MØTEINNKALLING 4/17 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN /17 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 195 BNR 1...3

Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 16.02.2017 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 32150000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE 4/17 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN 12.01.17...2 5/17 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 195 BNR 1...3 6/17 KLAGE PÅ BESLUTNING OM ENDRING I INNDELING I LENSMANNS - OG POLITIDISTRIKTER OG TJENESTESTEDER I SØR - ØST POLITIDISTRIKT...7 7/17 EIENDOMSSKATT - OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 11 8/17 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2017... 19 9/17 ÅRSMELDING 2016- KRISESENTERET I HØNEFOSS... 20 169/16 FELLES REISEMÅLSUTVIKLING - KRØDSHERAD OG SIGDAL... 21 10/17 KIWI - SALGSBEVILLING 2016-2020 - KONTROLL AVVIK 17.01.17... 25 11/17 SKISTUA - SKJENKEBEVILLING 2016-2020 - ENDRING AV SKJENKESTYRER OG STEDFORTREDER... 26 12/17 NOREFJELL MAT - SALGSBEVILLING 2016-2020 - KONTROLL AVVIK... 27 13/17 KIWI - SALGSBEVILLING 2016-2020 - KONTROLL AVVIK 06.01.17... 29 Noresund, 10.02.17 Gustav Kalager Ordfører 1

4/17 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN 12.01.17 Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/198 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/17 FORMANNSKAPET 16.02.2017 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt noen innvendinger mot utsendt protokoll. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Møteprotokollen fra den 12.01.17 godkjennes. 2

5/17 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 195 BNR 1 Saksbehandler: Guro Dæhlen Arkiv: GNR gnr 195 bnr1 Arkivsaksnr.: 17/72 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/17 FORMANNSKAPET 16.02.2017 Vedlegg: - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Øvre Hovden - Kart 1 over eiendom 195/1 Målestokk 1:20 000 - Kart 2 Oversiktskart 195/1 Målestokk 1:40 000 Saksopplysninger Øvre Raaen AS, ved Asle Bøe, søker om konsesjon for kjøp av eiendom Øvre Hovden, gnr. 195, bnr. 1 i Krødsherad kommune. Øvre Raaen AS eies i sin helhet av Asle Bøe, hans kone og deres tre barn. Søknaden er datert 19. desember 2016. Selger er Thorleif Raaen. Kjøpesummen er satt til kr 2 750 000 kroner. Eiendommen: Øvre Hovden ligger ca. 9 km fra Noresund sentrum. Eiendommen består av totalt 871 daa. Eiendommen ligger mellom flere eiendommer med vedtatte reguleringsplaner (fritidsbebyggelse). Det oppgis i søknaden at det på eiendommen står et påbegynt hovedhus i dårlig stand, en driftsbygning i middels stand og 5 andre bygninger i dårlig stand. Skogbruk: Nibios gårdskart tilsier at eiendommen består av 768 daa skog, hvorav 186 daa med høy bonitet, 357 daa med middels bonitet, 202 daa med lav bonitet og 23 daa med uproduktiv skog. Jordbruk: Nibios gårdskart tilsier at eiendommen består av 22 daa fulldyrka jord og 2 daa innmarksbeite, fordelt på 5 skifter. Søker oppgir at det ikke har forekommet landbruksdrift på eiendommen den senere tid slik at all innmark nå er gjengrodd. På befaringen så vi at store deler av de dyrkede arealene enten var tilplantet med juletrær som var overmodne, eller var gjengrodd med tennung, busker og kratt. Annet areal: Nibios gårdskart tilsier at eiendommen består av 66 daa myr, 3 daa jorddekt fastmark og 10 daa bebygd areal mm. Søker opplyser i søknaden om at eiendommen er kjøpt med tanke på utvikling av området til fritidsbebyggelse. Han har vært i dialog med nabogrunneierne som allerede har startet utviklingen av fritidsbebyggelse, for å få til et helhetlig samarbeid om området, herunder utarbeidelse av infrastruktur og opprettelse av et infrastrukturfond. En av de 4 teigene til eiendommen grenser til eiendom Øvre Råen gnr. 191 bnr. 3. Søker har som intensjon å legge denne teigen til eiendom Øvre Råen gnr. 191 bnr. 3, som eies av dattera hans og medeier i selskapet, Anette Bøe. 3

Saksbehandling Saken er behandlet etter konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Da eiendommen til sammen er over 100 daa, er den ikke unntatt konsesjonsbehandling, jf. 4. første ledd, punkt 4. I konsesjonsloven står det følgende i 1 Formål: «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljø, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 4. hensynet til miljø, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen» I konsesjonslovens 9 første ledd listes det opp forhold som det skal legges særlig vekt på for landbrukseiendommer: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Skogbrukssjefen og jordbrukssjefens vurderinger Skogbrukssjef Erik Bjøre og Jordbrukssjef Guro Dæhlen var på befaring av eiendommen 21. desember 2016. Etter en vurdering av konsesjonssaken opp mot konesesjonsloven 9 sine fem punkter for landbrukseiendommer, har skog- og jordbrukssjefene følgende betraktinger: 9 punkt 1. I Rundskriv M-2/2016 Endringer i rundskriv M-2/2012, heter det at for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr. 3 500 000, skal prisvurderingen unnlates. Denne eiendommen er å anse som en ubebygd skogeiendom og en prisvurdering vil derfor ikke kunne unnlates. Eiendommens takst ble satt til kr. 1 950 000, mens den ble solgt for kr 2 750 000. Etter en samlet vurdering, der beliggenhet også er gitt vekt, finner skog- og jordbrukssjefene at prisen på eiendommen kan aksepteres. Se utregningen i tabellen under. Tabelle 1 Kommunenes utregning av eiendommens verdi Takst Kjøpesum Kommunens utregning Verdi skog 1 940 000 kr 2 750 000 kr 2 665 000 kr 1 540 000 kr 4

Tilvekst per daa per år, jf. skogbruksplan Produktive skogarealer (745 daa) + tidligere dyrkamark (24 daa) Tilvekst på eiendommen (0,4 x 769) Brutt inntekter av tømmersalg (max 450, min 200) Kostnader for hogst Netto inntekter ved tømmersalg Årlig avkastning på eiendommen (200*308) Kapitalisering med rentefot på 4 (61 600/4*100) Verdi driftsbygning Verdi andre bygninger Boverdi (betongsåle under «våningshus», ferdig ryddet tomt) Verdi beliggenhet Sum 0,4 m3/daa/år 769 daa 308 m3/år 350 kr/m3 150 kr/m3 200 kr/m3 61 600 kr/år 1 540 000 kr 500 000 kr 25 000 kr 100 000 kr 500 000 kr 2 665 000 kr 9 punkt 2. I 11 annet ledd i konsesjonsloven går det fram at konsesjonsmyndighetene skal, ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvalting og kulturlandskap, ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Det oppgis i søknaden at våningshuset er i dårlig stand. Dette ble bekreftet ved befaringen. Det er påbegynt et laftet våningshus, men det er uten isolering, dører, vinduer eller tak. Det står en brakke på pæler på tunet, som heller ikke kan regnes som beboelig. Eiendommen ligger også i kommuneplanenes LNF-område, sone 3, der retningslinjene for øvrig tilsier at det kan ikke påregnes dispensasjon for boligbebyggelse. Gitt anførslene over, mener skog- og jordbrukssjefene at det derfor er rimelig ikke å stille vilkår om boplikt på eiendommen. 9 punkt 3. I 8 i jordlova heter det at jordbruksareal skal drives. Jf. saksopplysningene over, er jordbruksaralet dårlig arrondert, til sammen 24 daa fulldyrka jord og innmarksbeite, fordelt på 5 skifter. I tillegg er disse arelane i stor grad gjenngrodd. Arealene er ikke egna til kornproduksjon, men eventuelt eng. Arealene ligger bratt til og maskinell høsting vil kunne være vanskelig. I så fall må arealene beites. En kan se for seg at det vil kunne være vanskelig å få leid ut arealene grunnet beliggenheten (inn- og uttransport av dyr). Gitt anførslene over, mener skog- og jordbrukssjefene at det derfor er rimelig ikke å stille vilkår om driveplikt på eiendommen. 9 punkt 4 og 5. I 9 annet ledd i konsesjonsloven heter det at konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. I Rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt, begrunnes dette med at det har vist seg å være en stabil og rasjonell driftsform at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommene. Ved å gi konsesjon til et AS vil det teoretisk kunne bli mange eiere. Enhver aksjeeier er således en medeier i landbrukseiendommen. 9 tredje ledd i konsesjonsloven åpner likevel for at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar dersom dette byr på fordeler i forhold til tradisjonelle eierformer. I denne konsesjonsbehandlingen vil det ikke stilles krav til hverken boplikt eller driveplikt. Men skog- og jordbrukssjefene mener det vil være formålstjenelig å stille vilkår om at ikke-regulerte arealer, innen 10 år etter vedtak om konsesjon, fradeles og legges til eiendom Øvre Råen gnr. 191 bnr. 3. På denne måten blir de arealene som ikke blir regulert, overført til en privat eier, 5

med de fordeler det har for disse arealene og for eiendom Øvre Råen gnr. 191 bnr. 3. Søker har selv beskrevet i søknaden at han har som intensjon å dele av deler av eiendommen til eiendom Øvre Råen gnr. 191 bnr. 3. Søker ønsker videre å utvikle deler av området til fritidsbebyggelse i tett samarbeid med nabogrunneierne, herunder ved utarbeidelse av infrastruktur og opprettelse av et infrastrukturfond. Skog- og jordbrukssjefene anser dette som en god løsning for forvaltningen av eiendommen, da den slik den fremstår hverken er boverdig eller driveverdig. Eiendommen ligger som det fremkommer av ovenstående i kommuneplanenes LNF-område, sone 3. Det presiseres at vedtaket om konsesjon ikke gir noen bindinger til eventuelle kommende søknader om endring i formål og/eller ønske om regulering til annet formål. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98, gir Krødsherad kommune Øvre Raaen AS, ved Asle Bøe, konsesjon for erverv av eiendommen Øvre Hovden gnr. 195, bnr. 1. Det er et vilkår for konsesjon at ikke-regulerte arealer, innen 10 år etter vedtak om konsesjon, fradeles og legges til eiendom Øvre Råen gnr. 191 bnr. 3. Eiendommen ligger i kommuneplanenes LNF-område, sone 3. Det presiseres at vedtaket om konsesjon ikke gir noen bindinger til eventuelle kommende søknader om endring i formål og/eller ønske om regulering til annet formål. 6

6/17 KLAGE PÅ BESLUTNING OM ENDRING I INNDELING I LENSMANNS - OG POLITIDISTRIKTER OG TJENESTESTEDER I SØR - ØST POLITIDISTRIKT Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: X31 Arkivsaksnr.: 16/918 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/17 FORMANNSKAPET 16.02.2017 Vedlegg: Vedlegg 1. Brev fra politidirektoratet med politidirektørens beslutning om endringer i inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og tjenestesteder i sør-øst politidistrikt Vedlegg 2. Politimesterens tilrådning/forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder - Sør-Øst distrikt Vedlegg 3. Vedlegg til politimesterens tilråding Sør-Øst distrikt Vedlegg 4. Krødsherad kommunes høringssvar til Politimesteren i Sør-Øst politidistrikt Vedlegg 5. Høringsbrev fra Politimesteren i Sør-Øst distrikt (på første forslag/anbefaling) Vedlegg 6. Politimesterens anbefaling Sør-Øst distrikt Vedlegg 7. Vedlegg til politimesterens anbefaling Vedlegg 8. Brev fra KS til Justis og beredskapsminister Vedlegg 9. Brev fra KS til landets kommuner Saksopplysninger: Det vises til kommunestyresak 115/16 høringsuttalelse forslag til politiets lokale tjenestestedsstruktur. Politimesteren i Sør-Øst politidistrikt har etter at kommunestyret sendte sin høringsuttalelse, avgitt sin endelige tilråding/forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, jfr. vedlegg 2 og 3. Politidirektøren/politidirektoratet har deretter besluttet endringer i inndeling, jfr vedlegg 1. Det vises til brevet fra politidirektoratet der endringene i lensmann- og politidistrikter og tjenestesteder i sør øst politidistrikt som er besluttet av politidirektøren, fremgår. Av brevet står bl.a. følgende: «Sammenslåing av Hønefoss politistasjonsdistrikt og lensmannsdistriktene Jevnaker, Modum, Sigdal, Krødsherad, til Hønefoss politistasjonsdistrikt. Politistasjonsdistriktet har følgende tjenestesteder: Hønefoss politistasjon og Modum lennsmannskontor. Administrasjonssted er lagt til Hønefoss. Politidistriktet vil ivareta politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Modum, Sigdal og Krødsherad.» 7

Krødsherad lensmannskontor blir dersom beslutningen blir opprettholdt nedlagt. Politidirektoratets avgjørelse kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet i medhold av forskrift 2016-06-22-815 ( https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2016-06-22-815 ). Klagen må fremsettes innen åtte uker fra det tidspunkt kommunen mottok underrettelsen om avgjørelsen (frist 10.3.17). Klagen skal sende til politidirektoratet. Klagen skal være skriftlig og begrunnet, og skal angi hvilke endringer i avgjørelsen kommunen ønsker eller om kommunen ønsker avgjørelsen helt eller devis opphevet på grunn av forhold ved saksbehandlingen. Med mindre departementet bestemmer noe annet, kan den avgjørelsen klagen gjelder, ikke gjennomføres før klagen er ferdigbehandlet. Høringssvaret fra Krødsherad kommune som ble enstemmig vedtatt i kommunestyret, er ikke hensyntatt hverken i politimesterens forslag eller i politidirektørens beslutning. Rådmannen har samrådt seg med ordfører som ønsker at kommunen påklager både avgjørelsen og saksbehandlingen. Begrunnelsen for klagen er basert på forslag fra ordfører og de momenter kommunestyret sluttet seg til ved behandling av høringssvaret. 1. Klage på avgjørelsen om å legge ned Krødsherad lensmannskontor Begrunnelse: Krødsherad kommunestyret viser til høringsuttalelsen som følger vedlagt. Krødsherad kommunestyre kan ikke se at noen av kommunens tilbakemeldinger er hensyntatt eller vurdert. Politiets eget analysegrunnlag; geodataanalysen har som konklusjon at lensmannskontoret i Krødsherad må opprettholdes av hensyn til bl.a. responstid. Politianalysen både med og uten befolkningsvektig har samme konklusjon. Beslutningen om å legge ned lensmannskontoret fremstår derfor å bygge på «synsing» og ikke et analytisk grunnlag. Arbeidsgruppas mindretall bemerket i sitt forslag til politimesteren at avstand til nærmeste politisted blir for stor opp mot konkret responstid. I tillegg har som politimesteren påpeker, området et stort antall fritidsbeboere og besøkende. Dette trekkes fram men hensyntas ikke. Ved beregning av responstid brukes også avstand mellom tettsteder som begrunnelse mens avstanden til de store hytte- og turistområdene er betydelig lengre og responstiden ytterlige lengre. Det er ikke vektlagt at det i Krødsherad, Sigdal og Flå kommune som alle sogner til Norefjell oppholder seg 30-40 000 personer inkludert fastboende i lange perioder av året. Det er stor byggeaktivitet i kommunene rundt Norefjell så antallet er stigende. Nordens største hotell Norefjell Ski og Spa i Krødsherad har alene nærmere 2000 senger. Rv7 og FV 280 som begge går gjennom Krødsherad, er sterkt belastede vegstrekninger og disse må ivaretas på en bedre måte enn forslaget viser. Det er i forslaget fra politimesteren ikke noen lensmannskontor/tjenestested mellom Hønefoss og Nes. Sett i forhold til responstid er dette uakseptabelt. I området Krødsherad, Sigdal og i retning Numedal er det heller ikke foreslått tjenestesteder mens det i Nedre del av Buskerud i tillegg til Drammen politistasjon foreslås opprettholdt lennsmannskontor i Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Modum. Avstand og kjøretid mellom disse kontorer er liten/kort. 8

Kollektivtransporttilbudet i dette området er veldig godt utbygd, sett i forhold til det manglende tilbudet i vår del av fylket. Dette må vektlegges i forhold til publikumskontakt. Sivile tjenester; Krødsherad har mange gjestearbeidere og et nærmest ikke eksisterende kollektiv tilbud. Det er lang reiseavstand til Vikersund eller Hønefoss og dette medfører at det er vanskelig for mange å kunne møte på kontorer i Vikersund eller Hønefoss. For gjestearbeidere som ikke snakker norsk og en del av kommunens innbyggere er det også vanskelig å benytte digitale tjenester. Sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver som i stor grad utføres av sivilt tilsatte utføres av en yrkesgruppe som representerer stor grad kontinuitet og lokalkunnskap på et lensmannskontor. En sentralisering av disse funksjoner vil svekke lokal forankring i nærmiljø, noe som ikke er i tråd med nærpolitireformen. De sivile oppgavene må ligge til et lokalt lensmannskontor i Krødsherad. Forebygging; Sentraliseringen av politiet innebærer at man mister lokalkunnskap. Nye tjenestemenn vil bosette seg i andre områder enn i krødsherad og større avstand vil medføre mangel på lokalkunnskap og kontakt med folk og næringsliv i lokalsamfunnet. Kommunen mener det vil få som konsekvens at tillitsforholdet, kriminalitetsforebygging, trygghet og sikkerhet, samarbeid og dialog blir sterkt svekket. Kommunen ser behovet for å arbeide på nye måter med forebygging men mener det må skje via lokalt ansatte på lensmannskontoret. Forslaget om at lokalkunnskap skal opprettholdes gjennom opplæring av personell som er stasjonert langt fra området vil ikke fungere i praksis. Det kan på ingen måte erstatte den kunnskap og forankring i lokalmiljøet som tjenestemennene får når de bor i en bygd/kommune. Nødetatene økt belastning på brannvesenet; Det pågår en utvikling der brannvesenet i stor grad er først på skadestedet. Dette er en tjeneste kommunene i dag har ansvar for både kompetansemessig, organisatorisk og økonomisk. En svekkelse av politiberedskapen i Krødsherad og andre kommuner vil forsterke dette ytterligere og påføre kommunene økte kostnader og belastning for lokalt mannskap. Det er behov for å se nødetatenes innsats under ett og det bør utredes på nasjonalt nivå før ytterligere innsats i praksis overføres til kommunene uten at dette er politisk vedtatt og dekket opp gjennom økonomiske overføringer. Utrykningspolitiet; Utrykningspolitiet bør vurderes opp mot øvrig politiarbeid i distriktet med sikte på å få en best mulig utnyttelse av politiressursene. Når det gjelder lokaliteten for et kontor i Krødsherad er det ledige lokaler i 1. etasje i bygget der dagens kontor ligger, så plass er det nok av. I tillegg er det garasjer. I bestillingen fra Stortinget er det sagt at det skal være minimum 210 lensmannskontor/- tjenestestedere. Slik vi erfarer det pr. nå ligger det an til å bli færre på landsbasis. Krødsherad lensmannskontor er de siste årene bygd ned og dette brukes nå i argumentasjonen for å legge ned lensmannskontoret i Krødsherad til tross for at politiets egne analyser geodata responstid og politianalysen viser at det må ligge et lensmannskontor i Krødsherad. Krødsherad kommunestyre ber derfor om at beslutningen om å legge ned Krødsherad lensmannskontor gjøres om og at Krødsherad lensmannskontor opprettholdes og styrkes slik at området får et reelt nærpoliti, en trygghet for en tilfredsstillende responstid, god forebygging og andre tjenester til innbyggere og næringsliv. Dette er i tråd med politiets egne analyser; geodata responstid og politianalysen. 9

2. Klage på prosessen/saksbehandlingen KS gav ved starten av prosessen tilbakemelding på at det var lagt opp til en for kort tidsperiode til å kunne gjennomføre en reel prosess. Frykten som flere kommuner hadde for at dette ble en skinnprosess er blitt oppfylt slik Krødsherad kommunestyret opplever prosessen. Tiden som har vært satt av til arbeidet har vært for kort og ikke minst tiden politimesteren hadde på å behandle høringsinnspillene på en forsvarlig måte. Dette utdypes i hvordan høringsinnspillet til Krødsherad kommune ble behandlet og hvordan det har vært en fraværende tilbakemelding på hvordan høringsinnspillet er behandlet. Krødsherad kommune sendte inn sin høring 1.12.16. Den 14.12.16 altså dagen før politimesteren skulle sende sin tilrådning til POD var vi inne på hjemmesidene til sør-øst politidistrikt for å lese høringene fra kommunene i vårt område. Til vår overraskelse lå ikke Krødsherad kommune sin høring ute blant høringene på nettsiden. Krødsherad kommune tok umiddelbart kontakt med politiet i Sør-Øst. Etter noe leting fikk vi bekreftet at høringene var journalført, men de kunne ikke si hvor høringen befant seg. Vårt høringsinnspill ble lagt ut på politiets hjemmeside samme dag. Ved to eposter 14.12.16 etterlyste ordfører svar på hvor vårt høringssvar hadde vært og hvordan dette var behandlet i forbindelse med politimesterens tilrådning til POD som skulle sendes dagen etter, altså 15.12.16. Ordfører purret på svar (med kopi til politimesteren) 20.12.16 uten at det er kommet noe svar. Ordfører tok i epost 12/01-17 saken opp med Christine Fossen. Vi fikk da til svar at hun skulle undersøke saken og kommune tilbake med ytterligere svar. Pr. dags dato foreligger ingen svar. Krødsherad kommune har pr dags dato ikke fått tilbakemelding på om hvor vår høring har vært og om den i det hele tatt er vurdert. Krødsherad kommune vil også klage på manglende respons på forespørsler i forbindelse med vår høring til politimesterens forslag. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommune klager på avgjørelsen om å legge ned Krødsherad lensmannskontor og ber om at beslutningen blir omgjort. Krødsherad kommune klager også på prosessen/saksbehandlingen. Ordfører får fullmakt til å utforme endelig klage med utgangspunkt i teksten som fremgår av saksfremlegget. 10

7/17 EIENDOMSSKATT - OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 17/176 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/17 FORMANNSKAPET 16.02.2017 Vedlegg: Takseringsregler - rammer og retningslinjer (ettersendes) Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i forbindelse med vedtak om budsjett 2017 økonomiplan 2017-2020 bl.a. følgende (punkt 4 i vedtaket): «Krødsherad kommunestyre stadfester med hjemmel i eiendomsskatteloven 2,3 og 4 tidligere vedtak om utskriving av eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen i 2017. Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 200.000 kroner av takstverdi. I medhold av eiendomsskatteloven 10 og 12 bokstav a, differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2 promille. - I medhold av eiendomsskatteloven 7a, fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt o Krødsheradhallen, eier stiftelsen Krødsheradhallen o Langerud skytebane, eier Krødsherad skytterlag o Høgevarde turisthytte, eier Drammen og omegn turistforening o Røde Kors hytta, eier Norefjell skisenter o Norefjell golfklubb, eier Norefjell golfklubb o Svartekroken nærmiljølokale, eier Ørgenvika arbeiderforening o Krøderbanen o Villa Fridheim - I medhold av eiendomsskatteloven 7b, fritas bygning som er vernet jfr register hos riksantikvaren, for eiendomsskatt. - medhold av eiendomsskatteloven 7c, fritas nyoppført bygning som brukes som bolig i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Vedtaket gjøres gjeldende for boliger oppført etter vedtaket om fritak er gjort. Fritaket gjelder fra boligen har fått ferdigattest. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. 11

Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte Skattevedtekter. Rådmannen bes å legge fram sak før utskriving av eiendomsskatten i 2017. I saken bes følgende belyses og drøftes: - Hvilke prinsipper som er lagt til grunn ved utarbeidelse av takstgrunnlaget - Bunnfradrag - Promillesats på boliger og fritidseiendommer - Promillesats på verker og bruk og annen næring - Handlingsregel» Rådmannen bes i vedtaket om å legge frem sak før utskriving av eiendomsskatten i 2017. For oversiktens skyld gjengis det som stod om eiendomsskatt i saksutredningen til budsjettsaken: «Utvidelse eiendomsskatt Kommunestyret vedtok med hjemmel i Eiendomsskattelova 3A og 4, å utvide virkeområdet for eiendomsskatt til å omfatte alle eiendommer i hele kommunen fra 1.1.2017. Det har i 2016 blitt igangsatt et prosjekt med taksering av alle eiendommer. I tillegg har det vært nødvendig med et betydelig arbeid for å rette opp i matrikkelen for å kunne skrive ut eiendomsskatt på rett grunnlag og til rette personer. Arbeidet pågår fortsatt men basert på arbeidet så langt er det estimert følgende foreløpig takstgrunnlag. Foreløpig takstgrunnlag (mill. kroner) Foreløpig anslag eiendomsskatt eks. bunnfradrag (mill. kroner) skattesats Bolig, fritidsbolig og bolig på landbrukseiendommer 5 500 0,002 11,00 Verker og bruk og øvrig næring 500 0,005 2,50 Sum 6 000 13,50 Eiendomsskatt 2016 2,00 Økt eiendomsskatt. Foreløpige tall 11,50 Som det fremkommer av tabellen er foreløpig takstgrunnlag på ca 6 milliarder. I tabellen er det synligjort hva eiendomsskatten blir gitt en promille på 2 på bolig, fritidsbolig og bolig på landbrukseiendommer (før eventuelt bunnfradrag) og 5 promille på verker og annen næring. Eiendomsskatten i 2016 er skrevet ut på verker og bruk med en skattesats på 7 promille. Dersom man velger å opprettholde 7 promille (som er maks sats) på verker og bruk og øvrig næring vil det gi ytterligere 1 mill. kroner i eiendomsskatt. Det er ikke lov å skrive ut mer enn 2 promille på boliger og fritidseiendommer ved første års utskriving av eiendomsskatt på disse objektene etter en lovendring som kom i 2016. Det er lov å differensiere mellom bolig og fritidseiendommer og verker og bruk og annen næring men det må være en felles skattesats på verker og bruk og annen næring. Sakkyndig nemnd har ansvar for takseringen. Kommunestyret bestemmer skattesats, eventuelt bunnfradrag på bolig og fritidsbolig som ikke blir brukt i næringvirksomhet. (eiendomsskatteloven 12

11). Kommunestyret bestemmer også eventuelt fritak etter eiendomsskatteloven 7. Kommunestyret kan også bestemme om det skal gis et reduksjonfradag i takseringsgrunnlaget. Det vil i så fall gjelde for 10 år og alle eiendommer og er lite brukt. Bunnfradrag og skattesatsen/- promillen blir i de fleste tilfeller vurdert som mer hensiktmessig dersom man ønsker å regulere skattenivået på bolig og fritidsboliger. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 kan kommunestyret velge å frita følgende eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Det som er aktuelt å vurdere i Krødsherad, er fritak etter bokstav a, b, og c. Det er administrativt innhentet informasjon om eiendommer som kan komme inn under 7 a. Så langt ser en at følgende eiendommer kan være aktuelle uten at listen nødvendigvis er uttømmende. Krødsheradhallen, eier stiftelsen Krødsheradhallen Langerud skytebane, eier Krødsherad skytterlag Høgevarde turisthytte, eier Drammen og omegn turistforening Røde Kors hytta, eier Norefjell skisenter Norefjell golfklubb, eier Norefjell golfklubb Svartekroken nærmiljølokale, eier Ørgenvika arbeiderforening Krøderbanen (kan også fritas etter 7b) Villa Fridheim (kan også fritas etter 7b) Eventuelt andre som kan komme inn under denne paragrafen kan sende søknad om fritak. I forslag til vedtak er ovenstående eiendommer foreslått fritatt for eiendomsskatt. Når det gjelder fritak etter 7 b foreslås at eiendommer som er fredet og registrert hos riksantikvaren gis fritak. Dersom kommunestyret ønsker å utvide dette, må det angis i vedtaket og aktuelle eiere av bygg som er verneverdige må søke. Fritak etter 7 c kan gis til nyoppførte bygninger som benyttes til bolig og som er oppført etter at vedtaket om fritak er gjort. Det er mulig å gi fritak i inntil 20 år etter at boligen var ferdigstilt. Denne fritaksordningen gjelder kun bygg som blir brukt til bolig og ikke fritidsboliger. I forslag til vedtak er det foreslått en fritaksperiode på 5 år for å stimmulere til boligbygging. Et eventuelt bunnfradrag skal være et fast beløp og likt for alle eiendommer som skal ha fritak. Beløpet kan ikke settes så høyt at flertallet av boliger og fritidseiendommer fritas for skatt. Når det gjelder bunnfradrag vil dette gjelde alle selvstendige boenheter i et bygg eller på en eiendom. Det betyr at dersom en eiendom eksempelvis har 4 boenheter, vil det bli gitt 4 bunnfradrag. Både bunnfradrag og fritak etter eiendomsskatteloven 7 blir gitt for ett år av gangen. Dersom man vedtar bunnfradrag kan man senere år ikke både fjerne bunnfradraget og øke skattesatsen. I forslag til vedtak er det foreslått et bunnfradrag på kr. 100.000. Et slikt 13

evt. vedtak gir en utvidelse av fristen for utskriving med en måned og litt mer tid til arbeidet med å få et best mulig grunnlag på plass. For øvrig kan nevnes at eiendomsskatteloven 5 gir automatisk fritak for en del eiendommer som kommunale bygg, statlige bygg som brukes til allmennyttige formål, kirker, eiendommer som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk. Når det gjelder gårdsbruk skal selve boligene skattlegges. I forslag til vedtak har en lagt til grunn at det som et minimum er ønskelig å opprettholde dagens eiendomsskattnivå på verker og bruk når en ser taksering av verker og bruk og øvrig næring samlet samtidig som en skjermer næringslivet i forhold til eiedomsskatt på maks nivå. Maks sats på disse objektene er som nevnt 7 promille. Når det gjelder bolig og fritidsboliger gir det foreløpige takstgrunnlaget om lag 11 millioner i eiendomsskatt med 2 promille, som er maksimal sats første år. I budsjettforslaget har en budsjettert med 10 mill. kroner (i tilllegg til 2 mill. kroner fra verker og bruk og øvrig næring). Det er derfor rom for et visst bunnfradrag. Et bunnfradrag på kr. 100.000 vil gi en redusert inntekt på ca 0,5 0,6 mill. kroner. Bunnfradrag og valg av skattetakst på verker og bruk og annen næring må vurderes opp mot behov for å avsette ytterligere midler til investeringer. Det er mulig for kommunestyre å endre skattevedtaket herunder valg av skattetakst og bunnfradrag frem til skatten utskrives. Fristen for utskriving av eiendomsskatten er 1. mars. Dersom man velger å gi bunnfradrag er fristen 1. april. Oppdatering av saken til kommunestyret 23.2.17 1. Hvilke prinsipper som er lagt til grunn ved utarbeidelse av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt er en objektskatt som i best mulig grad skal gjenspeile markedsverdi og der likebehandling i så måte er et viktig prinsipp. Takseringen tar ikke hensyn til personer eller bedrifters økonomiske situasjon. Sakkyndig nemnd er tillagt oppgaven å fastsette rammer og retningslinjer for takseringen og vedta takster. Vedtatte rammer og retningslinjer er vedlagt saken og det vises til dokumentet. Takstene på de enkelte eiendommer vil først foreligge når skatten skrives ut. I kommunestyremøte vil det bli gitt en orientering ved daglig leder i VKL, som er selskapet som har bistått nemnda i arbeidet med taksering. Det vil også bli mulighet for å stille spørsmål. Rådmannen håper dette kan gi kommunestyret god innsikt i prinsippene som er lagt til grunn ved utarbeidelse av takstgrunnlaget i forkant av utskrivingen av skattelistene. 2. Bunnfradrag, promillesats på boliger og fritidseiendommer, promillesats på verker og bruk og annen næring Kommunestyret fastsetter bunnfradrag og promillesats innenfor eiendomsskattelovens rammer. Når man velger å fastette bunnfradrag, skal det være et fast beløp og likt for alle eiendommer som skal ha fritak. Beløpet kan ikke settes så høyt at flertallet av boliger og fritidseiendommer fritas for skatt. Når det gjelder bunnfradrag vil dette gjelde alle selvstendige boenheter i et bygg eller på en eiendom. Det betyr at dersom en eiendom eksempelvis har 4 boenheter, vil det bli gitt 4 bunnfradrag. Både bunnfradrag og fritak etter eiendomsskatteloven 7 blir gitt for ett år 14

av gangen. Kommunestyret vedtok et bunnfradrag på kr. 200.000 i forbindelse med behandlingen av budsjettet og det foreslås ingen endring på det. Bunnfradrag på kr. 200.000 gir en reduksjon i eiendomsskatten på i underkant av 1,3 mill. kroner. Skattesatsen må være minimum 2 promille og kan økes til maksimum 7 promille. Det er ikke lov å skrive ut mer enn 2 promille på boliger og fritidseiendommer ved første års utskriving av eiendomsskatt på disse objektene, etter en lovendring som kom i 2016. Det er lov å differensiere mellom bolig/fritidseiendommer og verker og bruk og annen næring men det må være en felles skattesats på verker og bruk og annen næring. Senere år kan man øke satsen med maksimalt 2 promille årlig opp til 7 promille. Man kan ikke samtidig fjerne bunnfradrag og øke skattesatsen. I kommunestyrets budsjettvedtak ble den generelle skattesatsen fastsatt til 5 promille. Skattesatsen på boliger og fritidseiendommer ble fastsatt til 2 promille som er den maksimale satsen man kan sette på disse eiendommene i 2017. Verker og bruk og øvrig næring vil med dette vedtaket få en eiendomsskatt på 5 promille av takstverdi. Takseringsarbeidet er nå sluttført og det foreligger således oppdaterte tall i forhold til takseringsgrunnlaget. Man må påregne at takseringsgrunnlaget kan bli endret i forbindelse med klagebehandlingen. I tabellen nedenfor fremgår takstgrunnlaget slik rådmannen har fått dette oppgitt. I tabellene er takstgrunnlaget for bolig og fritidsbolig korrigert for bunnfradrag på kr. 200.000 per boenhet. Første tabell viser anslag på eiendomsskatten i 2017 gitt at man viderefører de skattesatsene som er vedtatt. Anslag eiendomsskatt med 5 promille næring og 2 promille bolig Takstgrunnlag etter bunnfradrag (mill. kroner) pr. 8.2.17 skattesats Anslag eiendomsskatt med bunnfradrag (mill. kroner) Bolig, fritidsbolig og bolig på landbrukseie 4 960 0,002 9,92 Verker og bruk og øvrig næring 800 0,005 4,00 Sum 5 760 13,92 Eiendomsskatt 2016 2,00 Økt eiendomsskatt. Anslag 11,92 Dette vil gi et anslag på eiendomsskatten som ligger i underkant 2 mill. kroner over budsjettet som er på 12 mill. kroner. Neste tabell viser anslag på eiendomsskatten dersom setter ned skattesatsen på næring til 3 promille. 15

Anslag eiendomsskatt med 3 promille næring og 2 promille bolig Takstgrunnlag etter bunnfradrag (mill. kroner) pr. 8.2.17 skattesats Anslag eiendomsskatt med bunnfradrag (mill. kroner) Bolig, fritidsbolig og bolig på landbrukseie 4 960 0,002 9,92 Verker og bruk og øvrig næring 800 0,003 2,40 Sum 5 760 12,32 Eiendomsskatt 2016 2,00 Økt eiendomsskatt. Anslag 10,32 Med 3 promille vil samlet skattebyrde på næringslivet bli omtrent på nivå med det som er i 2016. Det vil bli en annen fordeling både fordi det foreligger nytt takseringsgrunnlag og fordi alle næringseiendommer og ikke bare verker og bruk må betale eiendomsskatt. For verker og bruk samlet (som har hatt eiendomsskatt tidligere) vil eiendomsskatten gå ned fordi man setter ned promillen. For den enkelte bedrift vil dette kunne slå ulikt ut. Takstgrunnlag og eiendomsskatt på den enkelte eiendom vil ikke være kjent før skattelistene legges ut. Det er budsjettert med eiendomsskatt på 12 mill. kroner, noe som utgjør en økning på 10 mill. kroner fra 2016. Tabellen viser også at man vil få inn budsjettert eiendomsskatt med 3 promille på næring og 2 promille på bolig. Rådmannen foreslår at man på denne bakgrunn reduserer skattesatsen på næring til 3 promille for å skjerme næringslivet mest mulig. Forslag til vedtak i budsjettsaken tok også utgangspunkt i at man ikke skulle øke samlet skatt fra næringslivet, utover det man trengte for å nå budsjettert eiendomsskatt. Nytt takstgrunnlag der alle eiendommene er med er det som gir mulighet for å redusere skattesatsen ytterligere. 3. Handlingsregel I forslag til budsjett og økonomiplan for 2016-2019 som inkluderte forslag om utvidelse av eiendomsskatten for å kunne få rom for nødvendige investeringer, foreslo rådmannen en handlingsregel der 80 % av økningen i eiendomsskatt ble benyttet til investeringer. Forslaget om 80 prosent til investeringer ble ikke vedtatt av kommunestyret. Våren 2016 vedtok Stortinget en omlegging av inntektssystemet knyttet til kommunestrukturreformen som gav Krødsherad kommune en reduksjon i inntektene på om lag 5 mill. kroner fra 2017. Dette tilsvarer alene om lag 50 % av økningen i eiendomsskatt. Dette sammen med økte utgifter som følge av nye behov/brukere medførte en krevende budsjettprosess. For å kunne legge frem et budsjett i balanse måtte man bruke en betydelig andel av økningen i eiendomsskatten. I tabellen nedenfor er vist hvor stor andel av eiendomsskatten som brukes til investeringer i nye store prosjekter/avsetning til investeringsfond i vedtatt budsjett og økonomiplan 2017-2020. 16

Økonomiplan 2017-2020 - bruk av økning i eiendomsskatt (beløp i mill. kroner) 2017 2018 2019 2020 Økt eiendomsskatt - vedtatt budsjett 10 10 10 10 Bruk av eiendomsskatten Finansiering drift 7,8 4,6 5,1 5,3 Avsetning/bruk utenom ordinær drift - Renter og avdrag nye Kryllingheimen 0,2 0,9 1,8 2,0 - Investeringsfond 2,0 4,4 3,2 2,7 Sum bruk til finansiering store nye investeringe 2,2 5,4 4,9 4,7 Andel nye tiltak investering 22 % 54 % 49 % 47 % Økningen i eiendomsskatt vil med foreliggende forslag til promiller være på om lag 10 mill. kroner. I 2017 er andelen som benyttes til investering på vel 20 prosent mens den i resten av økonomiplanperioden er på om lag 50 %. For å klare 50 % (med en merinntekt i eiendomsskatt på 10 mill. kroner) er det ikke rom for økte utgifter eller ytterligere svikt i inntektene, så økonomiplanens forutsetninger er i realiteten svært ambisiøs. Slik rådmannen vurderer budsjettsituasjonen fremover vil en heller få økte utgifter enn reduserte. Dette fordi det stilles stadig høyere krav fra brukere og statlige myndigheter og det kommer nye brukerbehov. På inntektssiden vil både endring i innbyggertall og statlig politikk kunne bidra til at man får en realnedgang. Det er fortsatt behov for å sikre et økonomisk fundament for helt nødvendige investeringer i formålsbygg og også på andre områder. Rådmannen finner det vanskelig på det nåværende tidspunkt å gi råd men foreslår at dette tas med i budsjettarbeidet i 2017. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommunestyre stadfester med hjemmel i eiendomsskatteloven 2,3 og 4 tidligere vedtak om utskriving av eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen i 2017. Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 3 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 200.000 kroner av takstverdi. I medhold av eiendomsskatteloven 10 og 12 bokstav a, differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2 promille. - I medhold av eiendomsskatteloven 7a, fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt Krødsheradhallen, eier stiftelsen Krødsheradhallen Langerud skytebane, eier Krødsherad skytterlag Høgevarde turisthytte, eier Drammen og omegn turistforening Røde Kors hytta, eier Norefjell skisenter Norefjell golfklubb, eier Norefjell golfklubb 17

Svartekroken nærmiljølokale, eier Ørgenvika arbeiderforening Krøderbanen Villa Fridheim - I medhold av eiendomsskatteloven 7b, fritas bygning som er vernet jfr. register hos riksantikvaren, for eiendomsskatt. - I medhold av eiendomsskatteloven 7c, fritas nyoppført bygning som brukes som bolig i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Vedtaket gjøres gjeldende for boliger oppført etter vedtaket om fritak er gjort. Fritaket gjelder fra boligen har fått ferdigattest. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte Skattevedtekter. 18

8/17 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2017 Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 17/175 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/17 FORMANNSKAPET 16.02.2017 Vedlegg: Brev fra IMDI vedr. anmodning om bosetting av flyktninger 2017 Saksopplysninger: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) anmoder Krødserad kommune om å bosette 15 flyktninger i 2017 jfr. vedlagte brev fra IMDI. Krødsherad kommune bosatte 4 flyktninger i 2013, 14 flyktninger i 2015 og 16 flyktninger i 2016/17. Siste bosetting skjedde i januar 2017 da 4 flyktninger ble bosatt på Krøderen. Til sammen er det i perioden 2013 til januar 2017 bosatt 34 personer. Tilbakemeldingene fra både flyktningetjenesten og øvrige sektorer i kommunen er at man ønsker at det ikke bosettes ytterligere flyktninger i 2017, men at man dette året konsentrer seg om å følge opp de som allerede er bosatt. Når det gjelder bolig har kommunen nå kun en ledig 3 roms leilighet som holdes ledig frem til kommunestyret har gjort sitt vedtak. Til orientering er det andre som har henvendt seg i forhold til mulig leie av denne. Bosetting av flyktninger de siste årene har gitt gode bidrag til befolkningsutviklingen og kommunen har tatt sitt samfunnsansvar. I 2015 bosatt man 4 flere enn opprinnelig anmodning og i 2016/17 bosatte man 6 flere enn anmodningen, dersom man ser bort fra bosetting av mindreårige som ikke ble aktuelt som følge av endret behov. Rådmannen anbefaler på bakgrunn av tilbakemeldingene organisasjonen at man ikke bosetter flyktninger i 2017. Dersom kommunestyret skulle ønske å bosette flyktninger anbefaler rådmannen at man bosetter færre enn det som er anmodningen fra IMDI. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødherad kommune har bosatt 30 personer i perioden 2015-2017 og har ikke kapasitet til å etterkomme anmodningen om ytterligere bosetting i 2017. 19

9/17 ÅRSMELDING 2016- KRISESENTERET I HØNEFOSS Saksbehandler: Anne Marit Tangen Arkiv: 026 &14 Arkivsaksnr.: 17/162 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/17 FORMANNSKAPET 16.02.2017 Vedlegg: Årsmelding 2016 Saksopplysninger: Krisesentertilbud er et lovpålagt tilbud til kvinner, menn og medfølgende barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Krødsherad kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om tjenesten sammen med 13 andre kommuner med til sammen vel 100.000 innbyggere. Ringerike er vertskommune for samarbeidet. Det vises til vedlagte årsmelding 2016 for krisesenteret i Hønefoss. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar saken til orientering 20

169/16 FELLES REISEMÅLSUTVIKLING - KRØDSHERAD OG SIGDAL Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L19 &40 Arkivsaksnr.: 16/1293 Saksnr.: Utvalg Møtedato 169/16 FORMANNSKAPET 12.01.2017 169/16 FORMANNSKAPET 16.02.2017 Vedlegg: Prosjektplan utvidet forstudie felles reisemålsutvikling Krødsherad og Sigdal Fremdriftsplan, datert 12.1.17 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte 24.11 følgende under behandlingen av planstrategien for 2016-2020: Felles reiselivsanalyse for Sigdal og Krødsherad (nytt etter utarbeiding av planstrategien) Formannskapene i Sigdal og Krødsherad har i to møter i høst drøftet mulighetene for felles arbeid med felles mål og en felles reiselivsanalyse for Norefjell. Området som vurderes er Krødsherads del av Norefjell og områdene i Sigdal som grenser mot Krødsherad. Saken kom opp i forbindelse med Sigdals arbeid med kommuneplan. Slik saken står, vil kommunene sammen arbeide med reiselivsanalyse og felles overordnede mål mens den enkelte kommune vil ha ansvar for kommunedelplanarbeidet i egen kommune. Begge kommuner må bevilge midler til arbeidet i tillegg til at man vil søke eksterne midler. Gitt at man får til en god prosess og felles overordnede mål vil dette kunne gi en økt mulighet for en bærekraftig verdiskapning på fjellet. Det vil også kunne gi et godt grunnlag for samarbeid om markedsføring og utvikling av området. Rådmennene i de to kommunene er gitt i oppdrag å utarbeide en prosjektplan for arbeidet. Når prosjektplanen foreligger vil den bli lagt fram for formannskapet til godkjenning. Videre har administrasjonen i møte 12.1. 2017 diskutert fremdrift- og prosjektorganisering, men grunnet usikkerhet rundt organisering og avklaringer rundt regional plan for Norefjell- Reinsjøfjell ble saken trukket. Det ble for øvrig avklart at prosessen ikke skulle stoppe opp, og at kommunene skulle søke om ekstern finansiering og ansette prosjektleder. Organisering reisemålsplan Gjennom offentlig anskaffelse er MIMIR valgt som prosjektleder for prosjektet, og formell oppstart gjennom første møte i styringsgruppa er berammet til slutten av februar. 21

Styringsgruppen foreslås som følger: Jostein Harm, Anita Larsen Tine Norman Gustav Kalager Marianne Blystad Per Arne Lislien Even Skjetne Bøe Elisabeth Koren Bøle rådmann Sigdal leder for styringsgruppen rådmann Krødsherad ordfører i Sigdal ordfører i Krødsherad Styremedlem Norefjell ski og spa Prosjektleder Sigdal industriforening daglig leder Norefjell prosjektutvikling Daglig leder Eggedal Boregerstue Sigdal kommune tar ansvaret som prosjektleder, men arbeidet foregår i tett samarbeid med Krødsherad og med næringslivet. Prosjektgruppe foreslås som følger: Lisbeth Friberg Hans Ole Wærsted Marius Arnesen Anita Steinseth Torill Olsson Jostein Harm kommuneplanlegger i Sigdal kommuneplanlegger i Krødsherad daglig leder Norefjell skisenter daglig leder Sigdal Handelslag Prosjektleder, Mimir as Prosjektansvarlig rådmann i Sigdal Videre er det viktig med en god dialog med grunneierne og hytteeierne. Det legges derfor opp til flere åpne møter, hvor første møte legges umiddelbart etter at prosjektet starter opp, og første styringsgruppemøte er avholdt. Videre skal det settes ned en egen referansegruppe som følger prosjektet ekstra nøye, hvor grunneiere og hytteeiere skal være representert. Formålet med denne gruppen er å ha en diskusjonspartner hvor konkrete problemstillinger kan diskuteres, og at disse forplikter seg til å følge prosjektet ekstra nøye. Sammensetningen av en slik gruppe er ikke avklart enda. Videre er det ønskelig at også formannskapene i de to kommunene fortsetter det gode samarbeidet som er påstartet, og at også disse deltar på studietur og i workshops gjennom prosjektet. Avgrensing av utredningsområdet: I forstudien planlegges et større planområde enn eksisterende kommunedelplan. Området utvides mot nord til Flå grense, og mot syd øst til Noresund og inkludert Bønipa/Lestebergnipa. Dette for å se en større sammenheng. Dette er også avgrensingen som foreslås når planprogrammet for kommunedelplanen skal utarbeides. Fremdrift Reisemålsplanen er planlagt ferdigstilt i løpet av september 2017. Dette er en stram tidsplan. Når denne er vedtatt er det en målsetting å starte den kommunale- og regionale planleggingen 22

av bindende arealplaner. Da vil reisemålsplanen inngå som et viktig kunnskapsgrunnlag inn i disse prosessene. For å sikre en mest mulig helhetlig planlegging skal det derfor utarbeides tre planprogram for hhv regional plan for Norefjell- Reinsjøfjell, Kommunedelplan Norefjell og kommunedelplan Tempelseter- Djupsjøen. Disse tre planprogrammene må sees i sammenheng for å få en helhet for Norefjell. Det er derfor også et poeng at disse behandles parallelt. Oktober- Felles planprogram for de to kommunedelplanene legges ut til offentlig ettersyn Oktober 2017 januar 2018: Høring, planprogram Februar 2018 vedtak planprogram Februar april 2018: Utarbeide planforslag nye kommunedelplaner Mai 2018: Planforslag nye kommunedelplaner vedtatt og lagt ut på offentlig ettersyn Juni- august 2018: Offentlig ettersyn September 2018: Vedtak av kommunedelplanene Denne fremdriften krever at reisemålsprosessen går som planlagt. Finansiering Finansiering av reisemålsprosessen planlegges gjennomført med like bidrag fra Sigdal kommune og Krødsherad kommune, samt egenbetaling og egeninnsats fra næringslivet. I tillegg er det sendt inn søknader til Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Buskerud med søknad om medfinansiering. I tillegg til dette har Fylkesmannen avklart at det er mulig å bruke regionale skjønnsmidler til å dekke deler av denne kostnaden, men dette er ikke diskutert i regionrådssammenheng. Administrasjonen har lagt følgende kostnadsfordeling/finansiering til grunn: Innovasjon Norge kr 500.000 Sigdal kommune kr 250.000 Krødsherad kommune kr 250.000 Fylkesmannen i Buskerud, UT midler kr 250.000 Fylkesmannen i Buskerud, skjønnsmidler kr 250.000 Egeninnsats næring (300 t a kr. 500) kr 150 000 Egenbetaling næring kr 100 000 Egeninnsats kommunen (500 t a kr. 500) kr 250 000 TOTALT kr 2 000 000 Det understrekes at finansieringsplanen er usikker da den avhenger av hvilke tilskudd som faktisk blir tildelt. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Formannskapet i Krødsherad kommune godkjenner prosjektplan, og aksepterer styringsgruppe som vist i saksframlegget. 23

Krødsherad kommunes andel av kostnadene dekkes av avsatte midler til planlegging. Dersom ekstern finansiering ikke blir innvilget i tråd med finansieringsplanen dekkes eventuelle merkostnader opp av planleggingsmidler. Det forutsettes at Sigdal kommune i så fall dekker sin forholdsmessige andel. 24

10/17 KIWI - SALGSBEVILLING 2016-2020 - KONTROLL AVVIK 17.01.17 Saksbehandler: Anne Kristin Jokerud Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 16/405 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/17 FORMANNSKAPET 16.02.2017 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Securitas har den 17. januar 2017 foretatt salgs- og skjenkekontroller i Krødsherad kommune. Kontrollen var etter Alkoholforskriftenes kapittel 8 Internkontroll. I henhold til rapport fra Securitas var det avvik ved kontrollen hos Kiwi Noresund. Securitas sitt kontrollskjema vedrørende kapittel 8 internkontroll, inneholder 8 punkter, og det er registrert avvik på alle punktene. Securitas har i sine kommentarer skrevet følgende: Har ikke IK-perm alkohol, mangler alt av dokumentasjon. I henhold til lovverket er Kiwi tilskrevet i brev av 23. januar d.å., og bedt om event. uttalelse til rapporten. De har i henhold til lovverket 14 dagers frist for uttalelse. Kiwi har ikke i skrivende stund kommet med uttalelse. Event. uttalelse vil i såfall bli lagt fram på møtet. I henhold til Forskriftenes 10-3 skal overtredelser føre til tildeling av prikker, og det er kommunestyret som fatter enkeltvedtak om dette jfr. 10-5. Når det gjelder ovennevnte brudd på bestemmelsene i forskriftenes Kapittel 8 skal det etter forskriftenes 10-3 gis 2 prikker. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Kommunestyret vurderer forholdene i rapporten fra Securitas som brudd på Alkoholforskriftens Kapittel 8. I henhold til forskriftens 10-3 tildeles 2 prikket for bruddet. Vedtaket kan påklages. 25