SAMMENHENGEN MELLOM INNOVASJON OG FORSKNING Magnus Gulbrandsen, TIK, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Presentasjon på FFA/UHR-seminar 23.10.2012
Aftenposten, 22.10.2012 De påpeker noe viktig, men samtidig er det noe forvirrende med språkbruken her
Keith Pavitt, ledende innovasjonsforsker, artikkel fra 1991 Dealing with deficiencies in industrial R&D by making university research more relevant, is like pushing a piece of string
Om temaet forskningens rolle i innovasjon Dette er et spennende tema, og både forskning og innovasjon er svært viktige i samfunnet Relasjonen mellom dem er ikke alltid like godt forstått Her verserer det en del misforståelser og skjeve perspektiver Å bruke innovasjon som argument for forskning kan være en farlig vei å gå Vi forskere håndterer slikt på ulike måter! Den entusiastiske formidleren Den verdensvante forskeren med full oversikt Tallknuseren som kan slå i hjel enhver myte Svovelpredikanten
Noen stikkord om innovasjon Innovasjon forstås vanligvis som nye produkter, prosesser og måter å arbeide på som er tatt i bruk Særlig teknologisk innovasjon i næringslivet har vært mye studert, men begrepet innbefatter mye mer enn det Innovasjon skjer i et system hvor ulike aktører samspiller med hverandre Dette samspillet blir over tid institusjonalisert og skjer ofte litt forskjellig innenfor ulike bransjer, sektorer, teknologier osv. Mange lands innovasjonssystemer har unike trekk som er bemerkelsesverdig stabile over tid
Hva vet vi om innovasjon og forskning? Mange innovasjoner skjer uten forskning Kanskje så mye som 90 prosent av dem Forskning er svært viktig for innovasjon Men betydningen er indirekte og meget langsiktig Antallet innovasjoner som er direkte basert på forskning, er meget få Og uklart om dette øker vesentlig, selv om dette nok er tilfellet i noen bransjer Forskningens bidrag er svært vanskelig å måle Undersøkelser av privat og samfunnsmessig avkastning gir gode resultater for forskningen Mange gode argumenter for forskning og innovasjon hver for seg Men sammenhengen er sjelden lineær!
Lineærmodellen var svært populær sitater etter hukommelsen UiO-professor/rektor Brøgger: «Selvstendig grunnforskning vil uunngåelig lede til industrielle produkter og generell velferd» (rundt 1910) NTH-rektor Sæland: «Vitenskapelig fremgang vil med uomtvistelig sikkerhet lede til industriutvikling» (ca. 1920) Motto for Verdensutstillingen i Chicago i 1933 Science invents industry applies society conforms
En vanlig modell for innovasjon (Kline & Rosenberg 1986) Forskning D Kunnskap S I Potensielt marked, behov eller problem c c c c Finne opp/ lage analytisk design Detaljert design og test Redesigne og produsere Distribuere og markedsføre f f f f F f f
Begge perspektiver er like riktige
Innovasjonspolitikken har ofte to hovedinnretninger Utnytte forskning kommersielt D Forskning Kunnskap Skape miljøer som hjelper bedrifter å finne fram i forskning gjennom samspill S I Potensielt marked, behov eller problem c c c c Finne opp/ lage analytisk design Detaljert design og test Redesigne og produsere Distribuere og markedsføre f f f f F f f
Samspill og relevans Samspill universiteternæringsliv i Norge omtrent på OECD-gjennomsnittet Tross økninger i offentlig FoU-innsats Tross relativt stor instituttsektor Vi har allerede et «relevant» forskningssystem Mange institutter tilbyr næringsspesifikk FoU-kunnskap Relativt lav grunnbevilgning gir høy grad av markedsstyring Erfaringene viser at langsiktig forskning er viktig Ikke alltid den mest brukernære forskningen som har vært mest nyttig på sikt Bedriftenes kapasitet til å utnytte kunnskapen er sentral Flaskehalsene er ofte utnyttelse av kunnskap, ikke forskningen Bedret kapasitet i bedrifter (og andre steder) er fortsatt et helt sentralt forskningspolitisk instrument Dette er ikke et argument mot å satse på forskning
Samspillvirkemidler og effekter Vi har hatt en massiv utbygging av ordninger som fremmer samspill offentlig forskning næringsliv de siste tiårene Senterordninger: SFF, SFI, FME Nettverksordninger: NCE, Arena Brukerstyring: BIA, SkatteFUNN Likevel ser vi ingen økning i næringslivets finansieringsandel av offentlig FoU Den øker jevnt med den totale innsatsen offentlige økninger kan slik sett innvirke noe på privat FoU Det er fortsatt noen betydelige barrierer mot å øke samspillet dersom det i det hele tatt er behov for å øke det
Behov for forskning og innovasjon «Globale utfordringer» er viktig begrunnelse for begge deler Er dette egentlig et godt utgangspunkt for forskning og innovasjon? «Bedre klima i verden» versus «bedre luft i Oslo»? Vi trenger en massiv oppskalering av innovasjonsarbeid basert på helt konkrete behov i det norske samfunnet Utløse kreativitet i bedrifter, særlig de små Kanskje også utløse nye initiativer og respons i forskningssystemet Går det for bra i næringslivet nå til at en føler et ordentlig behov for forskning?
Oppsummerende kommentarer Bruker en innovasjonsargumentet for å fremme forskning, kan en få en boomerangeffekt «Politikerne stiller ubehagelige spørsmål til forskerne: Hva med den utvikling og vekst dere lovet? Den er ikke blitt så sterk som det ble sagt» Direktør Erling Fjellbirkeland, Hovedkomiteen for norsk forskning, 1970 Det finnes så mange andre gode argumenter for forskning, og det er svært lite som tyder på at det er bortkastede penger å satse på god forskning og gode forskningsmiljøer Forskning er svært viktig i innovasjon, men aller mest som et indirekte kunnskapsgrunnlag Det er ikke en god helhetlig innovasjonspolitikk bare å satse på forskningsbasert innovasjon Sannsynligvis essensielt å øke næringslivets FoU Her synes virkemiddelapparatet og politikerne å ha spilt fallitt Er det litt «Catch 22» over dette? Må en øke offentlig FoU først for å få det til en slags «motkonjunkturpolitikk» i høykonjunktur?