Saknr. 15/505-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget gir fylkesrådet i oppdrag å foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur med utgangspunkt i følgende mandat: a) Foreta en grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og synliggjøre problemstillinger og utfordringer som Hedmark fylkeskommune står overfor når det gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur. b) Vurdere særskilt tilrettelagte opplæringstilbud. c) Vurdere yrkesfagtilbudene opp mot læreplassituasjonen/næringslivets behov. d) Prioritere fylkeskommunens lovpålagte oppgaver. e) Utrede økonomiske konsekvenser. f) Utrede bygningsmessige konsekvenser. g) Utrede personalmessige konsekvenser. h) Vurdere eksisterende samarbeidsavtaler med nabofylker. 2. På bakgrunn av gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon samt utredninger, foreslå endringer i både skolestruktur og tilbudsstruktur tilpasset de økonomiske forutsetninger. Flere alternativer skal utredes. Kvalitet og solide fagmiljøer skal ivaretas. 3. Fylkesrådet skal organisere dette arbeidet slik at de ansattes representanter sikres medbestemmelse gjennom hele prosessen. 4. Fylkesrådet orienterer fylkestinget underveis i prosessen. 5. Resultatet fra gjennomgangen skal foreligge innen 1. mai 2016. 6. Fylkesrådet legger rapporten fram for fylkestinget til behandling.
Vedlegg: - Protokoll fra møte 10.02.2015 i Hovedarbeidsmiljøutvalget - Protokoll fra møte 10.02.2015 i Samarbeidsutvalget Hamar, 29.01.2015 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Innledning og bakgrunn I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 fremgår det at Hedmark fylkeskommune vil få betydelige reduksjoner i frie inntekter i årene framover. Videre viser befolkningsframskrivinger fra SSB at antallet 16-18-åringer i Hedmark vil synke i samme periode. I tillegg til dette vil kompensasjon i pensjonsordningen og innføring av nye vedtatte tilbud påvirke økonomien. I henhold til Fylkestingssak 72/14 Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 Hedmark fylkeskommune, vedtatt i fylkestinget 08.12.14, vil fylkesrådet foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur. Dette for å tilpasse tilbudet i videregående skole, de reduserte økonomiske rammene og framskrevet elevnedgang, samt ivareta høy kvalitet i skoletilbudet. Videre i saken fremgår at fylkesrådet vil legge frem et mandat for denne gjennomgangen for fylkestinget i mars 2015. I vedtatt økonomiplan er det bevilget 1 mill. kroner i 2015 og 1 mill. kroner i 2016 til en gjennomgang av tilbuds- og skolestrukturen. Saksopplysninger fakta Oversikt over de økonomiske forutsetningene for videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune (anslagsvise tall):
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 1. Konsekvenser knyttet til vedtatt økonomiplan 2015-2018/årsbudsjett 2015 Rammekutt, forventet effektivisering 0-12 -24-24 -24-24 -24-24 Ekstrakostnader IB -3-3 -3-3 -3-3 -3 Spisset toppidrett -1,3-1,3-1,3-1,3-1,3-1,3-1,3 Samarbeidsavtale Fjellregionen -2,3-2,3-2,3-2,3-2,3-2,3-2,3 Økte pensjonsutgifter -11,6-15,5-17 -17-17 -17-17 -17 -uttrekk for 2015 7,3 7,3 7,3 7,3 7,3 7,3 7,3 7,3 Totalt -4,3-26,8-40,3-40,3-40,3-40,3-40,3-40,3 2. Konsekvenser ved etablering av WANG Toppidrett Hamar ut i fra trekkordningen (150 fra Hedmark x 90 000) -4,5-9 -13,5-13,5-13,5-13,5-13,5-13,5 3. Beregning av reduserte frie inntekter som følge av befolkningsutviklingen, effekt for videregående opplæring * -41 SUM TOTALT -94,8 *) Beregningen av reduserte frie inntekter er basert på følgende forutsetninger: SSB s befolkningsfremskrivning for Hedmark og Landet (MMMM) Sammenligning mellom befolkning pr. 01.07. 2014 og fremskrivning pr 01.01.2020 (se tabell nedenfor). Korrigerte innbyggerkriterier i kostnadsnøkkelen (aldersfordeling) og innbyggere i alt. Fokus på samlet innbyggertilskudd samt utgiftsutjevningen knyttet til 16-18-åringer Alle andre kriterier holdes uendret Gjeldene økonomiplan går fram til 2018. I og med at det i dette arbeidet planlegges for en lengre periode er økonomiplanens vedtak for 2018 videreført fram til 2023. Anslagene som fremkommer i ovenstående tabell er å betrakte som bruttoeffekten av endringene. Et redusert elevtall vil også medføre reduserte kostnader. Det er knyttet stor usikkerhet til anslagene i tabellen. Inntektene til fylkeskommunene i form av rammeoverføringer er et resultat av vedtak i Statsbudsjettet for ett år av gangen. Nytt inntektssystem får full økonomisk effekt fra 2019, mens vedtatt økonomiplan går fram 2018. I 2019 vil det nye inntektssystemet utgjøre en ytterligere reduksjon på ca. 27 mill. kroner for Hedmark fylkeskommune. Det er imidlertid usikkert hvorvidt dette vil berøre videregående opplæring og tilbudsstrukturen. Skatteinntektene for kommunesektoren viser en nedadgående trend og det er svært vanskelig å vite hvordan dette blir om for eksempel fem år. Wang toppidrettsgymnas etableres høsten 2015 i Hamar, og det forventes at en del ungdommer i Hedmark vil velge dette tilbudet. Den økonomiske konsekvensen av dette er et anslag.
Det er til slutt tatt en rekke forutsetninger knyttet til beregningen av reduserte frie inntekter som følge av befolkningsutviklingen, jf. kulepunktene under tabellen. Befolkningsframskriving antall 16-18 år, middels nasjonal vekst 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Alvdal 106 109 111 98 92 98 99 98 99 Folldal 80 71 71 58 62 60 53 49 49 Os 89 84 77 75 72 75 74 73 65 Rendalen 69 65 61 55 54 53 53 54 53 Tolga 90 83 77 60 54 54 58 55 51 Tynset 245 246 244 243 226 224 215 210 217 REGION 1 679 658 641 589 560 564 552 539 534 Elverum 737 731 738 738 734 770 784 811 797 Trysil 213 215 216 226 210 210 208 202 208 Åmot 162 167 168 170 163 167 160 164 168 Stor-Elvdal 91 88 76 70 75 66 65 60 72 Engerdal 47 41 48 46 50 46 47 42 36 REGION 2 1250 1242 1246 1250 1232 1259 1264 1279 1281 Hamar 1053 1051 1073 1041 1054 1025 1044 1028 1068 Løten 305 284 269 267 264 263 267 265 278 Ringsaker 1365 1357 1343 1315 1251 1200 1213 1207 1215 Stange 846 806 764 767 742 735 735 733 726 REGION 3 3569 3498 3449 3390 3311 3223 3259 3233 3287 Kongsvinger 638 631 639 663 629 633 598 607 607 Nord-Odal 192 197 189 193 169 168 176 189 193 Sør-Odal 298 317 312 308 275 249 246 250 256 Eidskog 247 248 246 247 230 220 216 207 189 Grue 197 186 189 172 165 159 164 161 156 Åsnes 245 240 255 271 260 239 247 244 245 Våler 125 120 116 114 104 102 113 112 109 REGION 4 1942 1939 1946 1968 1832 1770 1760 1770 1755 TOTALT 7440 7337 7282 7197 6935 6816 6835 6821 6857 Hedmark fylke har tradisjonelt lavt utdanningsnivå og svake skoleresultater. Skoleresultatene de senere år har vist en positiv utvikling, som fremkommer av tabellen nedenfor. Det er viktig at denne utviklingen videreføres og kvaliteten opprettholdes. Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2010/11 t.o.m. 2013/14 (Kilde: PULS/VGO).
Vurderinger Fylkesrådet ser at utfordringene med å tilpasse driften til de økonomiske forutsetningene blir svært krevende. Det må gjøres omfattende tiltak i skole-/tilbudsstruktur. Flate kutt eller «ostehøvelprinsippet» vil på ingen måte løse utfordringene samtidig som kvaliteten opprettholdes. Kvalitet er et nøkkelbegrep i arbeidet med å forbedre grunnopplæringen. For å gi grunnlag for livslang læring er det avgjørende at grunnopplæringen er solid og innfrir krav til et helhetlig læringsutbytte. Regjeringen oppnevnte i 2001 et utvalg for å vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen. Dette resulterte i NOU-rapport 2002:10 «Førsteklasses fra første klasse Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring». I rapporten framstilles kvalitet i opplæring på følgende måte: Resultatkvaliteten beskriver det en ønsker å oppnå med den pedagogiske virksomheten, det helhetlige læringsutbyttet for eleven eller lærlingen. Prosesskvaliteten handler om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Strukturkvaliteten beskriver de ytre forutsetningene i form av organiseringen av virksomheten og de ressursene som er til rådighet. Som figuren viser, er strukturkvaliteten den ytre rammen for både prosesskvalitet og resultatkvalitet. Utgangspunktet for denne saken, er endringer i de økonomiske rammebetingelsene og elevtallsutvikling. I denne saken er det strukturkvaliteten som vil bli hovedtema, samtidig som det ikke skal gå på bekostning av resultatkvaliteten. I en slik gjennomgang blir det derfor viktig å vurdere strukturelle endringer (både skolestruktur og tilbudsstruktur) som samtidig skal ivareta kvalitet og solide fagmiljøer. Som en del av gjennomgangen må det foretas en kartlegging av dagens situasjon, hvor en så langt som mulig synliggjør de utfordringer Hedmark fylkeskommune står overfor når det gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur pr. i dag. Inkludert i dette må en også se på de særskilt tilrettelagte opplæringstilbudene som finnes ved flere skoler. Dette er ressurskrevende tilbud, og det er viktig å avdekke om det finnes alternativer som er mer rasjonelle i drift og som samtidig ivaretar elevenes rettigheter. Gjennomgangen må inneholde både økonomiske konsekvenser og bygningsmessige konsekvenser knyttet til endringsforslagene, og personalmessige konsekvenser.
Det er naturlig at fylkeskommunens lovpålagte oppgaver må prioriteres, herunder hvilke søkere som har en lovfestet rett til skoleplass i henhold til Opplæringsloven. Det må i dette foreligge en vurdering av yrkesfagtilbudet i Hedmark relatert til læreplassituasjonen og næringslivets behov. Økonomien i dagens samarbeidsavtaler med nabofylkene Oppland og Sør-Trøndelag må vurderes og det må sees på hva slags mulighet en eventuelt har til å gi disse elevene et opplæringstilbud i Hedmark. Fylkesrådet vil engasjere et eksternt fagmiljø med god fagkompetanse innenfor utdanningsområdet til å foreta gjennomgangen. Det eksterne fagmiljøet må, med utgangspunkt i oppdraget, foreslå alternative skole-/tilbudsstrukturer. Fylkesrådet legger fram rapporten for fylkestinget til behandling. Fylkesrådet vil organisere dette arbeidet slik at de ansattes representanter sikres medbestemmelse i henhold til Hovedavtalen og medvirkning i henhold til Arbeidsmiljøloven. Konklusjon Hedmark fylkeskommune har de senere år hatt en positiv utvikling i skoleresultater, og det er viktig at denne trenden videreføres og kvaliteten opprettholdes. For å gi grunnlag for livslang læring er det avgjørende at grunnopplæringen er solid og innfrir krav til et helhetlig læringsutbytte. En må så langt som mulig sikre at kvaliteten på opplæringen opprettholdes, selv om de økonomiske rammene reduseres. Det betyr at vi må komme fram til strukturelle endringer som ivaretar dette. Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget gir fylkesrådet i oppdrag å foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur med utgangspunkt i følgende mandat: a) Foreta en grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og synliggjøre problemstillinger og utfordringer som Hedmark fylkeskommune står overfor når det gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur. b) Vurdere særskilt tilrettelagte opplæringstilbud. c) Vurdere yrkesfagtilbudene opp mot læreplassituasjonen/næringslivets behov. d) Prioritere fylkeskommunens lovpålagte oppgaver. e) Utrede økonomiske konsekvenser. f) Utrede bygningsmessige konsekvenser. g) Utrede personalmessige konsekvenser. h) Vurdere eksisterende samarbeidsavtaler med nabofylker. 2. På bakgrunn av gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon samt utredninger, foreslå endringer i både skolestruktur og tilbudsstruktur tilpasset de økonomiske forutsetninger. Flere alternativer skal utredes. Kvalitet og solide fagmiljøer skal ivaretas. 3. Fylkesrådet skal organisere dette arbeidet slik at de ansattes representanter sikres medbestemmelse gjennom hele prosessen. 4. Fylkesrådet orienterer fylkestinget underveis i prosessen. 5. Resultatet fra gjennomgangen skal foreligge innen 1. mai 2016. 6. Fylkesrådet legger rapporten fram for fylkestinget til behandling.