Revidert prosjektbeskrivelse DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN en storbymodell for Tromsø Troms aug. 2001 juni 2004 (tre skoleår) Utarbeidet mai 2002 Troms fylkeskommunen mottok 1 mill. kr. fra Kulturdepartementet for skoleåret 2001-02 for å utvikle en storbymodell for den kulturelle skolesekken i et treårig prosjekt. Styringsgruppen for prosjektet består av fylkeskultursjef Nina Badendyck, Høyskolen i Tromsø v/anne Myrstad/Anne Eriksen, Statens utdanningskontor v/ulla Hansen og Tromsø kommune v/sissel Rye Tørring, prosjektkoordinator Liv Kari Antonsen (Pedagogisk utviklingsstøtte) og Bi Haavind (Kultur og idrett.) Styringsgruppen har utarbeidet prosjektbeskrivelsen som ble oversendt Kulturdepartementet okt. 2001 og vedtatt av Tromsø kommunestyre des. 2001. Dette er en oppdatert prosjektbeskrivelse utarbeidet etter første prosjektår mai 2002. Oppdatert prosjektbeskrivelse fremlegges for Tromsø kommunestyre i juni 2002. Tromsøs storbymodell Mål for prosjektet: Å prøve ut en storbymodell for den kulturelle skolesekken basert på å ta i bruk det profesjonelle kunst- og kulturliv i Tromsø for å gi skolebarn og ungdom en rikere skoledag med vekt på å oppleve å skape å lære som integrert del av læreplanen (L97). med skolesekk på magen... Begrepet den kulturelle skolesekken stammer fra pionerkommunen Sandefjord som har satset systematisk på å gjennomføre skolesekken på alle ti klassetrinn på linje med andre kunnskapskilder og læremetoder. Når vi her i Tromsø legger bildet av skolesekken frem på magen så er det for å få den fram i front: Vi vil vise at veksten i kunnskap og klokskap ligger i å ta i bruk mage, hjerte og sjel. Det er dette som i lov om grunnskolen (Opplæringsloven) kalles gagns menneske. I L 97 er bruk av kunst og kultur ennå sterkere fremhevet, og bl.a. det formulert slik: I opplæringa skal en leggje stor vekt på kreative uttrykkformer, opplevingar og refleksjon. (s. 76). Dette er utdypet flere steder gjennom fagene. Askeladden hadde sekken sin på magen og brukte den da han kappåt med trollet og vant! Skolesekken på magen er kort og godt den som viser at vegen mellom musikk og matematikk er kort, den som beviser at lese- og skrivelyst fins i hvert eneste menneske, den som utvider rommet for å forstå verden rundt oss lokalt og globalt, den som gir barn og unge rom for nysgjerrigheten og den som åpner og tar i bruk alle sanser og muligheter slik Askeladden gjorde. 1
Det kreves en hel by for å oppdra et barn (Afrikansk ordspråk 1 ) Tromsø har to store ressurser: 8000 elever som tilbringer 10 år av sine liv i grunnskolen for å lære og for å utvikle seg som mennesker. Et voksende, rikt og allsidig kulturliv som omfatter utøvende profesjonelle kunstnere, kulturformidlere og kulturarbeidere i alle kunstarter. Det er et systematisk møte mellom disse to ressursene som er grunnlaget for vekst på begge sider. Det særegne ved Tromsøs modell er den sterke vekten på at elevene får delta aktivt i å skape selv, og at dette settes i sammenheng med kunstnerisk opplevelse og rom for refleksjon. Denne modellen har vi startet med i inneværende skoleår, og vi vil bruke de to neste årene på å gjøre ferdig har følgende tre elementer: 1. Helhetlige program basert på å oppleve, skape og lære innenfor teater/litteratur, bildekunst, film og musikk. 2. Utvikle et kulturtorg for å gi hver enkelt skole/klasse mulighet til å velge kunst og kultur til bruk i undervisningen. 3. Utvikle en fagplan for alle 10 skoleår i grunnskolen som gir rammer for det som skal fylles i Den kulturelle skolesekken i Tromsø. Grunnlaget for å lage en tiårig fagplan er L97 og Tromsøs egen temaplan for kunst og håndtverksfagene 2. Alle fag (matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag, kroppsøving, engelsk, kristendom/religion/livssyn) og tverrfaglige prosjekter kan innarbeides i denne fagplanen. Planen utvikles i samarbeid med skolene og Pedagogisk utviklingsstøtteenhet. Det kreves en hel by. : Muligheten til å lage en tiårig plan er å ta i bruk Tromsø som kulturby, lærings- og opplevelsessted. Det skal lages en plan som sørger for at alle barn i løpet av ti års skolegang inkluderer museene, arkitekturen og byplanleggingen, kunst- og kulturinstitusjonene, kunst- og kulturlivet: Ungene skal lære seg å ta i bruk byen og byen skal lære seg å ta i bruk barna og ungdommen. Første prosjektår skoleåret 2001-02 Tre program i teater, bilde og film Første prosjektår ble målsettingen gjennomført på tre ulike klassetrinn på utvalgte forsøksskoler i Tromsø. Det ble utviklet tre programmer med utgangspunkt i Tromsø kommunes temaplan for kunst- og håndverksfag. Gjennom programmene fikk elevene oppleve profesjonell kunst, møte kunstnere og laget/lært egne kunstuttrykk med profesjonell hjelp. De tre programmene var: En forestilling blir til eventyr, teater, litteratur - for 4. klasse fra 6 skoler på Kvaløya, 126 elever. 1 Fritt oversatt fra engelsk: It takes a whole village to educate a child. 2 Kunst og håndverk i Tromsøskolene. Utgitt av Oppvekstavdelingen/Utviklingssenteret for skole og barnehager 2001. 2
Fra helleristninger til grafitti og design bildekunst, form og visuelle uttrykk - for 7.klasse fra 5 skoler på fastlandet nord, 103 elever. Film for og med 10.klasse fra de 5 ungdomsskolene på fastlandet 189 elever. De tre programmene følger vedlagt. Parallelt var det eget opplæringsprogram for lærere i regi av Høgskolen i Troms. Kostnader: 850.000 fra Kulturdepartementet, dvs. ca. 2000 kr/elev. Tromsø kommune har i tillegg bidratt direkte med ca ½ årsverk samt 100.000 til vikarutgifter i forbindelse med at lærere har vært på kurs. Makka og Bernt er kule møte med kunst og kunstnere 24. april ble det avhold et erfarings- og evalueringsseminar der lærere, elever og kunstnere deltok gjennom fremlegg og gruppearbeid. Responsen fra lærere og elever i hhv. 4., 7. og 10.klasse unison og entydig: Møtet med profesjonell kunst og kunstnere var utrolig lærerikt og ga faglig innhold og mer motivasjon tilbake. Til tross for litt skepsis fra lærerne i starten fordi en var redd for at prosjektet ville spise av undervisningstida, så var erfaringen det motsatte: Det gav kunnskap og ikke minst: Motivasjon til å lære mer. Læregevinsten var større enn tidsbruken, en av lærerene mente også å kunne måle dette. Lærerne understreket verdien av profesjonaliteten og kvaliteten både i å oppleve kunsten og i å kunne bruke kunstnere i skolen. Eller som 4.klassingene som hadde fått bruke teaterkunstnere til å lage egne forestillinger uttrykte: Kjempeartig/-kult med Makka (Kleist) og Bernt (Bjørn). Forestillingene ble vist i KulturHuset under Eventyrfestivalen i mai, og der en selv kunne se resultatene og hva ungene mente. Evalueringsseminaret 24. april viste at lærere og elever er sultne. Sultne på å lære, sultne på kvalitet og sultne på å gjøre. Dette har selvsagt også en bakgrunn i en sulteforet skole, der en knapt har råd til formingsmateriale og bussturer. Eller som en av lærerne på keramikkurs uttrykte det: Det var herlig å kunne få bruke leire slik vi ville, ellers har vi bare råd til å dele en liten klump. Men først og fremst var det møtet og gleden ved kunstnerisk profesjonalitet som ble fremhevet av lærere og elever, og som skapte glede, læring og opplevelse. Det er laget en egen evalueringsrapport fra seminaret. Det vil også bli laget en egen rapport fra hele første prosjektår. 2. prosjektår skoleåret 2002-03 Tre resultatmål: 1. Utvide de tre programmene i teater, bilde og film til ca. dobbelt så mange elever til ca. samme totalkostnad. 2. Lage et kulturtorg en møteplass for kunst, kultur og skoler våren 2003. Kulturtilbudene legges ut på internett. Kulturtorget skal gi alle skoler og klasser en mulighet til å velge. 3. Lage et program for musikk: Det musiske menneske : Forsøksordning på noen skoler for å koordinere/videreutvikle det eksisterende tilbudet innen musikk og dans i skolen ut fra målsettingen Å OPPLEVE Å LÆRE Å SKAPE. 3
Med dette legges kimen til det som skal bli den fulle skolesekken for alle klassetrinn i hele Tromsø. DKS skal inkludere og tilrettelegges for funksjonshemmede barn. Det siste må få en forsterket plass i prosjektet fordi DKS nettopp åpner for å ta i bruk flere sanser for å lære! Det kan også koples til det som i dag kalles spesialundervisning. Resultatmål nr 1: Utvide de tre programmene til dobbelt så mange elever De tre programmene i teater, bilde og film for hhv. 4. klasse, 7. klasse og 10.klasse utgjør tyngdepunktet i prosjektet. Tromsøs barn og ungdom får her tilført nytt innhold og et ny læring gjennom bruk av kunst og kunstnere i skolen. Første prosjektår ble dette tilbudet gitt til ca. 400 elever. Målet for neste skoleår er å utvide tilbudet til ca. 800 elever til samme kostnad, dvs. 850.000 kr. Dersom tilbudet skal gis til alle elever i de tre klassetrinnene (2.400 elever), vil det koste totalt 2.4 mill. kr pr. år. Det tilsvarer 1000 kr/elev. Det er mulig å redusere kostnadene pr. elev på følgende måte: Organisere/koordinere de tre programmene mer effektivt. Dette kan organiseres i samarbeid mellom prosjektkoordinator og kulturfagsentre i Tromsø kommune. Programmene har vært litt for omfattende, de kan strammes noe inn. Men alle tre programmer skal inneholde opplevelse, å skape og å lære. Deltakende skoler bes bidra med en mindre egenandel, for eksempel 100kr/elev. Dette forutsetter at programmet er klart tidlig, slik at det er innarbeidet i skolenes virksomhetsplaner. Resultatmål nr. 2: Kulturtorg i Tromsø og på nettet Hensikten med å lage et kulturtorg er å systematisere det tilbudet og de mulighetene som allerede fins og som er finansiert: Skolekino, skolekonserter, teaterforestillinger, museum, bibliotek, forfatterbesøk osv. Gi skolene/klassene valgfrihet til å ta kunsten og kulturen i bruk i undervisningen. Legge grunnlaget for at kunst- og kulturtilbudet kan innarbeides i fagene ved å lage en rammeplan for hhv. barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Supplere de tre hovedsatsingsprogrammene. Den interessen som de har skapt kan lærere/elever selv følge opp ved å bruke/ handle på kulturtorget. Åpne muligheten for et regionalt kulturtorg for Tromsøregionen/Troms. Kulturtorget består av to deler: En samling for lærere hver vår der kunst- og kulturlivet profilerer det de kan tilby kombinert med en fagkonferanse og lærerkurs. Her må det trekkes på erfaringer fra kulturtorg i andre byer/fylker. En egen hjemmeside med kulturtilbud til skolene som oppdateres hele tiden. Kostnader: 500.000 pr. år. Resultatmål nr. 3: Starte arbeidet med det musiske mennesket Hensikten er å gi det musiske mennesket en sentral plass i læringen og i samfunnet. å koordinere den musikkaktiviteten som fins i Tromsøskolene og musikktilbudet i Tromsø og gjøre det mer helhetlig og systematisk ut fra filosofien å oppleve å lære å skape. 4
kople musikk - bevegelse/dans og andre kunstuttrykk til mange fag eller kople kropp og sjel og utvikling. Dette skal innpasses i læreplanene. Kvalitetsheve musikktilbudet og læringen i skolen. Samarbeidspartnere: Musikklærerne/andre lærere Tromsø kulturskole med tilbud i musikk og dans. I dag bruker de programmet Bare kunsten beveger nordlyset. Høyskolen i Tromsø, avdeling for kunstfag/musikk. Tromsø symfoniorkester som har skolene på sitt program. Skolekonserter/Musikk i Troms/Rikskonsertene. Vi starter ideutvikling og litt utprøving skoleåret 2002-03: Denne gangen starter vi ideutviklingen i skolene. (Utvikling av de tre andre programmene startet i tre kunstneriske råd). Vi inviterer skoler nord på Tromsøya. Det kan være aktuelt å starte ved å velge ut et eller to klassetrinn for eksempel 6. klasse og 8. klasse. Men metoden skal gjelde alle klassetrinn. Vi vil - invitere musikklærere og ledelse fra de aktuelle skolene til et info/ idemyldringsmøte - skolene legge fram sine behov i forhold til musikk og L97 - deretter invitere ulike»musikalske samarbeidspartnere» til å løse spesifikke oppgaver i forhold til skolenes behov. - lage et helhetlig program for skolene som inneholder: Oppleve, skape, lære - sette allerede eksisterende musikk- prosjekter i system slik som: o oppleve! skolekonserter! skolens egne konserter! konsertbesøk i kulturhuset og lignende! møte musikere, produsenter og komponister fra ulike genrer o skape! lage opplegg rundt skolekonserter og andre konserter! ulike verksteder! jobbe med formidling. Scenisk, men også med markedsføring! jobbe med lyd/ teknikk/ lydstudio! mange muligheter for å jobbe tverrfaglig!!!!! ende ut i en forestilling/ konsert på skolen og i kulturhuset? o lære! det musiske mennesket tar alle sanser i bruk! gjennom det de har vært med på i opplevelses- og skape- biten! lærerne»rullerer» med sitt undervisningsopplegg fra skole til skole, jobbe som et team! tverrfaglig gjennom eks et tema. Kostnader: Ideutvikling og igangsetting: 400.000. Behov for tilførsel dersom programmet det musiske mennesket skal gjennomføres for alle Tromsøs skoler med bedre organisering og hevet kvalitet: 100 kr/elev = 800.000 kr. Dette supplerer det som i dag brukes på musikk i skolen gjennom Tromsø kulturskole (450.000 kr) og skolekonserter (80.000 kr.) 5
3. prosjektår: Et helhetlig program fra 1. 10. klasse Skoleåret 2003-04 vil gå med til å prøve ut et helhetlig program for alle klassetrinn tilsvarende halvparten av Tromsøs elever. Etter prosjektperioden (fra og med 4. år) kan den kulturelle skolesekken gjennomføres for alle i Tromsø. Programmet skal avspeile lokal kultur så vel som internasjonal kultur, og norsk så vel som det samiske og det flerkulturelle Tromsø. Utvidelse av storbymodellen til resten av Troms Styringsgruppen/Troms fylke vil parallelt arbeide med om elementer fra Tromsøs modell kan utvides regionalt (samarbeid med nabokommunene) og om en slik regional modell kan overføres til andre regioner i Troms fylke. Grunnsteinene i en regional modell vil være: 1. Samarbeid med lokale kulturskoler, kunst- og kulturinstitusjoner (museer, kunstgallerier, bibliotek osv.) og frilancekuanstenre/-artister. Tar vi utgangspunkt i musikk kunne et videre delprosjekt for eksempel være musikkskole skolekonserter symfoniorkester i en region. 2. Internett: Det utvikles nå egne læringsprogram på internett, for eksempel innen film (M- ZOON). Tvibit er senter for dette i Troms. 3. Kulturtorg: Det kan utvikles både regionalt (for eksempel 5 regioner i Troms) og i nettverkssamarbeid for hele fylket. Organisatorisk utvikling av DKS-Tromsø: Den største utfordringen i prosjektet er å koordinere møtet mellom kunst og kultur og Tromsøs 8000 elever på en systematisk og effektiv måte. a) Styringsgruppen har det overordnede ansvaret for prosjektet. b) Tromsø kommune har gjennomføringsansvaret. Det skjer i et samarbeid mellom Pedagogisk utviklingsstøtteenhet (PUST) og Kultur og idrett. Det formelle ansvaret legges til PUST da dette er et utviklingsprosjekt i skolen. Stillingen som koordinator ved PUST må utvides fra ½ til hel stilling neste skoleår. c) Samarbeid med kulturskolesentre: I år har fagsenteret for film på Tvibit koordinert hele programmet for film i 10.klasse. Fagsentre i teater ved Tromsdalen kulturhus og i bilde/form ved Tromsø kunstforening har deltatt i prosjektet, og kan etter hvert få tilsvarende koordinatoransvar. Det samme gjelder Tromsø kulturskole vedr. musikk/dans det musiske mennesket. d) Kulturtorg med systematisering av det videre kulturtilbudet i skolen. Her inngås et tettere samarbeid mellom Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. e) Opplæring av lærere: Innarbeides i opplæringsprogrammet som PUST har ansvaret for. Samarbeid med Høyskolen i Tromsø videreutvikles 3. Har vi nok kunst og kultur? Tromsø kommunes 4 satsing på det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Tromsø er en forutsetning for å kunne gjennomføre den kulturelle skolesekken: Det gjelder kulturinstitusjoner som Tromsø Kunstforening, Hålogaland teater, Tromsø symfoniorkester, 3 Det er dessuten aktuelt å samarbeide med faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag vedr. prosjekter som studenter derfra kan delta i. 4 Flere av disse mottar også støtte fra staten og Troms fylkekommune. 6
KulturHuset, Perspektivet Tromsø bymuseum og Polarmuseet; det gjelder frie teatergrupper, artister og frilancekunstnere, og det gjelder skape/aktivitetsdelen som utøves gjennom Tromsø kulturskole og kulturskolesentrene i Kunstforeninga, Rådstua teaterhus, Tvibit og Tromsdalen kulturhus. Uten denne satsingen ville det ikke vært noe kunst og kultur å putte i sekken. Kulturhusene/institusjonene yter realverdier til DKS i form av kunstproduksjoner, bruk av lokaler, utstyr, oppfølging av ungdommer osv. For eksempel kan vi nevne at filmfagsenteret på Tvibit merker alt nå til tross for sin unge alder en økende tilstrømming av ungdom som vil bruke film i skoleprosjektoppgaver i tillegg til ungdom som søker dit på fritida. Eksemplet Tvibit illustrerer at kulturlivet har et ubrukt potensiale som kan utløses gjennom prosjektet DKS. Prosjektet vil vise om kunst- og kulturproduksjonen blir stor nok til å fylle skolesekken for alle de 8000 elevene. Skal Tvibit, Kunstforeninga, de tre teatersentrene (Hålogaland teater, Tromsdalen kulturhus, Rådstua teaterhus) og de andre kunne ta i mot veksten i oppgaver, må det skapes mer forutsigbare rammer for den kulturelle skolesekken. Økonomi For å gjennomføre DKS i Tromsø må det tilføres følgende: Kostnader: 3 program 3 klassetrinn teater bilde film: 2001-02 2002-03 2003-04 Etter prosjektet 16 skoler/400 800 elever: 1800 elever: Alle 2.400 elever elever: 850.000 850.000 1.800.000 på 3 klassetrinn: 2.400.000 Kulturtorg: 500.000 500.000 500.000 Det musiske mennesket: 400.000 Utvides 700.000 Utvides 1.000.000 Sum 850.000 1.750.000 3.000.000 3.900.000 Finansieringsplan for tilførsel av midler: Skoleåret 2002-03 Skoleåret 2003-04 Påfølgende skoleår Årlig fom. 2005 Høst 2002 Vår 2003 Høst 2003 Vår 2004 Høst Vår Kulturdep. 500.000 500.000 800.000 800.000 800.000 800.000 1.800.000 Tromsø 250.000 400.000 400.000 500.000 700.000 900.000 1.600.000 kommune Troms 100.000 200.000 300.000 200.000 300.000 500.000 fylke Sum 750.000 1.000.000 1.400.000 1.600.000 1.700.000 2.000.000 3.900.000 Komm. egenandel budsjettår 250.000 2003: 800.000 2004: 1.200.000 2005: 1.600.000 Utgifter pr elev: Knapt 500 kr. 7
Denne finansieringsplanen forutsetter: - at Stortinget avsetter spillemidler til DKS fom. 2003 5 i tillegg til det som bevilges i dag som er varslet til Stortinget i juni i år. Tromsøs andel her vil være ca. 1.8 mill. i 2005. - at den kommunale egenandelen innarbeides i økonomiplanen. - at opptrappingsplanen gjøres forutsigbar gjennom en avtale mellom stat, fylke og kommune fram til 2004 (prosjektperioden). Finansieringsplanen suppleres med det som Tromsø kommune i dag bruker på kultur i skolen: Administrative ressurser (PUST og Kultur og idrett) totalt ca. ½ årsverk: 200.000 Kurs og vikarutgifter 6 : 150.000. Tromsø kulturskole musikk og dans: Ca. 450.000 kr 7. Skolekonserter: ca. 80.000. Midler som hver skole i dag bruker til kunst.- og kulturformål. Dette varierer sterkt fra skole til skole, men kan stipuleres til ca. 100 kr. For Tromsø kommune ca. 800.000. Totalt: 1.680.000 kr. I tillegg bruker Troms fylkeskommune følgende på kultur i skolen som tilfaller Tromsø: Her er det viktig å føye til at fylkeskommunens hovedinnsats ligger i å styrke det kunst- og kulturlivet som skal fylle den kulturelle skolesekken i Tromsø. Vedlegg: Tre program for DKS-Tromsø: En forestilling blir til, Æ e Æ ser Æ vil, Aktivitetsplan for FILM. Avisutklipp. 5 Et flertall i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Stortinget har pr. 30. april gått inn for at det avsettes spillemidler som øremerkes den kulturelle skolesekken tilsvarende 57mill i 2002, 114 mill. i 2004 og 172 mill. i 2005. Tromsø har drøyt 1 % av befolkningen. 6 100.000 i vikarutgifter i forbindelse med lærerkurs er i 2002 fordelt til de 16 skolene som deltar i prosjektet. Ca. 50.000 avsettes til kurs høsten 2002. 7 I hovedsak brukes dette til å gjennomføre det storslagne prosjektet Bare kunsten beveger nordlyset. 8