Til Avinor Utkast 10/9 16.september 2015 HØRINGSUTTALELSE TIL AVINORS RAPPORT OM LUFTHAVNSTRUKTUR Valdresrådet vil herved avgi høringsuttalelse til Avinors rapport om «Lufthavnstruktur»-datert 20/5-2015, og har inndelt uttalelsen i tre avsnitt: 1 Generelt om rapporten og dens tilknytning til den pågående vurdering av Fagernes lufthavn 2 Viktige tilleggsmomenter i vurderingen av Fagernes lufthavn a) Staten må ta sitt ansvar. b) Infrastrukturen er svært god. c) Spesielle særpreg d) Markedet for flyreiser i sterk vekst e) Nye chartersatsinger stort vekstpotensial i Fjell-Norge f) Trafikkpotensialet for flyruta er langt større enn 3500pax 3 Oppsummering 1. GENERELT OM RAPPORTEN OG DENS TILKNYTNING TIL FAGERNES LUFTHAVN Selv om rapporten ikke direkte omhandler lufthavnene i Nordland og Fagernes lufthavn som vurderes i andre NTP-prosesser - er rapporten også interessant for Valdres og de omliggende distrikter. Valdresrådet har merket seg at Avinor ikke foreslår at noen av de vurderte lufthavner skal legges ned i kommende fireårs periode og at lufthavnenes rolle for bosetting og næringsliv fortsatt vil stå sterkt. I rapporten er gjennomgangen av luftfartssystemet gjort med basis av kriterier for transportstandard, herunder reisetider til alternativ flyplass og omfanget av statlig støtte der Valdresrådet vil vise til at Fagernes lufthavn har desidert lengst avstand til naboflyplass av alle de 28 regionale flyplasser, og er nest rimeligst mht omfanget av statlig støtte til drift av flyplassen og rutesubsidier.
Valdresrådet har også merket seg at passasjerulempene ved nedleggelse er et viktig kriterium og viser til at 90 % av landets befolkning har mindre enn 1t 30min til nærmeste flyplass, mens dette gjelder 0 % av befolkningen i Valdres og Hallingdal ved en eventuell nedleggelse av Fagernes lufthavn. Det store problemet for Fagernes lufthavn har vært at flyplassen aldri har fått forsøke et skikkelig ruteopplegg og at dette stadig er blitt nedgradert. Dette har resultert i lave trafikktall og at det statlige tilskudd pr. rutepax blir høyt. Avinor ble satt godt inn i historikk og utvikling av rutetilbudet i arbeidet med rapporten «Framtidsmuligheter for Fagernes lufthavn» høsten 2013 der det i den felles anbefaling var enighet om bl.a. følgende: For neste periode (2016-19) gis Fagernes lufthavn sjansen med et langt bedre rutetilbud som vil gi en nødvendig test på hvilke trafikkpotensial Fagernes lufthavn virkelig har. Samarbeid om trafikkskapende arbeid i de nærmeste årene, spesielt med tanke på utenlands charter. Dersom dette ikke fører til at regionen ikke etablerer seg som et fast chartermål med anslagsvis 15-20000 pax kommet og reist innen neste rullering av NTP, bør Fagernes lufthavn inngå i en vurdering av luftfartsstrukturen i forkant. Denne vurderingen bør starte oppi 2020. Det som lokalt har vært skuffende er at Avinor sitt styre senere gikk bort fra anbefalingen om å få testet et bedre rutetilbud, og har utsatt planlagte og nødvendige investeringer for chartertrafikken. Når departementet høsten 2014 i tilknytning til statsbudsjettet for 2015 la fram forslag om ikke å utlyse anbud for flyruta på Fagernes lufthavn, var eneste begrunnelse at passasjertallet var lite og statstilskuddet pr rutepax høyt. Det ble ikke nevnt noe om årsaken/ruteopplegget (jfr. avsnitt 2f). På grunn av budsjettforliket ble det et knapt flertall for ikke å utlyse anbud på flyruta i 2015, men flertallet ba Departementet sammen med Avinor og lokale myndigheter/næringsliv sette i gang en prosess for å vurdere framtiden og potensialet for Fagernes lufthavn, og som et ledd i dette også vurdere et driftskonsept for en ren charterflyplass. Dette siste er nå godt i gang - og Valdresrådet er innforstått med at chartertrafikken må sikres før en foretar en totalvurdering av mulighetene. Når Valdresrådet har gått så innpå status for Fagernes lufthavn, er det for å vise at det kan være helt andre kriterier og prosesser enn de som omtales, som er bestemmende for utforming av lufthavnstrukturen og rutenettet. 2. VIKTIGE TILLEGGSMOMENTER I VURDERINGEN AV FAGERNES LUFTHAVN Valdresrådet mener det er en rekke andre momenter en må være klar over ved vurderingen av Fagernes lufthavn: a) Staten må ta sitt ansvar. Fagernes lufthavn ble i Norsk luftfartsplan 1986-89 prioritert utbygd som kortbaneflyplass tilknyttet kortbanenettverket. Vedrørende Fagernes Lufthavn ble det påpekt: «Prioritert utfra trafikale og distriktsmessige hensyn, og et stort trafikkpotensial grunnet reiselivsnæringens dominerende rolle.»
«Flygninger på de nye flyplassene i Valdres og ytre Namdal antas å medføre økte tilskudd til Widerøes Flyveselskap AS i slutten av planperioden 1986-89.» I tillit til at staten tok sitt ansvar for kortbanedelen og tilknytning til kortbanenettet, påtok distriktet seg merkostnadene på ca. 70 mill. kr. for utvidelse av charterflyplass. Det er således lite akseptabelt om staten her i et distrikt som selv har satset mye for å videreutvikle flyplassen ikke oppfyller sitt ansvar. b) Infrastrukturen er svært god. Fagernes lufthavn har 2060 m asfaltert rullebane og alle fasiliteter til å operere internasjonale flygninger med større fly fra de fleste land i Europa. Sammen med Andøya har Fagernes lufthavn lengst rullebane av alle de 28 regionale lufthavner. Lavt investeringsbehov aldri vært sikrere, er reasfaltert og godt utstyrt. Planlagte investeringer på grunn av økte myndighetskrav er dog utsatt i påvente av NTP-- prosessen. Nest lavest driftsutgifter av alle de 28 regionale lufthavner). Jfr. fleksibelt mannskap som utfører mange ulike funksjoner. Fagernes lufthavn vil med trafikkøkning ha et langt større inntjeningspotensial enn en vanlig kortbaneflyplass. Jfr. egen handling og stort inntektspotensial fra chartervirksomhet. Eneste flyplass som (i 2 år) har vært større enn Gardermoen på incoming charter. Lavest subsidiebeløp til flyruta (10,5 mill. kr. gjennomsnitt for alle 28 er 24 mill. kr.) Fagernes lufthavn er samlet sett best av de 28 regionale flyplasser på de ovennevnte momenter. c) Spesielle særpreg Den regionale flyplassen i Norge med lengst avstand til naboflyplass. Gjennomsnittlig er avstanden 80-90 km, mens Fagernes lufthavn ligger 190 km fra Gardermoen. De kollektivt reisende reiser i praksis med flytog / buss via Oslo som er 235 km.! 90 % av landets befolkning bor mindre enn 1t 30min fra flyplass, mens dette gjelder 0 % av befolkningen i Valdres og Hallingdal om Fagernes lufthamn nedlegges.. Fagernes lufthavn har aldri fått forsøke et skikkelig ruteopplegg, og ruteoppleggene har stadig vært nedtrappet. Det begrensede ruteopplegget genererer så liten trafikk at subsidiebeløpet pr. pax blir svært høyt. d) Markedet for flyreiser i sterk vekst Flytrafikken generelt har hatt en fordobling siden 1990-årene og Avinors prognoser antyder en videre fordobling fram til 2040. Andelen av utenlandske turister som tar fly, har allerede passert 42 %. Stadig kortere ferier setter særskilte krav til rask tilgjengelighet. Kortere total reisetid fra marked til destinasjon og herunder kort transfer fra flyplass til destinasjon er avgjørende for å lykkes i konkurransen. Dette spesielt på charter.
Myndighetene prioriterer reiselivsnæringen og regionalt satses det gjennom «Fjell Norge» Klimaendringene medfører allerede snøproblemer i Alpene, og høytliggende destinasjoner i Nord-Europa spås gode framtidsutsikter. Det planlegges ny charterflyplass for Sælen/Trysil til ca 1 mrd.kr. Valdres og Hallingdal har Fagernes lufthavn! e) Nye chartersatsinger stort vekstpotensial i Fjell-Norge Det legges nå opp til en storstilt satsing gjennom «Norway Home of Skiing» der både Geilo, Hemsedal og Beitostølen er med og der nye destinasjoner melder seg på. Markedene er spesielt vintertrafikk fra England og Tyskland og etter hvert også andre vinter- og sommermarkeder. Dette vil kanskje bli det viktigste enkelttiltak for næringsutvikling i Innlands- og Fjell Norge, og det er gode erfaringer for at gode rute- og charteropplegg styrker hverandre. F.eks. brukes rute som supplement eller i oppbygging av nye charterserier. Jfr. også engelske turoperatører som sender smågrupper med rutefly stort potensiale for videreutvikling. Potensialet for framtidig charter til Fagernes Lufthavn er stort alternativene er i stor grad ferieregioner på kontinentet. Et viktig moment er at chartersatsing krever god forutsigbarhet for turoperatørene, og at flyplassen ikke har unødige begrensninger. Chartergjester (7 gjestedøgn og 1500 kr. pr. døgn) gir landet gode eksport inntekter - hvorav 30 % går til skatt. Skatteinntektene fra charteroppleggene i 2015 var ventelig større enn statens rutesubsidier. 10000 chartergjester gir en omsetning på 105 mill.kr og 31.4 mill.kr i skatter og avgifter. f) Trafikkpotensialet for flyruta er langt større enn 3500 pax Fagernes lufthavn ble prioritert som kortbaneflyplass tilknyttet kortbanerutenettet i Norsk luftfartsplan1986-89. I planfasen for Fagernes lufthavn hadde TØI anslått trafikkpotensialet til ca. 20 000 pax om Fagernes ble betjent med 2 daglige tur/retur mellomlandinger på Widerøes flyrute Sogndal Oslo med Dash 7. I en ny utredning fra TØI i 1989 ble ovennevnte prognose vurdert på nytt og TØI konkluderte med at denne oppdaterte prognosen på 22-25 000 pax snarere underestimerte enn overestimerte mulighetene. Selv om de faglige rapportene er gamle så vises det til at flytrafikken generelt er mer enn fordoblet siden 1990, og at Fagernes lufthavn med ovennevnte ruteopplegg f.o.m. 1989 og TØI s trafikkprognoser i dag kunne hatt ca. 40000 pax! Problemet er at Fagernes lufthavn aldri har fått forsøke noe i nærheten av et slikt tilbud med 2 daglige tur/retur med Widerøes mens f.eks. de fem Vestlandsflyplassene i gjennomsnitt har 7 daglige tur/retur med Dash 8 og Widerøes. Vi vet i fra reisevaneundersøkelsen at ca. 50 000 årlig reiste med fly til / fra Valdres via Gardermoen, mens bare 3000 brukte flyruta Fagernes Oslo.
Trafikkpotensialet er således langt større enn 3500 pax - som er en direkte konsekvens av flyrutetilbudet. Grunnen til dette er at eksisterende anbud åpner for kombinasjonsløsninger med feil ruteføring og lite brukervennlige rutetider. Det er heller ingen krav til markedsføring, søkbarhet på de viktigste søkemotorene, billett- og bagasjearbeid mv. Spesielt vanskelig blir det når anbudsvilkårene for flyruta Fagernes Oslo i realiteten utelukker Widerøes Flyveselskap. (Fagernes lufthavn er så stor at andre selskaper kan konkurrere med mindre fly). Dette er spesielt uheldig for Fagernes lufthavn som har størst potensiale i attrahert (incoming) reiselivstrafikk og som fordrer at tilbudet er kjent utenom Valdres. Om Fagernes lufthavn med et godt ruteopplegg vil ha et trafikkpotensiale på 20 000, 30 000 eller 40 000, er det ingen som i dag kan si. Det som er sikkert er at det er langt høyere enn de 3500 pax eksisterende ruteopplegg kan generere. Når Stortinget høsten 2014 ble forelagt forslag om ikke å utlyse flyruta i 2015 var dette basert på at flyruta bare hadde 3500pax og en nedadgående tendens og således et høyt subsidiebeløp pr. rutepax. Det var ikke nevnt noe om ruteopplegget (årsaken) Det er viktig at alle parter er informert om dette i de pågående vurderinger om Fagernes lufthavns framtidsmuligheter og potensiale. 4 OPPSUMMERING Fagernes lufthavn har en svært god infrastruktur der merkostnadene til utvidelse til charter ble finansiert av «distriktet» når det ble klart at Staten tok ansvaret for kortbanedelen og tilknytning til kortbanerute-nettet. Det er gode markedsutsikter for flyreiser framover og satsingen på Fagernes lufthavn er kanskje det viktigste tiltak for å få en god utvikling i fjellregionene rundt flyplassen der reiselivet vil være den potensielle vekstnæring. Hovedbudskapet er: Fagernes lufthavn har et stort potensiale for chartertrafikk til Fjell Norge og flyplassen har et langt større potensiale for rutetrafikk enn de hittil prøvde ruteopplegg har utløst. Det er viktig at både Samferdselsdepartementet, Avinor og lokale myndigheter/næringsliv gjennomgår de ovenstående momenter for å finne fram til framtidsmulighetene og potensialet for Fagernes lufthavn etter først å ha fått sikret et godt fundament for charterflygningene framover. Med vennlig hilsen Valdresrådet Kjell Berge Melbybråten Rådsleder