Restriksjoner overfor igangværende virksomhet - i reguleringsplan / kommuneplan Advokatfirmaet Thallaug ANS, Lillehammer Advokat Jo Are Aamodt Brænden Skogforum på Honne, 3. november 2016 1
Naturmangfoldloven og Plan og bygningsloven Arbeidet med naturmangfoldloven og ny plan- og bygningslov var samordnet. I forarbeidene til naturmangfoldloven pekt på at plan- og bygningsloven ville spille en sentral rolle for ivaretakelse av naturens mangfold gjennom: bruk av hensynssoner bruk av retningslinjer om begrensning av virksomhet bruk av vilkår for tiltak bruk av retningslinjer for hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning gjennomføringen av ordningen med utvalgte naturtyper 2
Naturmangfoldloven og Plan og bygningsloven Vern etter naturmangfoldloven Griper direkte inn i igangværende virksomhet Rett til erstatning for økonomisk tap som følge av «vanskeliggjøring av igangværende bruk» Restriksjoner, fastsatt i planer etter plan- og bygningsloven Er som utgangspunkt kun rettslig bindende for nye tiltak og ny bruk som er søknadspliktig Griper som utgangspunkt ikke inn i igangværende bruk Som utgangspunkt ikke krav på erstatning Reguleringsplan gir grunnlag for ekspropriasjon Ved ekspropriasjon grunnlag for erstatning 3
Planenes virkning 12-4.1Rettsvirkning av reguleringsplan En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter 12-13. Tiltak etter 1-6 første ledd, herunder bruksendring etter 31-2, jf. også 1-6 andre ledd, må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser. 1-6.Tiltak Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf. 20-1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. 4
Rt-1982-1558 Når det gjelder veiretten som sådan, følger det neppe direkte av 31 at de omtalte restriksjoner med hensyn til bilkjøring (gangveireguleringen av 1975 og 2 i reguleringsbestemmelsene av 1978) uten videre er bindende for ankemotpartene som eier av sine respektive eiendommer og i egenskap av rettighetshavere til veien, i den forstand at selve reguleringsvedtaket som sådant medfører at adgangen til biltrafikk bortfaller, iallfall ikke i forhold til de allerede tidligere bebygde eiendommer (bnr. 134 og gjenværende del av bnr. 11). 31 forbyr etter sin ordlyd, som fremholdt av ankemotpartene, nybygg etc. og endret bruk i strid med reguleringen, ikke fortsatt bruk av en allerede eksisterende privatvei. 5
Reguleringsplan med avsatt spesialområde for vern av kulturminner Nord-Fron reguleringsplan punkt 6
Reguleringsplan utnyttelse av veger https://www.fylkesmannen.no/nb/oppland/arkiv---nyheter/fylkesmannen-trekkjer-motsegn-til-reguleringsplan-for- Furusjoen-i-Nord-Fron/ FYLKESMANNEN I OPPLAND pressemelding MANDAG 04.02.2013 Etter dialog med kommunen og ut frå den særlege forhistoria reguleringsplanen har, trekkjer Fylkesmannen motsegna til bruksareal for fritidsbustader. Ein føresetnad for dette er at reguleringsplanen vert utforma slik at vegane innafor planområdet ikkje kan vinterbrøytast. 7
HVA SÅ når restriksjoner i planen ikke har betydning Rt-2007-281: Saken gjaldt gyldigheten av en reguleringsplan som regulerte en strandeiendom til friområde etter plan- og bygningsloven 25 nr 4. Høyesterett kjente reguleringsplanen ugyldig da kommunens forutsetning om fortsatt barnehagedrift på eiendommen var uforenlig med vilkåret om fri ferdsel i plan- og bygningsloven 25 nr 4. «Det er tilstrekkelig for meg å konstatere at kommunens forutsetning er fortsatt barnehagevirksomhet på eiendommen, og at en slik bruk ikke er forenlig med fri ferdsel i området.» 8