RESULTATRAPPORT TIL NORGES FORSKNINGSRÅD Resultater og måloppnåelse. Faglig leder, Hans Christian Arnseth Leder for styret, Berit Karseth

Like dokumenter
Ola Erstad, PFI, UiO

Norsk doktorgradsutdanning fram mot Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP

Kvalitet i forskerutdanningen

NAFALM NAFALM. Nasjonal forskerskole i allmennmedisin. Elin O. Rosvold, leder. Elin O. Rosvold, Nasjonal forskerskole i allmennmedisin - NAFALM

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Nasjonal forskerskole i allmennmedisin

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

I siste del av rapporteringen kan den enkelte be om individuell samtale og gi opplysninger som den enkelte anser som konfidensielle.

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

NAFOL Nasjonal Forskerskole i LærerutdanningL WNGER seminar, Professor Kari Smith Kari.smith@uib.no

Veilederutfordringene i PING. Professor Bjørn T. Asheim, UiS, CIRCLE & BI

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I PEDAGOGIKK 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

I siste del av rapporteringen kan den enkelte be om individuell samtale og gi opplysninger som den enkelte anser som konfidensielle.

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

Du kan be om en individuell samtale. Du vil da bli kontaktet av fakultetetsadministrasjonen for nærmere avtale.

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

I siste del av rapporteringen kan den enkelte be om individuell samtale og gi opplysninger som den enkelte anser som konfidensielle.

Handlingsplan for NFE samisk

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Skolering av veiledere i PhD-opplæringen

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap dato

FORSKERUTDANNINGSMELDING Det medisinsk-odontologiske fakultet

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA)

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

ÅRSPLAN 2010 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

Midtveisevaluering av fem nasjonale forskerskoler. Seminar for nasjonale forskerskoler oktober Göran Gustafsson, styreleder.

UVs-strategier rettet mot Horisont Dekanens seminarrekke 15. Juni 2016

Strategiplan for CREE i perioden

Arkivkode: FU sak: 16/10 Sak nr.: Møte:

Revisjon av forskerutdanningen ved Det humanistiske fakultet Forslag fra dekanatet februar 2011

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Ph.d kandidater ved Institutt for voksnes læring og rådgivingsvitenskap tilhører ph.d-programmet i pedagogikk.

1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet til. (institutt)

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

Forskerutdanningsmelding

Handlingsplan for

+Årsrapport dr.gradsstudiet ved NIH

Forskning i høyskolene. UHR Steinar Stjernø

Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo. Retningslinjer for gjennomføringsstipend. Vedtatt av dekan Aud V. Tønnessen 12. mars 2018.

Utfyllende retningslinjer for doktorgradsstudium i helsevitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Ph.d? Eksterne partnerinstitusjoner Omfang og utfordring i samarbeid Samordningsforum Individuelle ph.d.- kontrakter Kvalitetssikring rapportering

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Fakultet for kunstfag

Ph.d i studier av profesjonspraksis

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene

Forskerutdanning: Samarbeid nasjonalt og internasjonalt i forskerutdanningen. Dobbel- og fellesgrader, finansiering.

Forskningsprosjekter og internasjonalisering

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

Vurdering av kvalitet og framdrift i doktorgradsprosjekt.

Søknad om opptak til ph.d.-programmet «Pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole»

Supplerende retningslinjer for ph.d.-programmet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK)

Den nye forskerutdanningen

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Last ned En doktorgradsutdanning i endring. Last ned

FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Flerfaglig forskerskole i utdanningsforskning ved NTNU. Evaluering. Cathrine Tømte Agnete Vabø

Handlingsplan for forskerutdanningen ved Universitetet i Stavanger

FORSKNINGSSTRATEGI INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI

ÅRSPLAN 2005 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

UNIVERSITETET I BERGEN

Veileder. 1 Hovedveileders navn: * 2 Hovedveileders e-post: * Fornavn: Etternavn: Institutt / enhet: of

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Ph.d.-studiet i nautiske operasjoner: nasjonal fellesgrad. Presentasjon for NARMA vårkonferansen

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Årsplan Sosialantropologisk institutt

I siste del av rapporteringen kan den enkelte be om individuell samtale og gi opplysninger som den enkelte anser som konfidensielle.

Veileder. 1 Hovedveileders navn: * 2 Hovedveileders e-post: * Fornavn: Etternavn: Institutt / enhet:

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

ÅRSHJUL FORSKNING OG FORMIDLING 2010 DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET. Oppgavedag Forskerlinjen. Presentasjon av ulike forskningsmiljø.

Lesing og skriving teorier, metoder og verktøy

Delegering av myndighet til ph.d.-utvalget - Endring av reglement for HSL-fakultetet

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Møtereferat fra møtet i Tromsø 25. april 2014

I siste del av rapporteringen kan den enkelte be om individuell samtale og gi opplysninger som den enkelte anser som konfidensielle.

SØKNAD OM OPPTAK TIL ORGANISERT FORSKERUTDANNING (PhD-GRADEN) VED DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN

Regnskap 2009 Det medisinske fakultet. Styremøte

Forbedring av forskerutdanningen fra et institusjonsperspektiv hva er særlig viktig å ta fatt i? Inga Bostad, UiO

TILTAKSPLAN PH.D. Det humanistiske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet I. MÅLSETTING

PH.D.-PROGRAMMET I PROFESJONSFORSKNING MED INNRETNING MOT LÆRERUTDANNING OG SKOLE, STUDIEÅRET 2014/2015

Gjennomføringstiden for Ph.d.-utdanningen

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

Transkript:

RESULTATRAPPORT TIL NORGES FORSKNINGSRÅD Resultater og måloppnåelse Faglig leder, Hans Christian Arnseth Leder for styret, Berit Karseth

1. Innledning I 2002 gjennomførte Norges forskningsråd en nasjonal utredning om norsk forskerutdanning. I denne utredningen ble det identifisert en rekke problemer som gjaldt på tvers av fag og forskningsdisipliner. Det var blant annet for svak rekruttering, for få som fullførte sin PhDutdanning og for få som tilegnet seg en grad. Det var for svak gjennomstrømming og kandidater brukte for lang tid, det var for høy alder på de kandidater som ble rekruttert og som disputerte, veiledningskapasiteten var for svak og fagmiljøene var for små og fragmenterte. Det var også en manglende internasjonalisering og generelt sett var det for lav kvalitet på utdanningsdelen i forskeropplæringen. Det var eksempelvis for lite fokus på utvikling av kandidatenes mer generiske forskningsferdigheter slik som å skrive søknader eller ferdigheter i internasjonal publisering (NFR, 2002). Som en følge av denne situasjonsbeskrivelsen ønsket NFR å stimulere til forbedring av forskerutdanning gjennom blant annet å initiere forskerskoler. I den forbindelse søkte det Utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo i samarbeid med en rekke miljøer innen utdanningsvitenskap i Norge om midler til opprettelse av en nasjonal forskerskole. NATED (National graduate school of education) ble opprettet i 2008 og etter en grundig evaluering i 2012 fikk forskerskolen fortsatt finansiering ut 2016. 7 partnerinstitusjoner har vært deltakere i NATED-konsortiet. Dette er Universitetet i Tromsø, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, NMBU, Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo. Universitetet i Agder var tidligere deltaker, men måtte trekke seg siden de hadde problemer med å rekruttere nok PhD-stipendiater inn i forskerskolen. Det Utdanningsvitenskapelige fakultet har hatt en sentral rolle i konsortiet siden det er det største forskningsmiljøet i Norge. I perioden 2008-2016 har faglige ledere, styreledere og hoveddelen av sporledere i NATED vært ansatt ved dette fakultetet. Utgangspunktet for søknaden om forskerskole var en vurdering av at norsk utdanningsvitenskapelig forskning og forskerutdanning stod overfor store utfordringer særlig med hensyn til internasjonalisering, metodekompetanse og publiseringsprofil I denne korte beskrivelsen vil vi vise hvordan NATED har bidratt til å løse noen av disse identifiserte problemene. Vi vil belyse hvordan NATED har bidratt til en dramatisk endring av norsk utdanningsforskning i sin virketid. Grunnlaget for denne beskrivelsen er blant annet tall vi har funnet ved å gjennomgå kandidatenes publiseringspraksis. Dette arbeidet ble gjort av faglig leder med støtte fra en vitenskapelig assistent. Tall om 2

gjennomføring og progresjon er samlet inn og systematisert av Toril Eggen og Eli Kåsamoen. I tillegg baserer vi oss på tall og vurderinger gitt av sporlederne i NATED. 2. Mål og ambisjon Målene og ambisjonene med NATED har vært å gi kandidatene tilgang til meget gode forskerkurs i teori og metodologi med tydelig tematisk relevans for deres prosjekter. Gjennom kurs og interne seminarer skulle deltakerne også få mer praktisk trening i hvordan de kunne bruke ulike typer av metodiske redskaper, og utvikle relevante analytiske ferdigheter. I tillegg til dette skulle deltakerne gjennom deltakelse i tydelige tematiske kurs introduseres for forskningsfeltet som de plasserer seg i. Gjennom disse kursene og også deltakelse ved de nasjonale PhD-dager samt nettverksreiser og utenlandsopphold, skulle kandidatene få tilgang til relevant ekspertise innen sitt felt. For å realisere disse målene ble det også besluttet å etablere fire ulike spor for å sørge for spissing og relevans for kandidatene. Disse sporene var 1) Language development, text comprehension and literacy, 2) Teaching, learning and subject domains, 3) Educational leadership, school reform and education governance og 4) Higher education and professional learning. For å øke gjennomstrømming og skape progresjon i arbeidet, ble det etablert en tydelig struktur som kandidatene måtte følge. Hvert år skulle de delta på interne skriveseminarer og nasjonale PhD-dager. I tillegg til dette og selv om det har vært noe variasjon mellom sporene, var det forventet at kandidatene skulle ta om lag tre kurs hvert kalenderår. Første år skulle kandidatene fokusere på kurs hvor de kunne lære relevant teori og metodologi, de skulle forbedre sitt forskningsdesign og begynne å skrive førsteutkast til sin første artikkel. De skulle også delta i en internasjonal konferanse. Neste år skulle de fortsette med relevante kurs i teori og metodologi, samle inn data og ferdigstille første artikkel. I tillegg skulle de begynne på andre artikkel og presentere paper på en internasjonal konferanse. Tredje å skulle de ferdigstille andre artikkel og skrive utkast til artikkel 3. De skulle ha et utenlandsopphold hvis de hadde anledning til det. Siste året skulle de ferdigstille artikkel 3 samt skrive innledning eller kappe som det også kalles. Avhandlingen skulle også gjennomgå en intern kvalitetssjekk og vurdering. Dette har fungert som en god modell for progresjon. 3

3. Resultater og måloppnåelse. For å dokumentere måloppnåelse vil vi fokusere på følgende resultater: Antall PhD er som er produsert samt fullføringsrater og tall for gjennomstrømming blant kandidater i NATEDsystemet. Vi vil også se på antall artikler som kandidater har publisert alene eller sammen med andre som en del av sin PhD, samt andel nivå 1 og nivå 2 artikler. I tillegg vil vi dokumentere aktiviteter som vi mener i høy grad har støttet opp om og sørget for økt kvalitet i utdanningen, dvs arrangering av kurs, antall inviterte internasjonale eksperter og antall internasjonale stipend til våre kandidater. 3.1 Antall disputerte og gjennomstrømming Om lag 50 NATED-kandidater har per i dag disputert og fått sin PhD-grad. Vi ser ut fra tallene at omtrent 80% av kandidatene blir ferdige med avhandlingen sin. Per i dag har ca. 50 kandidater ikke nådd tidspunktet for sluttdato for sin stipendiatperiode. I tillegg til at flere kandidater ble tatt opp i NATED på et relativt sent tidspunkt har flere også hatt permisjoner slik at perioden blir forlenget noe. Den gjennomsnittlige gjennomføringstiden er på ca 5 år fra startdato for stipendperioden til dato for disputas. Disse tallene for gjennomføring er betydelig bedre enn det nasjonale gjennomsnittet for humaniora (67%) og samfunnsvitenskapene (57%) (NIFU-Step, 2012). Disse tallene fra NIFU-step gjelder kandidater som startet sin PhD-skolering i 2002/2003 og som disputerte innen et tidsrom på 6 år. Omkring 130 veiledere har i løpet av disse årene vært involvert i NATED sin virksomhet. De har blant annet deltatt på årlige nasjonale PhD-dager samt deltatt på veilederseminarer hvor sentrale spørsmål knyttet til veiledning har vært drøftet og diskutert. Utfordringer knyttet til sampublisering av artikler og etablering av mer kollektive former for veiledning i forskergrupper er eksempler på spørsmål som har vært drøftet. Kvinner Menn Spor 1 7 1 Spor 2 11 5 Spor 3 10 1 Spor 4 6 2 Tabell 1. Antall disputerte fordelt på spor og kjønn. Vi opplever disse tallene som meget gode. Nesten alle som har levert har levert en artikkelbasert avhandling. 4

3.2 Publisering Per i dag er om lag 60 artikler publisert i nivå 2 tidsskrifter og i overkant av 115 artikler publisert i internasjonale nivå 1 tidsskrifter. Forskerskolen har slik sett lykkes med å vri forskning mot mer internasjonal publisering i tidsskrifter. Dette har potensielt stor betydning for utvikling av norsk utdanningsforskning framover. Ferdige kandidater Nåværende og tidligere kandidater som ikke har levert avhandling Nivå 1 artikler 78 33 Nivå 2 artikler 47 12 Tabell 2. Oversikt over antall publikasjoner på nivå 1 og nivå 2. 3.3. Internasjonalisering og kurs Når det gjelder prosesser som har støttet kandidatenes utvikling, har mer enn 80 internasjonale forskere vært involvert i NATED-aktiviteter som forskerkurs eller nasjonale PhD-dager. I overkant av 60 kandidater har fått reisestipend. Dette har gjort dem i stand til å besøke prestisjetunge internasjonale forskningsmiljøer og universiteter over hele verden. NATED-kandidater har hatt opphold ved for eksempel Berkeley, Stanford, Oxford, Michigan, Toronto, Irvine, Humboldt i Berlin og Kyoto. Periode Antall utenlandsstipend 2008-2010 9 2010-2012 20 2012-2014 19 2014-2016 14 Tabell 3. Antall utenlandsstipend fordelt på periode. De ulike sporene i NATED har også fått støtte til kortere nettverksreiser til spesielt relevant miljøer. Når det gjelder kurs og seminarer har NATED arrangert omkring 150 internseminarer for kandidater som kun er innrullert i NATED. I tillegg har vi arrangert ca 80 seminarer som har vært åpne for alle. NATED har slik også bidratt til å gi flere PhD-studenter muligheter til å delta på gode forskerkurs som gjerne også har involvert internasjonal ekspertise. 5

4. Konklusjon Vi vil konkludere med at NATED har vært en stor suksess som ikke bare har bidratt til å høyne kvaliteten på PhD-utdanningen i utdanningsvitenskap i Norge, men også har bidratt til å heve kvaliteten på forskning og veiledning generelt. Slik vi ser det har NATED bidratt til å gjøre publisering i internasjonale tidsskrifter til norm i forskningsmiljøene. Videre har vi bidratt til å utvikle sampublisering til å bli en etablert og vanlig praksis. Endret publiseringspraksis, internasjonalisering og fokus på utvikling av veiledning har generelt bidratt til et tydelig fokus på kvalitet i forskerutdanningen. Det er tydelig at både studenter og veiledere lærer av å delta i internasjonale forskerfellesskap. NATED har bidratt til å støtte utvikling av og deltakelse i slike internasjonale miljøer gjennom støtte til utenlandsopphold samt besøk av internasjonale eksperter. Vi ser også at felles veiledning på tvers av institusjoner også bidrar til etablering av relasjoner og nettverk. NATED har også bidratt til en betydelig utvikling metodologisk ekspertise hos kandidatene. For å oppsummere har NATED bidratt til å produsere flere PhD-grader av høy kvalitet og forskningen har blitt mer orientert mot internasjonal publisering i tidsskrifter av høy faglig kvalitet. Våre kandidater har hatt kortere eller lengre utenlandsopphold, har hatt internasjonale eksperter som veiledere, kursholdere og bidragsytere med hensyn til vitenskapelige produksjon. NATED har også bidratt til å skape grobunn for forskerkarrierer samt etablering av robuste nettverksrelasjoner mellom utdanningsforskere i Norge. Vi har mange eksempler på NATED-kandidater er rekruttert inn i faste stillinger og at tidligere NATED-kandidater har oppnådd suksess i forbindelse med søknader om forskningsmidler. Tidligere kandidater vært dyktige til å utnytte de faglige nettverk og relasjoner de har opparbeidet seg gjennom deltakelse i NATED. 6

Foto: Sandra Rebekka Nielsen