Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk
Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag av kunnskap om miljørisiko Kystverket skal innen juni 2011 gjennomføre en helhetlig miljørisiko- og beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk Ta hensyn til forventet trafikkutvikling, gjennomførte tiltak og andre faktorer som kan påvirke risikobildet og gi en oppdatert vurdering av eventuelt behov for justering av beredskapen
Bakgrunn Dimensjoneringen av den statlige beredskapen mot akutt forurensning slik den fremstår i dag er basert på en beredskapsanalyse fra 2000/2001. Risikoen for utslipp, muligheter til å drive effektiv bekjempning av forurensning, samfunnets forventninger og kunnskapen om oljevernets muligheter og begrensninger har endret seg de 10 siste årene. Endret mulighet til å drive effektiv bekjempning henspeiler på organisering, teknikk, taktikk, kompetanse og endring i andre aktørers ressursportefølje.
En tre trinns analyse 1. Analyse av sannsynligheten for akutt oljeutslipp fra skipsfarten 2. Miljørisiko analysenkonsekvenser av ulike ulykker 3. Beredskapsanalysen, rett utstyr, responstider, bemanning m.m
Fase 1: Analyse av sannsynlighet for akutt oljeutslipp 2008-2025 Datagrunnlag, kilder Trafikkdata for 2008 AIS data > 300 BRT Inndeling i 12 skipstyper og 7 størrelseskategorier. Prognose for skipstrafikken 2025. Forventet økning i seilt distanse fra 2008 til 2025 er 16% Det antas at ulykkessannsynlighet er proporsjonal med seilt distanse. Seilingsleder og kryssende trafikk ut til ca 30.n.m inngår Lloyds ulykkesdatabase, Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase for norske forhold samt Kystverkets statistikk for akutt forurensning
Geografisk fremstilling av utslippssannsynlighet beregnet for 2008 og for 2025 med alle tiltak ( VTS, TSS og slepebåt )
FASE 2: Analyse av miljørisiko forbundet med akutt oljeforurensning fra skipstrafikken Utvikle en ny metode for analyse av miljørisiko. Metoden tar utgangspunkt i miljøkonsekvenser for sjøfugl, sjøpattedyr, strandhabitater og fisk Analyse av sannsynlighet for akutt forurensning fra skipstrafikken langs norskekysten legges til grunn, sammen med miljøkonsekvenser fra prosjektet for miljøverdi- og sårbarhetsvurderinger som pågår i regi av DN og HI
Analysemetodikk Faktorer som inngår i analysen og hvordan de behandles i forhold til hverandre Skipstrafikk 2008 2025 Forebyggende tiltak, VTS, TSS, Slepeberedskap Sannsynlighet Utslipp Type, mengde Skadepotensial Miljøkonsekvens Sårbarhet for miljøressurser, overflate, vannsøyle Miljørisiko
Norskekysten inndelt i kystsegmenter
Kystverket Region Sør-Øst Kystsegment IUA 1 Østfold, Indre Oslofjord, Buskerud, Sande og Svelvik, Vestfold 2 Vestfold, Telemark 3 Aust Agder 4 Aust Agder, Midt Agder, Vest Agder 5 Vest Agder
Miljørisiko for sjøfugl, sjøpattedyr og strand segment 1 Miljørisiko vist som returperiode i år for ulike miljøkonsekvenser (2008)
Fase 3: Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra Kvantifisere utstyrsbehov og plassering Kvantifisere kompetansebehov
Avgrensninger Analysen innbefatter ikke: Kjemikalieutslipp eller gass (St.meld.14 2004-2005) Akuttutslipp fra petroleumsvirksomhet Hendelser med akutt forurensning på Svalbard Etablering og organisering med felleskommando (unified command) Trafikk i Skagerrak til og fra Østersjøen, Danmark eller Sverige Worst-case-scenario er ikke analysert eller vurdert i beredskapsanalysen
Forutsetninger (1/2) Baseres på forventet miljørisiko Ta utgangspunkt i oljevernsystemer Anbefalte tiltak i sannsynlighetsanalysen implementeres
Forutsetninger (2/2) Dispergeringsberedskap, plan for utarbeidelse og implementering videreføres som et eget prosjekt Brenning, plan for utarbeidelse for dette tiltaket videreføres som et eget prosjekt
Inngangsdata Kystverkets erfaringstall fra oljevernaksjoner Evalueringene av de siste 10 årenes oljevernaksjoner Fagrapporter Data fra avsluttede og pågående prosjekter
Ressurser Kommunale ressurser Private ressurser Statlige ressurser Internasjonale avtaler
Metodikk - forhøyet beredskap 7 hendelser simulert med OSCAR modellen anbefalt beredskapsnivå Også anbefalinger for aspekter som ikke inngår i modellen Beskrivelse av ytterligere tiltak Bruk av resultatene fra modellen til kvantifisering Kompetansebehov Gap mellom anbefalt løsning og dagens situasjon
Scenario 1 Oslofjorden: Produkttanker på grunn på Bilekrakken Dato: 1. Mai 2004 Bunkers Oljetype IFO 180 Bunkersmengde om bord [m 3 ] 250 Utslipp [m 3 ] 190 Varighet 3 timer Last Oljetype IFO 380 Lastmengde om bord [m 3 ] 6359 Utslipp [m 3 ] 1950 590 Varighet 3 timer neste 12 timer
MEMW OSCAR 6.0 (Oil Spill Contingency And Response) Oljedrift og forvitring i tre fysiske dimensjoner Fordelingen av olje på vannoverflaten, i vannsøylen, i sedimenter og langs strender. Sammenligning av ulike tiltaksalternativer Logg for av hvert enkelt system Simulering
Miljø- og aksjonsmål stanse utslipp fra kilden begrense spredning av olje vurdere dispergering der det gir minst mulig skade samle opp frittflytende olje hindre / begrense oljepåslag i de mest sårbare områdene lede oljen dit den gjør minst skade begrense oljepåslag i andre områder hindre remobilisering av olje fra strand grovrense innen gitt tid finrense innen gitt tid Ramvikholmen og Tofteholmen Mølen Rødskjær - Bastøya Jeløya - Rambergbukta
Beredskapstiltak Fokus i arbeidet på komplette oljevernsystem og ikke kun utstyr Et komplett system består av en utstyrspakke inkludert fartøy, samt et nødvendig antall kompetent personell til å drifte utstyret.
Havgående System. YKV
Tiltaksalternativer Tiltakspakker er sammensatt av forskjellig antall oljevernsystemer Hver tiltakspakke er testet med 3 forskjellige responstider
Tiltaksalternativer
Evaluering av tiltakenes effekt i OSCAR-simuleringen OSCAR-Simuleringen gir en rekke resultater. For å kvantifisere måloppnåelse av miljømålene ble resultatene av følgende nøkkeltall sammenlignet: Mengde opptatt olje Lengde påvirket kystlinje Areal influert havområde Masse olje i definerte sårbare områder
Resultatet av simuleringene har sammen med en relativ kost/nyttevurdering dannet grunnlaget for anbefalte ambisjonsnivåer for den forhøyede beredskapen Simuleringene legger til grunn at personell med tilstrekkelig kompetanse er tilgjengelig.
Oppsummering scenario 1 Responstiden som er den viktigste faktoren for resultatene i scenarioet. I dette scenarioet gir en økning i tilgjengelig utstyr gir mindre gevinster.
Masse av olje [tonn] Miljøsårbare områder Uten tiltak: Jeløy og Mølen får betydelige oljepåslag Tiltakspakkene gir effekt på de sårbare områdene mindre oljepåslag Rask respons gir best effekt, spesielt for Jeløy, som utsettes for mest olje Tid [timer]
Anbefalt ambisjonsnivå Tiltakspakke 1 Responstid 2
Gap-analyse Dagens beredskap har blitt sammenlignet med det anbefalte ambisjonsnivået i en gap-analyse. Resultatet fra gap-analysen har blitt brukt til å identifisere de tiltakene som prosjektet anbefaler for å kunne oppnå anbefalt nasjonal oljevernberedskap.
Kystverket? Kystvakt? Privat beredskap? Svenske / danske ressurser? Utstyr fra depot og innleid fartøy?
Gap for sjøaksjon
Strandaksjon Mål Avslutte rensearbeidet til 1. oktober, for å være ferdige før været setter begrensninger for arbeidet.
Strandaksjon 125 km oljeforurenset kystlinje krever 31 250 dagsverk dersom man legger til grunn at det renses 4 meter strand per dagsverk. Det er 110 arbeidsdager mellom starten og slutten av aksjonen. Dette tilsier at det i snitt må være ca. 285 personer som jobber med strandrensing hver arbeidsdag gjennom hele perioden. Behovet for personell og materiell for strandaksjon er ikke tidskritisk (> 48 timer) og kan sentrallagres Mengde utstyr og personell er basert på scenarioet med den mest omfattende strandaksjonen
Styring, ledelse og kompetanse Forutsetninger: tilstrekkelig tilgang på kompetent personell ELS-organisering Det er kvantifisert personellbehov for sjøgående operasjoner, akuttfase strand og strandrensing Ivaretakelse av overordnet aksjonsledelse og tilgjengelighet på effektive støtteverktøy forutsettes, dette beskrevet men ikke kvantifisert
Det varierer betydelig hvor stor prosentandel olje som samles opp. Oppsummering av Rask responstid gir best resultat Sjøaksjon begrenser omfanget av stranding, men ved grunnstøting og kystnære hendelser strander oljen raskt. scenarioene
Anbefalte tiltak Forsterket beredskap i områder med forhøyet miljørisiko Grunnberedskap Hvor Hvorfor Hva
Anbefalte løsning - Grunnberedskap
Anbefalte tiltak: hurtig innringningsberedskap
Anbefalte tiltak: oljevernutstyr på fartøy som inngår i statens slepeberedskap Foto: Roar Jensen Foto: Ole Jacob Dingen Foto: Bugser og Berging AS Foto: Roar Jensen Foto: Roar Jensen
Anbefalte tiltak: Kystverket fartøysfornyingsplan bør utvides til å omfatte 7 stk fartøy
Anbefalte tiltak: Det bør etableres avtaler som sikrer tilgang til 57 stk mindre fartøy (11-20m) langs kysten Det bør defineres oljevernsystem til bruk under akuttfasen av en strandaksjon som kan være på plass innen 24 timer Det bør anskaffes standardutrustning som gjør det mulig å utstyre inntil 715 personer innen 48 timer
Anbefalte tiltak: Antall personer i depotstyrken bør dobles Kurs og øvingsaktiviteten bør økes Det bør etableres en aksjonssentral i Horten basert på moderne teknologi og beslutningsstøtteverktøy Det bør etableres en statlig dispergeringsberedskap
Anbefalte tiltak: Det bør anskaffes 9 stk høyhastighets-lenser for å dekke identifisert gap Utstyr på mellomdepotene bør relokaliseres til statens hoveddepoter og til kommune/iua for å forenkle logistikken.
Anbefalte tiltak: Kommune/IUA bør styrkes med oljevernutstyr og kurs- og øvelsesmidler for å sikre rask og hensiktsmessig lokal respons
Forventninger til kommunen i en statlig aksjon Forventninger til IUA ved vertskommune akuttfase strand: Vertskommunen skal være i gang med målrettede tiltak innen 6 timer. Primæroppgaven vil være å beskytte de mest sårbare områdene ved å skjerme dem, lede oljen bort fra dem og ta opp olje. Til dette formålet trengs både oljelenser, opptakere og lagringskapasitet.
Styrking av kommunene Utstyr Kurs og øvelser
Indirekte styrking av kommunene I tillegg til den direkte styrkingen av den kommunale beredskapen bidrar foreslåtte tiltak til en indirekte styrking: Hurtig innringningsberedskap grunnberedskap, forhøyet beredskap i 7 områder akuttfase-strandutrustning som kan flyttes raskt til et innsatsområde Strandaksjonsutrustning Egnede fartøy