SAMMENDRAG AV ROS ANALYSE Karlsøy Brann og redning 1
SAMMENDRAG Et av de mest grunnleggende elementene i alt HMS arbeid er en vurdering av virksomhetens risiko og sårbarhet. Det å finne de svake punktene i en virksomhet eller et lokalsamfunn er viktig for å oppnå gode resultater av HMS-arbeidet. For hver svakhet vi avdekker finner vi samtidig et forbedringspotensiale. På denne måten vil svakhet kunne snus til styrke når den først er avdekket. Hensikten med risikokartlegging er å avdekke risikoproblemer, og gjennom dette registrere hvor sikkerheten står i forhold til mål og krav. Fundamentet består av myndighetenes krav og forskrifter som gjelder Brann og rednings virksomhet. I tillegg kommer forventninger fra egen organisasjon og omverdenen som kan påvirke ambisjonsnivået. På toppen kommer egne resultatkrav og verdivalg. Hvor stor risiko virksomheten tillater på de forskjellige områder er et verdivalg. ROS metoden tvinger her fram tydelige valg. Begrepet Risiko står sentralt i analysen, og består av to komponenter, og er produktet av disse. Sannsynligheten for at hendelsen inntreffer (hvor hyppig hendelsen forventes å inntreffe), og Konsekvensene dersom hendelsen inntreffer. Brann og redning ser i analysen på konsekvensene for mennesker, miljø og omdømme/økonomi. For å få dette til har vi laget akseptkriterier, det vil si sannsynlighetskategorier og konsekvenskategorier. Akseptkriteriene er basert på veiledere, litteratur, sammenlignbare analyser, teoretisk kunnskap og KBRs egne erfaringer. Standarden NS 5814 krever at det skal etableres akseptkriterier for risiko før risikoanalysen gjennomføres. For å sortere hendelsene etter hvor risikofylte de er har vi benyttet en risikomatrise. Formålet med analysen er at den skal brukes som grunnlag for beslutninger, ROS analysen uttrykker risiko og pålitelighet og gir oss noe av beslutningsunderlaget for valg mellom ulike løsninger og tiltak. Den er et beslutningsverktøy. Risikoanalysen vil således være et viktig underlag for KBR og kommunens planleggingsarbeid. I en del tilfeller av de risikoreduserende tiltakene må disse vurderes i sammenheng med en K/N analyse sammen med ALARP vurdering. Hendelsene må deretter gjennomgå en vurdering basert på Pareto optimalisering. Resultatet av analysen er i hovedsak en beskrivelse av den risiko som KBR og deres ansatte kan bli utsatt for, og gir en beskrivelse av hvilke basishendelser vi har lagt til grunn på de forskjellige delområder. Analysen er delt inn i 7 forskjellige delobjekt for å gjøre den mest mulig lesbar og oversiktlig. Risikoanalysen følger NS 5814 så langt det er praktisk mulig. Vi har valgt å bruke ROS metodikken i vår risikoanalyse. ROS analysen er en kvalitativ risikoanalyse med relativt liten detaljeringsgrad. Den er allikevel godt egnet til risikokartlegging kartlegging fordi den er enkel å tilpasse, samtidig som den er oversiktlig og dekkende. Den har også den fordelen at den kan utføres av de fleste. Den er lett å forstå, og den krever ikke inngående statistiske eller analytiske egenskaper. Det som skiller ROS fra andre metoder er bl.a. at myndigheter, sentrale organisasjoner, fagmiljøer og representanter fra brukersiden sammen har medvirket i utviklingen av analysen. Dette er en utprøvd metode som anbefales av DSB og NSO. 2
Alle beslutninger tas under usikkerhet. Risikoanalysen har derfor forsøkt å besvare spørsmålet; hvordan skal vi kunne redusere risikoen mest mulig og leve med den usikkerheten vi må godta? Analysen er avgrenset til de hendelser som berører KBR. En rekke andre aktører, både offentlige og private er berørt av analysen. Disse har også egne særskilte ansvar knyttet til de forskjellige uønskede hendelsene. KBR vil alltid ha en viss risiko forbundet med sitt arbeid. Risikoen som framkommer i analysen er rangert på de enkelte delområder, og deretter forsøkt risikoredusert. Det faktum at KBR har avdekket risikoen gjør oss bedre rustet til å kontrollere denne. Risikoanalysen har et eget kapittel som tar for seg risikoreduserende tiltak. Det kan i ettertid vise seg å være behov for å gå dypere inn i «materien» på enkelte områder. ROS analysen er ikke egnet til dypere analyser fordi dette er en vurderende analyse, altså en kvalitativ analyse. Den er allikevel fullt ut dekkende, og gir et godt og oversiktlig bilde av den risiko KBR har i sin hverdag. Resultatet fra risikoanalysen er som tidligere nevnt satt inn i en risikomatrise hvor sannsynligheten for og konsekvensen av de uønskede hendelsene er satt inn. I konsekvensvurderingen antar vi at hendelsen slik den er definert i spesifikk liste over uønskede hendelser virkelig har skjedd. Analysegruppen har ansett det som viktig at: Den mest realistiske konsekvensen legges til grunn. Ved stor usikkerhet om den faktiske konsekvensen av hendelsen har vi lagt et pessimistisk anslag til grunn (føre var prinsippet). I arbeidet med å vurdere konsekvensene, kan vi ha avdekket at hendelsen framstår som en årsak til en ny uønsket hendelse. ROS metodikken er ikke egnet til å analysere slike kjeder. Hvilke behov, herunder både organisatoriske og investeringsmessige, har KBR? Det må bli et tettere samarbeid mellom kommunens vannforsyning(va) og KBR. Forebyggendeforskriftens 5-4 pålegger kommunen pålegger kommunen å sikre tilstrekkelig vannforsyning til brannslokking. Vannforsyningen er ikke KBRs ansvar. KBR forventer at vi skal komme til dekket bord, og at VA oppdaterer kartverk med slokkepunkter og tilgjengelige vannmengder, og gjør dette tilgjengelig for KBR. Når det gjelder KBRs adkomst og fremkommelighet, må KBR og de andre nødetatene, ansvarlige vegmyndigheter, og kommunens beredskapsleder og Brannsjef/varabrannsjef samlet se på konsekvensene av stengte veier m.m. På dette området må det utarbeides en beredskapsplan som sikrer alternative tilkomstveger dersom slike hendelser skulle inntreffe. Vi må også se på utstyret/kjøretøyer som vi har tilgjengelig. Vegnettet er det lite KBR kan gjøre noe med, men vi kan korte ned innsatstiden og oppnå risikoreduksjon ved å kjøpe inn en «første innsats bil» som er noe mindre enn dagens brannbiler. I tillegg vil oppdatert materiell på kjøretøysiden alltid spille inn på innsatstiden. 3
KBR kan og skal se på egne rutiner i forbindelse med trening/opplæring i forbindelse med innsatstiden, selv om det ikke er på dette området den store risikoreduksjonen vil være, men alle monner drar. Behovet for en ekstra tankbil vil også være tilstede. Spesielt ute i distriktene hvor det ikke finnes tilgjengelig slokkevann. Forebyggendeforskriftens 5-4 pålegger kommunen å sikre tilstrekkelig vannforsyning til brannslokking. Tankbil vil etter forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn ikke kunne erstatte manglende slokkevannforsyning i tettbygd strøk. Tankbil vil bare kunne erstatte manglende vannforsyning i boligstrøk med liten spredningsfare. Det må også nevnes at det er ren ønsketenking å forestille seg at vi alltid vil få tak i vann fra sjø, eller elver. Dette gjør at behovet for en tankbil i enkelte tilfeller er til stede. KBR mangler i dag en egen båt for første innsats. Dette er utstyr som kan brukes i livreddende aksjoner i forbindelse med ulykker på vann og sjø. I tillegg vil båten kunne brukes ved forurensing til å trekke lenser m.m. Vårt forslag er at det kjøpes inn en hurtiggående båt med henger til KBR. Denne vil bidra til risikoreduksjon ved akutte hendelser. Opplæring av brannfolk/deltidsmannskaper et prioritert område. Dessverre er det slik at mye av det utstyret vi i dag har lagret i depoter ute i distriktet trenger oppgradering. Her må det satses mer på oppgradering av mannskapenes kompetanse, og oppdatering av utstyret. Slik det er i dag er disse områdene mangelfullt ivaretatt. Distriktstasjoner og oppdaterte depot med tidsriktig utstyr og opplærte brannfolk vil kunne gi risikoreduksjon i de tilfeller der KBRs mannskaper fra hovedstasjonen blir forhindret fra å nå frem. Stadig mer av arbeidet til KBR går ut på redningsoppdrag. Det må satses på oppgradering av klær, skotøy og utstyr til dette. Trafikkulykker og utbyggingen av Langsundforbindelsen gjør at behovet for en første innsatsbil er til stede. Akutt svikt på mannskaper som følge av fravær vil kunne skape problemer. Vi har ikke definert årsakene til fraværet. Noen av løsningene på dette kan være at KBR kan se på andre ferieordninger for å bedre situasjonen i sårbare tidsrom. Videre kan en gjennomgang av mannskapenes engasjement i og utenfor KBR gjennomgås på nytt for å se om disse er hensiktsmessige. KBR er i dag bemannet med en styrke på 1 mann på vakt (70 %). Forskriften ( 5-3)sier bl.a. at den samlede innsatsstyrke i kommunen må heves i forhold til standardkravet der: Kommunens enkelte innsatsstyrker ikke kan operere samlet innen 10-15 minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt Jf. logg 110. Manglende vaktlister gjør at KBR ikke har full oversikt over hvilke mannskaper som er tilgjengelige til enhver tid. Risikoanalysen har kun gått etter de tiltak som kan gi risikoreduksjon, da det er dette som er risikoanalysens mandat. Sammenfallende hendelser er et problem som bare vil øke i takt med at Karlsøy kommune bedrer infrastrukturen, bl.a. med tunell over til Reinøy, og at kompleksiteten blir endret som 4
følge av økt fritidsturisme. Ved sammenfallende hendelser har KBR et problem med å oppfylle Brann og eksplosjonsvernlovens 1; «Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, samt uønskede tilsiktede hendelser». Risikoanalysen peker også på øvelsesfrekvens. Deltidsmannskapene får for eksempel ikke nok kjøretrening noe som vil utgjøre en fare for både egne ansatte og andre vegfarende. For å få til en risikoreduksjon må det øves mer. Opplæring og oppfriskning i utrykningskjøring må inn i rutinene. Her trenger man ikke å kjøre «blått», men å øve ved rett og slett å kjøre med bilene slik at man blir trygg. Økning av antallet faste mannskaper vil også bidra positivt. KBR får ikke gjennomført tilstrekkelig med øvelser. Dette er bare noen av de områder som analysen peker på. Vi må øve mer og øve bedre. For å klare dette må KBR tilføres ressurser i form av bevilgninger og fast mannskap. KBR har en samarbeidsavtale med Tromsø Brann og redning hvor målsettingen er å få til en optimal utnyttelse av brannvernressursene. For mer detaljerte opplysninger henviser vi til «avtale om brannvernsamarbeid mellom Karlsøy og Tromsø kommune» fra 2004. ROS analysen er et beslutningsverktøy, derfor har vi valgt å komme med en prioritert liste over hvilke innkjøp, investeringsbehov og organisatoriske forandringer analysegruppen ser for seg på kort og lang sikt. Listen er ikke utfyllende, men tar for seg hovedmomentene i analysen. Prioritert liste for innkjøp og investeringer samt organisatoriske forandringer på kort sikt: Prioritet Innkjøp og Investering 1 Ny brannbil, som er godkjent for røykdykking på Hansnes 2 Økning av antallet faste mannskaper på vakt 3 Tidsriktig utstyr 4 Mindre brannbil med 4X4 og f.eks. skumslokkesystem som One Seven eller lignende for en førsteinnsats, plassert på Hansnes 5 Midler til gjennomføring av opplæring/kompetanseheving og flere øvelser. Planleggingsverktøy/dokumentasjon for øvelser og internkontroll. 5
Prioritert liste for innkjøp og investeringer samt organisatoriske forandringer på lang sikt: Prioritet Innkjøp og Investering 1 Flere faste mannskaper, Større % andel på deltidsmannskap. 2 Opplæring av mannskap til godkjente brannfolk, herunder kjemikalie og røykdykkere 3 Sikre tilgangen til slokkevann i hele kommunen 4 Ekstra tankbil For øvrig vises det til selve ROS analysen, og da spesielt til kapittel 4 - Rangering av hendelsene, og kapittel 5 - Forslag til risikoreduserende tiltak for hvert enkelt delobjekt. Tromsø 29.11.2012 Tor-Egil Sommer, Prosjektleder Svein Marthin Thomassen, Varabrannsjef Jonny Jørstad, Prosjektmedarbeider 6