Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 1 Område Rødt SV AP SP KrF V H Frp At utdanningsinstitusjonene må ha indre selvstyre være åpne for samarbeid med organisasjoner, institusjoner arbeidsliv. Fortsatt demokratisk styring av universiteter høyskoler gjennom valgte kollegiale organer, valgte ledere på alle nivå, som så sikrer studentene innflytelse. At styringa av universiteter høyskoler ikke skal overlates til eksterne representanter. At skal bli mer lønnsomt for institusjonene å gjøre delgradsstudier i utlandet til en integrert del av studieløpet. Gjennomføre en nasjonal kunnskaps strukturreform for å sikre bedre arbeidsdeling, faglig konsentrasjon samarbeid mellom landets universiteter høgskoler. Bidra til mer internasjonalisering av norske universiteter høgskoler. Bidra til sterkere ledelse innenfor utdanningsinstitusjonene. Fordeling av studieplasser for universitetene høyskolene skal bidra til å motvirke press på sentralisering i Bidra til utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon på høyt internasjonalt nivå sikre en nasjonal styring av Løfte frem de ideelle institusjonene innenfor høyere utdanning som en viktig del av den nasjonale utdanningsstrukturen. Opprette en offentlig kvalitetsportal, der institusjonenes resultater gjøres åpent tilgjengelig. Videreutvikle Sentre for forskning opprette flere Sentre for utdanning. Gi den enkelte utdannings frihet til selv å velge styringsform. For å få mangfold kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig, må institusjonene utvikle ulike profiler spisse sine fagmiljøer. Kriterier for godkjenning av universiteter høgskoler gjennomgås for å sikre dette. Inntil disse evalueringene foreligger, godkjennes ingen nye universiteter. Styrke NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) mulighet til å kvalitetskontrollere forbedre utdanninger institusjoner. NOKUTs rapporter skal være lett tilgjengelige for offentligheten. Frp vil ha et tilbud innenfor høyere utdanning som er konkurransedyktig internasjonalt. Økt offentlig støtte til utdanning Økte grunnbevilgninger til høgskoler universitet. Endring av finansieringssystemet, universiteter høyskoler skal ikke kon- Å innføre et system med mer langsiktige avtaler for finansiering av høyere utdanningsinstitusjoner. At en større del av finansieringen av undervisningen ved universiteter høyskoler skal gis Gjennomgå hele finansieringsmodellen for UH-sektoren, både basiskomponenten den resultatbaserte komponenten. Å øke grunnbevilgningen til høyskoler universiteter for å gjøre utdanningsinstitusjonene mindre avhengige av ekstern finansiering stabilt studenttall. At fordeling av studieplasser Øke grunnbevilgningene til universitetene høyskolene. At det utarbeides en finansieringsmodell for universitet høyskoler som stimulerer til robuste fagmiljøer til at institusjonene utvikler styrker sin Styrke forskningen gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler forskningsinstitutter. Åpne opp den resultatbaserte omfordelingen (RBO), slik at institusjonene blir økonomisk Øke grunnfinansieringen til utdanningsinstitusjonene skape større likeverdighet i finansieringen av statlige private utdanningsinstitusjoner. Evaluere strukturen i høyere utdanning finansieringsordning Det offentliges finansiering av private offentlige studiesteder likestilles. Ordninger for finansiering bør i større grad brukes til å styre institusjonenes kapasitet, for å
Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 2 kurrere økonomisk. gjennom grunnbevilgninger. Andelen av tilskuddet som er avhengig av studiepoengproduks jon, skal reduseres fra 40 til 20 prosent. Å øke investeringene i nybygg, ruste opp bygg vitenskapelig utstyr som brukes i høyere utdanning. At det etableres en statlig tilskuddsordning til koordineringsoppgaver knyttet til desentraliserte tilbud i finansieringssystem for universitetene høyskolene skal bidra til å motvirke sentraliseringspresset i høyere utdanning, heller styrke viktige desentraliserte tilbud utdanningsinstitusjo ner. egenart. At de nye universitetene i Stavanger, Agder Ås må sikres med rimelig andel av forskningsmidler forskningsstillinger. belønnet for en større bredde av forskningsinnsatsen for samarbeidsprosjekter. Etablere en ordning med statlig støtte for å rekruttere internasjonalt anerkjente utenlandske forskere til norske universitet høyskoler. Øke bevilgningene til oppgradering nyanskaffelser av forskningsmessig infrastruktur, vitenskapelig utstyr til vedlikehold av bygningsmasse. Etablere en ordning med kvalifiseringsstøtte for forskningsinstitutter som søker statlig basisfinansiering. Sikre de private institusjonene gode nok rammevilkår til å være reelle alternativer for studenter forskere. Etablere en tilskuddsordning for statlige tilskudd til infrastruktur i private høyskoler (husleietilskudd). Gi ekstra midler til en for universitets høgskolesektoren. Innføre en konkurranse-basert finansieringsordning som understøtter universitetenes strategier for internasjonalisering, slik at Norge står sterkere i den internasjonale arbeidsdelingen. styrke de utdanningene der arbeidslivet i størst grad etterspør kompetanse. Øke bevilgninger til FoU. At grunnforskning skal finansieres av det offentlige. At tildeling av forskningsmidler så skal baseres på resultatmåling prosjektevaluering.
Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 3 undervisningsmiljøer for å motivere til økt fokus på undervisning. Belønne forskningsmiljøer med særskilt god undervisning gjennom egne incentivordninger få status som SFU-er (Sentre for utdanning). Endre finansieringssystemet for universiteter høyskoler slik at det gis uttelling for semestre avgitt ved institusjoner i utlandet Radikal kjønnskvotering øremerking av stillinger for kvinner. At forskningsbasert undervisning skal garanteres gjennom styrkning av es rett mulighet til Bedre arbeidskår gjennom å sikre e medbestemmelse, tid til både undervisning At forskning undervisning kobles tettere sammen. Flere vitenskapelige stillinger bør ha undervisningsplikt. At undervisningserfaring skal belønnes ved å bli meritterende ved ansettelser opprykk i vitenskapelige stillinger. Å oppnå kjønnsbalanse i høyere utdanning At de e skal ha stabile ryddige arbeidsforhold. Gjøre universiteter høgskoler til en mer attraktiv karrierevei, blant annet ved å gjennomgå bruken av midlertidige ansettelser sikre gode arbeidsvilkår. Senterpartiet vil arbeide for at forskere får gode rammevilkår at det blir iverksatt tiltak for å rekruttere til forskerstillinger. At det opprettes flere stipendiat- postdoc-stillinger flere faste vitenskapelige stillinger. Sikre en større rekruttering av kvinner i forskning blant vitenskaplig personale. Sikre at e i midlertidig vitenskapelige stillinger skal kunne søke om driftsmidler ved institusjonene. Utarbeide forpliktende opptrappingsplaner for rekrutteringsstillinger i FoU-sektoren, som stipendiater postdoktorer. Øke antallet rekrutteringsstillinger gjennomgå arbeidsvilkårene for forskere for å sikre rekruttering til stabilitet i forskerstillinger. Etablere en statlig stipendordning som gir norske forskere mulighet til å forske undervise ved utenlandske institusjoner, en tilsvarende ordning for å trekke internasjonalt ledende forskere til Norge Tilby konkurransedyktige vilkår for rekruttering til
Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 4 Spesielt må rettighetene til de som er med ekstern finansiering, styrkes. Å styrke de es faglige frihet. At arbeidsgiverne ved universitetene, høyskolene, universitetssykehusene i museumssektoren legger fram en plan for å redusere midlertidigheten med 10 prosent hvert år i løpet av neste stortingsperiode. At forsknings- undervisningsplikten skal kunne utføres innenfor normal arbeidstid. At forskningsretten igjen må avtalefestes. Å opprettholde kvalitet i forskning undervising ved alle høgskoler universitet, ikke bare ved elitemiljøene. Trappe opp forskningsinnsatsen. SV vil bidra til økt forutsigbarhet ved å innføre en langtidsplan for kunnskap Planen skal inneholde mål for blant annet forskningsinnsats, stipendiatstillinger, studieplasser investeringer i bygg infrastruktur. Fortsatt opptrapping av forskningsinnsatsen. SV vil øke den offentlige forskningsinnsatsen Videreføre 3 %- målet i forskningspolitikken. Gjennomføre bedre samordning av sektor-forskning på tvers av departementer, direktorater, organisasjoner næringer. Styrke forskningsinstituttene stimulere til bedre samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon internasjonalisering. Legge til rette for Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta vilkårene til grunn Senterpartiet vil arbeide for at forskning får gode rammevilkår at det blir iverksatt tiltak for å rekruttere til forskerstillinger. Vegen fram til kommersialiserte resultat må understøttes lettes slik at forskningen kan danne grunnlaget Legge til rette for at bevilgningene til forskning i Norge når opp til gjennomsnittlig OECD-nivå gjennom både å styrke den offentlige forskningsinnsatsen å styrke næringslivets rammevilkår for Øke offentlige midler til grunnforskning næringsrettet Etablere en ordning med kvalifiseringsstøtte for forskningsinstitutter som søker statlig basisfinansiering. Opprette et nytt forskningsfond. Styrke SkatteFUNNordningen for å stimulere næringslivets forsknings- utviklingsinnsats. Gjeninnføre utvide gaveforsterkningsor Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030. Etablere et nytt forskningsfond innenfor Statens pensjonsfond utland, der avkastningen øremerkes til Øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr annen infrastruktur for Se på mulighetene for skattefradrag for gaver til universiteter forskningsinstitusjon er. Utvide SkatteFunn. At bedrifter i hovedsak finansierer næringsrelatert forskning i samarbeid med forskningsinstitusjonene. Forenkle byråkratiet rundt søknad om forskningsmidler. At det offentlige må
Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 5 til minst 1 prosent av BNP. At det nedsettes et trepartsutvalg med fagbevegelsen, NHO staten for å øke forskningsinnsatsen øke tilgangen på ny kunnskap kompetanse i næringslivet. Å evaluere samfunnseffekten av den omfattende økonomiske satsingen på EUforskning som norske myndigheter har prioritert de siste år. Å styrke mulighetene til kompetanseoverføri ng mellom næringslivet forskningssektoren gjennom virkemidler som nærings-phd-er (stipendiater delfinansiert av næringslivet), utveksling av personell, traineeordninger andre former for samarbeidsavtaler. Å avbyråkratisere akademia forenkle kravene til rapportering, redusere søknadsbyråøkt anvendelse av forskningsresultater. Legge fram en tiårig langtidsplan for forskning som legger føringer for hvordan vi innretter investeringer i kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater studieplasser. Innføre en ny gaveforsterkningsordning for forskning som sikrer at offentlige bevilgninger som følger gaven bidrar til å finansiere vitenskapelig utstyr, infrastruktur eller stipendiatstillinger. Satse spesielt på strategiske områder der Norge skal ha forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse knyttet til næringsklyngene på disse områdene. Bidra aktivt til å sikre fremtidsrettet infrastruktur laboratorier for avansert, anvendt forskning utvikling innen havroms-teknoli andre områder der Norge har særskilte fortrinn. for innovasjon gründervirksomhet. Det er viktig for Norge å være et foregangsland på forskning innen fossile fornybare energikilder, men så annen teknoli. Det vide spekteret i forskningsmiljøer på universiteter høyskoler må opprettholdes. Stå fast på målet om at forskningsinnsats skal opp på tre prosent av BNP. I tillegg til større bevilgninger til forskning over offentlige budsjett, må så næringslivet i større grad medvirke til at målet blir nådd. Sikre regional fordeling av forskningsmidlene for å utvikle gode universitets - høgskole-miljøer over hele landet for å skape grunnlag for utvikling av nye virksom-heter basert på regional forskningsinnsats. Prioritere forskning innen energi klima nordområdene. Øke bevilgningen til avansert utstyr. Stimulere til økt kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter, høyskoler andre forskningsmiljøer. Institusjonene må gis incentiver for å øke denne aktiviteten. At større andel av nordområdeforsknin gen bør kanaliseres til FOU-miljøene i nord. At norsk medisinsk forskning må styrkes. Det må forskes mer på globale sykdommer, KrF mener at andelen av ressursene innen offentlig helseforskning som er rettet mot globale sykdommer, må dobles fra 5 prosent til 10 prosent innen 2013. Sikre forsterke SkatteFUNNordningen. dningen for private ideelle gaver til Videreutvikle SFIene (Senter for forskningsbasert innovasjon) NCEene (Norwegian Center for Expertise) for å styrke nyskapings- næringsperspektivene i norsk forskning, samt etablere Global Centers of Expertise. Styrke de høyere utdanningsinstitusjonenes strategier for å utøve eierskap til forskningsresultater drive åpen forskningsformidling. Forbedre ordningene for utenlandske akademikere som vil forske i Norge for norske forskere som vil arbeide i utlandet. Styrke satsingen på ordningen med nærings-phd. Styrke den næringsrettede forskningen over statsbudsjettet. Øke budsjettrammen for forskning, slik at norske forskere får tilgang til utstyr av verdensklasse. Sikre kvalitet gjennom å satse mer målrettet på forskningsmiljøer universitetsmiljøer i verdenstoppen, etter modell av Global Centers of Expertise. Styrke forskningsrådets åpne prrammer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som eksempelvis Senter for forskning (SFF), Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Yngre forskere (YFF) fri prosjektstøtte (FRIPRO). Arbeide for ytterligere internasjonalisering av norsk forskning, både gjennom aktiv deltakelse i EUs rammeprrammer gjennom utvikling av bilateralt samarbeid med ledende føre en aktiv målrettet forskningspolitikk slik at Norge kan vokse inn i fremtiden. At den næringsrettede forskningen rettes mot områder der Norge har spesiell kompetanse.
Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 6 kratiet for forskningsmidler driftsmidler. En full gjennomgang av målstyringsregimet i høyere utdanning for å ta bort oppgaver rapporterings-krav som ikke er relevante eller nødvendige. Å styrke ordningen med fri prosjektstøtte (FRIPRO) bidra til at mer av forskningsmidlene går til nysgjerrighetsdrevet nyvinnende At offentlig finansiert forskning blir tilgjengelig gratis for offentligheten. At det vurderes opprettet et register med oversikt over avtaler mellom forskere næringslivet. Å styrke de regionale forskningsfondene satse på det regionale forskningssamarbeid et mellom forskningsinstitutter, institusjoner Styrke målrette Norges deltakelse i internasjonale forskningsprrammer. Bidra til mer internasjonalisering av norske forskningsinstitutt, universiteter høgskoler. Gjøre forskning til en mer attraktiv karrierevei, så for kvinner. Bidra til bedre praktisk til rettelegging for utenlandske forskere i Norge. For å heve kvaliteten på forskningen for å oppnå mer samarbeid, arbeidsdeling konsentrasjon i høyere ut-danning, bør det innføres utviklings-avtaler med institusjonene i universitets- høgskolesektoren. Videreføre styrke satsingen på forskningsmiljøer gjennom srådets sentrale satsinger; Sentre for forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet BIA-ordningen, samt styrke satsingen på forsknings- utviklingskontrakter (IFU/OFU). Gi bedrifter større adgang til direkte fradragsføring for FoU. Opprette en innovasjonsbro etter svensk modell for å bidra til at mer forskning innovasjon med vekstpotensial omsettes i næringsvirksomhet. Forenkle dagens ordning for patentregistrering for småbedrifter. Sikre Norges deltagelse i EUs nye forskningsprram «Horizon 2020», som starter i 2014. Øke forskningssamarbeid et med BRICSlandene. (Brasil, Russland, India, Kina Sør-Afrika). forskningsnasjoner. Styrke prrammer for kommersialisering av forskningsresultater sikre økte midler i såkornfondene til tidlig faseinnovasjon for å skape nye bedrifter arbeidsplasser med utspring i kunnskapsinstitusjon ene. Stimulere til mer forskning i næringslivet sterkere samhandling mellom akademia næringsliv, blant annet gjennom SkatteFUNNordningen Gjeninnføre forbedre gaveforsterkningsor dningen Styrke den næringsrettede forskningen gjennom å øke bevilgningene til s-rådets prram Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) andre bedriftsrettede satsinger.
Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 7 næringslivet. innovasjon (SFI), ssentre for miljøvennlig energi (FME) Norwegian Centres of Expertise (NCE). Legge bedre til rette for innovative offentlige anskaffelser. Bidra til sterkere koordinering mellom forskningspolitikken næringspolitikken. Øke forskningsinnsatsen innenfor samfunnssikkerhet beredskap Styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) som et ledd i å øke bedriftenes forskningsandel. Videreutvikle Skattefunnordningen for å øke næringslivets investeringer i forskning utvikling. Legge til rette for økt bruk av OFU- IFU-kontrakter. Legge til rette for flere regionale vitensentre Newtonrom der barn unge kan oppleve forskning i praksis. Satse videre på de områdene der vi har spesielle forutset-
Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 8 ninger for å være gode, som petroleum, energi miljø, reiseliv, marin- maritimsektor, blant annet gjennom satsing på forskning utvikling. Legge til rette for forskning innovasjon i store sysselsettende næringer som transport, varehandel, bygg anlegg. utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd utd Styrke den pedagiske praksisopplæringen i lærerutdanningen. utdanningen trappes opp til å bli en utdanning på masternivå. Styrke norsk- matematikkopplærin gen i lærerutdanningene. Satsingen på rekruttering til videreutdanningene videreføres. Videreutvikle innholdet kvaliteten i lærerutdanningene fra barnehage opp til videregående opplæring. Styrke lærerutdanningen med hensyn til bruk av teknoli i opplæringen sørge for at nye lærere blir i stand til å integrere teknoli i undervisningen. Innføre flere femårige lærerutdanninger. Gjennomføre forsøk med opptaksintervjuer skikkethetsvurderinger til lærerutdanningene. Stille krav om obligatorisk forkurs for lærerstudenter som har lavere karakter enn fire i norsk matematikk fra videregående opplæring. Senterpartiet vil støtte tiltak for å få inn mer praksis i utdanningsløp der det er relevant. Senterpartiet vil ha høy kvalitet på Grunnskolelærerutdanningen. Grunnskolelærerutdanningen beholdes som et fireårig profesjonsstudie. e som underviser på lærerutdanningsinsti tusjonene må jevnlig ut i praksis i skolene. Styrke lærerens rolle gjennom mer praksis i utdanningen Vurdere økt spesialisering i lærerutdanningen enten mot de ulike trinn eller fag. Styrke rekrutteringen til lærerutdanning, blant annet ved offentlige rekrutteringskampa njer ved lønnspolitiske virkemidler. Styrke utdanningen av realfaglærere. Utvide utdanningen av grunnskolelærere til en femårig mastergrad slik at det blir rom for mer praksis mer faglig fordypning. Øke opptakskravene på utdanningen av grunnskolelærere ved å ha krav om karakteren 4 eller bedre i norsk matematikk. Opprette flere studieplasser heve kvaliteten ved praktisk-pedagisk utdanning. Kreve karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk engelsk for opptak til lærerutdanningen, at alle lærere, fra 1. trinn, må ha fordypning i de basisfagene de underviser i. Gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergradsutdanning. Styrke den praktiskpedagiske utdanningen (PPU) for å sikre kvalifiserte lærere, spesielt på ungdomstrinnet i videregående skole. Stille krav om mastergrad for lærere på studiespesialiserend e prrammer i videregående opplæring
Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 9 Det ansettes lærere som har kompetanse til å undervise praktisk i de nye valgfagene på ungdomstrinnet. e i ungdomsskolen får gode kurstilbud i de nye valgafgene får mulighet til å samarbeide i undervisningen med lærere som har nødvendig kompetanse. Lovfeste retten til etter- videreutdanning av lærere kommunenes plikt til medfinansiering samt å øke bevilgningene til slik etter- videreutdanning. Det innføres en plikt til rett for nyutdannede førskolelærere lærere til å få veiledning. Innholdet omfanget av veiledningen må bestemmes nasjonalt, bør kombineres med redusert undervisningstid for nyutdannede lærere. Sørge for kompetanseheving kompetansekrav hos lærerne samt utvikling av bedre undervisningsmetoder for å styrke opplæringen i matematikk. Gi lærere tillit støtte til å være tydelige ledere fagpersoner. Fortsette å øke antallet lærere i skolen. Legge til rette for bedre karriereveier systematisk kompetanseutvikling, blant annet for å beholde dyktige lærere i skolen. Innføre mentorordninger som skal sikre bedre oppfølging av nyutdannede lærere. Innføre kompetansekrav for lærere i alle basisfag fra med første årstrinn. Øke antallet etter videreutdanningsplasser innføre rett plikt til regelmessig etter videreutdanning for lærere. Styrke lærerens rolle gjennom mer praksis i utdanning. Sørge for mer midler til etter- videreutdanning av lærere. Sikre læreres muligheter for etter videreutdanning, særlig i de fagene de underviser i. Innføre en sertifiseringsordning for lærere. Bygge ut ordningen med systematisk videreutdanning for lærere i grunnskole videregående skole. Innføre en sertifiseringsordning for lærere i samråd med berørte parter i skolesektoren, som skal sees i sammenheng med rett plikt til kompetanseheving. Sikre at alle nytilsatte lærere omfattes av en veiledningsordning. Utvikle flere karriereveier i skolen, legge til rette for en gjennomgang modernisering av stillingskategoriene for lærere slik at dise bedre reflekterer kompetanse. Igangsette tiltak for å øke antall doktorgradsutdanne de i undervisningsstilling er i grunnopplæringen Utvikle en sertifiseringsordning for lærere som knyttes opp mot rett plikt til relevant etter- videreutdanning gjennom yrkesløpet. Beholde rekruttere de dyktigste lærerne ved hjelp av økt lønn, fleksible arbeidstidsordninger mentorsystemer støttefunksjoner At lærere skal ha rett plikt til etter videreutdanning. Bruke lokalt fastsatt lønn incitament for å rekruttere gode lærer. Gi alle e i skoleverket rett til «kompetansebyggin gssemester» hvert syvende år
Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 10 Fullstipendiering til alle studenter. På veien dit støtter vi kravet om at studiestøtten økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, utbetales over 11 måneder, at låneandelen reduseres til 40 %, at stipendandelen er uavhengig av studiepoengsproduksjon. Bedre bolig barnehagetilbud, styrking av studenters sosiale rettigheter. Bedre vilkår for studenter med barn, bl.a. ved 12 mnd studiefinansiering for studenter med barn. En egen arbeidsmiljølov for studenter. Kvotering av studenter med innvandrerbakgrunn. Kvotering av det underrepresenterte kjønn inn på relevante studier utdanninger. At høyere utdanning ikke skal privatiseres, det skal Lik rett til utdanning. Starte en opptrapping av studiefinansieringen til 1,5 G (123 000 kroner per 1. mai 2012) i året, samt innføre lønnsjustering av studiefinansieringen. Å starte opptrappingen av studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden i året (123 000 kroner per 1. mai 2012) fordele støtten over 11 måneder i året. Koblingen til grunnbeløpet gir lønnsjustering hvert år. At det skal bygges minst 2000 nye studentboliger hvert år i stortingsperioden. At utdanning skal gi pensjonsopptjening. At studenter med barn får studiestøtte forsørgerstipend 12 måneder i året. At studenter som får barn, skal få en foreldrepermisjon tilsvarende minsteytelsen i folketrygden (2 G). At både undervisning, Det innføres en ordning med at elever med godkjent fagbrev gis muligheter til å gå videre til høyere utdanning, ved at de regnes som generelt studieforberedte. Det skal legges til rette for nødvendige forkurs, etter modell fra Y- veien. Det skal utredes hvordan studiepoeng skal beregnes opptak til høyere utdanning gjennomføres. Bidra til at flere norske studenter tar hele utdanningen i utlandet, blant annet gjennom å innføre støtte til førsteåret i flere land, som USA. At studenter som tar bachelor- eller masterutdanning, skal ha tilbud om utenlandsopphold som en del av graden dersom de ønsker det. Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 2000 bygde boligenheter i året Øke utdanningsstøtten gjennom Senterpartiet ønsker å styrke studenters økonomiske situasjon. Det kan være utfordrende å skaffe seg bosted tilstrekkelig studiefinansiering. Senterpartiet vil først fremst bygge flere studentboliger, men så på sikt innføre elleve måneders studiestøtte. Øke stipend lånesatsene i takt med kostnadsutviklingen gjøre det mulig å studere på heltid. Gjeninnføre førsteårs-støtten til studenter som tar bachelorgrad i et ikkevestlig land eller USA Verne om gratisprinsippet i At det stimuleres til at studentene skal ha utvekslings- eller utenlandsopphold, at internasjonalisering må bli en naturlig del av høyere utdanning. Gjeninnføre studiestøtten til førsteåret av godkjente bachelorgrader i utlandet. Styrke helsetilbudet til studentene, særlig når det gjelder psykisk helsevern. At støtten fra Statens Lånekasse for utdanning skal være av en slik størrelse at det er mulig å leve på den. Studiestøtten må økes til et beløp tilsvarende 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp) pr år. Utvide studielån til 11 måneder i året. At staten skal finansiere bygge flere studentboliger Revidere Samordna opptak for utdanning blant annet ved å fjerne tilleggspoeng for ikke-studierelatert virksomhet, ved å la utdanningsinstitusjonene i større grad få lov til å bestemme inntakskriterier inntakskrav til studiene. Bygge 2000 studentboliger årlig med 50 % statstilskudd. Heve kostnadsrammen for studentboliger øke tilskuddet til nye boligenheter. Sørge for at studentboliger blir et eget reguleringsformål i plan- bygningsloven. Prisregulere studiestøtten, foreslå en innfasing av 11 måneders studiestøtte i løpet av stortingsperioden. Fjerne formuesgrensen heve taket på hvor mye studenter kan tjene i året uten å miste studiestøtte. At studenter som Heve inntektstaket for studenter regulere studiestøtten i tråd med pris- kostnadsveksten. Innføre studiestøtte til førsteåret av bachelorstudiet i ikke-vestlige land. Bygge flere studentboliger endre samskipnadsloven slik at det åpnes for OPS nye utbyggingsmodeller. iere studieplasser til noen av Norges beste studenter. At gjennomført doktorgrad skal innebære at studielån blir ettergitt. At alle som er kvalifisert for det skal ha mulighet til å ta høyere utdanning uavhengig av egen eller foreldrenes økonomi. Gi studentene kjøpekraft til å kunne studere på heltid om de ønsker det. Bedre vilkårene for utenlandsstudenter. Heve grensen for hvor mye man kan tjene ha i formue før ytelser fra Statens Lånekasse avkortes. Bygge 2000 studentboliger i året med økt statsbidrag. Heve inntektstaket for studenter regulere studiestøtten i tråd med pris- kostnadsveksten. Innføre studiestøtte
Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 11 ikke innføres skolepenger. At studentene skal ha reell medbestemmelse på institusjonen innflytelse på det faglige innholdet. At fylkeskommunene tilbyr studentrabatt uavhengig av alder, studiested bosted. At studentbarnehagene sikres gode forutsigbare rammevilkår god finansiering over kommunenes budsjetter. Statstilskudd til minst 5000 nye studentboliger årlig, med økt kostnadsramme tilskuddsandel. Eget tilbud om psykisk helsehjelp for studenter. At kommunene fører en aktiv tomtepolitikk legger til rette for studentsamskipnadenes studentboligbygging. At kommunene gir gode økonomiske rammevilkår for eksamen fysiske forhold ved høyere utdanningsinstitusjoner er tilrettelagt slik at studenter med funksjonsnedsettels er har likeverdige muligheter til At srådet skal ha egne midler til forskning der studenter deltar. At flere norske studenter skal ta gradsstudier i ikkeengelskspråklige land. Lånekassen fordele utbetalingene over 11 måneder. Sikre studentdemokratiet støtten til studentsamskipnader studentorganisasjoner. slik at antall studentboliger står i forhold til behovet. Det bør bygges 2000 nye studentboliger i året for å få tilstrekkelig fremdrift på dette. Sikre at utenlandsstudenter med barn har samme rettigheter til kontantstøtte som studenter i Norge. At studenter ved private universitets høyskolestudier skal få studielån på lik linje med studenter ved offentlige institusjoner. At støtten fra Statens lånekasse for utdanning legges til grunn som opptjeningsgrunnlag for trygdeordninger dersom studenten ikke får arbeid etter endt utdanning. Stimulere til at flere skal få mulighet til videreutdanning. velger privat høyere utdanning skal få en del av lånet til skolepenger som stipend. Dette gjelder særlig der tilsvarende utdanning ikke finnes på offentlige institusjoner. Utvide Lånekassens sykelønnsordning til 12 måneder, la det være mulig å være delvis sykemeldt som student. Gjøre ordningen med gradert sykestipend for studenter permanent. Gi studenter rett til å ha én fastlege på hjemstedet én på studiestedet. Innføre egen lovbestemmelse som regulerer studentenes arbeidsmiljø. Gi studenter som følger normert studieløp samme status som arbeidstakere når det gjelder yrkesskadeforsikring. At studenter skal forsikres på lik linje med e på sin utdanningsinstitusjon. Bedre vilkårene for studenter med barn til førsteåret av bachelorstudier i ikke-vestlige land til freshman-året av studier i USA. Bygge flere studentboliger endre samskipnadsloven slik at det åpnes for offentlig-privat samarbeid nye utbyggingsmodeller, samt oppmuntre til bygging av flere private studentboliger.
Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 12 studentsamskipnade ne fjerner aldersgrenser på helsestasjonstilbud. gjennom et nasjonalt løft for studentbarnehagene 12 måneders studiefinansiering for studenter med barn. Innføre studiestøtte til førsteåret på høyere utdanning i USA i ikkevestlige land. Likestille stipendandelen til studenter som tar utdanning i utlandet på bachelorgradsnivå med dagens ordning for mastergrads- delgradsstudenter. Øke muligheten til å ta språkstudier for å kunne gjennomføre et studium i utlandet, fra ett til to semestre. At høyskolenes samfunns som regionale praksisrettede utdanningsinstitusjo ner skal verdsettes prioriteres høyere. At dagens samarbeidsorgan mellom akademia lokalsamfunnet næringslivet utvides, slik at det sivile samfunnet folkelige bevegelser så får delta. Å utvide prøveordningen med samfunnskontrakt for å styrke samarbeidet mellom arbeids- nærings- Etablere flere studieplasser på strategiske fagområder for norsk arbeids- samfunnsliv. Inkludere nettutdanning i Lånekassens støtteordninger for utenlandske skoler.
Tiltaksliste i vedtatte partiprram 2013 UH-sektoren s. 13 liv akademia. Opprettholde et desentralisert undervisnings- utdanningstilbud. Å få kvinneperspektiv inn på pensum i alle relevante fag. Å opprettholde små fag utdanningsinstitusjoner, pengene skal ikke følge studenten. Å øke antallet studieplasser innen Å videreutvikle styrke undervisningsmetoder evalueringsmetoder i Å stimulere universiteter, høyskoler, fagskoler studieforbund til å skape mer fleksible studiemuligheter. bør kunne gjøres på internett, via regionale studiesentre eller andre utenfor campus -løsninger så samtidig som man er i jobb. Bedre gjennomføringen i høyere utdanning gjennom god undervisning, godt undervisningsmateri ell, kvalitet oppfølging Øke antall studieplasser på realfagsstudiene jobbe for at det i samarbeid med videregående skoler næringsliv settes i verk tiltak for å rekruttere til disse studiene. Styrke naturvitenskapelig utdanning med flere studieplasser. Ha etikk integrert i alle studieprram i Gi høyskoler bedre muligheter til utvikling satsing på sin egenart, gjerne i økt samhandling med universitetene. Opprette en offentlig kvalitetsportal, der institusjonenes resultater gjøres åpent tilgjengelig. Videreutvikle Sentre for forskning opprette flere Sentre for utdanning. Gi ekstra midler til undervisningsmiljøer for å motivere til økt fokus på undervisning. Satse på utvikling av studietilbud gjennom å utnytte vitenskapelige spisskompetansemiljøer etter modell av sentre for Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- teknolifag. Stimulere universitetene høgskolene til å etablere flere fleksible desentraliserte utdanningstilbud. Ha full lokal frihet for enkeltskoler til å organisere skolehverdagen i form av pedagisk innhold satsingsområder