Innspill til temaplan for spredte avløp planen sett i sammenheng med vannforskriften og regional vannforvaltningsplan Innhold Hva sier regional vannforvaltningsplan?... 1 Miljømål i regional vannforvaltningsplan... 1 Tiltak i regional vannforvaltningsplan... 3 Miljøovervåkning i vannområdet... 4 Vannforskriftens krav til kunnskapsgrunnlaget... 5 Pågående overvåkning i vannområdet... 6 Forslag til metodikk... 8 Eksempel fra Fredrikstad kommune... 8 Overføringsverdi til Nordre Fosen vannområde... 9 Strategier innad i en tiltakssoner... 10 Hva sier regional vannforvaltningsplan? Den regionale vannforvaltningsplanen med tiltaksprogram for vannregion Trøndelag er per 20.08.15 ikke vedtatt. Det kan derfor komme endringer i planen etter at dette notatet skrives. Planen skulle egentlig ha blitt vedtatt av fylkestingene før 1. juli 2015. Flere sene avklaringer og en ekstra høringsrunde om sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) har forsinket prosessen, og vedtak i fylkesting er berammet til november-desember. Planen vil deretter godkjennes av Klima- og Miljødepartementet, og ikke gå til kongelig resolusjon slik vannforskriften egentlig forutsetter. Vannforvaltningsplanen blir gjeldende fra 2016-2021. Dette en den første planperioden som vannområdet Nordre Fosen er med i. Vi driver derfor nybrottsarbeid. Miljømål i regional vannforvaltningsplan I planen har samtlige av våre 428 overflatevannforekomster fått et økologisk miljømål. De fleste har fått mål om å oppnå god økologisk tilstand (GØT) innen 2021. De fleste av disse igjen har allerede god eller svært god tilstand, og det er ikke nødvendig å gjennomføre miljøforbedrende tiltak. For vannforekomster med dårligere enn god tilstand og mål om GØT innen 2021 blir det nødvendig å gjennomføre tiltak. Kunnskapsgrunnlaget for den økologiske klassifiseringen er stadig svakt for de fleste vannforekomster, så det kan tenkes at miljøundersøkelser kan friskmelde vannforekomster
som i dag er klassifisert med dårligere enn god økologisk tilstand. Uansett blir tiltaksbehovet svært stort, og miljømålene som er satt er svært ambisiøse. I tiltaksanalysen til vannområdet, som er et viktig grunnlag for den regionale planen, utpekte vi noen vassdrag som «høyt prioriterte». De høyt prioriterte vassdragene som trolig er forurenset av spredte avløp er: - Stordalselva og Norddalselva i Åfjord - Hubekken i Åfjord - Skauga i Rissa - Botn med tilløpsbekker, Rissa - Prestelva i Rissa - Bubekken i Rissa - Eidsvatnet i Bjugn - Dalabekken/Balsnesvassdraget i Ørland - Steinsdalselva i Osen - Straumselva i Roan - Prestelva i Roan - Hofstadelva i Roan Enkelte vannforekomster har fått utsatt fristen for å nå GØT til utgangen av neste planperiode i 2027. Begrunnelsen for dette kan være at tiltakene som må gjennomføres for å oppnå GØT blir for kostbare eller at naturgitte forhold gjør at miljømålet ikke kan nås innen 2021 selv om tiltakene settes i verk i første planperiode (f.eks. en innsjø med lav vannutskiftning). Vannforskriften gir ikke anledning til å sette lavere mål enn GØT når det gjelder forurensning. Kun fysiske inngrep som vannkraftregulering kan gi grunnlag for å sette et lavere miljømål. Det vil si at alle vannforekomster etter hvert skal nå god økologisk tilstand for alle forurensningsparametere. Vannforskriften gir kun anledning til å utsette miljømålet for forurensningsparametere. Tiltaksanalysen ble ferdigstilt i 2013. I løpet av 2014 kom flere avklaringer omkring bruken av utsatte miljømål på plass, og det ble klart at vi har mulighet til å bruke utsatt frist for forurensede vassdrag på bakgrunn av saksbehandligskapasitet og ressursbegrensninger i kommunene. Vannområdet sendte derfor inn et høringsinnspill til den regionale vannforvaltningsplanen for å presisere/moderere miljømålet til vannforekomstene, der vi satte flere forurensede vassdrag med utsatt frist. Grunnlaget for innspillet var overstående liste over prioriterte vassdrag, samt hvilke pågående miljøsatsinger som allerede pågår i kommunene. Det er lite realistisk å oppnå GØT for samtlige vannforekomster i løpet av første planperiode, så målet med høringsinnspillet var å sette mer realistiske mål som det er mer hensiktsmessig å jobbe etter. Miljømålene for vannforekomster som er påvirket av spredte avløp kan grovt oppsummeres som følger: - Ørland kommune: Vannforekomster i Balsnesvassdraget er høyt prioriterte og har fått mål om å oppnå miljømålet innen 2021. Øvrige vannforekomster har fått utsatt frist grunnet naturgitte forhold eller ressurser. Bekker i rør er klassifisert som «sterkt modifiserte» og får derfor mål om «godt økologisk potensial» (GØP). Minimumskravet for disse er ar de må oppnå et «fungerende akvatisk økosystem». For de fleste vil det trolig ikke være kostnadseffektivt å åpne bekkene. Forurensningsparameterne for disse må fortsatt være
innenfor kravene for GØT. De fleste bekker i rør i kommunen har utsatt mål om GØP til 2027, dvs. at innen da skal forurensningstilstanden være god. - Rissa kommune: Bekker i nedslagsfeltet til Botn, Prestelva, Skauga med sidebekker og Bubekken er høyt prioriterte og har fått mål om GØT innen 2021. Noen forurensede bekker utenfor disse nedslagsfeltene har fått utsatt frist for å nå miljømålet. Botn og Strømmen har fått utsatt frist grunnet naturgitte forhold, men disse er høyt prioriterte, og tiltak bør gjennomføres i løpet av første planperiode. - Bjugn kommune: kun Solemsvatnet og Eidsvatnet har fått utsatt frist, dette grunnet naturgitte forhold. Eidsvatnet er høyt prioritert, og tiltak bør gjennomføres i løpet av første planperiode. - Osen kommune: ingen avløpspåvirkede vannforekomster har fått utsatt frist. - Roan kommune: ingen avløpspåvirkede vannforekomster har fått utsatt frist. - Åfjord kommune: ingen avløpspåvirkede vannforekomster har fått utsatt frist. Tiltak i regional vannforvaltningsplan Graden av påvirkning fra spredte avløp på vannforekomstene er ofte noe usikker. Slike vannforekomster er ofte påvirket av avrenning fra jordbruksarealer i tillegg, noe som gir en tilleggseffekt. Ved planlegging av tiltak i spredte avløp bør vannforekomstens tilstand, prioritet og graden av påvirkning fra ulike forurensningskilder vurderes. For å oppnå GØT i en vannforekomst bør det mest kostnadseffektive tiltaket gjennomføres. I høyt belastede bekker er det nok behov for både avløpstiltak og landbrukstiltak for å oppnå GØT. Kommunene foreslo avløpstiltak i tiltaksanalysen for vannområdet høsten 2013. Tiltaksanalysen ble aldri behandlet politisk. Dette var de overordnede føringene på dette tidspunktet tiltaksanalysen skulle være et faglig dokument. Det vil si at miljøtiltakene for vannområdet kun er blitt behandlet politisk i vannområdeutvalg og fylkesting, som en del av den regionale planen. Disse politiske foraene har nok i liten grad sett på detaljene i tiltaksprogrammet. Dette gjør det enda viktigere at kommunene innarbeider vannforvaltningsplanens miljømål og tiltak i eget planverk. Tiltaksanalysen bærer også preg av å være et hastverksarbeid. Den ble utarbeidet i løpet av en måned eller to høsten 2013, og inneholder tiltak for alle påvirkninger i alle risiko-vannforekomster. Dette var ikke tilstrekkelig tid til å få på plass god samordning mellom kommunens avdelinger (f.eks. landbruksavdelingene og teknisk avdeling) og faglig diskusjon i arbeidet. Tiltakene har i liten grad blitt vurdert i forhold til kostnadseffektivitet. Før gjennomføring er det derfor nødvendig å gjøre grundigere vurderinger av tiltakene. Det er kommunen som skal fatte vedtak om gjennomføring av tiltak innenfor eget myndighetsområde. Det viktigste er at miljømålet nås, ikke at tiltakene som gjennomføres er i tråd med det regionale tiltaksprogrammet. Innenfor spredte avløp er følgende tiltak foreslått: - Problemkartlegging - Kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse - Utbedring av private avløpsanlegg - Øke påkoblingen til kommunalt nett - Forlenge kommunalt avløpsnett - Sanere eldre vannledningsnett - Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg
- Informasjonsbrosjyrer o.l. Figur 1 viser antall elvevannsforekomster der det er foreslått ulike tiltak mot påvirkning fra spredte avløp. Det hyppigste foreslåtte tiltaket er «kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse». Dette tiltaket vil i seg selv ikke gi bedre vannmiljø, og det bør forutsettes at tiltaket følges opp med miljøforbedrende tiltak dersom dette viser seg å være nødvendig for å oppnå GØT. Tidspunktet for når miljømålet skal nås (2021 eller 2027) bør være førende for når tiltaket gjennomføres. Figur 1: Antall elver/bekker med tiltak mot spredte avløp i vannområdet I følge vannforskriften ( 25) skal tiltakene i tiltaksprogrammet skal være operative senest innen tre år etter at planen er vedtatt, dvs. ved utgangen av 2018. Dette bør ikke bety at tiltak ikke skal gjennomføres miljøtiltak mellom 2019 og 2021. Her mener jeg man bør ha en pragmatisk holdning. Dersom tiltak skal innarbeides i kommunalt planverk før gjennomføring trengs det tid. Avløpstiltak i vannforekomster med god tilstand? Selv om en vannforekomst er klassifisert med god økologisk tilstand kan forurensningen fra avløpsanlegg være betydelig mer lokalt. Utslipp fra avløpsanlegg kan medføre uhygieniske tilstander lokalt ved utslippet selv om vannforekomsten som helhet ikke kan sies å være vesentlig påvirket. En vannforekomsts økologiske tilstand bør derfor ikke være det eneste grunnlaget for prioritering av avløpstiltak. En problemstilling kan være utslipp av urenset kloakk til sjøområder. Dette er et åpenbart tilfelle der kommunen kan pålegge utbedring av avløpsanlegget med hjemmel i forurensningsforskriften. Tiltaket kan være høyt prioritert, selv om sjøområdet som helhet ikke er vesentlig påvirket av utslippet. Opprydning i lokale punktutslipp kan være viktig for å sikre hygieniske forhold lokalt. Dette er spesielt viktig ved badeplasser. En opprydningsplan for spredte avløp bør sees i et folkehelseperspektiv. Miljøovervåkning i vannområdet For å kunne vurdere om et miljøtiltak er kostnadseffektivt er det nødvendig å ha tilstrekkelig kunnskap om tilstanden i en vannforekomst. Det pågår stadig miljøovervåkning i utvalgte vannforekomster i vannområdet. Finansieringen av dette kommer i stor grad fra årlige tildelinger av overvåkningsmidler fra Fylkesmannen. Disse midlene forutsetter 50 % egenfinansiering. Denne
egenfinansieringen har i stor grad blitt dekket i form av egeninnsats, f.eks. ved innhenting av vannprøver. Noen midler til overvåkning har også kommet fra ulike tilskuddsordninger hos Miljødirektoratet. Disse forutsetter ikke egenfinansiering. Rissa og Ørland kommune har også finansiert en del miljøovervåkning på egen hånd, f.eks. ved kartlegging av ulike bekker i Ørland i 2013 og overvåkning av Botn i Rissa. I tillegg har Folkehelse Fosen i noen år overvåket badevannskvalitet på noen badeplasser, men denne ordningen er dessverre avsluttet. Det foregår sikkert en del overvåkning i kommunene som jeg ikke har oversikt over også. Dersom resultatene fra vannovervåkningen skal kunne benyttes i vannforvaltningsarbeidet er det nødvendig at kunnskapen tilgjengeliggjøres. Alle prøvetakingsresultater bør legges ut på databasen vannmiljo.miljodirektoratet.no. I dette kartverktøyet blir alle resultater fra vannområdets miljøovervåkning publisert. Dersom kommunene driver med egen prøvetaking bør dette også legges inn i databasen. Databasen snakker med vannnett, slik at innlagte analyseresultater brukes direkte til klassifisering av økologisk tilstand på vann-nett. Vannforskriftens krav til kunnskapsgrunnlaget Figur 2: Skjermbilde fra vannmiljo.miljodirektoratet.no. De blå ringene viser prøvetakingslokaliteter, og disse kan klikkes på for å få fram resultater fra prøvetaking. Vannforskriften stiller krav til kunnskapsgrunnlaget i vannforvaltningsarbeidet. I formålsparagrafen heter det at «Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet». Paragraf 18 stiller krav om at det skal utarbeides et overvåkningsprogram for vannregionen. Det er Fylkesmannen som har utarbeidet dette, og det er dette som brukes som grunnlag når vannområdet søker om overvåkningsmidler. Vannforskriftens vedlegg V detaljerer krav til overvåkning og valg av parametere, og definerer tre former for overvåkning: basisovervåkning, tiltaksorientert overvåkning og problemkartlegging. Kapittel 1.3.2. dreier seg om tiltaksorientert overvåkning: «Tiltaksorientert overvåking skal utføres med sikte på å - fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og - vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer» Videre stilles det krav om at «Tiltaksorientert overvåking skal utføres på alle vannforekomster som [ ] anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og for vannforekomster som det slippes ut prioriterte stoffer i.»
Dette er ambisiøse krav! Overvåkningsmidlene fra Fylkesmannen vil ikke være tilstrekkelige til å overvåke vassdrag i dette omfanget. Det er kommunen som har ansvar for at kunnskapsgrunnlaget innenfor eget myndighetsområde er tilstrekkelig. Foreløpig har lite kommunale midler blitt brukt til vannovervåkning i vannområdet. Kommunene bør vurdere behovet for overvåkning av avløpspåvirkede bekker og bruken av avløpsgebyrer til dette. Trondheim kommune har etablert et omfattende overvåkningsprogram av vassdrag og resipienter. Vanndirektivet har også fått en egen post på investeringsplanen i hovedplan for avløp og vannmiljø, som skal dekke kostnadene med tiltak som kommunene må gjennomføre for å oppfylle kravene i vannforskriften, og som ikke dekkes av andre poster hovedsakelig oppfølging av regionalt tiltaksprogram. Figur 3:Deler av investeringsplanen i Trondheim kommunes hovedplan for avløp og vannmiljø, perioden 2013-2024. Det settes av 10 millioner kroner i året til «Vanndirektivet». Selv om vannforskriften setter ambisiøse mål for kunnskapsgrunnlaget er det nok også her behov for å innta en pragmatisk holdning overvåkning er dyrt og kan lett overstige kostnadene for enkle tiltak. Pågående overvåkning i vannområdet Tabell 1 viser vannforekomster som har blitt overvåket/overvåkes de senere årene. For undersøkelse av påvirkning fra avløp er parameterne bunndyr (Mi), kjemiske støtteparametere (Kj), planeplankton (PP) og fastsittende alger (FA) de mest relevante. Fiskeundersøkelser er bedre indikatorer på hydromorforlogiske forhold som fiskevandringshindre og habitatkvalitet, men fisk vil også påvirkes av forurensning dersom påvirkningsgraden er stor. Rapporter fra konsulentoppdrag legges ut på http://vannportalen.no/vannregioner/trondelag/vannomrader/nordre-fosen/publikasjoner/. Tabell 1: Vannforekomster som har blitt overvåket de seneste årene. Kj = næringssalter, Mi = makroinvertebrater (bunndyr), Fi = fisk, FA = fastsittende alger, PP = planteplankton. Navn på Vannforekomst ID Undersøkt Kvalitetselement Ørland kommune Vellesveita ingen 2013 Kj Leirbekken 134-86-R 2013 MI, Fi Meldalskanalen 134-90-R 2013 MI, Fi Djupdalsbekken 134-88-R 2013 Fi Åa ingen 2013 Kj, Fi Biskopsbekken 133-64-R 2013 Kj, Fi
Vikagrøfta ingen 2013 Kj Røstadelva 133-68-R 2013, 2014 Kj Stamselva (Dalabekken, tilløpsbekker) 133-69-R 2013, 2014 Kj, Fi, MI Dalabekken 133-66-R 2013, 2014 Kj, Fi, MI Kalvåbekken 133-34-R 2013, 2014 Kj, FI, MI Vågen, Storfosna 0320011100-7-C 2014-2016 PP, Kj, FA Rissa kommune Prestelva 131-77-R 2013-2015 Kj, Fi, MI Bubekken 132-45-R 2013 Kj, Fi, MI Botn 0320040500-5-C 1998-2015 Kj Tørstadvatnet 131-37233-L 2012, 2015 Kreps, Fi, Kj Vålvatnet 131-37242-L 2012, 2015 Kreps, Fi Eksetelva 131-26-R 2015 Kreps, Fi Hemmerdalsbekken 131-27-R 2015 Kreps, Fi Sidebekker til Denstadelva 132-67-R 2013-2015 Kj, Fi, Mi Denstadelva/ Hermstadelva 132-40-R 2013-2015 Kj, Fi, Mi Flytelva 132-85-R 2013-2015 Kj, Fi, Mi Flytelva, øvre 132-84-R 2013-2015 Kj, Fi, Mi Refsåa 132-34-R 2013-2015 Kj, Fi, Mi Tilløpsbekker til Botn: Kora-, Bergs-, 132-39-R 2013-2015 Kj, Fi, Mi Fessabekken Skauga nedre del 132-77-R 2011 Fi Skauga midtre del 132-12-R 2011 Fi Sidebekker til Skauga: Lengre sidebekk ved Nestun Klakken (Skaua, 132-100-R 2015 Kj, Mi Tilløpsbekker nedre del) Bekk ved Garmo (Sidebekker til Skauga fra 132-42-R 2015 Kj, Mi Sørøst) Sagbekken 132-80-R 2015 Grennebekken 132-82-R 2015 Kj, Mi Roksetbekken/Leiråa (Skaua, Tilløpsbekker nedre 132-100-R 2015 Kj, Mi del) Fossebekken (Skaua, Tilløpsbekker nedre del) 132-100-R 2015 Kj, Mi Renndalsbekken (Sidebekker til Skauga fra 132-42-R 2015 Fi Sørøst) Bjugn kommune Eidselva 133-28-R 2013 Kj, Fi, MI Tilløpsbekker Eidsvatnet 133-61-R 2013 Fi Okla 134-12-R 2013 Kj, Fi, MI Djupelva 134-66-R 2013 Kj Botngårdselva 134-64-R 2015 Fi Tilløpsbekker Eidsvatnet 133-61-R 2014, 2015 Kj, Fi, MI Eidsvatnet 133-37048-L 2015 Kj, Fi Steinvikbekken 134-78-R 2014 Kj Åfjord kommune Hubekken 135-89-R 2013, 2014 Kj, Fi, MI
Herfjorden 0321030500-10- 2014-2016 PP, Kj C Kuringvågen 0321030600-4-C 2014 PP, Kj Sidebekker til Stordalselva: Liabekken (Stordalselva midtre, 135-125-R 2015 Fi, Mi tilløpsbekker) Svabekken (Stordalselva midtre, 135-125-R 2015 Fi, Mi tilløpsbekker) Dalabekken med Ugga (Ugga og Ugedalselva) 135-31-R, 135-2015 Fi, Mi 30-R Bekk ved Kvennaparten (Stordalselva midtre, 135-125-R 2015 Fi, Mi tilløpsbekker) Løabakkbekken (Bekker til Stordalsvatent) 135-81-R 2015 Fi Roan kommune Straumselva 136-23-R 2013 Kj, Fi, MI Bessakerelva 137-29-R 2013 Kj, Fi, MI Litlelva 136-51-R 2013 Kj, Fi, MI Hofstadelva 136-54-R 2013, 2015 Kj, Fi, MI Prestelva 136-25-R 2013, 2015 Kj, Fi, MI Osen kommune Steinsdalselva 137-39-R 2015 Fi, Mi Setervågen 0322000030-8-C 2014 PP, Kj Osen 0322020300-C 2014-2016 PP, Kj Forslag til metodikk Eksempel fra Fredrikstad kommune En tiltaksplan for spredte avløp kan utformes på mange måter. Når Fredrikstad kommunes tiltaksplan for spredte avløp 2010-2018 skulle utarbeides ble følgende metode brukt: - Kommunen benyttet verktøyet wegis avløp til å registrere spredte avløp, og samlet inn opplysninger om avløpsanleggene ved hjelp av spørreskjema. Webgis avløp klassifiserte avløpsanleggene i fem grupper ut i fra forventet forurensningsbidrag til vassdrag. - Deretter ble to alternative strategier for opprydning vurdert: o Strategi 1: Avløpsanleggene som kom dårligst ut i webgis avløp-klassifiseringen oppgraderes først. Fordelen med denne strategien er høy kostnadseffektivitet regnet ut i fra reduksjon av forurensende utslipp. o Strategi 2: Kommunen deles inn i tiltakssoner basert på nedbørfelt og den økologiske tilstanden i vannforekomstene. Det ryddes opp i de mest påvirkede nedbørfeltene først. Fordelen med denne strategien er at området vurderes mer helhetlig. Dette er viktig når kommunen skal vurdere om det kommunale avløpsnettet skal forlenges til et område eller om spredte avløp fortsatt må være løsningen. Det blir også enklere å
vurdere om private fellesløsninger er hensiktsmessig. Det vil også lette kommunens informasjons- og veiledningsarbeid. - Kommunen valgte strategi 2. Målet med opprydningsarbeidet var å bli ferdig med avløpssanering i hele kommunen innen 2018, i henhold til vannforskriften. Kommunen ble delt i fem nedbørfelt/tiltakssoner som hver fikk sin prosjektperiode. Vannprøver i fra bekker i nedbørfeltene dannet grunnlaget for prioriteringen av nedbørfeltene, der de med dårligst tilstand ble prioritert først. Fremdriftsplanen er gjengitt i tabell 2. Tabell 2: Fredrikstad kommunes fremdriftsplan for opprydning i spredte avløp Overføringsverdi til Nordre Fosen vannområde En kan se for seg å basere tiltaksplanen for Nordre Fosen vannområde på en liknende modell som i Fredrikstad. Her vil jeg forsøke å skissere et forslag. Dette forslaget er basert på grove og kjappe vurderinger, og er mer ment som et tankeeksperiment eller en inspirasjonskilde, ikke en fasit for hvordan tiltaksplanen bør utformes. Kommunene i vannområdet er preget av mange små nedbørfelt til sjø. Det kan derfor by på utfordringer å dele inn kommunene i få, ryddige tiltakssoner. Grensene for nedbørfelt bør brukes, men for at planen skal bli ryddig bør det gjøres forenklinger. I figur 4 har jeg forsøkt å skissere opp noen eksempler på soner i Rissa, Bjugn og Ørland. Merk at disse er basert på grove og kjappe vurderinger. Dette bør vurderes mer inngående, og helst skulle en hatt bedre kunnskapsgrunnlag om avløpspåvirkning i nedbørfeltene. Det burde blitt gjennomført flere miljøundersøkelser som grunnlag for prioriteringen. I karteeksemplet i figur 4 er arealene delt inn i fire tiltakssoner: - Gult: Høyt prioriterte vassdrag. Mulig framdriftsplan: 2016-2018 - Oransje: Middels prioriterte vassdrag. Mulig framdriftsplan: 2018-2020. - Grønt: Mindre prioriterte vassdrag. Mulig framdriftsplan: neste planperiode, 2021-2023 Sonene er basert på når miljømålet for ulike vannforekomster skal nås. Sonene gul og oransje er stort sett vassdrag som har mål om GØT innen 2021, eller der tiltak bør gjennomføres i første planperiode men der naturgitte forhold gjør det vanskelig å nå miljømålet før 2027. Vannforskriften setter egentlig krav til at tiltak i første planperiode skal gjennomføres innen 2018. Oransje tiltakssone er ikke i henhold til dette.
I grønn tiltakssone har jeg sett for meg at tiltak kan utsettes til neste planperiode for vannforskriften, etter 2021. Dette vil da gjelde vassdrag som har fått utsatt miljømålet til neste planperiode, eller vassdrag der det kanskje ikke er behov for avløpstiltak for å nå GØT. Den grovmaskede soneinndelingen fanger ikke opp alle nyanser i de enkelte vannforekomstenes miljømål. Figur 4: Skissering av tiltakssoner for spredte avløp. Gult = høyt prioritert, oransje = middels prioritert, grønt = utsettes til neste planperiode Strategier innad i en tiltakssone I én tiltakssone kan det være flere aktuelle strategier for opprydning som bør sees i sammenheng: - Oppgradering av enkelanlegg - Etablering av fellesløsninger - Forlenging og økt påkopling til kommunalt nett Det kan godt være enkeltanlegg innenfor en tiltakssone som oppfyller moderne krav til rensing. Dersom anleggseier kan dokumentere dette vil det ikke være nødvendig å gjennomføre tiltak. En kan også se for seg at det vil bli vanskelig å sanere alle avløp innenfor en tiltakssone samtidig. I så fall kan det være en mulighet å stille krav til de dårligste anleggene først, eller dele inn tiltakssonene mer finmasket. Temaplanen for spredte avløp trenger ikke gå i detalj på slike vurderinger innad i en tiltakssone, dette er vurderinger kommunen kan gjøre seinere. Men det kan være nyttig å vurdere noen
generelle føringer for strategiene innad i tiltakssonene, kommunene kan ha nytte av mest mulig samordning av strategier.