Strategisk handlingsplan for næringslivs- og forvaltningssamarbeid ved UMB 2012-2013 1. Hensikt og bakgrunn Det er i UMBs strategiske plan for 2010-2013 uttalt at UMB skal være en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet. Overordnede mål for området er å: (1) styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør, (2) bidra aktivt til innovasjon og kommersialisering og (3) å øke profesjonaliteten i samarbeid med næringsliv og forvaltning. Gjennom UMBs strategiske handlingsplan for området forskning, Ph.D-utdanning og samarbeid med næringsliv og forvaltning 2010-2013, er det videre definert resultatmål og tiltak som tar utgangspunkt i de tre overordnede målene. De to sentrale overordnede målene for arbeidet knyttet til samarbeid med næringsliv og forvaltning med tilhørende resultatmål er listet i tabell 1. Tabell 1 Utdrag av Strategisk handlingsplan for området forskning, Ph.D-utdanning, samarbeid med næringslivs og forvaltning 2010-2013. OVERORDNEDE MÅL 1. Styrke rollen som kunnskapsog kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt 3. Øke profesjonaliteten i samarbeid med næringsliv og forvaltning RESULTATMÅL Flere prosjekter med og økt finansiering fra næringsliv og forvaltning Utvikle møteplasser mellom UMB og næringsliv og samfunnsliv for kunnskaps- og kompetanseoverføring Prosjekter med finansiering fra regionale forskningsfond og andre regionale virkemidler Økt næringslivssamarbeid Økt bevissthet om og involvering i entreprenørskap hos studenter og ansatte Næringslivssamarbeid ble behandlet i UMBs Forskningsnemd i 2011 (sak 38/2011). En konkretisering av dette møtet var gjennomføring av Fagdag i fornybar energi som ble avholdt 20.okt 2011, en faglig møteplass med bidrag fra IMT, INA, IØR, IKBM, næringslivspartnere og Campus-Ås institutter. Samtidig med Fagdagen gikk Klimacamp av stabelen med Follo Ren som oppdragsgiver, og med 150 deltakere totalt sett ble disse arrangementene en vellykket møteplass for næringsliv, forvaltning, forskere og studenter. Som en ytterligere konkretisering av arbeidet innen næringslivs- og forvaltningssamarbeid ønsker UMB å operasjonalisere resultatmålene for å få bedre uttelling på området næringslivs- og forvaltningssamarbeid. 1
2. Overordnede rammebetingelser 2.1 Innovasjon Universitetene er gjennom Universitetsloven gitt i oppgave å bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid ( 1-3). Forskning er et viktig virkemiddel i samfunnsutviklingen, og universitetene blir sett på som en av de viktigste bidragsyterne til innovasjon i samfunnet. Forskningsrådet (2011) legger følgende definisjon til grunn for sitt arbeid med og for innovasjon: Innovasjoner er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte. UMB legger den samme definisjonen til grunn for sitt arbeid med og for innovasjon. Universitetenes bidrag til innovasjon kan i stor grad sies å være indirekte, - gjennom utdanning av kandidater som bidrar til innovasjon når de kommer ut i arbeidslivet, gjennom bidrag til en kunnskapsallmenning som danner grunnlag for senere innovasjon utenfor universitetet, formidling og selvforståelse i samfunnet, og universiteter som en nøytral møteplass for refleksjon og nyskaping 1. I Forskningsrådets innspill til Forskningsmeldingen 2, er de globale og nasjonale samfunnsog næringslivsutfordringene spesielt adressert ved at de må møtes med mer forskning. Forskningspolitikken har valgt ut tematiske satsingsområder, og det sies videre at de tematiske satsingsområdene i dagens forskningsmelding bedre bør adressere særlig sentrale samfunnsutfordringer og næringsrettet innovasjon. Samspillet mellom næringsliv og universitet og regional utvikling blir sterkt vektlagt i innovasjonsbegrepet i norsk forskningspolitikk. UMB har tradisjonelt vært både nasjonalt og internasjonalt innrettet, men i liten grad hatt et regionalt fokus. Dette er i ferd med å endre seg, gjennom flere år med et strategisk arbeid for i bedre grad å nå ut til regionale innovasjonsaktører og partnere. 2.2 Utfordringer knyttet til miljø Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi, bærekraftig utvikling og bruk og vern av naturressurser. Dette adresses tematisk gjennom tre av fem områder som Forskningsrådet spiller inn til Forskningsmeldingen, hhv; klimaendringer og klimaomstilling, ressursforvaltning og næringsutvikling og fornybar energi, petroleum og miljøteknologi. Et klart råd som gis norske myndigheter er videre å satse offensivt på utvikling av ny energi- og miljøteknologi. Energiutvalget 3, som la frem sin rapport i begynnelsen av mars 2012, understreker behovet for ytterligere styrking av FoU-innsatsen for å møte framtidige energibehov og å få ned klimagassutslippene. Det ligger også føringer for videre satsing på forskning og utvikling innen miljøteknologi (gjennom f. eks miljøteknologiordningen), og her ligger store muligheter i de globale markedene for teknologi og nye energiløsninger. Næringslivet i denne bransjen er til en viss grad innovasjonsdrevet og har sterke ytre påvirkningsfaktorer som bidrar til videre utvikling som utvilsomt bare kan fortsette; økt globalisering, klima- og demografiske endringer. 1 Samspill for innovasjon mellom akademia og industri, Magnus Gulbrandsen, TIK-senteret UIO, presentasjon OFA-konferansen 2012. 2 Utnytt forskningens muligheter, Forskningsrådets innspill til Forskningsmeldingen 2013 3 NOU 2012:9. Energiutredningen verdiskapning, forsyningssikkerhet og miljø. 2
2.3 Ny satsing på offentlig tjenesteyting Videre er det gjennom Utnytt forskningens muligheter poengtert at det er nødvendig å stimulere til mer forskning og forskningsbasert innovasjon i norsk næringsliv, samt å sørge for at forskningsmiljøene har gode koblinger til resten av innovasjonssystemet. Offentlig tjenesteyting og forvaltning blir sett på som et større satsingsområde som trenger tydeliggjøring også forskningspolitisk. Det er ikke innovasjon i offentlig sektor i seg selv som er målet, men å få til innovative grep slik at de offentlige tjenestene fungerer enda bedre enn det de gjør i dag. Tjenestebasert innovasjon som et litt mer overordnet tema men spesielt tilknyttet offentlig innovasjon, er en av de største trendene innen innovasjon fremover. Satsing på innovasjon i offentlig sektor er videre det nyeste i Forskningsrådets innspill. Innovasjon defineres ofte som enten produktbasert eller tjenestebasert innovasjon. Trender viser oss at tjenestebasert innovasjon er en sektor som kommer til å vokse. Et av seks områder Forskningsrådet mener må gis særlig oppmerksomhet i den nye forskningsmeldingen, er at innsatsen for forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor må forsterkes 4. Forskningsrådets melding til departementet på den nye Forskningsmeldingen, illustrerer innovasjon i offentlig sektor som et område i vekst. Innovasjon i offentlig sektor vil i stor grad være tjenestebasert. Ser man innovasjon i offentlig sektor under en bred definisjon, vil tjenestebasert innovasjon være et begrep hvor både privat og offentlig sektor opererer. 2.4 Norsk matproduksjon Landbruks og matsektoren omfatter viktige og store næringer som bidrar til samfunnet gjennom å skape verdier og sysselsetting i hele landet. Norsk jordbruk og matindustri utgjør til sammen den største vareproduserende verdikjeden i fastlands-norge 5. Betydningen av at verdikjedene i landbruks- og matsektoren skaper verdier sammen og er konkurransedyktige er et svært viktig poeng. Det å øke kvinneandelen blant nye entreprenører i landbruket er et definert mål i landbruks og matpolitikken. Et av de viktigste virkemidlene for å øke konkurransekraften og verdiskapningen i verdikjedene er forskning og forskningsbasert innovasjon. Dette gir sterke insentiver for økt kontaktflate og samarbeid mellom næringslivet og kunnskapsinstitusjoner. Gjennom å koble bransjene innen de overordnede trendene som viser et stadig behov for kompetanse og innovasjon med UMBs kompetansesterke fagområder, mener vi å kunne ha potensial for forsterking av vårt samarbeid med næringsliv og forvaltning. 3. UMBs potensial som kompetanseleverandør og muligheter for vekst Med bruk av de metoder og verktøy som allerede eksisterer innenfor samarbeid med næringsliv og forvaltning, har UMB store muligheter for å øke porteføljen innen utvalgte tematiske områder. Gitt de overordnede, eksterne rammebetingelser nevnt i pkt 2, sammenkoblet med UMBs kompetansestyrker, utpeker det seg noen tematiske områder hvor man ved å konsentrere innsatsen kan oppnå bedre uttelling. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er et viktig resultatmål innen næringslivs og forvaltningsarbeid, og et område hvor UMB både har behov og potensiale for å øke sin 4 ref 5 Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012), Landbruks og matpolitikken. 3
aktivitet. Størrelsen på bidrags- og oppdragsfinansiert varierer stort mellom instituttene, og for flere institutter er den svært lav. Interne faktorer som er avgjørende for suksess i en slik strategi i tillegg til at fagområdet er kompetansesterkt, er at det er interesse og motivasjon for økt innsats rettet mot samarbeid med næringsliv og forvaltning. Det har gjennom arbeid i UMBs forskningsnemd (FON sak 38/2011) fremkommet fagmiljøer hvor det er slik interesse. At fagområdet har potensial for å hente ut resultater spesielt på kort sikt, men også på lengre sikt er en viktig suksessfaktor. 3.1 UMBs posisjon innen miljø De globale miljøutfordringene er helt sentrale for forskning og utdanning ved UMB. UMBs posisjon som miljøuniversitet gjenspeiles i hele virksomheten, og det er satt som mål at UMB ønsker å være et sentrum for miljørettet innovasjon 6. Det er i miljøhandlingsplanen videre definert som et tiltak å øke omfanget av ekstern finansiering av forskning innen miljøområdet. Konkurransedyktige fagmiljøer med bærekraftig utvikling som kjerne og som kjennetegnes av å samarbeide på tvers av fag, gir UMB en unikhet og et konkurransefortrinn. Samtidig er dette et område med ressurser og potensial for vekst rettet mot næringslivssamarbeid. I tillegg er det signaler om interesse i fagmiljøene for å løfte dette området ytterligere. Å være bransjenær nok er en kritisk suksessfaktor i forhold til f. eks å utvikle miljøteknologi som raskt kan tas i bruk av næring eller samfunn. Større betydning av den biobaserte økonomien - med overordnet målsetting om at velfungerende verdikjeder skal bli komplette kretsløp er et stort satsingsområde, og her har UMB utvilsomt noe å bidra med gjennom innovasjon. 3.2 UMBs posisjon innen mat Sammenlignet med andre universiteter i Norge har UMB sitt tyngdepunkt og forskningsprofil innenfor Mat og matprogrammet med rundt 50 % av den totale satsningen i NFR innenfor temaområdet MAT (kilde NFR). For UMB er mat i bred forstand det desidert største tematiske området finansiert av NFR og SLF (inkl FFL midler som kanaliseres gjennom NFR) per i dag. Den vitenskapelige produksjonen fra matområdet for 2010 utgjør videre ca. 28 % av UMBs totale vitenskapelige produksjon og er et sentralt område for UMBs kunnskapsproduksjon. Matområdeutvalget ved UMB har vurdert status og foreslått tiltak på utdanning, forskning og formidling gjennom strategien Mat for fremtiden. Universitetsstyret (sak 178/2011) mener at UMB bør ha en tydelig og ambisiøs strategi på matområdet innen både utdanning, forskning og formidling (herunder innovasjon). Universitetsstyret sier videre at UMB skal være den sentrale nasjonale aktøren innen matområdet, og bidra til å styrke dette feltet i samarbeid med øvrige forskningsaktører på Campus Ås. SWOT analysen i strategien peker på at UMB ikke er gode nok på å synliggjøre og strategisk markedsføre seg mot bla industri og at det er mangel på internship-ordninger for studenter i næringslivet. Videre ble en strategisk synliggjøring mot næringen ansett som en viktig ekstern mulighet hvor UMB har mer å hente. Å sikre UMBs posisjon som attraktiv samarbeidspartner for næringen innenfor matområdet blir dermed viktig for å oppnå målene i matstrategien. Strategien peker også på viktigheten av behovet for forskningsfinansiering i fremtidens nye matprogram, BIONÆR, hvor næringsutvikling og innovasjon vil være mer sentralt enn noen gang. Innspill og dialogmøter for forskningsprioriteringer nasjonalt har i den senere tid hatt stor fokus på næringens interesser og behov, og det blir derfor viktig for UMBs forskningsmiljøer å ha gode næringsrelasjoner 6 UMBs miljøhandlingsplan for perioden 2012-2018 4
som kan pleies systematisk over tid, selv når finansieringssituasjonen svinger. Matområdet representerer et naturlig valg og bør prioriteres i UMBs næringslivssamarbeid regionalt og nasjonalt. 3.3 UMBs posisjon i forhold til offentlig tjenesteyting tjenestebasert innovasjon UMB har lang tradisjon for å levere kandidater til offentlig sektor. I UMBs kandidatundersøkelse for 2010 7 viser det seg at halvparten av UMBs kandidater er sysselsatt i statlig, fylkeskommunal, kommunal eller offentlig eide foretak. Mer enn halvparten av kandidatene i miljø- og utviklingsstudier, landskapsplanlegging, naturforvaltning og plante- og miljøvitenskap jobber i offentlig sektor. Uansett hvilket institutt en kandidat har studert ved, jobber minst 1 av 3 i offentlig sektor. Innen noen spesifikke områder, f. eks relativt nyetablerte studier innen helse, vil en stor andel av kandidatene gå til offentlig sektor. Folkehelse og samhandlingsreformen vil også bety behov for flere arbeidsplasser og forskning fremover. UMB har innen dette området, men også innen andre tjenestebaserte fagområder helt klart fortrinn i forhold til både utvikling av kandidater som forvaltning (og næringsliv) ønsker og trenger, og utvikling av næringsrelevant forskning og innovasjon. Veterinærtjenester vil også gi et økt fokus på tjenestebasert innovasjon når NVH og VI flyttes til Ås. I en bred definisjon berører tjenestebasert innovasjon mange av våre institutter INA, ILP, IØR, ikke minst NVH og deler av IHA. Å etablere en samlet forståelse om hva som oppfattes innen dette tema kan være første steg på prosessen med å implementere tiltak innen dette området. 4. Verktøyene UMBs arbeid med innovasjon operasjonaliseres i dag med tre hovedpilarer; entreprenørskap, kommersialisering og næringslivs- og forvaltningssamarbeid. Gjennom å se på disse tre områdene som deler av en verdikjede innen innovasjon, og med å samle disse om overordnede tematiske satsinger, mener vi å kunne bidra til at UMB fortsetter å være og å utvikle seg ytterligere som en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet ellers. Universitetets innovasjonsbidrag vil med dette tydeliggjøres, forsterkes og få en bedre gjennomslagskraft, ikke minst eksternt. Dette mener vi kan gjennomføres med bruk av allerede eksisterende verktøy og metoder, sammen med fagmiljøene. Ved å få til en kobling med øvrig aktivitet innen de tematiske områdene vil fagområdet kunne forsterkes et fokus på økt finansiering av forskning fra næringslivet kan for eksempel gi bedre uttelling innen publisering. En tematisering vil videre kunne gi større gjennomslagskraft for de initiativ som implementeres, og en økt synlighet også innad på UMB. De virkemidler og verktøy som allerede er tatt i bruk har også gitt resultater: Merkevarebygging i næringslivet gjennom f. eks Gründercamper. Studentene og fagmiljøene får verdifull kontakt med arbeidsliv og erfaring med reelle næringslivsrelaterte problemstillinger. Møteplasser som bidrar til å bygge opp (langsiktige) relasjoner mellom næringsliv og forskere er et annet, for eksempel Fagdag i fornybar energi som ble avholdt i oktober 2011. Andre møteplasser og oppsøkende aktivitet mot bedrifter har også ledet til forsknings- og utviklingssamarbeid, f. eks større prosjekter med finansiering gjennom regionale 7 UMBs kandidatundersøkelse 2010. Kandidater uteksaminert i perioden 2005-2009 5
forskningsfond innen helse, hvor næringsliv, offentlig sektor og UMB er partnere (prosjektfinansiering gjennom Regionale forskningsfond). Samarbeid med næringslivsaktører innen fornybar energi er under etablering. 5. Arbeidsform og tiltaksplan Næringslivskontoret ønsker å finne noen piloter for å teste ut modellen med tematisk fokus. Instituttene velger i samråd med Forskningsavdelingen ut fagmiljøer (piloter), som de mener har potensial for resultater innen området på kort og lengre sikt. Det er en forutsetning at pilotene består av fagmiljøer med en viss størrelse, og ikke kun enkeltforskere. Sammen med pilotene defineres så områder for tiltak for arbeid med næringsliv og forvaltning. Etter å ha etablert modeller som fungerer i de utvalgte fagmiljøene, er tanken videre at modellene skal kunne brukes på andre fagområder. Med utgangpunkt i UMBs posisjon innen miljø og miljøteknologi, mener vi IMT er et riktig institutt å starte arbeidet på. Her tror vi det er potensial for å oppnå resultatmålene som på overordnet nivå er definert for UMB. Med utgangspunkt i allerede implementerte verktøy for næringslivs- og forvaltningssamarbeid ved IMT (f.eks ByggCamp med Skanska og innføring av Studentbedrift som et emne), og f.eks også sett i lys av behov for flere realfagskandidater, kan ytterligere satsing på området bidra til å nå resultatmål også for andre områder enn innovasjon. For matområdet vil det være riktig å se valg av fagmiljø i lys av arbeidet med implementering av strategien Mat for fremtiden. Gjennom det pågående arbeidet kan man identifisere innen hvilke fagmiljø en satsing er formålstjenlig. Innen tjenestebasert innovasjon er det, som for de to andre områdene, mange relevante institutter. Både INA, IØR, ILP, IHA og NVH har innen noen av sine områder relevante fagmiljøer. I lys av Forskningsavdelingens aktivitet spesielt innen entreprenørskap, tror vi et første samarbeid med ILP kan bære frukter. En fruktbar start kan være å invitere relevante fagområder, også utover ILP, til et inspirasjons- og definisjonsseminar for å etablere kunnskap om hva tjenestebasert innovasjon er og hvor UMB plasserer seg i dette landskapet som er i vekst og opplever økt fokus også i Forskningsrådet. Aktiviteter og tiltak utarbeides i fellesskap med fagmiljøene, og man må se på samarbeidet som en gjensidig prosess med ansvarsfordeling, definerte roller og arbeidsoppgaver. Arbeidet ses som en stegvis prosess: 1) Definere fagmiljøer innen de tematiske områdene sammen med instituttene 2) Forskningsavdelingen etablerer sammen med piloten en aktivitetsplan med tidslinje for å operasjonalisere samarbeid med virksomheter og/eller forvaltning, med både eksisterende og nye partnere. Samtidig med implementering av tematiske områder vil UMBs næringslivs- og forvaltningssamarbeid fortsette innen pågående områder, hvor regional utvikling er en viktig hovedaktivitet. Forskningsavdelingen håper med dette strategiske, tematiske grepet enda bedre å oppfylle UMB s strategi om å være en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet forøvrig. Overordnede tiltaksområder med tidsplan er skissert i tabell 2 under. 6
Tabell 2 TILTAKSPLAN NÆRINGSLIV- OG FORVALTNINGSSAMARBEID 2012-2013 HVA HVORDAN TILTAKSOMRÅDE OVERORDNET (MILJØ, MAT, TJENESTEBASERT INNOVASJON) 1 Identifisere fagmiljø og etablere tiltak for pilot innen mat. 2 Identifisere muligheter og fagmiljøer innen pilot tjenestebasert innovasjon Må skje i nært samarbeid med og i lys av pågående arbeid i matområdegruppen a) Inspirasjonsseminar, behovsavklaring eller dialogmøte b) Definere og etablere pilot (fagmiljø) for etablering av tiltak og aktiviteter HVEM Forskningsavd i samarbeid med Matområdegruppen og kommunikasjonsavd. a) Forskningsavdelingen sammen med institutt (ILP?) b) Forskningsavdelingen og ILT/fagmiljø NÅR Høsten 2012 Sommer 2012 Høst 2012- vår 2013 Forslag oppstart: ILP 3 Oppstart pilot innen miljø for økt næringslivssamarbeid 4 Etablere langsiktig samarbeid med større bedrift innen miljø eller mat 5 Utvikle og gjennomføre møteplass for kunnskaps- og kompetanseoverføring (med næringsliv og forvaltning)- Videreføring av Fagdag fra 2011 TVERRGÅENDE Gjennom dialog med IMT velge ut fagmiljø for satsing. Sammen med fagmiljøet/- piloten etablere tiltak og aktiviteter Starte med å gjennomføre analyse av bidrags- og oppdragsaktivitet ved UMB for å identifisere større bedrift hvor UMB bør ha potensiale for økt aktivitet Definere ønsket målgruppe i næringsliv og forvaltning i samarbeid med fagmiljøet (forslag pilot: Miljø) Forskningsavdelingen og Miljø-pilot. Ses i sammenheng med entreprenørskapssatsing (studentbedrift og relasjonsbygging næringsliv) Analyse gjøres av Forskningsavdelingen. Samarbeidsavtale etableres av fagmiljø med støtte fra FA (miljø el mat). Forskningsavdelingen er drivkraft i samarbeid med utvalgt fagmiljø Start vår 2012, i løpet høst 2012 etablere plan for 2013 Høst 2012- vår 2013 Oppstart sommer 2012, avholdes okt 2012 6 Etablere et bedre system for håndtering av henvendelser fra næringsliv og forvaltning 7 Proaktivitet og bidrag til å sette føringer for regional utvikling Identifisere fallgruver i hvordan henvendelser håndteres i dag, hvordan dette arbeidet kan forbedres a) Involvering fra fagmiljøer i Follorådet s møter b) Dialog med fylkesregionale etater c) Deltakelse i Næringskonferansen i Follo Forskningsavdelingen i samarbeid med instituttene. Forskningsavdelingen er initiativtaker ovenfor og trekker på relevante fagmiljøer avhengig av fora. Oppstart høst 2012 Kontinuerlig, og på etterspørsel, men også proaktivt. (2012-2013) 7
8 Bidra til økning i antall nærings-ph.d-kandidater tilknyttet UMB 9 Proaktivitet Regionale forskningsfond Gjennom informasjon og strategiske valg. Kan ses i sammenheng med tiltak 4. Iverksette tiltak for stimulering til økning i antall og størrelse på prosjekter Forskningsavdelingen er drivkraft og initiativtaker ovenfor fagmiljøer Forskningsavdelingen 3 nye kandidater innen 2013 I forkant av og ved utlysninger (2012-2013) 8