TILLEGGSDOKUMENT TIL KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST

Levanger kommune TILLEGGSDOKUMENT TIL KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST VISJON: Livskvalitet og vekst GRUNNLAGSDATA NASJONALE OG KOMMUNALE FØRINGER. STRATEGISK ANALYSE

Innhold 1 ORGANISERING AV OPPVEKST... 3 1.1 Barne- og familietjenesten... 3 1.1.1 Helsetjenesten for barn og unge... 3 1.1.2 Pedagogisk- psykologisk tjeneste, PPT... 4 1.1.3 Førskoleteam... 5 1.1.4 Barnevern... 5 1.2 Barnehager og skoler i Levanger... 6 1.2.1 Barnehagene... 6 1.2.2 Skolene... 6 1.2.3 Skolefritidsordning, SFO... 6 2 AVGRENSING MOT ANDRE KOMMUNEDELPLANER... 7 2.1 Kultur... 7 2.2 Helse... 7 2.3 Grunnskoleopplæring for voksne... 8 3 BETINGELSER FOR EN GOD OPPVEKST... 8 3.1 Styrking av foreldrerollen... 8 3.2 Tidlig innsats... 9 3.3 Tverrfaglig samarbeid... 10 3.4 Overganger... 10 4 KVALITETSSIKRING OG KVALITETSUTVIKLING... 11 4.1 Kvalitetslosen... 11 4.2 Kvalitetssikringssystem for skolene og barnehagene... 11 4.3 Kompetansekartlegging... 11 5 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 12 5.1 Tabell som viser utviklingen i fødselstall... 12 5.2 Samlet elevtall i Levanger går ned de neste årene slik:... 12 5.3 Antall elever i Levanger kommune med særskilt norsk, kilde GSI... 13 6 UTFORDRINGSBILDET... 14 6.1 Nasjonale utfordringer... 14 6.1.1 St.meld. 16 (2006-2007) og ingen sto igjen... 14 6.1.2 St.meld. 41 (2008-2009): Kvalitet i barnehagen... 14 6.1.3 St.meld. 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen... 14 6.1.4 NOU 2009:18 Rett til læring... 15 6.1.5 Bedre læringsmiljø... 15 6.1.6 Vi må ta ungdomstrinnet på alvor... 15 6.1.7 Heldagsskole... 16 6.2 Lokale utfordringer... 16 6.2.1 Barn og unges helse... 19 6.2.2 Det integrerte mennesket... 26 6.2.3 Oppvekst og læringsmiljø... 28 6.2.4 Grunnleggende ferdigheter... 30 6.2.5 Økonomi... 33 6.3 Oppvekstkommisjonen for Nord Trøndelag fylke... 37 Ord- og begrepsforklaring... 37 Litteraturliste... 39 Side 2 av 42

1 ORGANISERING AV OPPVEKST Kommunedelplan oppvekst omhandler tiltak overfor barn og unge som utøves av: Barne- og familietjenesten (BaFa), herunder helsetjenesten for barn og unge, PPTtjenesten (PPT), førskoleteam og barnevern Barnehager Grunnskoler inkl skolefritidsordningen (SFO) 1.1 Barne- og familietjenesten Barne- og familietjenesten i Levanger (BaFa) består av helsetjenesten for barn og unge, PPT, førskoleteam og barnevernstjenesten. 1.1.1 Helsetjenesten for barn og unge Reguleres av Kommunehelsetjenesteloven og 1-3 beskriver hva kommunenes helsetjeneste skal omfatte. For Kommunedelplan oppvekst er det viktig å trekke frem følgende oppgaver: Fremme helse og forebygging av sykdom, skade eller lyte. Tiltak med dette for øyet organiseres bla. som: Fysioterapi- og ergoterapitjeneste for barn og unge Svangerskapsomsorg Smittevern/reisevaksinering Består av helsestasjon og skolehelsetjenesten, fysioterapi- og ergoterapitjenesten for barn og unge, svangerskapsomsorg, smittevern/reisevaksinering. Helsestasjonen og skolehelsetjenestens oppgaver Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er, sammen med helsesøstertjeneste, allmennlegetjeneste, fysioterapitjeneste og jordmortjeneste, lovpålagt gjennom lov om helsetjenesten i kommunene 1-3. Forskriften fastsetter nærmere regler for innholdet i tjenesten, og er hjemlet kommunehelsetjenesten og smittevernloven 3-8,1. Tjenesten har en rekke andre lover, forskrifter og faglige retningslinjer å forholde seg til. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er kommunale lavterkseltilbud til 1.1 mill. barn og unge mellom 0-20 år, deres foreldre og til gravide. Helsestasjonen benyttes i dag av nær 100 % av populasjonen. Barn har rett til helsehjelp i form av Side 3 av 42

helsekontroller, og foreldre plikter å medvirke til at dette blir gjennomført. Vaksinasjonsdekningen i Norge er blant den høyeste i verden. I ungdomsskolene og videregående skole viser undersøkelser at der tjenesten er regelmessig til stede over tid, blir den benyttet av 50 % av elevene. Tjenesten skal bidra til å styrke utsatte foreldre, barn og ungdoms evne og mulighet til å ta vare på egen helse, og ha fokus på å fremme normalutvikling hos barn og unge. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten fremheves som en unik og spesielt viktig tjeneste i det forebyggende og helsefremmende arbeidet fordi den har et potensial for å nå alle ban og unge, uavhengig av sosial tilhørighet. Tjenesten er sårbar for økonomiske svingninger da tjenesten ikke har ventelister eller pressgrupper som påvirker kommunale beslutningsorganer i betydelig grad. Effekten av manglende forebygging sees i et langt tidsperspektiv, noe som medfører at det er krevende å gjøre konkrete forsvarlighetsvurderinger. Tjenesten skal omfatte: Helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging og henvisning Forebyggende psykososialt arbeid Å fremme god fysisk og psykisk helse og forebygge sykdom og skade Opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper Bidra i lag med andre tjenester til å utarbeide individuelle planer for barn/unge med spesielle behov Informasjon og tilbud om barnevaksinasjonsprogrammet til alle barn og gjennomføre nødvendig smittevern Tilrettelagt helsetjeneste for barn, ungdom og foreldre med flerkulturell bakgrunn Samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings og arbeidsmiljø for elever Bistand og undervisning i klasser/foreldremøter Tverrfaglig samarbeid med andre kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten Helsestasjonen har kontakt med alle familier gjennom helsestasjonsprogrammet. I tillegg går ca. 90 % av gravide til konsultasjoner hos jordmor i kommunen. Førstegangsfødende og andre med behov får tilbud om fødselsforberedende gruppe. Helsekonsultasjonene i førskolealder er ved 6 uker, 3, 4, 5, 6, 8, 10,12, 15, 18 mnd, 2, 4, 5 år. Ved 6 uker, 6 mnd, 12 mnd, 2 år og 5 år er det også legekontroll. Alle konsultasjonene er individuelle med unntak av 4 mnd og 8 mnd som er gruppekonsultasjoner. Ved 8 mnd er det tannpleier med. Alle får hjemmebesøk etter fødsel, og alle får tilbud om nettverksgrupper ved 4 uker. Det er åpen helsestasjon hver fredag med tilbud om bekkenbunnsøvelser med fysioterapeut. I tillegg til rutinekontroller arbeider helsesøstrene tverrfaglig i oppfølgingen av barn med spesielle behov. Forekomsten av psykososiale problemer er økende, og helsestasjon/skolehelsetjenesten er et godt utgangspunkt for tidlig intervensjon, og følge opp familier med psykososiale problemer. Opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet er en viktig del av arbeidet og omfatter blant annet tema som barnestell, amming, samspill, kosthold, tannhelse, lek og bevegelsesutvikling, språkutvikling (SATS, SPRÅK 4), nettverk, fysisk/psykisk utvikling, fysisk aktivitet, ulykkesforebygging, samliv, seksualiet, prevensjon, smittevern, vaksinering, seksuelt overførbar sykdommer. Konsultasjonene i skolehelsetjenesten er i 2. klasse med elev/foreldre, 7. og 8. kl. med elever, individuelt eller i gruppe. I tillegg kommer undervisning om pubertet i 6. kl og seksualitet, samliv, prevensjon i 10.kl. Helsesøstrene kan delta på foreldremøter både i barnehage og skole om forskjellige tema på forespørsel. Skolehelsetjenesten deltar i ressursteam på skolene i lag med skolen, PPT og barnevern. 1.1.2 Pedagogisk- psykologisk tjeneste, PPT Hver kommune og hver fylkeskommune skal ha ei pedagogisk- psykologisk tjeneste (opplæringsloven 5-6). PPT er Levanger kommunes rådgivende og sakkyndige instans i forhold til å sikre barn-, unge og voksne med særlige behov rett til opplæring og hjelp etter opplæringsloven. Side 4 av 42

PP-tjenestens oppgaver PP- tjenesten er en rådgivende hjelpeinstans for barn og unge, foreldre, barnehageansatte og lærere. Tjenesten skal være behjelpelig med tilrettelegging for et godt læringstilbud til barn med særlige vansker og behov. Barnehagen /skolen og PPT kartlegger vansker og vurderer muligheter, mens PP- tjenesten har selvstendig ansvar for sakkyndig vurdering av spørsmål om spesialpedagogisk hjelp i førskolealder og spesialundervisning for elever på skolen. Henvisning: Foreldre, elever, pedagoger, leger, barnevern, helsestasjon m.fl. kan henvise direkte til PPT. Tjenesten er gratis. PPT gir råd og hjelp blant annet i forhold til disse områdene: Barns utvikling, språkvansker (bl.a. logopedisk behandling), lærevansker, fagvansker (eks lesing, skriving, regning), motivasjon, konsentrasjon, oppmerksomhet, atferdsvansker (eks spesielt stille eller spesielt urolige barn /ADD/ADHD), psykiske/følelsesmessige vansker (eks selvskading), skolevegring, elevers arbeidsmiljø (bl.a. mobbing) og læringsmiljø. PPT s arbeidsmandat som sakkyndig instans jfr opplæringsloven er på disse områdene: Framskutt og utsatt skolestart ( 2-1), fritak fra opplæringsplikten ( 2-1), rett til tegnspråkopplæring ( 2-6, 3,9), særskilte rettigheter for blinde og svaksynte ( 2.14-3-10), voksenopplæring ( 4A2), spesialundervisning skole ( 5-1), spesialpedagogisk hjelp førskole ( 5-7) og elevenes skolemiljø (kap.9a). Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp (Oppl.loven 5-7). Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (oppl.loven 5-1). Før kommunen gjør vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det foreligge ei sakkyndig vurdering av de særlige behovene til barnet/eleven. 1.1.3 Førskoleteam Førskoleteamet koordinerer tiltak for barn 0-6 år. Fagleder har ansvar for å fatte vedtak for førskolebarn som etter opplæringsloven 5-7 har rett til spesialpedagogisk hjelp. Spesialpedagoger tilknyttet teamet arbeider i de ulike barnehagene som har førskolebarn som oppfyller retten til spesialpedagogisk hjelp. Teamet forvalter statlige og kommunale tilskuddsmidler til barn med nedsatt funksjonsevne som tildeles barnehager, etter særskilt søknad. Tilskuddet brukes til styrking av voksenressurs, friplass, redusering av barnegruppe og andre fysiske tilpasninger. I tillegg skal teamet sikre førskolebarn etter barnehagelovens 13 har rett til prioritet til plass i barnehage og tilrettelegge for dette. Fagleder førskoleteam har personalansvar for spesialpedagoger i barnehagen samt økonomiansvar for førskolefeltet når det gjelder barn med funksjonsnedsettelser 1.1.4 Barnevern Barnevernet reguleres av Lov om barneverntjenester. 1-1, Formålsparagrafen, lyder slik: Formålet med denne loven er: å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter. Barnevernets viktigste oppgaver er å: Ta vare på utsatte barn og å gi hjelp og støtte. Barnevernet skal ta vare på de mest utsatte barna. Side 5 av 42

Beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. formidle frivillig plass i fosterhjem, familiesenter og institusjon. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen. 1.2 Barnehager og skoler i Levanger 1.2.1 Barnehagene Lov om barnehager 7 slår fast kommunens ansvar: kommunen har ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommune. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og Lokal rammeplan regulerer organisering og innhold i barnehagen. Levanger kommune har full barnehagedekning (det er 32 barn i alderen 1-5 år som ikke går i barnehage), det er 8 kommunale og 31 private barnehager. I tillegg finnes det et alternativ, Åpen barnehage, for de som ikke har/ønsker ordinær barnehageplass. Pr i dag er det kun Ruffen barnehage som har dette tilbudet. Minoritetsspråklige barn søker barnehageplass på lik linje med andre barn. Staten gir tilskudd til kommunene som igjen fordeler dette ut fra antall minoritetsspråklige barn i de forskjellige barnehagene. I tillegg gis kommunalt tilskudd, inkludert tilskudd fra Innvandrertjenesten. Tilskuddet skal blant annet gå til språkstimulering. Som tallene viser har Levanger kommune en stor andel private barnehager. Kommunale og private barnehager samarbeider bra på alle områder. Det holdes felles styrermøter og private og kommunale barnehager likestilles i forhold til kompetanseutvikling ol. Barnehagene finansieres gjennom statstilskudd, kommunale tilskudd og foreldrebetaling. Bemanningen bestemmes av Lov om barnehager. Minstekravet i forhold til bemanningsnorm er at det skal være en førskolelærer på 14-18 barn over 3 år og på 9 barn under 3 år. Denne normen følges i dag i Levanger kommune, i tillegg er det to assistenter pr. samme gruppe. 1.2.2 Skolene Opplæringslova med forskrifter gir statlige føringer for mål, innhold og kvalitet i skolene. 1-1 sier bla. om formålet med opplæringa: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Opplæringsloven og læreplanverket LK06 regulerer organisering og innhold i skolen. Elever i småskolen har 25 t/u, fra 5.klasse er skoleuken på 28 timer, mens ungdomstrinnet har 30t/u. I følge tidligere forskrift, nå opphevet, er normen for klassedelingstall 1 pedagog pr 18 elever i 1.klasse, 1 pedagog pr 28 elever for 2.-5. klasse og 1 pedagog pr 30 elever på ungdomstrinnet. Denne normen følges i Levanger kommune. Levanger kommune gir opplæring ved 6 barneskoler, 1 ungdomsskole og 4 kombinerte skoler, samt sykehusskolen. I tillegg er det to private grunnskoler i kommunen. Frol oppvekstsenter har mottaksklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever og en avdeling, TOA, for elever med særskilte behov for tilpasset opplæring og daglig pleie. Kommunen har godt utdannede og motiverte pedagoger. Etter at man i flere år har overlatt ansvaret for det pedagogiske utviklingsarbeidet til den enkelte skole har man siden 2007 jobbet aktivt for å utvikle et felles målrettet pedagogisk utviklingsarbeid. 1.2.3 Skolefritidsordning, SFO I opplæringsloven står det at kommunen skal ha et SFO-tilbud før og etter skoletid for 1.- 4.klassetrinn. Loven sier at de funksjonshemmede skal gis gode utviklingsvilkår. Av de statlige overføringene skal 15 % avsettes til barn i 1.-4. klasse og for funksjonshemmede i 1.-7.klasse. I Side 6 av 42

forskriften er det krav om at leder skal ha pedagogisk utdanning, men utover dette stilles det ikke krav til spesifikk fagkompetanse. Tilbud som gis ved SFO i Levanger: I Levanger har alle skoler med barnetrinn skolefritidsordning, SFO, bortsett fra Ytterøy. Alle tilbyr fysisk aktivitet hver dag, min. ett smøremåltid/matpakke pr dag og tilbyr leksehjelp dersom det er mulig i fht bemanningssituasjonen. Bemanning, kompetansekrav, innhold, oppholdstid, betaling og lokaliteter reguleres i kommunale vedtekter. De kommunale vedtektene angir at det skal være 1 voksen pr 15 barn som norm, noe som angis å være lavt i forhold til behovene enkelte elever har for særskilt tilrettelegging og oppfølging. Det er gjort vedtak (KS 07.03.07) om at elever i 5.-7.klasse med særskilt behov skal innvilges gratis opphold i SFO. 2 AVGRENSING MOT ANDRE KOMMUNEDELPLANER 2.1 Kultur Det er flere tiltak som forvaltes av enhet for Kultur som rettes inn mot målgruppen barn og unge (0-18 år). Disse kan beskrives i følgende matrise: Kultur Beskrivelse Barnehage Skole Fritid Estetiske fag, kunst- Årlige tilbud på alle og kulturfag klassetrinn Den kulturelle skolesekken, DKS Kulturskolen Kunstprosjektet, Levart Kultur og helse KOM-prosjekt (kreativt oppvekstmiljø) Samtidskunst i videregående skole Mestringsprosjekt, Ressurser til ungdomshuset Mestringsprosjekt, Frol og Momarka barnehager Ungdomshuset Tilbud til ALLE i aldersgruppen 13-18 år Festiviteten Kino/kulturhus Egne teaterforestillinger Bibliotek Idrett Lag og foreninger Folkebibliotek Skolebibliotek Ønsket tilbud: Bokbuss Se idrettspolitisk plan for 0-6 år Bhg er systematiske brukere Frol OS Ønskelig med tilbud i tilknytning til skoletida DKS på 1.klassetrinn Mestringsprosjekt (kunstfag i klasserommet) Frol OS og Halsan skole Arena for DKSforestillinger Utvikle eksisterende samarbeid Ønskelig med tilbud i tilknytning til skoletida Ønskelig med tilbud i tilknytning til skoletida Fritidstilbud, bruke bhg- og skolearealer Fritidstilbud, 2 g/uka Hovedsakelig et fritidstilbud Ønske: Åpent ettermiddag og kveld Fritidstilbud, bruke bhg- og skolearealer Fritidstilbud, bruke bhg- og skolearealer 2.2 Helse Avlastning og støttekontaktordning for alle aldersgrupper forvaltes av enheten distrikt Nesset-Frol og presenteres i Kommunedelplan Helse, velferd, pleie og omsorg. Det kreves gode samarbeidsrutiner og samordning av tjenestetilbudet mellom oppvekst og helse. Side 7 av 42

Kommunelege og folkehelsekoordinator vil etableres som tjenester i ISK med tett kobling mot området Helse i morkommunene. Det må søkes å etablere bedre samordning mellom disse områdene og Helsetjenesten for barn og unge underlagt enhet Barn og familie. 2.3 Grunnskoleopplæring for voksne Fra 17.12 09 har ISK ansvar for oppgaver og myndighet etter voksenopplæringsloven og kap. 4a i opplæringsloven. Minoritetsspråklige utgjør den største gruppen. Det faktiske tilbudet er tenkt flyttet fra Levanger videregående skole til Sjefsgården voksenopplæring fra 1.8.2010. Endelig organisering av hvem som gir oppdraget blir besluttet i 2010. 3 BETINGELSER FOR EN GOD OPPVEKST Visjonen Livskvalitet og vekst betinger at Levanger skal være et godt sted å vokse opp og bo i for alle kommunens innbyggere, og kommunen skal være attraktiv for tilflytting. Det er god samfunnsøkonomi å forebygge og vedlikeholde framfor å reparere/investere, derfor er styrking av foreldrerollen og tidlig og tverrfaglig innsats sentralt i denne planen. I de første leveårene legges grunnlaget for barnets fysiske, språklige og emosjonelle utvikling. Hvis foreldre og barn får tidlig veiledning og hjelp, kan man med små ressurser avverge feil utvikling som får store konsekvenser for barnet senere i livet, og ressurskrevende tiltak for samfunnet (St.meld. nr. 16( 2006 2007)). 3.1 Styrking av foreldrerollen Foreldrene er hovedansvarlig for egne barns oppvekst og bidrar som viktige støttespillere både i barnehager, skoler og i frivillige lag og organisasjoner. Familiens rolle er å være den grunnleggende enhet for omsorg, trygghet, mestring og vekst, fellesskap, verdiformidling og sosial læring. Foreldrerollen kan være utfordrende ved at det stilles store krav til foreldre om deltagelse, økonomisk støtte og oppfølging av barna både i forhold til barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Familieoppløsning og nye familiekonstellasjoner setter preg på oppveksten til en del barn. At begge foreldre er i lønnet arbeid, bidrar til redusert tid med nære voksne og behov for flere voksne på barnas arenaer i de offentlige virksomhetene. Selv om barn tilbringer veldig mye av sin tid i offentlige arenaer, er familien viktigst som omsorgs-, lærings- og sosialiseringsarenaer. Det er derfor viktig at offentlige tjenester og familiene samhandler om å skape gode nettverk av voksne personer omkring barna. Levanger kommune vil der det er mulig, styrke familien som samfunnsinstitusjon. Det er i familien oppdragelse og forebyggende arbeidet primært bør gjøres. Det er også i familien de grunnleggende normer skapes og læres. Dette krever imidlertid at foreldrene kjenner sitt ansvar og at de har tid nok sammen med barna. Familien som institusjon må derfor sikres gode betingelser. Det gode samarbeidet med foreldreråd og FAU i skoler og barnehager skal videreføres. Tiltak etablert gjennom tidligere planer skal videreutvikles. Nettverksbygging: Foreldre er de som kjenner barna sine best. Denne kunnskapen er det viktig å ta vare på, styrke og videreutvikle. Kontakt og samvær med voksne i lek og andre aktiviteter fremheves som viktig. Mye av dette skjer gjennom samvær med foreldre i barnas fritid, men de fleste barn har også mye voksenkontakt i barnehage og skole. Barsel- og foreldrerådgivingsgrupper på helsestasjonen og foreldremøter i barnehage og skole er eksempler på offentlige arenaer som kan fungere som møteplasser for foreldre. Vi ser det som en viktig oppgave for helsestasjon, barnehager og skoler å bidra til nettverkskapende arbeid for foreldre og barn. Dette skjer i samarbeid med foreldreråd og FAU. De generelle målene med dette arbeidet er at foreldrene får utveksle erfaringer og kunnskaper. Gjennom helseopplysning, økt innsikt og gjensidig støtte styrkes foreldrekompetansen. Samtidig blir foreldrene en del av et fellesskap. Kontakten som etableres kan være et utgangspunkt for bedre sosialt nettverk i nærmiljøet. Side 8 av 42

Det skal etableres foreldrenettverk for førstegangsforeldre, ved oppstart barnehage og for 1., 5., og 8.klassetrinn som et supplement til eksisterende foreldremøter. Nettverkene skal ha fokus på overgangsproblematikk og tema innenfor innsatsområdene i kommunedelplan oppvekst. 3.2 Tidlig innsats Regjeringen legger vekt på tidlig innsats som en hovedstrategi for å sikre alle en god utdanning og forhindre frafall i videregående skole. Dette innebærer både å satse i tidlig alder, og å sette inn tiltak tidlig når problemene viser seg gjennom utdanningsløpet. Grunnlaget for denne strategien ble lagt i St.meld. nr. 16. Tidlig innsats har etter hvert fått feste som et begrep som handler om å være i forkant av et forløp, en forventet utvikling eller hendelse som er forbundet med en viss risiko. Begrepet betegner også en valgt strategi, et vegvalg som er tatt på grunnlag av kunnskap og erfaringer om at det er bedre å forebygge enn å reparere. Å unnlate å sette inn nødvendige tiltak tidligst mulig vil være å handle mot bedre vitende, og vil slik være uetisk så vel som ulønnsomt. Dette gjelder trafikkskader, utvikling av livsstilssykdommer, rusproblematikk, mobbing eller lærevansker. Det er også allment akseptert at tidlig innsats krever innsatsfaktorer på et langt lavere nivå enn det kompensatorisk eller reparerende innsats krever. Forebygging i et barndomsperspektiv og et livsløpsperspektiv lønner seg både økonomisk og etisk for individet, omgivelsene og samfunnet. Det som koster oss av innsats i dag, vil vi med stor sannsynlighet få igjen som sparte kostnader i framtida. I kommunal sammenheng er det likevel slik at det brukes langt mer penger på å reparere utviklingsskader enn å forebygge dem. Utfordringen i oppvekstsammenheng er å se barnets utvikling fra svangerskap til voksen alder ved 18 år, og å finne fram til hvor innsats skal settes inn for at dette skal få best mulig effekt. Det er svært viktig med kunnskap og forståelse for hvorfor stress i svangerskapet og barnets første leveår er så skadelig (og hvilket omfang og omkostning skadene kan få mange år framover med tanke på oppfølging/tiltak). Kultur, samspill og biologi er komplekse dimensjoner som man ikke har tilstrekkelig innsikt i. Samspill med miljøet påvirker også det man før antok var biologisk betinget og lite påvirkbart. For eksempel påvirker kvantiteten og kvaliteten i samspillet mellom spedbarn og omsorgsgiver utviklingen av hjernen og sentralnervesystemet. Samspillet påvirker også barnets hormonproduksjon som igjen påvirker psyke og atferd og derved barnets generelle utvikling. Foruten riktig ernæring har man sett hvor tydelig barnets hjerneorganiske utvikling påvirkes av stimulering (både i omfang og form) og hvordan trygghet versus stress i spedbarnsalder gir utslag i ulike funksjonsnivå i mange år (Kvello 2008 s. 211). I barnebefolkningen er det i dag belegg for å si at ca 80 % greier seg godt, mens ca 15 % er i risiko for å utvikle alvorlig problematikk, og ca 5 % har så store vansker i livet at omfattende tiltak er nødvendige. Dette er dynamiske tall, dvs at hvem som tilhører hvilken gruppe naturlig nok vil variere over tid. Statistikk for henvisninger, meldinger og hjelpetiltak Levanger viser at disse tallene stemmer. Barn som gir oss bekymringer om at det er noe, kalles gjerne risikobarn, gråsonebarn eller vente og se -barn. I dag tar det ofte alt for lang tid fra en får mistanke om at det er noe til riktig hjelp settes inn. Dette er en av de viktigste utfordringene som det må gjøres noe med. Nøkkelen her ser ut til å være tilbud på lavterskelnivå som gjør det lett for foreldre å komme og som gjør det lett for fagfolk å få innpass. Et eksempel på det er familiens hus-modellen (se ordforklaringer) Det videreutvikles gode rutiner for å sette inn tiltak så tidlig som mulig når man har skjellig grunn til bekymring. Tidlig innsats forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes. Side 9 av 42

3.3 Tverrfaglig samarbeid Det er nødvendig helhetstenking og samarbeid mellom de forskjellige offentlige instansene slik at støtten kan bli gitt på en hensiktsmessig måte. Vi ser behov for bedre samarbeid på tvers av fagområder og felles kompetanseutvikling. NOU 2009:18 peker på at faginstansene ofte ikke samarbeider godt nok med hverandre. Konsekvensen er at det utføres dobbeltarbeid, at det mangler helhet og sammenheng i tilbudet og at informasjon mangler og at foresatte i mange tilfeller blir sittende igjen med koordineringsansvaret. Levanger kommune har i stor grad ansatte med høy kompetanse og lang erfaring. Vi ser likevel en utfordring i å systematisere informasjonsarbeidet mellom faggrupper på en slik måte at en når fram til alle med viktig informasjon til riktig tid. Den kompetansen som finnes og utvikles i hjelpeapparatet må spres best mulig overfor alle som har daglig kontakt med barn og familie. Slik kan en hjelpe både foreldre og personer i ulike miljø der barn ferdes, til å bli gode omsorgspersoner. Per i dag er det utviklet faste samarbeidsmønster på en del områder, men faginstanser vurderer at det er behov for å utvikle et systematisk samarbeid på enda flere områder. Det er behov for å lage faste opplegg for hvordan ulike tema kan formidles best mulig for eksempel gjennom foreldremøter, temamøter og kurs. Både barne- og familietjenesten, barnehager og skoler ser behovet for annen og bredere kompetanse enn de som finnes i dag, f.eks barnevernspedagoger, psykologer, miljøarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere. Det videreutvikles faste tverrfaglige samarbeidsfora. Det jobbes aktivt for å utvikle/rekruttere bredere kompetanse i barnehager, skoler og hjelpetjenestene. 3.4 Overganger I opplæringssammenheng opplever barn flere overganger: Barnehagestart, skolestart, skifte av skole osv. Det er en viktig oppgave å gjøre disse overgangene så gode som mulig og sentrale dokumenter understreker hvor viktig det er med godt samarbeid i. For barn som har behov for spesialundervisning vil det være noen ekstra utfordringer knyttet til hvordan barnet kan få den særskilte tilpasningen det har behov for. I denne forbindelse vil samarbeidet mellom skole og barnehage samt ulike skoler, for eksempel barne- og ungdomsskole, være viktig. Det er viktig at barnehager og skoler kjenner til hverandres kultur og arbeidsmåter for å gi barn og unge en helhetlig og god sammenheng i opplæringsløpet. Samarbeidet mellom barnehage og skole er omtalt i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet (2008) har utarbeidet en veileder om samarbeidet mellom barnehage og skole: Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Opplæringsloven inneholder ingen regulering av overgangen mellom kommune og fylkeskommune. Det er opp til kommunen og fylkeskommunen å avgjøre hvordan overgangen til videregående opplæring skal gjennomføres. Det minnes i denne forbindelse om at forvaltningsloven og offentlighetsloven kommer til anvendelse, herunder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven 13 flg. I tillegg til å videreutvikle gode rutiner ved overganger, må det også etableres fora for å sikre faglig og pedagogisk samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, og mellom grunnskole og videregående skole. Dette er spesielt viktig for utvikling av grunnleggende ferdigheter og sosial kompetanse. Det videreutvikles rutiner for overganger, samt samarbeid om utvikling av grunnleggende ferdigheter og sosiale ferdigheter i barnehager og skoler. Side 10 av 42

4 KVALITETSSIKRING OG KVALITETSUTVIKLING 4.1 Kvalitetslosen Kvalitetslosen er et redskap/system som skal bidra til å sikre kvaliteten (standarden) på kommunale tjenester og prosesser, innenfor de enhver tid gitte rammer. Systemet kan også bidra til kvalitetsutvikling og forbedring, bl.a. basert på meldte avvik og forbedringsmeldinger. Følgende 2 hovedfunksjoner skal ivaretas av kvalitetssystemet: 1. Et felles dokumentbibliotek Bestående av det man kan betegne som styrende dokumenter, dvs. lover, forskrifter, retningslinjer og planer, prosedyrer, rutiner m.v. Bestående av dokumenter som beskriver organisasjon, delegasjon, ansvar og myndighet på ulike nivå i organisasjonen. 2. Avvikssystem Alle medarbeidere (ansatte og ledere) kan melde/registrere avvik og forbedringer. Definisjonen på avvik og ansvar for melding og behandling, er beskrevet i egen prosedyre. Ledere behandler avvik i systemet, og ta ut rapporter og statistikker på avvik (tidsrom, omfang, type m.m.), som vil gi grunnlag for forbedringsarbeid. Systemet vil ivareta skoleeiers krav til forsvarlig system ihht. Opplæringslovens 13-10. Systemet vil bidra hjelp og støtte slik at barnehager drives i samsvar med gjeldende regelverk. Vil også ivareta arbeidsgivers krav om internkontroll ihht. arbeidsmiljølovgivningen, og krav om internkontroll knyttet til barnevern og sosial- og helsetjenesten. Kvalitetslosen er nå i ferd med å implementeres som et felles kvalitetssystem for Verdal og Levanger, og det er oppvekstenhetene (barnehager, skoler, barnevern, PPT, helsestasjon m.m.) som først tar det i bruk. Dette skjer fra våren 2010. Mange dokumenter er utarbeidet og lagt inn i systemet, men det er fortsatt et godt stykke arbeid som gjenstår før dokumentbiblioteket kan anses som fullstendig iht. krav i lov og forskrift, og de behov kommunen har for fellesprosedyrer innenfor viktige tjenesteområder. I tillegg er det nødvendig å arbeide i hele organisasjonen med forståelsen omkring hvorfor det er viktig å melde avvik, og hvordan avviksbehandling skal skje. 4.2 Kvalitetssikringssystem for skolene og barnehagene Levanger kommune har utarbeidet kvalitetssikringssystem for skoler basert på anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet og KS. Det gjennomføres tilsyn i kommunale skoler etter dette systemet. Årshjul som beskriver oppgaver, ansvar og frister er lagt inn i dokumentbiblioteket i Kvalitetslosen. Et tilsvarende årshjul er laget for barnehagene. 4.3 Kompetansekartlegging Det er etablert et system for kompetansekartlegging i Levanger kommune. Kartleggingen viser at kommunen har den kompetanse som loven krever. Erfaringer fra rekrutteringsarbeid viser at det er godt tilfang på kvalifisert arbeidskraft til skoler og barnehager. Det har vært utfordringer med å rekruttere lærere til 2. fremmedspråk, spesielt spansk. Det er nå bedring da flere har tatt har tatt videreutdanning i spansk og det er inngått et samarbeid med videregående skole for å sikre tilstrekkelig antall lærere. Kartleggingssystemet gjør det enklere å planlegge rekruttering av fagfolk Side 11 av 42

5 BEFOLKNINGSUTVIKLING Elevtallet i skolene våre er redusert etter 2002/03. Da var det 2666 elever i kommunen. I 2009/10 er det 2326 elever og det forventes å nå et bunnpunkt i 2013/14. Skolene har fått beholde sine økonomiske rammer til tross for redusert elevtall. Det har gjort det mulig å finansiere statlige pålegg om økt timetall i småskolen innenfor rammen. I fra 2013/14 er det forventet en økning. Dersom økt elevtall fører til økt antall klasser vil det være behov for økte ressurser til skole. For barn i barnehagealder er det forventet en liten, men jevn vekst i planperioden. 5.1 Tabell som viser utviklingen i fødselstall 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Gj.ns Fødselstall 223 226 220 216 209 219 227 263 227 209 223,9 Kilde: SSB. Bortsett fra året 2007 er fødselstallet for Levanger kommune relativt stabilt etter år 2000. Stabilt barnetall betyr at det er flyttemønsteret for befolkningen som avgjør hvordan kapasiteten for barnehager og skoler må dimensjoneres. 5.2 Samlet elevtall i Levanger går ned de neste årene slik: 2008/9 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 Btrinn 1621 1537 1539 1542 1589 1566 1549 Utrinn 756 785 756 742 677 701 701 Sum 2377 2322 2295 2284 2266 2267 2250 En ytterligere reduksjon av elevtallet i åra framover ser ikke ut til å redusere antall klasser, det ser ut til at vår struktur fører til økt klassetall. Skolebruksplanen peker på mulige strukturendringer som kan bidra til bedre oppfylling av klassene. En mer detaljert analyse av befolkningsutviklingen finnes som underlag for skolebruksplanen vedtatt i kommunestyret 3.3.2010. Vedtaket gir føringer for skolestruktur Side 12 av 42

og renovering av bygg og uteområdet. Dette vedtaket følges opp i kommunedelplan oppvekst. 5.3 Antall elever i Levanger kommune med særskilt norsk, kilde GSI Elever som får tilbud om særskilt norskopplæring varierer mellom 50 og 80 elever hvert skoleår. Med økt arbeidsinnvandring er det forventet at flere barn vil trenge slik opplæring. Side 13 av 42

6 UTFORDRINGSBILDET 6.1 Nasjonale utfordringer 6.1.1 St.meld. 16 (2006-2007) og ingen sto igjen Storingsmeldingen som har undertittelen Tidlig innsats for livslang læring peker på at det er for store forskjeller i den kompetansen barn, elever, studenter og voksne erverver seg i utdanningssystemet, og dermed også i de mulighetene de senere får på arbeidsmarkedet og i samfunnslivet. Manglende tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i grunnskolen fører blant annet til større sannsynlighet for frafall i videregående opplæring. Disse forskjellen har i stor grad sammenheng med familiebakgrunn, det vil si foreldrenes utdanningsnivå, inntekt eller om en har majoritets eller minoritetsbakgrunn. Regjeringen ønsker å forbedre utdanningssystemets evne til å møte den enkeltes behov gjennom å tilrettelegge opplæringen på en god måte. Tidlig innsats er nøkkelen i dette arbeidet. Tidlig innsats forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen eller i voksen alder. Stortingsmeldingen peker på følgende hovedutfordringer Sikre at alle barn og unge faktisk lærer det de trenger Hver fjerde 15-åring går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter Over 400 000 voksne har svake lese- og regneferdigheter Svakhetene i utdanningssystemet rammer særlig de barn og unge som stiller svakest i utgangspunktet (sosial reproduksjon) 6.1.2 St.meld. 41 (2008-2009): Kvalitet i barnehagen Regjeringen peker på tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagene: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager gjennom o Å fortsette arbeidet med rekruttering av førskolelærere o Å øke kompetansen i barnehagene o Samarbeid mellom heim og barnehage o Økt kunnskap om barnehager o Ansvarsfordeling og styring av barnehagesektoren (likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager) Styrke barnehagen som læringsarena gjennom o Tydeligere krav til barnehagens innhold o Metodeutvikling og klargjøring av regelverket mht dokumentasjon og vurdering o Tydeligere krav til samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap gjennom o Å oppnevne et offentlig utvalg om pedagogisk tilbud til alle førskolebarn o Å innføre krav om tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage o Å utarbeide veiledere tilbruk og oppfølging av anbefalte språkkartleggingsverktøy når faglig vurdering er gjennomført o Koordinert innsats for barn som har behov for særskilt oppfølging 6.1.3 St.meld. 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen I stortingsmeldingen viser regjeringens tre hovedmål for opplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Måleindikatorer: På nasjonalt nivå: Andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk. På lokalt nivå: Andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Måleindikatorer: Side 14 av 42

Andelen som fullfører ordinær videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer. Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring. 3. Alle elver og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Måleindikatorer: Andelen som trives godt Andelen som mobbes Andelen som får nok utfordringer i skolen Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen som får faglige tilbakemeldinger 6.1.4 NOU 2009:18 Rett til læring Midtlyngutvalget viser til fire sentrale utfordringer når det gjelder evnen til å gi tilpasset og likeverdig opplæring i en inkluderende barnehage/skole for alle: Ensretting og mangel på hensyn til mangfoldet: Barnehager og skoler forstår og behandler mennesker mer likt enn mangfoldet tilsier. I for stor grad tar man ikke hensyn til eller har forståelse for variasjon og ulikheter mellom mennesker. Ulik forståelse og praktisering av regelverket: Regelverket forstås og praktiseres ulikt fra kommune til kommune, fra skole til skole og innad på samme skole. Dette bidrar til store variasjoner i kvaliteten på opplæringen problemet er ikke nødvendigvis regelverket i seg selv, men heller måten det etterleves på. Mangel på samordning og samarbeidskompetanse: Opplæringen og hjelpeapparatet består av ulike instanser med delansvar for tiltak overfor barn, unge og voksne med særskilte behov. Ofte samvirker disse ikke godt nok med hverandre eller med barnehage og skole. Konsekvensen er at det utføres dobbeltarbeid, at det mangler helhet og sammenheng i tilbudet og at informasjon mangler og at foresatte i mange tilfeller blir sittende igjen med koordineringsansvaret. Forhold knyttet til den spesialpedagogiske innsatsen: Praktiseringen av spesialundervisning gjør at begrepet har fått et uklart innhold, at den spesialpedagogiske innsatsen kommer for sent og at sammenhengen fra kartlegging/utredning og konkret pedagogisk handling ikke blir ivaretatt godt nok. 6.1.5 Bedre læringsmiljø Bedre læringsmiljø (2009-2014) er Utdanningsdirektoratets femårige satsning på elevenes læringsmiljø. Det overordnede målet i arbeid med Bedre læringsmiljø er at alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Delmål for satsningen er at alle kommuner, fylkeskommuner og skoleledere skal ha et forsvarlig system som sikrer elevenes rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9a ( elevenes arbeidsmiljølov ). Alle skoleledere skal sørge for at deres skole driver et systematisk, kontinuerlig og kunnskapsbasert arbeid for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Skolene skal også ha god praksis i å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø. 6.1.6 Vi må ta ungdomstrinnet på alvor Kunnskapsdepartementet 08.02.2010: Teoritrøtte elever trenger fag som gir mestring og trivsel. Forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til 2. fremmedspråk er derfor utvidet. I Elevundersøkelsen fremgår det at ungdom opplever lite medvirkning. Det understrekes at elevene må oppleve innholdet i skolen som relevant for dem selv og for det arbeidslivet de skal ta del i senere. Kunnskapsministeren vil derfor ha mer entreprenørskap i skole, og ta i bruk flere arbeidsmetoder. Ikke for at noen skal trenge å lære mindre, men for å gi flere muligheten til å lære bedre, sier hun. Det presenteres følgende grep for en bedre ungdomsskole: Mer praksis flere valgmuligheter Side 15 av 42

Økt kompetanse hos ungdomsskolelærerne Evaluering for læring, ikke læring for evaluering Beskyttelse mot mobbing Bedre overgang til videregående opplæring Bedre samarbeid med hjemmet Leksehjelp i skolen Utfordringer: Teoritung ungdomsskole, Forebygge frafall i videregående skole, rusforebyggende tiltak, helseforebyggende arbeid (fysisk og psykisk helse), legge til rette for uforpliktende aktiviteter som er inkluderende og møter ungdommenes sosiale behov og virker utfordrende og oppbyggende. Prioriterte tiltak: Utnytte 25 % -regelen bedre (Rundskriv udir 8/2010), alternative arenaer, fagdidaktisk og metodisk kompetanseutvikling, videreutvikle skolene som møteplasser i nærmiljøet ved større deltakelse blant voksne på arenaene skole fritid, motivere elever til å tilegne seg teoristoff. 6.1.7 Heldagsskole Barn i aldersgruppen 6-12 år har tre oppvekstarenaer i tillegg til hjemmet: Skole, skolefritidsordning (SFO) og organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter. Dette er de tre viktigste arenaer for oppdragelse (sosialisering) ved siden av hjemmet. Tiltak på disse oppvekstområdene har direkte innvirkning på barns oppvekst og utvikling, livskvalitet og vekst. Ulike politiske partier har jevnlig kommet med forslag om å samordne disse arenaene/tiltakene gjennom å etablere heldagsskole. I læreplanens generelle del står det bl.a: Samarbeidet mellom skolen, kulturskolen, lokale lag, foreiningar og andre i lokalsamfunnet gir barn og unge høve til å utvikle evnene og talenta sine vidare gjennom aktiv deltaking i eit mangfald av sosiale og kulturelle aktivitetar. En heldagsskole kan ha følgende elementer i seg: Undervisning, friminutt/fritid/utetid, leksehjelp (1.- 4.klasse fra 2010), gode spisetider/måltid, fysisk aktivitet (5. 7.trinn fra 2009), og fritidstilbud gitt av kulturskole, idrettslag, frivillige lag og organisasjoner. Motforestillingen til heldagsskolen er at barnas hverdag gjennomorganiseres i enda større grad enn i dag og det går på bekostning av felles tid for familien. Heldagsskolen er vurdert som satsingsområde i kommunedelplan oppvekt, men det anbefales at man avventer videre utspill fra storting og regjering før det eventuelt jobbes videre med utforming av heldagsskole i Levanger kommune. 6.2 Lokale utfordringer Oppvekstmiljø er hovedsatsingsområdet for kommunedelplan oppvekst, hentet fra kommuneplanens samfunnsdel. Visjonen Livskvalitet og vekst betinger at Levanger skal være et godt sted å vokse opp og bo i for alle kommunens innbyggere, og kommunen skal være attraktiv for tilflytting. Barnehager, skoler og helsetjenesten for barn og unge er offentlige instanser som møter alle barn og unge, det er derfor viktig at disse har gode samarbeidsrutiner. Barnehager og skoler har ansvar for barnas opplæring. Det legges til rette for mestringsopplevelser og positive erfaringer for alle barn/elever, noe som er viktig for å opprettholde motivasjon for læring. Dette gjelder både skoleflinke elever og elever som sliter med skolefag. Gjennom arbeidet med læringsstrategier, har vi hatt fokus på mål og hvordan elevene kan arbeide for å nå målene. Ny forskrift til opplæringsloven (FOR-2009-12-04-1478 fra 2010-01-01) gir føringer for hvordan elever og foresatte skal få tilbakemeldinger underveis i opplæringsløpet, noe som skal bidra til å opprettholde elevenes motivasjon for læring. Utdanningsdirektoratet gir åpning for å omdisponere 25 % av timetallet i de enkelte fag når dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene sett for den enkelte elev (U.dir. 2010) Når det avdekkes behov for tiltak/hjelp ut over det som helsetjenesten, barnehager og skoler kan gi, er det viktig med gode rutiner for samarbeid med PPT og barnevern. I Levanger kommune kjenner vi igjen mange av de utfordringene som påpekes i stortingsmeldninger og NOU 2009:18. Spesielt er det grunn til bekymring over at antall henvisninger til PPT og barnevern øker. Side 16 av 42

Antall meldinger og tiltak i barnevernet: 300 250 200 150 Meldinger Tiltak 100 50 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall henvisninger til PPT Antall henvisninger 250 200 150 Antall henvisninger 100 50 0 2005 2006 2007 2008 2009 PPT s årsmelding for 2009 inneholder flere interessante tall og er retningsgivende for hvilke områder det bør arbeides med i Levanger. Den inneholder både antall aktive saker, antall henviste, tiltak på systemnivå (ift. lavterskel, Webster Stratton(se 6.2.3), spes.ped team og ressursteam, klassemiljøarbeid utover Webster Stratton med mer). Her kommer også antall aktive samarbeidssaker med BUP og Habiliteringstjenesten frem. I 2009 hadde PPT totalt 611 aktive saker, derav 211 nyhenviste av året. Henvisningsgrunner er både knyttet direkte til en vanske, men det kan også være flere henvisningsårsaker/vanskeområder. Side 17 av 42

De tre største henvisningsgrunnene fordeler seg ca likt (ca 25 %), og er disse: Henvisningsårsak (de 3 største områdene) 1. Forsinket språkutvikling 2. Lese og skrivevansker/ fagvansker Eks på vanske (faguttrykk) Eks. bl.a. artikulasjonsvanker, stamming/stotring, stemmevansker, afatiske tilstander, reseptive og ekspressive vansker (problem med å forstå hva som blir sagt og å uttrykke seg) Eks. bl.a. fonologiske/ortografiske/ lese- skrivevansker/ dysleksi, matematikkvansker/ dyskalkuli Forskjell mellom førskole og skole Forskjell mellom jenter og gutter Generelt: Dobbelt så mange henvisninger fra førskole som skole. Førskole: dobbelt så mange gutter som jenter. Skole: Sju ganger så mange gutter som jenter. 3. Atferd Eks. bl.a. konsentrasjonsvansker, sosiale og emosjonelle vansker/ utagering/ innadvendte vansker, fravær fra undervisning/ skulk Generelt: Dobbelt så mange henvisninger fra skole som førskole. Førskole: like mange gutter som jenter. Skole: Tre ganger så mange gutter som jenter. Andre henvisningsårsaker er for eksempel klassemiljø, mobbing, fremskutt/utsatt skolestart, hjemmeundervisning, søknad om fritak for karakter, sansetap (eks motoriske vansker, syns- og hørselsvansker), ønske om utredning ift. bestemte testbatteri (eks fra BUP), bekreftelser og PPT som vitner i forhold til eldre saker/ voksenpsyk, forsikringssaker og rettssaker. PPT får også henvisninger på å utrede voksne. Henvisninger kan komme fra skoler, barnehager, foreldre, helsesøster, fastlege, BUP, barnevern m. fl. Ungdom kan også ta direkte kontakt på egne vegne. Det hender at henvisningsårsaken ikke er den samme som hovedvansken (e) barnet/eleven ender opp med etter utredning. Det kan eks være henvist på en uttale- eller konsentrasjonsvanske, og etter utredning ende opp med en større og mer sammensatt vanske som eks tilknytningsforstyrrelse og fagvansker. En ny gruppe som er i ferd med å øke i betydelig grad er henvisninger på minoritesspråklige ifht språk, fagvansker, sosiale vansker og sammensatte vansker (bl.a. traumer). Det omhandler også visse rettigheter ifht eksamen og karakterfritak ifht når de ankom Norge. Frafall fra videregående opplæring er et stort problem på nasjonalt nivå det omfatter en tredjedel av hvert elevkull (Fafo-rapport 2010:03). Frafall reduserer mulighetene til jobb og øker sjansen for uføretrygd og et voksenliv utenfor arbeidslivet. Frafall øker sjansen for dårligere levekår og helse gjennom hele livet. Tall vi har fått fra Levanger videregående skole, se tabell, er langt lavere, men vi må likevel arbeide aktivt for å forebygge frafall. Tallmateriell fra Levanger videregående skole Sluttere/ Ikke bestått Antall elever Sluttet Ikke bestått Skoleåret 06-07 827 ca. 6 % Skoleåret 07-08 804 ca. 4 % ca 6,7 % Skoleåret 08-09 805 ca. 2,9 % ca. 3,6 % Side 18 av 42

6.2.1 Barn og unges helse I Regjeringens strategiplan for barns og unges psykiske helse, Sammen om psykisk helse, 2003, står det innledningsvis: Norske barn er gjennomgående friske, og har god fysisk og psykisk helse. De får god oppfølgning og blir innlemmet i meningsfulle og utviklende fellesskap. I tillegg har de fleste foreldre god kunnskap om hva deres barn trenger, og de ønsker å gi dem en best mulig oppvekst Dette er et viktig utgangspunkt, nemlig at de aller fleste barn har det bra i Norge. Samtidig er det viktig å ta inn over seg at det å bli syk, enten det er mentalt eller fysisk, også er normalt i løpet av menneskelivet. Det som skiller oss er hvordan vi tar det, og hvilken støtte vi har miljøet rundt oss. Dette er variasjoner som det i mange tilfeller er muligheter for å planlegge og slik bidra til å gi retning til. I strategiplanen står det videre: Psykososiale problemer er utbredt blant barn og unge. Det kan dreie seg om ensomhet, mistrivsel, omsorgssvikt og mishandling, som kan slå ut i tristhet, atferdsproblemer, skoleproblemer, spiseforstyrrelser, rusmisbruk, kriminalitet mv. Problematferd i skolen representerer et sammensatt problem-kompleks, og gir seg utslag i for eksempel læringsog undervisningshemmende atferd, utagerende atferd, antisosial atferd og sosial isolasjon. Mange av disse barna og ungdommene representerer store utfordringer og problemer når skolene tilstreber å bygge et godt læringsmiljø De fleste barn og unge med psykiske plager kommer fra helt vanlige familier. Det er vanlig og normalt at barn og unge har symptomer på angst, depresjon, spiseproblemer eller utagerende atferd i tidsavgrensede perioder i oppveksten. Hva er Barns helse, - og hva er egentlig helse? Dette kan i mange tilfeller være enkelt å svare på, men hvis en spør om hvilken innvirkning helsestatus har,- og evt ikke har på ulike området i livet, så blir det straks vanskeligere å sette grenser. Ut fra et helhetsperspektiv, så har helse sammenheng med det meste, men nedenfor er det gjort forsøk på å dele fagfeltet barns helse inn i noen områder: Et barns helse henger sammen med følgende faktorer: Egenskaper ved barnet selv (arvelig håndbagasje) Biomedisinske forhold (grad av sårbarhet) Familie- og relasjonsforhold: samspill og tiknytning, vold, vanskjøtsel, rus sosioøkonomisk status Risikofaktorer: Miljømessig risiko, f. eks. rammebetingelser som uheldige skoleerfaringer, lite støttende nettverk, utrygt nærmiljø Det er sjelden at bare én risikofaktor er utslagsgivende for barnets helsestatus. Dess flere risikofaktorer som er til stede i barnets liv, dess mer alvorlig er det, og sjansene for et vanskelig liv mangedobles. Det er nesten alltid en kombinasjon av risikofaktorer ved individet, forholdet til omsorgspersonene, og/eller samspillet med omgivelsene som gir økt sannsynlighet for uheldig utvikling. ( multifaktorielle sammenhenger) Hvis både barnet og foreldrene har vansker, vil det kreve mye mer om bare en av partene sliter. (Rapport 2007:5 Trivsel og oppvekst- barndom og ungdomstid) Grafen på neste side sier noe om helseutfordringene i Norge de siste 100 og de kommende 40 år. Dette bildet er gjeldende for hele den vestlige verden. Aldri har så mange hatt så gode levevilkår, og aldri er det brukt større ressurser på helse. Vi tåler imidlertid velstanden dårlig. Vi blir fetere, latere og sykere. De største utfordringene i vår del av verden i dag er knyttet til livsstil. Arbeidet med å snu denne trenden må startes opp allerede i svangerskapet. Side 19 av 42

Helsesirkler viser at alt henger sammen med alt Utfordringer i arbeidet med minoriteter: 14 % av befolkningen i Norge har innvandrerbakgrunn. Kunnskapen om og forståelsen av det norske systemet og de norske helsetjenestene er ofte liten. Det er derfor økt behov for informasjon og veiledning. Informasjon om tjenestene, og kulturforståelse er viktig. Mer synlig helsesøster på de ulike skolearenaer, for eksempel å opprette fast kontortid på Sjefsgården med åpen dør prinsippet, informasjon til foreldre om barn og helse, for eksempel i samarbeid med tannhelsetjenesten er eksempel på mulige nye tiltak. Det er kommet nye retningslinjer for arbeid med minoritetsspråklige barn og unge: Veileder om forebygging av kjønnslemlestelse. Alle foreldre og jenter skal få tilbud om samtale og underlivsundersøkelser ved skolestart, 5. klasse og i ungdomsskolen. Dette blir ekstra ressurskrevende for skolehelsetjenesten og helsestasjonsleger. Side 20 av 42