Når barnehage / skole og PPT møter kvarandre

Like dokumenter
IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING. Friskolesamling

Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning

EIGERSUND KOMMUNE Kultur- og oppvekstavdelingen PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal) Individuell opplæringsplan

Utarbeidelse av individuell opplæringsplan

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017

Spesialpedagogisk hjelp nå i barnehageloven

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Grunnkurs Mandag 8. oktober 2015

Spesialpedagogisk hjelp

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats

Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Jan Petter Nielsen Mette Hallan John Dietrichson

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN I RENNESØY KOMMUNE

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Evaluering og justering av individuell opplæringsplan

Kursdag 2 for ansatte i PPT. Tingvold Park hotell, 12. desember 2017

Mal for pedagogisk rapport

Beskrivelse av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

Ressursteam skole VEILEDER

Felles nasjonalt tilsyn

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen for skoler godkjent etter privatskoleloven

Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017

Plan for spesialpedagogisk hjelp(psp) for barnehageåret..

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Regelverket om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - og om å sikre gode overgangar

Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018

Vårt felles ansvar. Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars Ann Therese Stamnesfet

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Ivaretaking av barn i barnehagealder som trenger ekstra støtte og tilrettelegging

Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Veiledning Ofoten. 22. September 2016

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Felles nasjonalt tilsyn

Eigenvurdering av regelverksetterleving Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

SØR-VARANGER KOMMUNE Grunnskolen

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

FNT : Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Plan for overgang Halsa barnehage Halsa skole

Henvisning til PPT Grunnskole Aukra, Midsund og Molde

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Nøkleby skole

HENVISNING TIL PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert

PEDAGOGISK VURDERING

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

Prosedyre for samarbeidet mellom skole og PPT for å ivareta god tilpasset opplæring for alle i videregående opplæring i Oppland

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015

OBS! Overgang barnehage-skole

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

Godeset skole KVALITETSPLAN

Hvordan står det til med PP-tjenesten? Er PP-tjenesten rustet til å møte krav og forventninger som blir stilt?

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp og særskilt språkopplæring RUTINEBESKRIVELSE

Pedagogisk rapport. vedlegg ved henvisning til PPT. Unntatt offentlighet Offentlighetslovens 13 jfr. fvl. 13 første ledd nr. Rapporten gjelder for:

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Rektornettverkets møte Sandefjord PPT v. Trude Nystad

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole

PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte

Transkript:

Når barnehage / skole og PPT møter kvarandre Utfordringar knytt til å skape samanheng i prosessar frå uro til tilvising, sakkunnig vurdering, enkeltvedtak og IOP. De fire kvalitetskriteriene: PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/pptjenesten/kvalitetskriterium-i-pp-tenesta/ 1

https://www.youtube.com/watch?v=i9oywbjfthc 5. Gjennomføringsfasen 6. Evalueringsfasen 1. Bekymringsfasen 4. Vedtaksfasen 3. sakkyndighetsfasen 2. Henvisningsfasen 2

1. Bekymringsfasen Skjema for resultater kartleggingsprøver: 1.kl: Å skrive bokstaver Å finne lyder i ord Å trekke lyder sammen til ord Å stave ord Å les e ord Å lese er å forstå Per 13 14 12 13 14 9 Pål 13 14 12 12 14 10 Ola 13 13 9 11 12 10 Lise 13 14 12 13 14 10 Trine 8 13 11 0 7 8 Trude 13 14 11 12 12 10 Johan 13 14 12 13 14 10 Martin 13 14 12 14 11 8 Morten 12 13 7 10 12 10 Grete 13 14 11 13 12 10 Bente 13 12 11 14 14 10 Merete 13 14 12 14 13 10 Erik 13 11 12 11 14 10 Aleksander 13 13 12 14 14 10 Kristoffer 13 11 10 12 11 4 Benedikte 13 13 12 13 14 10 Birgitte 13 14 11 14 14 10 Helene 11 11 7 2 8 10 Finn 12 14 11 12 14 10 Rolf 13 14 11 14 14 10 Kåre 13 13 12 14 13 10 Marit 13 11 11 11 11 9 Birgit 10 9 6 1 10 4 Hanne 12 13 10 1 3 9 3

Kartlegginsprøvene Bekymringsgrense: 20% http://www.udir.no/vurdering/kartlegging-gs/#larerveiledninger https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/laeringsresultater/nasjonale-proeverungdomstrinn/nasjonalt?enhetsid=00&vurderingsomrade=11&underomrade=51&skoletype=0&skoletypemenuid=0&sammenstill ing=1 4

Elevundersøkelsen https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/laeringsmiljoe/elevundersoekelsen-2013-2016/nasjonalt?enhetsid=00&vurderingsomrade=6&underomrade=48&skoletype=0&skoletypemenuid=0&sammenstilling=1 5

Andre tilnærminger: 6

Bekymringsfasen Møter skolen/bhg på systemnivå Læringsmiljø Lærerkompetanse Vurderingspraksis Lokalt læreplanarbeid Hvordan fungerer klassen / trinnet / barnegruppen? Hvilken kompetanse har personalet? Hva sier kartlegginger? Nasjonale prøver? Kjenner PPT Vokal? 1. Bekymringsfasen 2. Henvisningsfasen 7

Henvisningsfasen Eksempler: Bærum https://www.baerum.kommune.no/tjenester/skole/pp-tjenesten/ Karmøy http://www.karmoy.kommune.no/no/tema/skole-ogutdanning/karmoy-ppt/ Hva er henvisningsgrunn? Kun spesialundervisning? Bør man i henvisningen begrunne hvorvidt eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte? - eller er det selvsagt? Ikke fullstendig henvisning? Sende tilbake? 8

1. Bekymringsfasen 3. sakkyndighetsfasen 2. Henvisningsfasen SAKKYNDIGHETSFASEN Samtale med foresatte Observasjoner Kartlegginger Utarbeidelse av sakkyndig Tilbakemelding til skolen 9

Hva skal en sakkyndig inneholde? Elevens utbytte av ordinær opplæring Elevens lærevansker og andre forhold som er viktige for opplæringen Elevens realistiske opplæringsmål Elevens muligheter i ordinær opplæring Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud 19 Hva skal en sakkyndig inneholde (førskolebarn): a) om det foreligger sen utvikling og lærevansker hos barnet b) realistiske mål for barnets utvikling og læring c) om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet d) hvilken type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring e) hvilket omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig, og hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha 10

Realistiske opplæringsmål for utvikling og læring: Generell del: Læreplanverket for Kunnskapsløftet (ikke avvik) Kompetansemålene: På trinnet På lavere trinn (ikke avvik) (avvik) Alternativt innhold for elever med store avvik: (avvik) Egenomsorg Kommunikasjon Nærhet og samhørighet: Verdsatte sosiale roller Praktiske ferdigheter Avvik fra kompetansemål: 22 11

23 Norsk muntlig: Karakteren 2: Gjengir noe kunnskap, fortelle om og uttrykke egne meninger om tekster og enkelte faglige emner i ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner Gjengir innhold og gir eksempler på enkelte sider ved tekster, forklarer kjente virkemidler Presenterer fagstoff på en forståelig måte og kan bruke enkelte presentasjonsverktøy Finner og gjengir informasjon fra enkelte kilder Gir tilbakemeldinger og begrunner til en viss grad egne meninger om eget og andres arbeid ut fra kriterier Gir tilbakemeldinger og begrunner til en viss grad egne meninger om eget og andres arbeid ut fra kriterier Lytter og deltar til en viss grad i samtaler og diskusjoner, gir innspill og formulerer egne meninger Bruker et forståelig språk og enkelte begrep fra grammatikk og tekstkunnskap i forberedte kommunikasjonssituasjoner 12

Hva skal en sakkyndig inneholde? Elevens utbytte av ordinær opplæring Elevens lærevansker og andre forhold som er viktige for opplæringen Elevens realistiske opplæringsmål Elevens muligheter i ordinær opplæring Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud 25 Muligheter innenfor ordinær opplæring: Hvilken form for tilpasning og tilrettelegging har eleven behov for, og kan tilpasningen og tilretteleggingen gjøres innenfor rammene av den ordinære opplæringen? Kan eleven få et tilfredsstillende utbytte ved at man gjør endringer med hensyn til organisering, innhold og progresjon i den ordinære opplæringen? Er den individuelle utviklingen og mestringen så begrenset at særskilte tilpasninger og tiltak bør settes i verk utover tiltak i ordinær opplæring? 13

Avvik fra organisering: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/grunnskole/veiledning_om_organisering_elevene.pdf?id=2222218 (veiledning om organisering av elevene) Elever lærer av hverandre gjennom interaksjon i klassen Lav medelevseffekt i egne grupper med lavt faglig nivå Elevgrupper med svakt presterende elever ender ofte opp med de minst dyktige lærerne (forskningsmessige antakelser) Feilplasseringer 27 Reglene for gruppeorganisering: Alle elever skal ha en sosial tilhørighet i klasse / gruppe Når den sosiale stabiliteten og tilhørigheten i opplæringen er ivaretatt i klassen / basisgruppen ( ) kan elevene i deler av tiden deles inn i andre grupper etter behov Til vanleg skal organiseringen ikke skje etter faglig nivå, kjønn eller Etnisk tilhørighet - ikke strekk «til vanlig» for langt (s.3-4) Må foreligge tungtveiende elevhensyn Det må foretas en forsvarlighetsvurdering Organiseringen bør bli mest mulig begrenset i tid og den må være fleksibel Ikke nødvendig med enkeltvedtak hvis elever tilhører en ordinær klasse / basisgruppe 28 14

Alternativ opplæringsarena: Muligheten for skolen til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning er snever Hensynet til eleven går foran hensynet til skole osv. Eleven må ha enkeltvedtak Det må foreligge en avtale mellom tilbyder og skole Er tiltaket til barnets beste? Det skal være krav om pedagogisk innhold i krav med opplæringslovens forskrifter Opplæringen er skolens ansvar 29 SAKKYNDIGHETSFASEN Samtale med foresatte Observasjoner Kartlegginger Utarbeidelse av sakkyndig Tilbakemelding til skolen 15

MØTET: Hva gir et forsvarlig opplæringstilbud? Barn / foreldre Tilbakemelding mht behov Drøfting av tiltak: PPT Bhg / skole Hvilke behov klarer bhg / skolen å tilpasse i forhold til? Hvilke behov bør organiseres som spes.ped. Hjelp / spesialundervisning og hvordan? 1. Bekymringsfasen 4. Vedtaksfasen 3. sakkyndighetsfasen 2. Henvisningsfasen 16

Forholdet mellom sakkyndig, vedtak og IOP Rettigheter er knyttet til enkeltvedtak, ikke til sakkyndig Tydelig Vedtaket bygger på den sakkyndige IOP bygger på enkeltvedtaket Kan ikke avvike fra læreplanverket hvis dette ikke er sagt i enkeltvedtaket Vedtak for spesialpedagogisk hjelp skal inneholde: a) hva hjelpen skal gå ut på b) hvor lenge hjelpen skal vare c) hvilket timeomfang hjelpen skal ha d) hvordan hjelpen skal organiseres e) hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha f) tilbud om foreldrerådgivning 17

Delegering av myndigheten til å fatte avvik: Skoleeier kan delegere myndighet til å fatte enkeltvedtak til rektor, skoleeier har ansvar for at delegeringen er forsvarlig Ansvaret kan ikke delegeres Grunnet stor andel private bhg er det sjelden vedtaksmyndigheten delegeres vekk fra kommunens barnehagemynde. 35 Vedtaksfasen Ikke fullstendig henvisning Ikke fullstendig sakkyndig Ugyldig vedtak 18

Hvordan bite seg selv i halen: PPT en del av et forsvarlig system? 13.10 Kommunen / fylkeskommunen og skolen og privat skole ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene blir oppfylte. ( 13.10) Kan PPT være en samarbeidspart? Kan PPT være en naturlig del av skolens pedagogiske utviklingsarbeid? Kan skoleeier initiere dette? Hvordan utnytter skoleeier den høye fagkompetansen i PPT? Er PPT skodd for en slik rolle? 19

5. Gjennomføringsfasen 1. Bekymringsfasen 4. Vedtaksfasen 3. sakkyndighetsfasen 2. Henvisningsfasen GJENNOMFØRINGSFASEN: En god IOP: Har en enkel form Er lett å forstå Har en relativt lite arbeidskrevende utfylling Har en logisk oppbygging Viser helhet og sammenheng i elevens opplæringstilbud Gir et godt grunnlag for å evaluere opplæringen 20

En god IOP II: Mål Innhold Arbeidsmåter Vurderingsformer også rett til underveisvurdering Organisering Må samordnes med planen for den ordinære opplæringen slik at eleven får et helhetlig opplæringstilbud 41 Årsrapport Hvordan har elevens opplæring vært? Hvordan har elevens utvikling vært sett i forhold til målene i IOP? Er målene fortsatt relevante eller er det behov for å justere dem? Bør tiltakene som gjelder organisering av arbeidsmåter justeres? Er det fortsatt behov for spesialundervisning? Hvordan bør det videre arbeidet legges opp? Bør det gjøres justeringer i opplegget for øvrig? 42 21

Når er et mål konkret nok? Du må kunne svare ja eller nei Fra kompetansemål til læringsmål - et hjelpeskjema Kva må alle kunne for å kunne lese enkle tekster med sammenheng og forståelse både på papir og skjerm Bruke ulike strategier for å lese og stave ord Lese med forståelse Lese på skjerm og papir Meistr ar Meistr ar delvis Mestrer fonologisk lesing God ordforståelse Kan bruke skjerm Meistrar ikkje Mestrer ikke ortografisk lesing Vansker med ortografisk lesing hindrer forståelse Prioriterte delmål - Å mestre ortografisk lesing: - Å kjenne igjen større større enheter som stavelser, stavemønstre og hele ord Som over 22

Fra læringsmål til spesifikke mål: Kva må elev kunne for å mestre ortografisk lesing? Lese høyfrekvente ord ortografisk Lese stavelser Meistr ar Meistr ar delvis Mestrer pronomer eg, meg, det Meistrar ikkje konsonantforbindelser Prioriterte delmål Kunne de 100 mest brukte ord Mestre ord som begynner på gr, pr, kr. tr, pr først i ordet 23

Et hjelpeskjema Fra delmål til detaljert mål -Delmål: Etablere positiv kontakt 24

Langsiktig mål: Å fungere sosialt i lag med andre Utviklingsområde: Etablere positiv kontakt Hvordan dokumentere videre? Ukeplaner? 6-ukersplaner? Arbeidsark? 25

5. Gjennomføringsfasen 6. Evalueringsfasen 1. Bekymringsfasen 4. Vedtaksfasen 3. sakkyndighetsfasen 2. Henvisningsfasen Evalueringsfasen Hva skal evalueres Mål og måloppnåelse Tiltak og gjennomføring Hvem skal evaluere Lærar Assistent Foreldre Leiing Hva skal evalueringen brukes til? Barnets måloppnåing? Skolens/bhg gjennomføringsevne Foreldres oppfølging eller tilfredshet? Effekt av tiltak på organisasjonsnivå? Grunnlag for å vurdere videre behov Er vi i mål og kan avslutte? Er det et fortsatt behov, og i så fall for hva? Starte på nytt i tiltaksskjeden med vurdering av behov, mål og tiltak. 26

Sluttord PPT Bhg / skole PPT Bhg / skole 27

Hvem inviterer? Hvem inviterer? 28

Hvem inviterer? Sluttord: Se hverandre som en ressurs Forstå hverandres utfordringer Avklar roller Skoleeier har en betydelig rolle mht å tilrettelegge slik at skole og PPT kan samarbeide bedre / enda bedre 29