GOD NÆR OG RAUS UTVIKLING AV SMÅ KYSTSAMFUNN PÅ SENJA februar 2007
Innholdsfortegnelse 1. Fakta om Berg kommune.2 2. Demografi, service, infrastruktur.5 3. Store muligheter i gode lokalsamfunn..7 4. Prosjektplan..12 4. Tiltak som er vedtatt av Berg kommune..17 6. Organisering.....17 7. Budsjett og finansiering....20 8. Fremdrift...21 1
1. Fakta om Berg kommune. 1.1 Beliggenhet og geografi. Berg kommune ligger nordøst på Senja, Norges neststørste øy ved kysten i Midt Troms. Berg kommune dekker et areal på 287 km2. Avstand til Finnsnes er 65 km, til Harstad 270 km, til Tromsø 240 km og til Bardufoss lufthavn 125 km. Hurtigbåt fra Finnsnes og Lysnes gjør det mulig å dra til enten Harstad eller Tromsø på en time. De andre kommunene på Senja er Lenvik, Torsken og Tranøy. 1.2 Historikk næringer og aktivitet. 1.2.1 Fiske og bergverk. Fra gammelt av har befolkningen hentet utkomme fra havet, og det er funnet mange minne om menneskelig aktivitet helt fra steinalderen. Fisket har også i nyere tid bidratt sterkt til bosetting på yttersida av Senja. I Berg kommune er det bygda Senjahopen som står for mesteparten av ilandføring og produksjon av fisk i kommunen. Foruten tradisjonelt mottak av hvitfisk, finnes også fabrikk som tar hånd om sild også til filetproduksjon og fabrikk som produserer 2
reker til konsum. Firma som står for det meste av denne virksomheten er Nergård AS og Aksel Hansen AS. Senjahopen havn. Her behandles og eksporteres fisk for store verdier. I 2006 utgjorde dette 35.000 tonn og 275 mill. kr. Berg kommune har også rike bergverkstradisjoner. For 125 år siden var det drift i en nikkelgruve ved Hamn der et av verdens første vann - drevne kraftverk ga strøm til virksomheten. I 1896 ble den første kontrakten om utvinning av grafitt underskrevet, men det ble ikke påbegynt utbygging av verket på Skaland før i 1918 1920. Sommeren 2006 var det slutt på forekomstene på Skaland. Det oppbygges nå ny gruve til nytt felt på Trælen av Skaland Graphite AS. Produksjonen av grafitt antas å komme i gang utpå vårparten. Skaland Graphite AS - fra verket på Skaland 3
1.2.2 Reiseliv i kommunen Reiseliv og kultur utgjør flere virksomheter og anlegg i kommunen. I Mefjordvær kan du blant annet oppleve Mefjordvær Brygge som tilbyr god mat og drikke, fisketurer, turer på kulturstier og overnatting i sjøbuer m.m. Mefjordvær Brygge utvider sin virksomhet i 2007. Fra Mefjordvær - Mefjordvær Brygge i front. Steinfjord Havfiske i Steinfjorden tilbyr overnatting i rom, utleie av båt til fisketurer, m.m. Her skal tilbudet utvides med godt kjøkken og restaurantavdeling i 2007. Skaland motell har 6 rom og 3 hytter til utleie. Motellet har også restaurant/cafe med 60 sitteplasser og bar med 30 sitteplasser. Servering av middag og småretter. Motellet har oppgradert anlegget i 2006 og vil investere ytterligere i 2007. Hamn i Senja er et større reiselivsanlegg med tilbud om konferanse, møteaktivitet, bespisning og overnatting. Andre aktiviteter skal knyttes til anlegget. Anlegget er nå under oppbygging grunnet brann. Senjatrollet på Finnsæter presenterer verdens største troll, og henvender seg til hele familien. Hulderheimen er et kultursenter hvor det også serveres god mat. Her finnes galleri, tinnsmie, troll og smykkeavdeling. Senjatrollet er under utvidelse med et nytt familiemedlem trollkjærringa. Det finnes i tillegg flere hus og hytter til utleie i kommunen. 4
1.2.3 Stor aktivitet negativ utvikling. Berg kommune er fremdeles svært avhengig av fiskeri og bergverksdrift, men vi står samtidig for betydelig verdiskapning i disse næringene, og bidrar således stort til fellesskapet. Berg er den kommunen i Troms som har nest størst fangstmengde ilandført til kommunen, bare forbigått av Tromsø. Dette tilsvarer ca. 35.000 tonn fisk med en verdi på ca. 275 mill. kr. De senere år er det investert betydelige summer i infrastruktur som internvei, kaier, mudring i innseilings lei, ny vei til grafittforekomster og rassikring av veger. Til tross for dette viser befolkningsutviklingen en negativ kurs. For Berg kommune er denne negative utviklingen dramatisk. 1.3 Andre faktorer som påvirker utviklingen. En stram kommuneøkonomi påvirker virksomheten og reduserer handlefriheten. Endringstakten i samfunnet øker og næringslivet blir påvirket av internasjonale konjunkturer. Omstrukturering, rasjonalisering og effektivisering i fiskeindustrien har de senere år ført til at behovet for arbeidskraft er redusert, og dermed ført til færre arbeidsplasser. Dette har gitt i negative ringvirkninger til blant annet servicevirksomheter i kommunen. Det er liten tilgang på ledige boliger i kommunen. Dette skyldes blant annet at mange boliger etter hvert blir brukt som ferie- og fritidsboliger. Kommunen har derfor en begrenset mulighet å tilby boliger for den tilflyttingen som er ønskelig. Slik som forholdene har utviklet seg, er det liten vilje til å investere i nye boliger fordi dette blir vurdert som økonomisk risikabelt. Kombinasjon av flere uheldige faktorer fører til usikkerhet for fremtiden og er svært belastende. 2. Demografi, service og infrastruktur. 2.1 Folketall. Folketallet i Berg har gått tilbake i mange år. I 20- årsperioden 1983-2003 mistet Berg 24,7 % av sine innbyggere. Utviklingen viser at fødselstilvekst og innflytting ikke veier opp for naturlig avgang og utflytting. Høsten 2005 var det 1002 innbyggere i Berg kommune. I år 2006 flyttet 35 personer fra kommunen og innbyggertallet p.r. januar 2007 er 962. Det at vi har større andel kvinner enn menn i aldersgruppen 20 39 år enn de andre kommunene i Troms, ser ikke ut til å virke positivt på utviklingen. Dette kan 5
sannsynligvis også forklares med at vi totalt er så få innbyggere som igjen gir små fødselstall. Dersom vi skal få en vekst i folketallet av betydning er vi derfor avhengig av tilflytting til kommunen. 2.2 Sysselsetting og næringsliv. I rapporten Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer utgitt av Troms fylkeskommune ser vi at Berg kommune er svært avhengig av fiskerirelaterte næringer og offentlig tjenesteyting, med en andel sysselsatte i disse næringer på hele 70 %. Det at kommunen nærmest ikke har landbruksvirksomhet som også går inn som en del av indikatoren, gjør ikke situasjonen bedre, heller tvert om. Ensidigheten i næringslivet gjør Berg kommune svært sårbar for påvirkninger som rammer disse næringer, og kan få svært negative utslag for bedriftene i bransjen og dermed sysselsettingen. Berg kommune har lite annet næringsliv å ta av. Dersom en ser på utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv med indikatorene: - endring i samlet sysselsetting i kommunen over 10 år - endring i sysselsetting over kortere tid 3 år - vekst i tjenestenæringer og andre næringer i privat sektor (ikke primær og fiskeindustri) - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner og - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende menn, skårer Berg kommune høyest av alle kommuner i Troms det vil si: kommer dårligst ut. 2.3 Utdanningsnivå i arbeidsstyrken. Rapporten viser at Berg kommune skårer høyt også på denne statistikken og er femte dårligste i Troms der kriteriene er: - grunnskoleandel i arbeidsstyrken - kvinner med høyere utdanning i arbeidsstyrken og - menn med høyere utdanning i arbeidsstyrken Berg kommune har bare 21,8% andel kvinnelige sysselsatte med høyere utdanning, mens det bare er 13,8% andel mannlige sysselsatte med høyere utdanning. 2.4 Kommunal politikk, tjenester og service. Berg kommune medvirker til næringsutvikling. Kommuneorganisasjonen preges av korte linjer i beslutningsprosesser og god nærhet til innbyggerne. De kommunale tilbudene oppleves overveiende gode. 6
Strategisk nærings- og utviklingsplan 2004 2007 ble vedtatt i 2003. Planen er utviklet i et samarbeid mellom næringslivet, kommune, lag og foreninger. Fra næringslivet fremkommer ønske om bedre kontakt med kommunen, en forsterket kommunal innsats og tilrettelegging, spesielt mot etablerere. 2.5 Infrastruktur. Fysisk infrastruktur på veinettet kan beskrives som tilfredsstillende, men må utvikles i forhold til standard i prosjektet Nasjonal Turistveg Senja. Internveien mellom Søndre og Nordre Berg ble åpnet i 2004. Dette tiltaket har lettet kommunikasjonen mellom bygdene betydelig og hverdagen for mange er blitt enklere. Det ligger fortsatt et uløst potensiale for utvikling ved å utnytte muligheter som internveien gir. Lag og foreninger har stort sett god tilgang på anlegg og lokaler, og i desember 2006 ble det åpnet en ny idretts/fotballhall i Senjahopen. Det finnes gode lokaliteter for havbruk. Havne- og kai situasjonen i kommunen er blitt mye bedre de siste årene. Fremtidig havne- og kaistruktur bør likevel utredes i lys av utviklingen av ny virksomhet i kommunen. Det finnes ikke regulerte næringsarealer ledig. Det er for få regulerte arealer til bolig. I dag brukes mange boliger bare til ferie- og fritidsformål. Kommunen har en betydelig utfordring i forhold til ønsket tilflytting og spesielt overfor unge som kan tenke seg å etablere seg for første gang. 3. Store muligheter i gode lokalsamfunn. Kommunen består samtidig av trygge og gode lokalsamfunn med et moderne og utviklingsorientert næringsliv. Det planlegges utvidelse av bedrifter og etableringer som krever ny arbeidskraft og tilbud om boliger innen relativt kort tid. 3.1 Ny internvei et potensial for utvikling. Frem til 2004 var Berg kommune en to- delt kommune. Tilknytting mellom bygdene i sør og nord med ny tunnel, var en etterlengtet og stor begivenhet. Sammenbindingen av kommunen har også skapt mulighet for utvikling. Kommunen kan nå begynne å høste fruktene av internveien som kuttet reiseavstanden mellom tettstedene i kommunen fra 115 til 15 kilometer. Berg kommune ønsker å ta ut det potensiale som ligger i internveien i gjennom utvidet samhandling mellom bygdene og de andre kommunene på Senja. Internveien gir muligheter til økt samarbeid i næringslivet til utvikling av nye bedrifter og til etableringer og nye produkter innen kultur og reiseliv. 7
3.2 Nye etableringer og utvikling i industri i Berg kommune 3.2.1 - produksjon av kitin. Berg kommune har en av de få gjenværende rekefabrikker i Troms. I Senjahopen bygges det nå opp en fabrikk som skal produsere kitin(til kitosan) ved å benytte rekeskall fra produksjonen av reker. Her samarbeider lokal næringsaktør med aktør utenfra. Produksjon av reker i Senjahopen 3.2.2 - produksjon av enzymer I Senjahopen planlegges produksjon av enzymer. Ny fabrikk er under bygging og skal benytte mager fra fisk i produksjonen. Her samarbeider lokalt fiskebruk med annen aktør utenfra. 3.2.3 produksjon av grafitt - ny gruve og produktutvikling - Skaland Graphite AS. På Skaland er Norges eneste og Europas største produsent av naturlig krystallinsk grafitt. Store maskiner må brukes i gruven 8
Ny gruve er under opparbeidelse og de nye forekomster av grafitt vil gi produksjon i minimum 30 år. Selve verket er også under oppgradering og det tas i bruk ny teknologi til moderne produksjonsmetoder. Produksjonen planlegges å komme i gang i løpet av våren 2007. Det foreligger planer om utvikling av nytt steinprodukt basert på avgangsmasser fra produksjonen som tilsvarer ca. 30.000 tonn i året. Fra produksjon av grafitt 3.3 Muligheter for utvikling av kultur og reiseliv 3.3.1 Samarbeid med Nasjonal Turistveg Senja Prosjektet Nasjonal Turistveg Senja er påbegynt. Strekningen Gryllefjord Botnhamn skal oppgraderes og utbygges med diverse infrastruktur. Strekningen skal stadfestes som nasjonal turistveg i 2012. Størsteparten av veinettet i Berg kommune får dermed status som nasjonal turistveg og åpner dermed for utvikling og etableringer i reiselivsnæringen både i kommunen og i regionen. I juni 2007 åpnes første tiltak på strekningen i Berg som blir et utsiktspunkt i Ersfjorden. Fra stranda i Ersfjorden Se www.turistveg.no og www.turistvegprosjektet.com 9
3.3.2 Samarbeid med Troms Reiseliv Troms Reiseliv avd. Midt Troms er i gang med prosjektet Reisemål Senja. Gjennom dette prosjektet skal det utvikles og opparbeides turstier og annen infrastruktur for reiseliv på Senja. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med Statsskog og andre grunneiere. Berg kommune ønsker å trekke sammen med dette prosjektet for å engasjere lokale miljøer og etablerere, der disse skal utvikle tilbud forankret i stedes natur, historie og kultur slik som eksempelvis mattradisjoner og brukskunst utvikling av geoturisme. 3.3.3 Samarbeid med Midt Troms Museum om bergverksmuseum Midt Troms Museum er i ferd med å bygge opp virksomhet med basis i den gamle delen av Skaland Grafitverk og Senjens Nikkelverk i Hamn. Disse virksomhetene og anlegg fremstiller en viktig del av vår kultur- og næringshistorie. Berg kommune ønsker sammen med Midt Troms Museum å ruste opp området ved det gamle grafittverket på Skaland. Området skal gjøres tilgjengelig for publikum og kommunen vil utnytte dette som en del av satsningen på kultur og reiseliv. Gammelt gruveområdet på Skaland som skal rustes opp. 3.3.4 Samarbeid med Mefjordvær bygdelag i prosjektet Der veien slutter begynner eventyret! På nordsiden i Berg kommune, ytterst i Mefjorden ligger Mefjordvær med om lag 200 mennesker. Mefjorvær bygdelag er et samarbeidsforum for lag, foreninger og næringsliv. Bygdelaget ivaretar utviklingsarbeid og verne interesser i samarbeid med medlemmene for bygdas beste. For bygdelaget er Friluftsliv i hverdagen et satsingsområde og ønsker at flest mulig av befolkningen og andre tilreisende skal få oppleve den spektakulære naturen ytterst i havgapet på Senja. 10
Bygdelaget vil skape veivisere gjennom lokalhistorie, natur og kultur samt gi bedre muligheter til et rikt friluftsliv gjennom prosjektet. Tiltakene er blant annet å merke og kloppe gamle stier til utkikksposter, til Dalen, langs stille fiskevann, til badeplasser og fossefall, til fjell og fjæra og til minner fra nærliggende historie. Klingende gamle navn på steder og fenomener skal merkes. Det skal lages stasjonære rasteplasser på naturlige steder i marka. Mefjordvær er markeringssted under Fotefar mot Nord prosjektet. Første helga i juli hvert år, arrangeres Mefjorddagan. Festivalen er et stort løft for bygda og den er blitt kjent langt utover Senja og trekker mye folk og gjester. 3.3.5 Samarbeid og utvikling av andre kulturarrangement. Første helg i juni hvert år arrangeres Kråkeslottfestivalen i Bøvær i Berg kommune. Musikkhelgen byr på varierte konserter med folkemusikk, jazz, klassisk og ungdomskonserter. Festivalen er et samarbeid mellom Musikk i Troms og Foreninga Kulturslottet. I 2006 var Kari Bremnes en av artistene på festivalen. Fisk og fotball er et årlig arrangement som skjer siste helg i august i Senjahopen. Dette er et samarbeid mellom Troms Fotballkrets/Fotball Nord og Havørn UIL. Her arrangeres fotballskole, kamper, seminarer fest og mye mer. Fossdagan er et årlig idretts- og kulturarrangement med vekt på aktiviteter for hele familien. IL Foss står bak arrangementet som skjer i slutten av juni. St. Hans - feiring på stranda i Ersfjorden er ett av de store høydepunktene som samler flere hundre mennesker til lek, konkurranser og felles hygge. Kråkeslottet i Bøvær 11
4. Prosjektplan. God nær og raus utvikling av små kystsamfunn på Senja- et prosjekt for nyskaping og utvikling, samarbeid og bygging av omdømme. Basert på de utfordringene og muligheter vi ser i dag, ønsker Berg kommune å starte en prosess i samarbeid med næringsliv og befolkning for utvikling av kommunen. Vi tar utgangspunkt i de ressurssene vi har og prøver å stake ut veien fremover gjennom et konkret prosjekt God nær og raus. Prosjektet har i utgangspunktet fire prosjektområder som er generelt utformet som et fundament for det videre arbeidet. Hvert prosjektområde blir foreløpig å oppfatte som et del prosjekt og skal videreutvikles gjennom egen planprosess. Til det videre arbeidet vil vi knytte kontakt til Dyrøy kommune for å kunne nyttiggjøre oss deres erfaringer og kompetanse i utviklingen av småsamfunn.. 4.1 Forankring - prosjektet GOD NÆR OG RAUS Kommunen ser det som viktig å knytte næringslivet tett til prosjektet som deleiere for å skape forankring og en bevisstgjøring i forhold til utvikling i og av kommunen. Prosjektet vil vektlegge at vi både som kommune, politikere, innbyggere og næringsliv har et felles ansvar for utviklingen av kommunen. Vi må erkjenne at dersom vi skal kunne få fremgang og utvikling i kommunen må vi skape den selv. Prosjektet God nær og raus skal basere seg på et bredt samarbeid mellom bygdelag, foreninger, næringsliv og kommunen og involvere store deler av befolkningen. I tillegg må vi utvide den gode kontakten som eksisterer mellom kommunene på Senja med et aktivt og nært samarbeid om deler av prosjektet. 4.2 Ramme politisk behandling i Berg kommune. Berg kommunestyre har i KST- sak 24/06 vedtatt å gå inn for et prosjekt med fire prosjektområder. Hovedelementer i prosjektområdene er beskrevet under punkt 4.5 og 4.6. Prosjektet har en varighet på 3 år, der en i første halvdel av 2007 utarbeider prosjekt- og handlingsplaner for hvert av prosjektområdene. 12
4.3 Visjon for prosjektet. Vår visjon er bygget på vårt verdigrunnlag som kommer til uttrykk ved at vi skal være: GOD NÆR OG RAUS Visjon: Gjennom samarbeid skal vi utvikle nye arbeidsplasser, stanse fraflyttingen og skape et godt miljø i kommunen som gir trygghet for alle. 4.4 Mål De overordnede mål for arbeidet er: i løpet av prosjektperioden å stanse fraflyttingen i løpet av prosjektperioden å etablere 20 nye arbeidsplasser halvparten av disse skal være kompetansearbeidsplasser i løpet av 4 år skal folketallet være i klart fremgang at Berg kommune fremstår som et livskraftig og fremtidsorientert samfunn Prosjektets formål skal være å: bidra til utnyttelse av muligheter som ligger i innføring av bredbånd til kommunen bidra til nye etableringer i samarbeid mellom næring og kultur bidra til tilrettelegging og etableringer i reiseliv i samarbeid med de andre Senja kommunene bidra til øke kunnskapen om og skape et positivt omdømme av kommunen bidra til prosesser for utvikling av kompetansearbeidsplasser bidra til økt samarbeid mellom næringsliv og kommunen og samordning om rekruttering bidra til økt samarbeid mellom bedrifter og nettverksbygging til omliggende kommuner 13
bidra til økt fokusering på og arbeid med barn og ungdom i samarbeid med andre Senja- kommuner bidra til bedre og flere muligheter på boligmarkedet bidra til utvikling av nye næringsarealer 4.5 Prosjektområder. 1. Undersøkelser, planarbeid og tilrettelegging for kompetansebaserte arbeidsplasser i tilknytning til prosjektering og etablering av ny virksomhet i kommunen benyttelse av biprodukter / produktutvikling og muligheter for kobling til forskning/ Fou miljø. Hospitering i fiskeindustrien mulig samarbeid med Fiskerihøgskolen(UiTø). Produktutvikling i reiseliv forretningsplaner og tilrettelegging for etablering. Kobling kultur og næring utviklingsarbeid samarbeid med Mefjordvær Bygdelag Nettverksbygging samarbeid med Senja Næringshage og Berg Næringsforum 2. Informasjonsarbeid, overføring til andre kommuner og kontaktskapende arbeid mot høyskoler og UiTø. Strategisk planarbeid om profilering, markedsføring av kommunen internt, regionalt omdømmebygging, samarbeid med de andre Senja kommunene 3. Planlegging og utvikling av nye næringsarealer tilrettelegging for reiseliv, utarbeidelse av reguleringsplaner i samarbeid med andre kommuner, utvikling av finansieringsmodeller, stedsutvikling i samarbeid med Husbank, Berg Næringsforum 4. Utviklingsarbeid med barn og ungdom/ungdomsråd - tilbud/ arrangement, ungdomsbedrift i skolen/partnerskap med bedrift, levende læring med gården og kysten som læringsrom etablering av ny årlig ungdomsfestival interkommunalt samarbeid i Senja området 4.6 Nærmere definering av prosjektområder. Tema og strategier i prosjektområdene 1 4 er på dette stadiet delvis generelle og må oppfattes som grunn- eller hovedtema. Innholdet i prosjektområdene kan spisses, omformes eller få tillegg i gjennom den prosessen som starter med arbeidet med prosjektområdene som skal skje av prosjekt eller arbeidsgruppene. 4.6.1 Prosjektområde 1. -nettverksbygging, fou, kompetansearbeidsplasser- Bistand under prosjektplanlegging, nettverksbygging, utvikling av samarbeid Fou og bedrifter- utviklingsarbeid med tanke på etableringer - her må prosjektet knytte til seg 14
og gjøre bruk av ledelsen i bedriftene og ekstern bistand for å kunne skape resultater. Her ønsker prosjektet å samarbeide med Senja Næringshage i tilknytting til arbeid med prosjektet Grundersatsing for kvinner i distriktene. Prosjektet ønsker også og se på mulighet for utvikling av samarbeid med FilmCamp AS i Målselv, i deres utvikling og strategiarbeid fremover. -biprodukter- Prosjektet ønsker å se på muligheter for utvikling av virksomhet som benytter biprodukter fra fiskeråstoff avskjær/slog fra ulike fiskeslag. Her må vi også hente inn kompetanse på utvikling av produksjonslinjer, prosessindustri og lignende. Vi vil se på mulighet for samarbeid mellom bedrifter på Senja omkring tjenester som kan bli felles, for eksempel laboratorietjenester og andre mulige synergieffekter. -reiseliv, kultur- i samarbeid med andre kommuner Vi ønsker å få til etableringer langs Nasjonal Turistveg Senja i samarbeid med både Torsken og Lenvik kommune som også har strekninger i turistvegen. Samarbeidet med kommunene kan gjelde planlegging og tilrettelegging av steder/områder, utarbeidelse av reguleringsplaner og utforming av finansieringsmodeller for å komme i gang med tiltak. Et samarbeid mellom kommunene vil kunne føre reiselivsbedriftene på Senja nærmere hverandre og bidra til økt samarbeid. Dette er svært viktig for at reiselivet på Senja skal kunne utvikle seg til en kompetent og lønnsom næring. Utvikling av nye produkter og utvikling av forretningsplaner til etableringer i reiseliv/kultur gjennom prosjektet, krever at vi knytter til oss kompetanse som bidrar i disse prosessene. Reiselivsanlegg i Hamn 15
4.6.2 Prosjektområde 2. -overføring av informasjon til andre, profilering og omdømmebygging - Vi vil at utviklingen og prosessene i prosjektet blir gjort kjent gjennom informasjon utenfor kommunen. Vi ønsker å informere om prosjektet og samtidig profilere kommunen overfor omverden. Dette kan vi gjøre ved å knytte til prosjektet kompetanse på informasjon/presse som bistår under prosessene fremover. Prosjektet tar utgangspunkt i vår situasjon og henvender seg blant annet mot spesifikke bedrifter og miljøer i kommunen. Vi mener likevel at utfordringene vi står overfor har i seg mange elementer som er felles for andre kommuner rundt oss. Det at vi kan ta på oss rollen som inspirator og tilbringe informasjon overfor andre kommuner, ser vi på som et positivt bidrag i prosjektet. Vi mener at både prosesser vi skal benytte i prosjektet og de resultatene vi får, vil ha overføringsverdi til andre. 4.6.3 Prosjektområde 4 -barn- og ungdomsarbeid og utvikling av festival- i samarbeid med omliggende kommuner- Prosjektet vil her se til samarbeid med skolene i kommunen og andre kommuner på Senja for å utvikle nye aktiviteter og nye samarbeidsformer. Utvikling av en årlig barne/ungdomsfestival med ulike tema og arrangement fordelt rundt i kommunene kan være en mulighet. Senjahallen ble åpnet i desember 2006. 16
5. Tiltak som er vedtatt av Berg kommune til gjennomføring: 1. I forbindelse med Nasjonal Turistveg Senja og oppbygging av reiselivsanlegg i Hamn. Tiltak: oppgradering av bru ved Hamn(innlagt i plan til Nasjonal Turistveg Senja). Ramme kr. 1,1 million. Søknadsbeløp: kr 500.000 i prosjektet. Samarbeidspartnere: Nasjonal Turistveg og Berg kommune. Nasjonal Turistveg Senja går inn med 300.000 kr. 2. Infrastruktur til reiseliv i Mefjordvær. Tiltak: planarbeid og utvikling av turområder/stier i forbindelse med Nasjonal Turistveg Senja og muligheter for nye etableringer i reiseliv. Ramme kr. 450.000. Søknadsbeløp: kr. 250.000 i prosjektet. Samarbeidspartnere: Mefjordvær Bygdelag og Berg kommune, Nasjonal Turistveg Senja. Ikke finansiert gjennom Nasjonal Turistveg Senja. 3. I forbindelse med oppbygging av nytt bergverksmuseum på Skaland(tidligere grafittgruve). Tiltak: prosjektering og oppgradering av adkomstvei fra riksvei/turistveg. Ramme kr. 400.000. Søknadsbeløp kr. 200.000 i prosjektet. Samarbeidspartnere: Midt Troms Museum, Berg kommune og Nasjonal Turistveg Senja. Ikke finansiert gjennom Nasjonal Turistveg Senja. 6. Organisering. 6.1 Prosjekteier. Prosjektet skal eies av Berg kommune og næringslivet. Som sentral samfunnsaktør og del- finansier er det naturlig at kommunen står som deleier av prosjektet. Prosjektet trenger næringslivet som en sentral part og aktør både i gjennomføring av planarbeidet og for å skape en tydelig forankring til prosjektet. Prosjekteier har: ansvar for gjennomføringen av prosjektet ansvar for finansiering av prosjektet, behandling av evalueringsrapporter og tilbakemeldinger og innspill til prosjektet ansvar for regnskap og revisjon 17
6.2 Styringsgruppe. Styringsgruppe for prosjektet består av fire representanter som følger; ordfører og rådmann, 2 personer fra næringslivet. 6.3 Prosjektansvarlig. Prosjektansvarlig vil være fra administrasjonen i Berg kommune. Prosjektansvarlig har ansvar for oppfølgingen av prosjektet og samarbeider med prosjektleder. 6.4 Prosjektleder. Prosjektleder skal: ha det daglige administrative ansvar for prosjektet og arbeide sammen med prosjektgruppene med deres prosjektområde/tema sørge for nødvendig tempo i arbeidet og vise til resultater sørge for en forsvarlig utnyttelse av resursser rapportere til styringsgruppen, administrasjon og prosjektansvarlig 6.5 Prosjektgrupper. Det opprettes 2 (4) prosjektgrupper som skal arbeide med de fire særskilte prosjektområder som er beskrevet i pkt. 4.5 og 4.6. Prosjektgruppene må også knytte til seg representanter fra samarbeidspartnere utenfor kommunen. 6.6 Arbeidsmåter for prosjektgruppene. Prosjektgruppene skal hente innspill fra lokalsamfunn og næringsliv både i og utenfor kommunen og jobbe frem egne prosjektbeskrivelser med handlingsplaner til hvert prosjektområde. Dette gjøres i samarbeid med prosjektleder og kompetanse som bringes inn i prosjektet utenfra. Planene for hvert av prosjektområdene må utformes konkret og være handlingsorientert slik at de blir målbare i forhold til mål og formål. De to (fire) prosjektgruppene må samordne sitt arbeid med hverandre der det er naturlig. 18
Strandhogg på Bergsøyan i Bergsfjorden Været skifter fort på yttersia. 19
7. Budsjett og finansiering. 7.1 Budsjett. Budsjettår: 2007 2008 2009 Lønn og sosiale kostnader 250.000 400.000 370.000 Prosjektleder Bistand prosjektplanlegging 50.000 100.000 100.000 tilrettelegging kompetansebedrifter og utvikling basert på biprodukter pkt. 3.2.1, 4.5 prosjektområde 1 og pkt. 4.6.1. Planarbeid- og utvikling av 100.000 150.000 150.000 forretningsplaner nye reiselivsprodukter og etableringer - pkt. 3.3, 4.5 prosjektområde 1, og pkt. 4.6.1. Nasjonal Turistveg Senja oppgradering 500.000 av bru ved Hamn reiselivsanlegg pkt. 3.3, 4.5 prosjektområde 1, 4.6.1 og pkt. 5 Planarbeid og utvikling av infrastruktur i 50.000 100.000 100.000 Mefjordvær - tilrettelegging reiseliv- Nasjonal Turistveg Senja pkt. 3.3, 4.5 prosjektområde 1, 4.6.1 og pkt. 5 Nasjonal Turistveg Senja i forbindelse 100.000 100.000 med utvikling av reiselivsprodukt prosjektering og oppgradering av adkomst til bergverks -museum pkt. 3.3, 4.5 prosjektområde 1 4.6.1 og pkt. 5 Tiltaksmidler til ungdomsarbeid 50.000 100.000 100.000 utvikling av ungdomsfestival, reise interkommunalt samarbeid pkt. 4.5, prosjektområde 4 og pkt. 4.6.3 Informasjonsarbeid og koordinering av 30.000 50.000 50.000 info. i forbindelse med prosjektet internt og eksternt pkt. 4.5 - prosjektområde 2 og pkt. 4.6.2 Planlegging og utvikling av nye 50.000 50.000 næringsarealer, tilrettelegging reiseliv, finansieringsmodeller, stedsutvikling Husbanken og Berg kommune, - pkt. 4.5 - prosjektområde 3 Adm. kostnader leie kontor, drift 20.000 40.000 40.000 Reise 20.000 30.000 20.000 Totalt 1.070.00 1.120.000 1.080.000 20
7.2 Finansiering. Finansiering 2007 2008 2009 Berg kommune 428.000 448.000 432.000 KRD, Småsamfunnssatsingen 535.000 560.000 540.000 Troms fylkeskommune 107.000 112.000 108.000 Sum finansiering 1.070.00 1.120.00 1.080.000 7.3 Nærmere definering av egenandel og finansiering. Berg kommune beregner eget arbeid i prosjektet som 20% av egenandelen. Rest av egenandel vil samsvare med vedtak i kommunestyre, sak 24/06. Berg kommune er av den oppfatning at prosjektet må sees i sammenheng med vår delvis kritiske situasjon og søker derfor om dekning over normal finansiering på 50%. 8. Fremdrift. Arbeidet med organisering og etablering av de forskjellige gruppene påbegynnes så snart som mulig etter finansiering er kommet i orden. Vi håper på et positivt svar fra KRD/fylkeskommunen tidligst mulig slik at de spesifikke planene innenfor prosjektområdene som regnes påbegynt i 2007 kan være ferdig utarbeidet til sommeren. 21