DP1 Naturskadestrategi Gordana Petkovic, Vegdirektoratet
NIFS-etatenes roller i det nasjonale arbeidet med naturfare Hva sier styrende dokumenter? Er det god forståelse for hverandres utgangspunkt? Hva er samarbeidsmuligheter? Hva er forskjeller? Rambøll Rapport om roller Casestudier fellesprosjektet og Follobanen Konklusjoner følges opp på forskjellige måter.
Risikoakseptkriterier Det er behov for beslutningsverktøy, for kriterier for prioritering ved gjennomføring av risikoreduserende tiltak. Men... beslutninger skulle ideelt være et resultat av en totalvurdering, der mange forskjellige hensyn trekkes inn: hva som er praktisk mulig, hva tiltakene vil koste, hva det mest kostnadseffektivt, hvordan risikoen oppleves
Risikoakseptkriterier NIFS-rapport NGI: «Sammenligning av risikoakseptkriterier for skred og flom» Sammenlikning akseptkriteriene i TEK 10 og i modellen til Statens Vegvesen (SVV) viser at det er god samsvar mellom kriteriene. Det er noen få unntak, der SVVs modell viser noe mindre konservativ.
Innsigelsesfri arealplanlegging? Årene 2010-2012 antall planer 2 9 Saker uten innsigelse 204 Saker med innsigelse som blir løst i dialog Saker som blir avgjort hos Fylkesmannen 463 Saker som blir avgjort i Miljøverndepartementet >> to plansaker hvert 3. år til departementet Knut Sørgaard
Innsigelser til SVVs planer 100 90 80 70 60 50 40 30 Annet Naturfare/beredskap Luft- og støyforurensing Jordvern Kulturminner Naturmiljø 20 10 0 Region Øst Region Sør Region Vest Region Midt Region Nord Knut Sørgaard
Vi vet at: Skog og naturfare Stående skog kan beskytte nedenforliggende bebyggelse og infrastruktur mot skade Skogbrukstiltak (hogst, kjøring, vegbygging osv.) kan øke faren for skade nedstrøms Andre tiltak i skog, f.eks. kraftlinjer, kan utløse skred Knut Sørgaard
Skog og naturfare Det mangler en samlet oversikt over hva vi vet/ikke vet Vi vet ikke nok om omfanget av hendelser Skogbruket forvaltes på en måte som er ukjent for mange Potensialet for at det skjer en omfattende naturskade utløst i skog er klart til stede Kommunene trenger mer kunnskap om skog og skredfare Knut Sørgaard
Skog og naturfare Rapport: kunnskapsstatus og en strategi for et koordinert løft forvaltningsmessig? Bidra til å oppmerksomhet om temaet Samle aktørene om aktuelle utfordringer
Forsikring Finans Norge /tiltak og mulig samarbeidsprosjekt: ønsker å dele sine data for at de kan komme til nytte i kommuner. Stedsangivelser. JBV og SVV er egne forsikringsselskap. Skaderegistre? Skreddata finnes. Men data om oversvømmelser, vannskader, avbrudd osv kunne være bedre. Forsikring dekker reparasjon, hvem dekker oppbygging?
Nasjonal strategi for flom og skred Meld.St.15 «Å leve med farene Om flom og skred» NVE (m.fl.) skal utarbeide nasjonal strategi for samarbeid og koordinering om håndteringen av flom- og skredrisikoen. Innspill til nasjonal strategi for flom og skred Hallvard Berg m.fl. Rapport som oppsummerer innspill fra NIFS til nasjonal strategi for flom og skred. Kilder: Rambøllrapporter, Skog og naturfare, Vurderinger av risikoakseptkriterier, Samkjørt terminologi, Resultatet av arbeidet med kommunikasjon av risiko, Innspill fra andre delprosjekter
Kommunikasjon av risiko Betydning av god kommunikasjon ved formidling av risiko - til innbyggere og alle aktører ifm naturfare. - Toveiskommunikasjon! - Oppfatning av risiko skal være en del av risikobeskrivelsen. Kommunikasjon av risiko Spørreskjemaet sendt til innbyggere i Kvam. Bra svarprosent! Kjetil Rød m.fl. Kartlegging av bygdesamfunnets evne og motstandskraft til restitusjon etter storflommene. Hvordan opplever innbyggerne risikoen knyttet til den årlige flommen? Nettverk, tillit, prioriteringer..
Terminologi - flom og skred Målet er å samkjøre definisjoner av fagtermer flom & skred >> Nettbasert liste over tematisk sorterte definisjoner på fagbegrep innen naturfare, redigert av NIFS og fagmiljøer i Norge Temalister: - skredtyper - beredskap - kartlegging - sikring + varsling
Tiltak for skoleverket Målet: mer om naturfare i skolen, på ungdomstrinn og vg.
Juliflommen Gudbrandsdalen 2014