Boliger for unge med bistandsbehov

Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2013 11400/2013 2012/2162 613 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 13/10 Komitè for levekår 07.03.2013 13/42 Bystyret 21.03.2013 Boliger for unge med bistandsbehov Sammendrag Helse- og omsorgsavdelingen har fått til behandling to saker som omhandler samarbeid mellom Bodø kommune og foreldre til funksjonshemmede ungdommer om utflytting fra foreldrehjemmet for henholdsvis 2 og 6 unge med bistandsbehov. Formålet med denne saken er å skissere en del problemstillinger, og få forankret saken i forhold til det videre arbeidet. Helse- og omsorgsavdelingen har et lovhjemlet ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Saken krever samarbeid med ulike virksomheter i Bodø kommune. Saksopplysninger Bodø kommunen har ikke etablert nye boliger for unge fysisk funksjonshemmede siden 2003 i Kongesgt 14. I perioden fra Kongensgt 14 ble ferdigstilt og fram til i dag er det oppstått et stort behov for nye boliger for denne gruppen. Estimert boligbehov for unge funksjonshemmede er beskrevet i PS-sak 06/97 «Boligsosial handlingsplan» og PS-sak 07/134 «Rett tjeneste til rett tid». Det er nå under utarbeidelse en ny «Boligpolitisk handlingsplan» som skal til politisk behandling høsten 2013, hvor bl.a. boligbehovet for denne gruppen videre vil bli belyst. Hjemmelsgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 sier at «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet; herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker». Helse- og omsorgstjenesteloven har bl.a. som formål å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. Kommunens forpliktelser til å yte bistand i forbindelse med botilbudet er hjemlet i Helse- og omsorgsloven 3-2 jfr 3-1. Bistand inkluderer bl.a. helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse som praktisk bistand og opplæring. Kommunens forpliktelser er også hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15 og 27 som blant annet sier at «kommunen skal medvirke til å skaffe bolig, samt er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til den som ikke klarer det selv». Side353

Føringer fra tidligere vedtak Iht vedtatte retningslinjer (PS 12/13) for tildeling av kommunale boliger vedr. foreldre/barns ønsker, fremgår det at «i bofellesskap/bokollektiv må den enkeltes ønske om hvor og med hvem han/hun vil bo vektlegges». Ut fra dette vedtaket vil søkerens ønsker ved etablering av nye bofellesskap/bokollektiv bli vektlagt. Men pga at boliger er et knapphetsgode vil det ved ledighet også måtte tas hensyn til; a) den som har det største behovet for bolig b) vurdere at søker får et godt botilbud mht personalet og kompetanse c) hensyn til naboer i fellesskapet Bokollektiv/bofellesskap for 6 tjenestemottakere Helse- og omsorgsavdelingen har fått en henvendelse fra en foreldregruppe som ønsker å starte en prosess med å få sine 6 «ungdommer» med fysisk funksjonshemming i alderen 18-28 år etablert i egen bolig. Ungdommene har et omfattende behov for bistand. Foreldregruppen er i brev fra ordføreren våren 2012 orientert om status for lenge bebudet prosess vedr. utbygging av Vollsletta. Dette ut fra vedtak som forelå på det tidspunktet svaret ble gitt. Da utbyggingen av Vollsletta området har latt vente på seg, har helse- og omsorgsavdelingen høsten 2012 gått inn i en dialog sammen med foreldregruppen med sikte på realisering av et botilbud med private utbyggere. Foreldregruppen ønsker samarbeid med Bodø kommune i denne prosessen. Etter dette er det i budsjett 2013 avsatt 1,5 mill til oppstart av planlegging av boliger på Vollsletta. Foreløpig har Vollsletta prosjektet ikke kommet i gang, men det er nå under utarbeidelse «Områdereguleringsplan for Vollsletta» som skal til politisk behandling høsten 2013. Omsorgsboliger for 2 tjenestemottakere Helse- og omsorgsavdelingen er også i dialog med en pårørende til en bruker som ønsker å etablere en bolig på tomt i nær tilknyttingen til eget privat hjem. Det foreligger et privat forslag på 2 omsorgsboliger sammenknyttet i et bofellesskap. Det er med prosjekterings- og utredningstilskudd fra Husbanken utarbeidet et omsorgsboligprosjekt for 2 boliger med fellesareal og tjenesteareal. Botilbudet er tenkt tilrettelagt for 2 voksne hjemmeboende med fysisk funksjonshemming. Dette er brukere som setter store krav til omgivelsene og omsorgsgiverne. Dialogen med kommunen er nå utvidet mht å finne alternative løsninger til bygging av omsorgsboligene, enn på tomt i nær tilknytting til eget privat hjem. Det er et sterkt ønske fra foreldrene at evt nytt boligprosjektet kun skal innehold boliger med fellesareal og tjenesteareal for 2 tjenestemottakere og ikke utvides til flere. Det har også vært avholdt møter med begge i foreldregruppen. Økonomiske konsekvenser og virkemidler Helse- og omsorgsavdelingen har fått beregnet estimert behov for tjenester/personale i bokollektiv med heldøgns tjeneste med bemanningsfaktor 1:1; 1) 2 brukere i et bokollektiv vil ha behov for ca 8 årsverk 2) 3 brukere i et bokollektiv vil ha behov for ca 10,8 årsverk 3) 4 brukere i et bokollektiv vil ha behov for ca 13,8 årsverk Estimerte kostander for 1 stilling er ca 600.000,- pr år. I bokollektiv hvor det ikke er behov for 1:1 tjeneste vil personalkostandene bli redusert. Foreldregruppen til de 2 funksjonshemmede vurderer tjenestebehovet for 1:1, men det er ikke foretatt en eksakt vurdering av tjenestebehovet i de 2 omtalte saker. Dette er igjen avhengig av hvordan kommunen kan organisere tjenestene mht bla nattjenester. Samtlige 8 (6+2) tjenestemottakere har i dag avlastningsplass med ulik lengde på oppholdet ved Stadion og Tiurveien avlastning. Ved innflytting i bokollektiv vil andre funksjonshemmede, som har behov for avlastningsplass få dette tilbudet. Dette vil ikke medføre reduserte kostnader i avlastningstilbudet, men indirekte kan det gi besparelse på andre tjenesteområder. Side354

Det er startet et arbeid sammen med de pårørende for å sjekke ut muligheten for finansiering av nytt botilbud for den enkelte tjenestemottaker i privat regi. Problemet vil være hvor stort lån de kan betjene ut fra egen inntekt, uføretrygd, og evt. andre økonomiske muligheter den enkelte har, f.eks formue. Et alternativ kan være Startlån sammen med tilskudd til etablering for å få fullfinansiert boligene. Dette vil være avhengig av total størrelse ved tildeling av midlene til Bodø kommune i 2013. I 2012 fikk Bodø kommune tildelt 4 mill i tilskudd. For 2013 er det søkt om 8 mill. Husbanken har en rekke virkemidler for anskaffelse av bolig både i privat og offentlig regi for å sikre at vanskeligstilte kan skaffe bolig og bli boende der. Noen av Husbankens virkemidler administreres av kommunen. Husbankens virkemidler er i hovedsak delt mellom låne- og tilskuddsordninger med ulike muligheter for privatpersoner/vanskeligstilte, kommuner, utbyggere, borettslag m.fl. Det vedlegges en kort oppsummering av Husbankens retningslinjer over de ulike ordningene som er relevant for denne saken. Aktuelle lover ved kjøp/etablering av boliger: 1. Offentlig anskaffelse vil kunne komme til anvendelse ved ulike løsninger for anskaffelse av boliger både med og uten tilknyttet personalbase og ved privat eller kommunal anskaffelse av boliger. 2. Finansavtaleloven/finanstilsynet. Bank og andre kredittinstitusjoner kan som hovedregel ikke låne ut mer enn 85% av boligens verdi ifølge finanstilsynets retningslinjer. Startlånet faller ikke direkte under finanstilsynets retningslinjer og kan gis selv om samlet boliggjeld overstiger 85%. Det forutsettes en forsvarlig kredittvurdering både av bank og av kommunen. Boligpolitisk handlingsplan 2013 Boligpolitisk handlingsplan er under utarbeidelse og er planlagt ferdigstilt høsten 2013. Handlingsplanens formål er at den skal være et sentralt verktøy for gjennomføring av boligpolitikken i kommunen. Men i disse 2 konkrete sakene har Bodø kommune et lovhjemlet ansvar, slik at involvering fra Bodø kommunes side ikke kan utsettes i påvente av evt klarere interne prioriteringer i Boligpolitisk handlingsplan. Andre opplysninger Andre kommuner har gjennomført prosjekter hvor brukere/brukeres foreldre, Husbanken og kommunen har samarbeid om løsning med boliger, fellesareal og personalbase. En modell som både Nesodden kommune og Eidsberg kommune har valgt er at brukerne selv danner borettslag som eier hele bygningsmassen og hvor kommunen leier lokaler for personalbase fra borettslaget. Dette finansieres gjennom Grunnlån fra Husbanken som betjenes gjennom husleie, samt innskudd fra andelseierne. Innskuddet finansieres ved personrettet tilskudd etter individuell behandling og med Startlån eller annen egenkapital. Tromsø kommune solgte ei tomt for kr 1,- til 10 utviklingshemmede. Foreldregruppa samarbeidet med kommunal tverrfaglig gruppe om utbyggingen av prosjektet. Jurist ved Eiendomskontoret utformet tomteoverdragelsen med bla klausulering for videresalg av boligene. Det kan også være aktuelt for Bodø kommune å vurdere å stille kommunale tomter til rådighet, for å få løst de utfordringene man her står ovenfor. I den grad administrasjonen gis fullmakt til dette, kan det være aktuelt for avdelingen i slike saker, å inngå avtale om helt eller delvis gratis tomt til initiativtakerne dersom dette framstår som dette beste løsningsalternativ. Vurderinger Helse og omsorgsavdelingen er utfordret på å gå inn i et forpliktende samarbeid med de pårørende til 8 funksjonshemmede. Et slikt forpliktende samarbeid bør være forankret politisk slik at avdelingen har aksept for den kommunale ressursbruk og utredningsarbeid som må gjøres. Konsekvensene av involveringen vil bety økte kommunale kostnader. Forpliktende intensjonsavtale Side355

for videre arbeid bør inngås. Dette kan igjen videreforankres politisk om det vurderes som nødvendig. Det er opprettet en arbeidsgruppe fra flere kommunale etater for å håndtere henvendelsen i samråd med de pårørende. Aktuelle aktører er; tildelingskontoret, boligkontoret, eiendomskontoret, hjemmetjenesten, virksomhet avlastning/dagtilbud og Husbanken. Av hensyn til initiativtakere og intern koordinering bør arbeidet koordineres fra Boligkontoret. I utgangspunktet bør det holdes åpent hvorvidt kommunens botilbud bør etableres i privat eller kommunal regi. Hvilken retning på utviklingen er ønsket i Bodø kommune? Avhengig av hvilke løsningsalternativ som etter nærmere utredning fremtrer som den mest realistiske og økonomiske i denne konkrete saken, må hensynet til snarlig gjennomføring av prosjektet prioriteres. Etter initiativ fra Bodø boligbyggelag (BBL) samarbeider nå Bodø kommune og BBL om utvikling av Ragnar Schjølbergsvei 5 (kommunal eiendom) bla med bakgrunn i denne sak. BBL eier også nabotomt for bygging av boliger. Ragnar Schjøbergsvei er det prosjektet kommunen kan komme tidligst i gang med. Det arbeides nå konkret med å se på mulighet for å få utviklet boliger til de to gruppene med funksjonshemmede i privat regi integrert i dette ordinære borettslaget. Dersom det ikke er mulighet for de aktuelle å gå inn med privat finansiering, kan et alternativ være bygging av kommunale omsorgsboliger med investeringstilskudd fra Husbanken. Investeringstilskuddet kan gis med inntil 30 % av anleggskostnadene, begrenset oppad til kr 840.000 pr bolig. Etter byggeperioden kan kommunen som alternativ til å eie omsorgsboligene, omdanne boligene til et borettslag der beboerne kjøper sine andeler fra kommunen. Dette er en metode som få kommuner har gjennomført. Kommunen må ha gode kunnskaper om dette, slik at det ikke gjøres feilvurderinger i gjennomføringen av bygging og salg av omsorgsboliger på denne måten. Tjenestemottakerne har i dag til dels omfattende vedtak på tjenester fra Bodø kommune og vil fortsatt ha krav på tjenester ved flytting i selvstendig bolig. Bodø kommune har ansvar for å medvirke til fremskaffelse av boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak. Det er hensiktsmessig å se på løsninger for fremskaffelse av boliger som tilrettelegger best mulig for ungdommene, med en hensiktsmessig organisering og rasjonell drift av kommunale tjenester. Sistnevnte berører bla hvor mange brukere det er hensiktsmessig for hjemmetjenesten å ha i et bokollektiv ut fra driftsmessige hensyn. Vurderingen vil kunne variere ut fra brukergrupper og diagnoser. I dette tilfelle ønsker helse- og omsorgsavdelingen at det etableres et bokollektiv for 6 av ungdommene i nærhet av et bokolletiv for inntil 4. Dette innebærer at gruppen med 2 funksjonshemmede må søkes utvidet til inntil 4. Dvs i tillegg inntil 2 personer som har behov for tett oppfølgning og kan bo i nær tilknytting til de opprinnelig 2. Evt. se på mulige planløsninger for å få bokollektiv for 4 delt opp i fellesboliger for 2 og 2 tjenestemottakerne, men som samtidig har felles personalbase. Ved å etablere bokollektivene (6 + inntil 4) så nær hverandre som mulig, kan det oppnås effekt av tjenestenivået på natt og «backup» ved sykdom i personalgruppen. Bodø kommune har erfaring med at det er store utfordringer med å rekruttere og beholde personell på små arbeidsplasser som f.eks små boenheter som ikke er tilknyttet et større arbeidsfellesskap. Personalet ønsker ofte større faglig miljø å arbeide i. Det er av stor viktighet å få stabil arbeidskraft i bokollektivene, i tillegg til å få ned de årlige driftskostnadene for tjenestene. Foreldrene til 2 tjenestemottakerne med prosjekt på egen tomt ønsker ikke at denne boenheten utvides til flere tjenestemottakere enn 2. Dersom boligprosjektet for 2 tjenestemottakere utvides til flere ønsker de byggingen på egen tomt tilknyttet egen bolig. Administrasjonen fraråder denne løsningen da den vil bli svært kostnadskrevende for kommunen og gi store utfordringer med å skaffe og beholde fagpersoner i dette bokollektivet. Side356

Ved å etablere nytt botilbud for 8 (6+2) tjenestemottakere vil det bli frigitt plass på avlastningsenhetene som andre foreldre/brukere vil få tilbud om. Dette vil lette situasjonen til andre foreldre som i dag har store og tyngende omsorgsoppgaver med unge funksjonshemmede. Kostander for tiltakene må klargjøres og videre innprioriteres i tilknytting til bystyrets budsjett/økonomiplanarbeid. Tiltakene og kostnadene vil da vurderes og prioritets opp mot andre tiltak det er behov for i Bodø kommune. Konklusjon og anbefaling Med bakgrunn i at Bodø kommune har et lovhjemlet ansvar for å løse boligutfordringene knyttet til disse tjenestemottakerne må kommunene bidra med løsningsmuligheter. Det finnes tre alternative forslag til videre arbeid: Alternativ A Bodø kommune arbeider videre i samarbeid med foreldregruppene for å få realisert et privat samlokalisert prosjekt for inntil 10 (6+ inntil 4) tjenestemottakere på kommunal tomt i Ragnar Schjølbergsvei 5 i samarbeid med BBL. Det utredes mulige finansieringsløsninger for den enkelte som beskrevet innledningsvis i denne sak. Administrasjonen kommer tilbake med hvilke muligheter dette vil ha for den enkelte tjenestemottaker og økonomiske konsekvenser for kommunen i egen sak eller i forbindelse med budsjett/økonomiplan 2014-2017. Det utredes ikke videre eget prosjekt for 2 tjenestemottakerne med boligprosjekt på egen tomt i nærheten til egen privat bolig, da dette vil få store kostnads- og personellmessige konsekvenser for kommunen. Det utarbeides kostnader knyttet til tjenesteproduksjon for begge enhetene (6 + inntil 4) som må innarbeides i budsjett og økonomiplanarbeidet fra 2014. Boligkontoret får ansvar for å koordinere arbeidet med foreldregruppene og intern oppfølgning mellom ulike virksomheter i Bodø kommune. Arbeidet må prioriteres. Alternativ B Bodø kommune står som utbygger av omsorgsboliger på kommunal tomt. Dette kan gjennomføres i kommunal regi på f.eks Vollsletta eller i et samarbeidsprosjekt med BBL i Ragnar Schjølbergsvei. Kommunene står som eiere av omsorgsboligene og er utleier av kommunale omsorgsboliger. Boligtiltakene må prioriteres i tilknytting til bystyrets budsjett/økonomiplan 2014-2017. Det søkes også finansiert med «Investeringstilskudd for omsorgsboliger». For Vollsletta-prosjektet er det avsatt 1,5 mill til planmidler i budsjett 2013, som kan brukes til oppstart av planlegging av omsorgsboliger på Vollsletta. Det etableres en prosjektorganisasjon som ivaretar dette arbeidet. Alternativ C Bodø kommune står som utbygger av omsorgsboliger på kommunal tomt. Dette kan gjennomføres i kommunal regi f.eks i et samarbeidsprosjekt med BBL i Ragnar Schjølbergsvei, som mest sannsynlig ville kunne realiseres først. Boligtiltakene må prioriteres i tilknytting til bystyrets budsjett/økonomiplan 2014-2017. Det søkes også finansiert med «Investeringstilskudd for omsorgsboliger». Kommunene står som eiere av omsorgsboligene. Deretter kan kommunen etablere et borettslag og beboere kjøper sine andeler fra kommunen. Dette er en metode som få kommuner har gjennomført og stiller nye og krevende kunnskaper for å gjennomføre. Det etableres en prosjektorganisasjon som ivaretar dette arbeidet. Forslag til innstilling 1. Bodø kommune arbeider videre i samarbeid med foreldregruppene for å få realisert et privat samlokalisert prosjekt for inntil 10 (6+inntil 4) tjenestemottakere på kommunal tomt i Side357

Ragnar Schjølbergsvei 5 i samarbeid med BBL. Det utredes mulige finansieringsløsninger som beskrevet innledningsvis i denne sak. Øvrige alternativ ut fra tjenestelig og økonomisk hensyn vil også vurderes. Administrasjonen kommer tilbake med hvilke muligheter dette vil ha for den enkelte tjenestemottaker og økonomiske konsekvenser for kommunen. 2. Det utredes ikke videre eget prosjekt for 2 tjenestemottakere med boligprosjekt på egen tomt i nærheten til egen privat bolig. 3. Det utarbeides kostnader knyttet til tjenesteproduksjon for begge enhetene (6 + inntil 4) som må innarbeides i budsjett og økonomiplanarbeidet 2014-2017. 4. Boligkontoret får ansvar for å koordinere arbeidet med foreldregruppene og intern oppfølgning mellom ulike virksomheter i Bodø kommune. Råd for funksjonshemmedes behandling i møte den 05.03.2013: Forslag Fra Elise Viksaas: 5. Bodø kommune arbeider videre i samarbeid med foreldregruppene for å få realisert et privat samlokalisert prosjekt for inntil 10 (6+inntil 4) tjenestemottakere på kommunal tomt i Ragnar Schjølbergsvei 5 i samarbeid med BBL. Det utredes mulige finansieringsløsninger som beskrevet innledningsvis i denne sak. Øvrige alternativ ut fra tjenestelig og økonomisk hensyn vil også vurderes. Administrasjonen kommer tilbake med hvilke muligheter dette vil ha for den enkelte tjenestemottaker og økonomiske konsekvenser for kommunen. 6. Kommunalt råd for funksjonshemmede vil understreke betydningen av at ungdommer som kjenner hverandre og ønsker å være naboer får mulighet til det slik tilfellet synes å være for de seks personene som omtales. Dersom noen ønsker å bygge egne boliger slik tilfellet synes å være for de to som omtales så verken kan eller bør kommunen sette seg i mot det. Folk er forskjellig og det krever forskjellige løsninger. Tjenester må skilles fra bolig og ikke kobles sammen slik det gjøres her. Tjenester skal ikke ytes til boliger, men til personer og være individuelt tilpasset. 7. Det utarbeides kostnader knyttet til tjenesteproduksjon for begge enhetene (6 + inntil 4) som må innarbeides i budsjett og økonomiplanarbeidet 2014-2017. 8. Boligkontoret får ansvar for å koordinere arbeidet med foreldregruppene og intern oppfølgning mellom ulike virksomheter i Bodø kommune. Votering Forslaget fra Elise Viksaas ble enstemmig vedtatt. Uttalelse fra Råd for funksjonshemmede 1. Bodø kommune arbeider videre i samarbeid med foreldregruppene for å få realisert et privat samlokalisert prosjekt for inntil 10 (6+inntil 4) tjenestemottakere på kommunal tomt i Ragnar Schjølbergsvei 5 i samarbeid med BBL. Det utredes mulige finansieringsløsninger som beskrevet innledningsvis i denne sak. Øvrige alternativ ut fra tjenestelig og økonomisk hensyn vil også vurderes. Administrasjonen kommer tilbake med hvilke muligheter dette vil ha for den enkelte tjenestemottaker og økonomiske konsekvenser for kommunen. 2. Kommunalt råd for funksjonshemmede vil understreke betydningen av at ungdommer som kjenner hverandre og ønsker å være naboer får mulighet til det slik tilfellet synes å være for de seks personene som omtales. Dersom noen ønsker å bygge egne boliger slik tilfellet synes å være for de to som omtales så verken kan eller bør kommunen sette seg i mot det. Side358

Folk er forskjellig og det krever forskjellige løsninger. Tjenester må skilles fra bolig og ikke kobles sammen slik det gjøres her. Tjenester skal ikke ytes til boliger, men til personer og være individuelt tilpasset. 3. Det utarbeides kostnader knyttet til tjenesteproduksjon for begge enhetene (6 + inntil 4) som må innarbeides i budsjett og økonomiplanarbeidet 2014-2017. 4. Boligkontoret får ansvar for å koordinere arbeidet med foreldregruppene og intern oppfølgning mellom ulike virksomheter i Bodø kommune. Komitè for levekårs behandling i møte den 07.03.2013: Forslag Fra Synne Bjørbæk ( R ) Alternativ til nytt pkt 2: Det utredes videre prosjekt for 2 tjenestemottakere med boligprosjekt på egen tomt i nærheten til egen privat bolig. Alternativ til nytt pkt 3: Det utarbeides kostnader knyttet til tjenesteproduksjon for enhetene som må innarbeides i budsjett og økonomiplanarbeidet 2014-2017. Fra AP: Alternativ til nytt pkt 1: Bodø kommune står som utbygger av omsorgsboliger på kommunal tomt. Dette kan gjennomføres i kommunal regi på f.eks Vollsletta eller i et samarbeidsprosjekt med BBL i Ragnar Schjølbergsvei. Kommunene står som eiere av omsorgsboligene og er utleier av kommunale omsorgsboliger. Boligtiltakene må prioriteres i tilknytting til bystyrets budsjett/økonomiplan 2014-2017. Det søkes også finansiert med «Investeringstilskudd for omsorgsboliger». For Vollsletta-prosjektet er det avsatt 1,5 mill til planmidler i budsjett 2013, som kan brukes til oppstart av planlegging av omsorgsboliger på Vollsletta. Det etableres en prosjektorganisasjon som ivaretar dette arbeidet. Alternativ til nytt pkt 3 Det utarbeides kostnader til tjenesteproduksjon for begge enhetene (6+4) som søkes innarbeidet i budsjett og økonomiplanarbeidet 2014-2017. Votering Pkt 1 Rådmannens forslag til innstilling ble tiltrådt mot 4 stemmer (AP) ved alternativ votering mot APs forslag. Pkt 2 Rådmannens forslag til innstilling ble tiltrådt mot 2 stemmer (SV, Rødt) ved alternativ votering mot Rødts forslag. Pkt 3 Forslag til pkt 3 fra Rødt falt med 2 stemmer (SV og Rødt) Rådmannens forslag til innstillingens pkt 3 ble tiltrådt mot 4 stemmer (AP) ved alternativ votering mot forslag fra AP Pkt 4 Rådmannens forslag til innstillingens pkt 4 ble enstemmig tiltrådt. Side359

Innstilling fra komite for levekår 9. Bodø kommune arbeider videre i samarbeid med foreldregruppene for å få realisert et privat samlokalisert prosjekt for inntil 10 (6+inntil 4) tjenestemottakere på kommunal tomt i Ragnar Schjølbergsvei 5 i samarbeid med BBL. Det utredes mulige finansieringsløsninger som beskrevet innledningsvis i denne sak. Øvrige alternativ ut fra tjenestelig og økonomisk hensyn vil også vurderes. Administrasjonen kommer tilbake med hvilke muligheter dette vil ha for den enkelte tjenestemottaker og økonomiske konsekvenser for kommunen. 10. Det utredes ikke videre eget prosjekt for 2 tjenestemottakere med boligprosjekt på egen tomt i nærheten til egen privat bolig. 11. Det utarbeides kostnader knyttet til tjenesteproduksjon for begge enhetene (6 + inntil 4) som må innarbeides i budsjett og økonomiplanarbeidet 2014-2017. 12. Boligkontoret får ansvar for å koordinere arbeidet med foreldregruppene og intern oppfølgning mellom ulike virksomheter i Bodø kommune. Saksbehandler: Randi Høiem Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Husbankens virkemidler kort oppsummering Side360

Vedlegg Husbankens virkemidler kort oppsummering 1. Grunnlån kan bla brukes til nye boliger, utbedring og ombygning av boliger og kjøp av nye og brukte utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Grunnlånet kan søkes av bla privatpersoner/vanskeligstilte, utbyggere, borettslag, kommuner m.fl. med inntil 80 % av prosjektkostnadene/-salgspris. Grunnlånet kan gis med fast eller flytende rente, fast rente inntil 20 år, og inntil 30 års løpetid. Kommuner kan få inntil 50 års løpetid for utleieboliger. Det blir stilt krav til kvalitet, miljø og universell utforming for å få Grunnlån. Grunnlån administreres av Husbanken. 2. Startlån er økonomisk behovsprøvd og kan innvilges til den enkelte vanskeligstilte på boligmarkedet som har problemer med å få privat finansiering til egnet bolig og kunne beholde boligen. Startlån utgjør som regel 15 % av finansieringen og de resterende 85 % finansieres med lån i bank. Fullfinansiering med Startlån kan innvilges til spesielt vanskeligstilte husstander. For å oppnå fullfinansiering kan deler av Startlånet kombineres med «Tilskudd til etablering» for svært vanskeligstilte. Bodø kommunes låneramme for Startlån er for tiden vedtatt av bystyret med 100 mill pr år. Startlån administreres av kommunen. 3. Tilskudd til etablering i egen bolig kan gis til enkeltpersoner/husstander for å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene nødvendige lån til egnet bolig. Tilskuddet avskrives med 5% hvert år, dvs avskrives over 20 år. Tilskuddet administreres av kommunen. For 2012 fikk Bodø kommune tildelt 4 mill til dette formålet. For 2013 er det søkt om ytterligere 4 mill, til sammen 8 mill. 4. Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer og utbedre utleieboliger, kan søke om tilskudd. Kommunen skal dokumentere at prosjektet bidrar til vekst av egnede kommunalt disponerte boliger. Tilskuddet skal normalt ikke overstige 20% av prosjektkostnadene. Prosentsatsen kan likevel være inntil 40% når boligene skal brukes til å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og da særlig boligprosjekter for personer med utfordringer som krevet et helhetlig hjelpeapparat. For andre eiere enn kommunen må det tinglyses kommunal tildelingsrett i minst 20 år. Ordningen administreres av Husbanken. 5. Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger kan bare gis til kommuner til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialetjenester. Utmålingen av tilskuddet for omsorgsboliger; inntil 30 % av godkjente anleggskostnader til omsorgsboliger og fellesareal begrenset oppad til kr 840.000,- pr bolig. Investeringstilskuddet kan bare tildeles kommuner, og kommunen kan ikke videretildele dette. Men kommunen kan bygge omsorgsboliger (må eie tomt, ha ansvaret for oppfølgning m.m.) Deretter kan kommunen etablere borettslag og beboere kjøper sine andeler fra kommunen. Kommunen må ha tildelingsrett i minst 30 år. 6. Bostøtte er en økonomisk støtteordning som administreres av kommunen. Ordningene er sterkt behovsprøvd, og den skal sikre at personer med lav inntekt og høye boutgifter kan få hensiktsmessig bolig. 7. Tilskudd til utredning og prosjektering Tilskuddet skal bidra til utredning og prosjektering av boliger som må tilpasses enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne. Tilskudd til utredning kan gis i forkant av prosjektering med kr 12.000,- pr sak. Tilskudd til prosjektering for spesialtilpassing av boligen med profesjonell prosjekteringshjelp med kr.12.000,- pr sak. Ordningen administreres av Husbanken via/kommunen. Side361