03.11.2010 Rom konferansen 2010. Fylkesordfører Audun Tron. «Morgendagens Skysstasjon» Ark».Q /f<//k0»/ooor ~ 00011.«Jfyíä x/
FylkesordførerAudun Tron ROM-konferansen2010 Hotel Opera 3.11.2010 "MorgendagensSkysstasjon" Jegtakker for invitasjonenog denneanledningentil å si noenord om det arbeid Oppland fylkeskommunegjør sammenmed mangeandregodesamarbeidspartnere- blant annet og ikke minst- sammen med ROM eiendomnår det gjelderknutepunktsutviklingfor bussog jernbane på Lillehammer. Skysstasjonenes historiegår helt tilbaketil 1500-tallet, da bøndeneble pålagtå befordre kongeligeog adeligepersoner. De gamle skysstasjonene og skyssvesenetvar sentrale og viktige ledd i den innenlandske ferdsel. Det var i lovsform angitt hvemsomhaddeansvarfor etableringog drift og hvem som skulle påse at utstyr og hester var i forskriftsmessig stand. Skysstasjonene var knutepunktfor all ferdsel. Her fikkveifarendebytte hest,bytte kjøretøy,de fikk mat ogde fikk overnatting. Det var et sted hvorde reisendekunnesnappeopp og få tak i sistenytt både gode og dårlige nyhetene. Skysstasjonenevar såledestuftet på 4 hovedpilarer: 0 Bytte transportmiddel o lnformasjon 0 Overnatting 0 Bespisning Mye har endret segsiden den gang,det er det ingentvil om, men har de reisendesbehov endret segnevneverdig? Etter hvert som personbiltrafikken overtok ble oppmerksomheten rettet mot andre utfordringer. Skysstasjoner og transportterminaler levde på mange måter sitt eget liv. Det var uklart hvem som hadde ansvar for å legge forholdene til rette for at terminalene skullefungere tilfredsstillende.det var ulikeløsningerrundt om i landet. Påslutten av 1980-årenetok Opplandfylkeskommunetak i disse problemstillingeneog utviklet sammen med SINTEFi Trondheimprinsipperfor etableringav regionale skysstasjoneri forhold til ansvar,organisering,funksjoner,finansieringog drift. Vi mente - og mener fortsatt - at regionaleskysstasjoner ville være av vesentligbetydningfor å kunne utvikleet fylkesdekkendekommunikasjonstilbud i et fylke med spredt bosettingog langeavstander.skysstasjonene villegi et bedre tilbud til de reisendeog ogsåha betydning for et reiselivsfylke som Oppland. 1
Hovedhensikten med dette arbeidet var å involvere flere parter som dro i samme retning og hadde felles interesser. Fylkeskommunen, kommunene, ruteselskap, drosjenæringen, reiselivsnæringen og NSBvar de sentrale og aktuelle samarbeidspartnere. Fylkeskommunen som ansvarlig for den lokale og regionale kollektivtrafikken påtok seg rollen som pådriver og koordinator. Vi valgte begrepet Skysstasjon på disse tiltakene da vi mente ordet i seg selv fortalte en god del om hvilke funksjoner som var tiltenkt i de regionale reisesentra. Resultatet var at Otta skysstasjon ble åpnet i mars 1989, Fagernes skysstasjon i september 1992 og Lillehammer skysstasjoni desember 1993. Senere har vi fått Ringebu og Vinstra etter samme lest, mens det for Gjøviksvedkommende har gått svært tregt av ulike årsaker. Det ser ut til å løsne nå. Dagens Lillehammer skysstasjonble åpnet 18. desember 1993 - knappe 2 måneder før byen skulle være vertskap for det største arrangementet i Norge noensinne, nemlig de Olympiske vinterleker i 1994. Det var ulike synspunkt på den arkitekttoniske utforming. Dagensbygg med speilende glassfasadevar ett av flere forslag. Den gangen stod skysstasjonenfram som et mønsterprosjekt for hva en moderne skysstasjon skulle være. Den inneholdt ekspedisjon for buss og tog, kiosk, kafeteria, kjøkken og dusjmuligheter for interrailere og overnatting på byens nye Vandrerhjem. Ikke så ulikt konseptet fra 1800-tallet. Det er 17 år siden. Under OLvisste vi knapt hva internett var, vi hadde imidlertid fått noen mobiltelefoner som var noe lettere enn de på 3 kilo som vi hadde på slutten av 80tallet/begynnelsen av 90-tallet. Mobiltelefonene var kun til å ringe med - hvis det var dekning - og det var ikke mulig med f.eks. SMSeller annen informasjonsutveksling. Ingen av oss hadde e-post. Årene er gått og både tilbudet og kvaliteten ved Lillehammer skysstasjon er blitt dårligere. Det er mangelfullt vedlikehold. Det er foretatt omrokkeringer av funksjoner som ikke har vært brukervennlige. Materialvalget innvendig må sies å være "kaldt" og bygningene preges av et sterilt innemiljø. Det er i det hele tatt vanskelig for reisende å orientere seg i stasjonsområdet og bygningene fyller ikke dagens krav til universell utforming. Situasjonen for brukerne er på langt nær tilfredsstillende. Tross mange mangler må jeg leggetil at Lillehammer skysstasjon i dag er en viktig møteplass for kollektivtransport og regionalt reiseliv. Lillehammer er ingen stor by, 25 000 innbyggere og 36 000 i regionen når vi tar med befolkningen i Øyer og Gausdal.I forhold til antall innbyggere, er det mange som er innom skysstasjonen i løpet av ukedagene - 6 500 - hvorav 30 % er reisende med tog. 2
Vi har en klar politisk ambisjon om å styrke kollektivtilbudet departementet i hele regionen. avsatte midler til å sette i gang forsøksprosjekter Da Samferdsels- landet rundt for å utvikle en ny generasjon av kollektivtrafikkløsninger, særlig i landdistrikter og smâbyregioner, meldte vi oss på. Vi hadde et svært godt utgangspunkt i kollektivtilbudet i Lillehammer og ønsket å knytte nabokommunene tettere opp i et slikt prosjekt. Vi fikk midler - totalt ca. 21 millioner over en treårs periode. Med fylkeskommunal, kommunal og annen egenandel har vi hatt nærmere 40 mill.kr. til ekstraordinær innsats for utvikling av kollektivtilbudet i Lillehammerregionen. I underkant av 5 mill kr av de sentrale tilskuddsmidlene er benyttet til skysstasjonsprosjektet. Målsettingen er "å prøve ulike modeller for brukertílpasset, kostnadseffektivt og fleksibelt kollektivtilbud i distriktene. " Lillehammerprosjektet består av mange delprosjekt og hvor målsettingen er : "etablere et helhetlig transporttilbud som gjør det enkelt for alle å reise fra start til mål i et sammenhengende transportsystem. " Skysstasjonen er navet og avgjørende for utviklingen av det regionale kollektivtilbudet, enten det gjelder informasjon, bruk av ny teknologi eller utvikling av "sømløse", dvs. gjennomgående transportopplegg og hvor brukerne er hovedfokus i all tenkning. Dermed er vi på nytt i en situasjon hvor oppgradering av Lillehammer skysstasjon er helt nødvendig både når det gjelder byggtekniskeforhold, funksjoner, design og profil. Vi har gitt prosjektet den ambisiøse betegnelsen "Morgendagens skysstasjon" og med en ikke mindre ambisiøs visjon: "Lillehammer skysstasjon" skal í 2011 fremstå som Norges mest moderne og tidsriktige informasjons- og reisesenter på brukernes premisser med godt omdømme, med klar identitet, med sterk miljøprofil og med god lokal forankring. " Morgendagens skysstasjon" = Den menneskeskaptemøteplass." Etter min oppfatning er vi dag kommet lenger enn hva vi hadde grunn til å forvente når vi startet opp sommeren 2008. Det er utarbeidet visjon og målsettinger, prosjekteringen er gjennomført, og anbudsdokumentene utsendt. Det er også avklart hvilke funksjoner som nå vil inngå i den nye skysstasjonen. Skysstasjonen på Lillehammer vil få en helt ny og åpen planløsning og med en tydelig og markert hovedinngang. trekonstruksjon l dag er det minst 4 innganger. Hovedinngangen blir en i midtbygget i form av en "laftekasse" som skal assosiere lokal byggeskikk og 3
samtidig ha et moderne utrykk. "Laftekassa" skal oppleves som en jernbanehall og gi en følelse av åpenhet og invitasjon til en behagelig reise. Det blir etablert et reisesenter med de service- og informasjonstjenester som må forventes på et regionalt reisesenter. Lillehammer Turistkontor er i bygningene i dag og vil i sammen med Den Norske Turistforening flytte sine kontorer inn i reisesenteret. Det er tatt høyde for at reisesenteret også kan ivareta oppgaver i forbindelse med større arrangement som Birkebeinerritt, Litteraturfestival osv. Neste store oppgave vil kunne bli Ungdoms OL i 2016. Serveringstilbudet blir oppgradert. l øvrige arealer vil det bli kontorer og Vandrerhjemmet som ble kåret til landets beste - vil fortsatt stå for overnattingstibudet. Det er lagt stor vekt på at skysstasjonen skal fremstå som en sikker, trygg, trivelig og godt tilrettelagt møteplass for alle, ikke bare reisende, men også en hyggelig møteplass for byens egen befolkning. l skysstasjonsprosjektet skal vi ha spesielt fokus på universell utforming, profil, design, identitet, miljø, formidling av samtídsinformasjon og reiseinformasjon. Vi må ta inn over oss at dagensog framtidens brukere av skysstasjonog kollektivtilbudene, vil kommuniserer på en helt annen måte enn de fleste av oss. Brukere av avanserte digitale medier vil være en økende målgruppe. Det må derfor leggestil rette for å utvikle tilbud som ivaretar denne målgruppen. Det legges opp til informasjonsløsninger som kan ivareta all informasjon og som kan presenteres på alle kanaler. Det leggesopp til bruk av elektroniske tavler, mobilteknologi og internettbaserte tjenester. De første informasjonstavlene er allerede på plass. Sanntidsinfo for tog og buss vil være en del av den endelige løsningen. Uansett teknologi og moderne finesser må den informasjon som gis, være å stole på. VI vil bedre forholdene for de forflytningshemmede. Tiltakene både utvendig og inne i bygningene vil være i samsvar med kravene til universell utforming. Det er lagt vekt på enkel og lett forståelig bruk av publikumsarealene, med gode ledelinjer inne og ute. Det blir viktig for oss å bevisstgjøre at skysstasjonener en viktig møteplass for mennesker og også Porten til Lillehammer og Gudbrandsdalen som et sted å reise til, å være bosatt i, være på besøk í og reise fra. Det skal være et servicesenter for reisetjenester med billettsalg (tog, buss), innsjekk på fly, drosjeholdeplass, turistinformasjon og salg av inngangsbilletter til museer, aktiviteter, attraksjoner, arrangementer m.v. Vi håper gjennom en bevisstgjøring av denne møteplassen for mennesker, utvikle Lillehammer skysstasjon til et regionalt eksponeringssenter som synliggjør regionens 4
saeregenheter innen kultur, tradisjon, miljø, reiseliv, kollektivtransport, opplevelser i samarbeid med regionens øvrige næringsliv, utdanningsinstitusjoner og andre. Ombyggingsarbeidene skal være i gang nå i desember. Første byggetrinn skal være gjennomført innen 1. juni neste år- da flytter NSBskundesenter med 70 stillinger inni bygningen. Hele Ombyggingenskal være fullført i løpet av høsten 2011. Prosjektkostnadene for selve Ombyggingen er anslått til nærmere 50 mill kr, mens kostnadene for utvendig anlegg er anslått til 10 mill kr, utsmykning til 5 mill kr. Jernbanestasjonen og skysstasjonen hadde 2 forskjellige eiere, ROM eiendom og Oppland fylkeskommune. ROM eiendom har kjøpt skysstasjonen slik at det nå er en eier av hele bygningsmassen. Dette er i mange henseender Iangt enklere âforholde seg til. Det har derfor vært naturlig at det er ROMeiendom og prosjektdirektør Per Atle Tufte som har Iedet styringsgruppen for "Morgendagens skysstasjon". I følge pålitelige kilder er han beskyldt for å bruke mer tid på realiseringen av vårt prosjekt enn å ivareta det ansvaret han har for nabobygningen - sentralbanestasjonen her i Oslo. I fall det er riktig, er vi svært glad for prioriteringen. Krav til sikkerhet, punktlighet, komfort og service ble sterkt understreket i de bevilgninger som i sin tid ble gitt av Amtmennene for å drive skysstasjonene. Amtmann Lambrecht i Kristians amt gav for eksempel 4. mai 1909Sjoa Skysstasjonpålegg om at kuskene skulle være ordentlig antrukket, og at de viste en høflig og sømmelig adferd. Det ble understreket at hester under 4 år ikke kunne godtas som kjørehest. Hvilke regler som vil bli nedfelt for utforming av "Morgendagens skysstasjon" skal være utsagt. Vi har imidlertid vunnet noen erfaringer fra det arbeidet som tidligere er gjennomført med etablering av regionale skysstasjoneri fylket og nå med utformingen av "Morgendagens skysstasjon" på brukernes premisser. Skal vi få til gode løsninger må det være et forpliktende og åpent samarbeid med alle parter som kan påvirke prosjektene i positiv retning. Det er videre viktig at samarbeidsprosjekt som dette, forankres i den administrative og politiske ledelse for å skape forutsigbarhet i forhold til fremdrift og økonomi. Oppland Fylkeskommune er meget godt fornøyd med hvordan Lillehammer-prosjektet er gjennomført og vi kan tenke oss å kjøre flere prosjekt etter samme modell, for eksempel i Gjøvik. 5
For fylkeskommunens del er det mange oppgaver som skal følges opp. Vertskapsrollen og utvikling av gjennomgående sømløse reiser med utgangspunkt i Morgendagens Skysstasjon", blir to store utfordringer. Helt til slutt vil jeg igjen takke ROM eiendom for invitasjonen og ønsker dere Iykke til som regional og nasjonal knutepunktsutvikler og aktør. Det har vært en glede å samarbeide med dere i begge rollene. Det er 117 år siden Oscar II åpnet jernbanestrekningen Hamar-Tretten og Lillehammer jernbanestasjon - 25. sep 1894. 64 år senere 31. okt 1958 ble den nye Rutebilstasjonen nord for stasjonsbygget åpnet. Det var mange års diskusjon om plasseringenav Rutebilstasjon enten under Kirkegt. brua eller nede ved jernbanen. Valget ble Jernbanen og Rutebilstasjonen var etter da tidens krav et pionerprosjekt. 35 år senere kom neste bygg - Lillehammer Skysstasjon ble tatti bruk des 1993. 17 år etter- 2011 kommer neste byggeprosjekt Morgendagens Skysstasjon." Jeg har tatt med bilde av Fagernesskysstasjon(1992)som er bygd på det gamle jernbaneområdet i Fagernessentrum - en velfungerende skysstasjon og et positivt bidrag i steds- og regional utvikling. 6