Prosjekt Brannsikker bygård Sluttrapport

Prosjekt Brannsikker bygård Sluttrapport Brannrisikovurdering av murgårdsbebyggelsen i Oslo Videre tiltak for å følge opp/forbedre brannrisikoen Evaluering og oppsummering av prosjektet Oslo brann- og redningsetat 2007

FORORD har gjennom prosjekt Brannsikker bygård utført en satsning rettet mot brannsikkerheten i de vel 3000 eldre murgårdene i Oslo med boligformål. Prosjektet ble startet i januar 2002 på bakgrunn av flere store og dramatiske branner i eldre murgårder i 2001. Denne rapporten setter en foreløpig sluttstrek for prosjektet i den formen det har hatt. Rapporten har til hensikt å: Oppsummere og evaluere det omfattende arbeidet som er utført ifm. prosjektet. Gi en fremstilling av hvilke erfaringer man har gjort seg ifm. prosjektet. Gi en fremstilling av de branntekniske forhold m.m. som er kartlagt ifm. befaringer. På bakgrunn av dette gi en brannrisikovurdering av murgårdsbebyggelsen. Ut i fra dette gir også rapporten avslutningsvis forslag til videre tiltak for å følge opp/forbedre brannrisikoen i murgårdsbebyggelsen. Rapporten innholder ikke et sammendrag. Derimot er det utarbeidet et eget sammendrag av rapporten i form av en trykksak ( Prosjekt Brannsikker bygård en oppsummering ). Trykksaken er også tilgjengelig elektronisk på www.bre.oslo.kommune.no. ønsker å rette en takk til alle eiere og beboere m.fl. som har møtt opp på befaringene. God respons og oppmøte har gjort at det store antallet befaringer har kunnet blitt gjennomført på en lite ressurskrevende måte. Vi håper at alle har hatt utbytte av befaringene og informasjonen som er gitt. Det rettes også en takk til alle andre som har bidratt til prosjektet, spesielt til DSB, BE, FNH og Sintef NBL for økonomisk bidrag til branntesting av original trapperomsdør og til de som deltok på dugnadsinnsatsen ifm. Brannsikker bygård Valkyriegata 21 (COWI AS, NEAS NBC AS, Skansenconsult AS og Brannteknisk forening). Oslo, august 2007 Jon Myroldhaug Nils Kristiansen Daniel Johansen brannsjef avdelingssjef branninspektør brannforebyggende avd. prosjektleder August 2007 Side 2 av 97

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 6 1.1 TEMA:... 6 1.2 PROBLEMSTILLING:... 6 1.3 FORMÅL OG MÅLGRUPPE:... 6 1.4 BAKGRUNN OG MÅLSETNINGER FOR :... 6 1.5 DEFINISJONER OG FORKORTELSER:... 7 2 EVALUERING AV FASE 1 OPPSTARTEN AV PROSJEKTET... 8 2.1 GENERELT OM FASE 1:... 8 2.2 OPPRETTELSE AV PROSJEKTGRUPPEN OG ARBEIDSMETODER:... 8 2.3 KARTLEGGING AV ELDRE MURGÅRDER I OSLO:... 8 2.4 OPPSUMMERING AV ERFARINGER FRA BRANNER OG UTARBEIDELSE AV BRANNSTATISTIKK: 10 2.5 INFORMASJONSRAPPORT TIL EIERE OG BEBOERE:... 10 2.6 PLAKAT OG BROSJYRE FOR VARSLING AV BEFARINGER:... 11 2.7 UTARBEIDELSE AV KONTROLLSKJEMA:... 12 2.8 SYSTEM FOR ARKIVERING AV KONTROLLSKJEMAER:... 13 3 EVALUERING AV FASE 2 BEFARINGER I MURGÅRDSBEBYGGELSEN... 14 3.1 GENERELT OM FASE 2:... 14 3.2 BEFARINGER I ELDRE MURGÅRDER PRIORITERING AV ØSTKANTEN:... 14 3.3 PRODUKSJON/ANTALL BEFARINGER:... 14 3.4 EIERE OG BEBOERE - RESPONS, HOLDNINGER OG KUNNSKAP:... 15 3.5 SAMARBEIDSPARTNERE I FASE 2:... 17 4 INFORMASJONSTILTAK IFM. PROSJEKTET... 18 4.1 GENERELT:... 18 4.2 SAKER I MEDIA OG TIDSSKRIFTER:... 18 4.3 ARTIKLER I FAGTIDSSKRIFTER:... 20 4.4 BRANN- OG REDNINGSETATENS INTERNETTSIDER:... 20 4.5 FOREDRAG VED KURS OG SEMINARER:... 21 4.6 BRANNSIKKER BYGÅRD VALKYRIEGATA 21 :... 22 4.7 BRANNTESTING AV ORIGINAL TRAPPEROMSDØR FRA ELDRE MURGÅRD:... 24 4.8 ANDRE INFORMASJONSTILTAK:... 25 5 ANDRE ARBEIDSOPPGAVER SOM ER UTFØRT IFM. PROSJEKTET... 26 5.1 GENERELT:... 26 5.2 BRANNSIKKER BYGÅRD VALKYRIEGATA 21 :... 26 5.2.1 BESKRIVELSE AV VALKYRIEGATA 21 BRANNTEKNISK TILSTAND/UTGANGSPUNKT:... 26 5.2.2 UTARBEIDELSE AV FORUTSETNINGER FOR PROSJEKTERING AV BRANNTEKNISK LØSNING:... 27 5.2.3 ENGASJERING AV BRANNTEKNISKE RÅDGIVERFIRMAER - DUGNADSINNSATS:... 28 5.2.4 BRANNTEKNISKE LØSNINGER FOR VALKYRIEGATA 21:... 28 5.2.5 VALG AV BRANNTEKNISK LØSNING:... 29 5.2.6 PROSJEKTERING AV SPRINKLERANLEGGET:... 30 5.2.7 ESTIMERTE KOSTNADER FOR BRANNSIKRINGSTILTAKENE:... 31 August 2007 Side 3 av 97

5.3 BOLIGBYGG OSLO KF (5-ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE TILTAK):... 32 5.4 BRANNTESTING AV CONTAINERBOD:... 32 5.5 BRANNSIKKER OPPBEVARING AV HUSHOLDNINGSAVFALL REVIDERING AV RENOVASJONSFORSKRIFT:... 33 5.6 BRANNTESTING AV ORIGINAL TRAPPEROMSDØR FRA ELDRE MURGÅRD:... 34 5.7 STUDIETUR TIL USA SPRINKLERANLEGG SOM BRANNSIKRINGSTILTAK I ELDRE MURGÅRDER:... 34 6 STATISTIKK FOR BRANNTEKNISKE FORHOLD M.M. I MURGÅRDSBEBYGGELSEN... 35 6.1 GENERELT:... 35 6.2 KRAVSREFERANSE/KONTROLLSKJEMAET SOM ER BENYTTET I PROSJEKTET:... 35 6.3 STATISTIKK METODER OG USIKKERHET:... 35 6.4 GENERELL STATISTIKK FOR MURGÅRDSBEBYGGELSEN:... 36 6.4.1 EIERFORM - FORDELING I MURGÅRDSBEBYGGELSEN:... 36 6.4.2 ETASJETALL FORDELING I MURGÅRDSBEBYGGELSEN:... 36 6.4.3 ANTALL TRAPPEROM PR. LEILIGHET FORDELING I MURGÅRDSBEBYGGELSEN:... 37 6.4.4 ANTALL ADRESSER MED BRANNALARMANLEGG:... 37 6.4.5 ANTALL ADRESSER SOM HAR INSTALLERT SPRINKLERANLEGG:... 38 6.4.6 BRANNTEKNISK TILSTAND PÅ TRAPPEROM/RØMNINGSVEI MEGET VIKTIGE FORHOLD:... 39 6.4.7 BRANNTEKNISK TILSTAND PÅ TRAPPEROM/RØMNINGSVEI ANDRE VIKTIGE FORHOLD:... 41 6.4.8 ETASJESKILLERE - GJENNOMFØRINGER OG SVEKKELSER:... 43 6.4.9 LAGRING AV BRENNBART MATERIALE I TRAPPEROM/RØMNINGSVEIER:... 43 6.4.10 SIKRING MOT ILDSPÅSETTELSE AVLÅSING AV BYGGET:... 44 6.4.11 SIKRING MOT ILDSPÅSETTELSE BRENNBART MATERIALE I UTSATTE OMRÅDER:... 45 6.5 STATISTIKK FOR MURGÅRDER UTEN INNREDET LOFT:... 45 6.5.1 GENERELT:...45 6.5.2 MURGÅRDER UTEN INNREDET LOFT MED 1 TRAPPEROM PR. LEILIGHET:... 45 6.5.3 MURGÅRDER UTEN INNREDET LOFT MED 2 TRAPPEROM PR. LEILIGHET:... 47 6.6 STATISTIKK FOR MURGÅRDER MED INNREDET LOFT:... 50 6.6.1 GENERELL USIKKERHET KNYTTET TIL STATISTIKK FOR MURGÅRDER MED INNREDET LOFT:.. 50 6.6.2 ANTALL ADRESSER MED LOFTSLEILIGHETER:... 50 6.6.3 LOFTSLEILIGHETER MED TILGANG TIL KUN ETT TRAPPEROM BRANNTEKNISKE FORHOLD:.. 51 6.6.4 LOFTSLEILIGHETER MED TILGANG TIL TO TRAPPEROM BRANNTEKNISKE FORHOLD:... 53 6.7 SAKER SOM ER FULGT OPP SPESIELT:... 55 6.8 ANTALL BRUKSNEKTELSER SOM ER GITT IFM. PROSJEKTET:... 55 7 BEVARINGSINTERESSER EKSEMPLER... 56 7.1 GENERELT:... 56 7.2 ORIGINALE TRAPPEROMSDØRER:... 56 7.3 VINDUER I TRAPPEROM:... 58 7.4 FASADE OG ANDRE DETALJER:... 60 8 BRANNER I ELDRE MURGÅRDER 2000-2005... 63 8.1 GENERELT OM BRANNER I MURGÅRDER 2000-2005:... 63 8.2 KONSEKVENSER FOR LIV OG HELSE I MURGÅRDSBRANNER 2000-2005:... 66 8.3 ARNESTED FOR BRANNER I MURGÅRDER 2000-2005:... 67 8.4 ANTATT PÅSATTE BRANNER 2000-2005 HVA BRENNER OG HVOR:... 67 8.5 ANTATT PÅSATTE BRANNER 2000-2005 NÅR BLIR BRANNER PÅSATT:... 68 August 2007 Side 4 av 97

9 EFFEKTEN AV... 69 9.1 UTVIKLING I ANTALL OG TYPER BRANNER I MURGÅRDSBEBYGGELSEN:... 69 9.2 FORSIKRINGSBRANSJEN:... 69 9.3 TAKST- OG MEGLERBRANSJEN:... 69 9.4 SPØRREUNDERSØKELSE OM UTFØRTE BRANNSIKRINGSTILTAK:... 70 9.4.1 GENERELT OM SPØRREUNDERSØKELSEN:... 70 9.4.2 RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN:... 70 10 EGNEDE BRANNSIKRINGSTILTAK I ELDRE MURGÅRDER... 76 10.1 LOVVERKETS MINSTEKRAV OM BRANNSIKKERHET I ELDRE BYGNINGER:... 76 10.2 TO HOVEDPRINSIPPER FOR BRANNSIKRING AV ELDRE MURGÅRDER:... 76 10.2.1 BRANNSIKRING MED BRANNKLASSIFISERTE BYGNINGSDELER OG KONSTRUKSJONER ( TRADISJONELL MÅTE ):... 77 10.2.2 BRANNSIKRING MED INSTALLERING AV SPRINKLERANLEGG ( BEVARINGSVENNLIG BRANNSIKRING ):... 78 10.3 KOSTNADER FOR BRANNSIKRING AV ELDRE MURGÅRDER:... 80 10.4 ROBUSTE BRANNSIKRINGSTILTAK MED LANG LEVETID OG HØY PÅLITELIGHET:... 81 10.5 SIKRING MOT ILDSPÅSETTELSE:... 81 11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 83 11.1 BRANNRISIKOEN I MURGÅRDSBEBYGGELSEN:... 83 11.1.1 SANNSYNLIGHET FOR BRANN:... 83 11.1.2 KONSEKVENS AV BRANN/BRANNTEKNISK TILSTAND I MURGÅRDSBEBYGGELSEN:... 83 11.1.3 BRANNRISIKO:... 83 11.2 BRANNSIKRINGSTILTAK I ELDRE MURGÅRDER:... 83 11.3 HVA ER GJORT FOR Å BEDRE BRANNRISIKOEN:... 84 11.4 HVA KAN GJØRES VIDERE FOR Å FØLGE OPP/FORBEDRE BRANNRISIKOEN:... 84 11.4.1 ETATENS BEREDSKAP MOT BRANNER:... 84 11.4.2 ETATENS BRANNFOREBYGGENDE ARBEID:... 84 11.4.3 INFORMASJONSTILTAK:... 85 11.4.4 ANDRE AKTØRER SOM KAN BIDRA TIL ØKT BRANNSIKKERHET I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: 85 12 OVERSIKT PÅ BILDER OG TABELLER... 86 12.1 BILDER I RAPPORTEN:... 86 12.2 TABELLER I RAPPORTEN:... 86 13 VEDLEGG 1: KONTROLLSKJEMA EKSEMPLER... 89 13.1 EKSEMPEL 1 ELDRE MURGÅRD I ORIGINAL BRANNTEKNISK TILSTAND:... 89 13.2 EKSEMPEL 2 ULOVLIGHETER IFT. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN + BRUKSNEKTELSE:... 91 14 VEDLEGG 2: FORKLARING TIL KONTROLLSKJEMAET FOR BRANNSIKKER BYGÅRD... 93 15 VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA IFM. SPØRREUNDERSØKELSE... 94 August 2007 Side 5 av 97

1 INNLEDNING 1.1 Tema: Denne rapporten utgjør Fase 3 av prosjekt Brannsikker bygård. Rapporten omhandler arbeidet som har utført ifm. prosjektet, en brannrisikovurdering av de eldre murgårdene i Oslo og hvilke tiltak som gjøres for å følge opp/forbedre brannrisikoen i denne bygningsmassen. 1.2 Problemstilling: Hvilken brannrisiko utgjør de eldre murgårdene i Oslo og hvilke tiltak er egnede for å følge opp/forbedre brannrisikoen? 1.3 Formål og målgruppe: Rapporten har primært følgende målgruppe og formål: - Rapporten synliggjør hvilket arbeid som er utført, gir statistikker for branntekniske forhold i murgårdsbebyggelsen og synliggjør hvilke tiltak etaten bør jobbe videre med. Bystyret i Oslo kommune Rapporten synliggjør hvilke behov etaten har for å kunne følge opp/forbedre brannrisikoen i murgårdsbebyggelsen, både mhp. beredsskapsnivå, ressurser til brannforebyggende arbeid og behov for lokal(e) forskrift(er). Eiere, beboere, forvaltere, brannfaglig miljø m.fl.. Rapporten gir informasjon om omfanget av branntekniske svakheter/avvik i murgårdsbebyggelsen, samt hvilke tiltak for brannteknisk oppgradering av eldre murgårder som vurderes som aktuelle. 1.4 Bakgrunn og målsetninger for prosjekt Brannsikker bygård: På bakgrunn av flere store og dramatiske murgårdsbranner i Oslo i 2001, besluttet Brann- og redningsetaten å gjennomføre prosjekt Brannsikker bygård for å bedre brannsikkerheten i byens eldre murgårder. Prosjektets hovedmål ble definert som: Utføre en brannrisikovurdering av gamle bygårder i Oslo. Prosjektets delmål ble definert som: Gjennomføre en faglig vurdering av personsikkerheten i gamle bygårder. Gjennom informasjon til eier og bruker fortelle om tiltak som vil gi en vesentlig bedret personsikkerhet i boligen. Utarbeide egenkontrollskjema for eier/beboere. Gi et kostnadsoverslag over de anbefalte tiltak. Prosjektet ble startet opp i januar 2002. Vurderingen av brannrisiko i murgårdsbebyggelsen som er gjort i denne rapporten svarer til prosjektets hovedmål. August 2007 Side 6 av 97

1.5 Definisjoner og forkortelser: Det vises til www.nblf.no/faguttrykk.asp for definisjoner av forskjellige faguttrykk i rapporten. Noen spesielle begreper/forkortelser for eldre murgårder/rapporten er forklart her: Bevaringsvennlig brannsikring : Et begrep etaten har brukt/funnet på om (mulige) branntekniske løsninger for eldre murgårder som både gir et tilfredsstillende sikkerhetsnivå og som (i større grad) ivaretar bevaringsinteresser knyttet til originale bygningsdeler enn tradisjonelle /preaksepterte løsninger. Brannlovgivningen : Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Brannskille : Er i denne rapporten brukt om branncellebegrensende bygningsdeler og konstruksjoner (dører og vegger m.m.) som danner skillet mellom 2 forskjellige brannceller (f.eks. leilighet og trapperom). Eldre murgård/1890-gård: Etatens definisjon av en eldre murgård/1890-gård ifm. prosjektet har vært: Ytter- og bærevegger i murt teglstein, med etasjeskillere i tre (stubbloftskonstruksjon), med boligformål og hvor det er leiligheter som ligger i minst 3. etasje eller høyere. Slike bygninger er hovedsakelig oppført i perioden 1860-1930, hvorav flesteparten ble bygget på 1890-tallet. Forebyggende forskriften/fobtot: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Tilhører Brann- og eksplosjonsvernloven. Loftsveiledningen /Blankett 72-0566: Veiledning utarbeidet av Oslo kommune med bestemmelser for bl.a. brannsikringstiltak ved innredning av leiligheter på loft i eldre murgårder. Har eksistert siden februar 1981 og har blitt revidert flere ganger. Sist revidert 02.10.2006. Denne ligger tilgjengelig på internett. Rabitzpuss: Puss, hovedsakelig bestående av gips, som ble benyttet til pussing av himlinger i eldre murgårder. Pussede himlinger ble armert med matter av siv eller strå, alternativt ståltråd/ hønsenetting. Se for øvrig Bilde 1. Stubbloftskonstruksjon/etasjeskiller i tre: Konstruksjon bestående av grove trebjelker, gulvbord, langs trebjelkene er det festet lekter som stubbloftsplank hviler på. Hulrommet mellom stubbloftsplank og gulvbord er fylt med stubbloftsleire (sand, grus, murpuss, diverse rester fra byggearbeider da bygget ble oppført). I underkant av denne konstruksjonen er det ofte en rabitzpusset himlig. Se for øvrig Bilde 1. Bilde 1: Snitt av stubbloftskonstruksjon/etasjeskiller i tre. Deler av rabitzpusset himling skimtes til høyre for underkant av trebjelke. August 2007 Side 7 av 97

2 EVALUERING AV FASE 1 OPPSTARTEN AV PROSJEKTET 2.1 Generelt om Fase 1: Prosjekt Brannsikker bygård ble delt opp i 3 faser (denne rapporten er Fase 3). I den første fasen skulle det hovedsakelig utarbeides informasjonsmateriell til eiere og beboere i eldre murgårder, samt at det skulle gjøres forberedelser til neste fase i prosjektet. Disse forberedelsene omfattet bl.a. å utarbeide arbeidsverktøy i form av eiendomsregistre, kontrollskjema og et system for å kunne hente ut ønsket informasjon fra alle kontrollskjemaer i ettertid. 2.2 Opprettelse av prosjektgruppen og arbeidsmetoder: nedsatte en prosjektgruppe på 7 personer fra brannforebyggende avdeling. Ut i fra etatens hoved- og delmål for prosjektet (se kapittel 1.4), valgte man å dele opp prosjektet i 3 faser. Bilde 2: Flyfoto fra område (Gründerløkka/Sofienberg) med murgårdsbebyggelse. 2.3 Kartlegging av eldre murgårder i Oslo: En viktig oppgave i prosjektets startfase (Fase 1) var å kartlegge alle eldre murgårder i Oslo. I denne sammenheng ble en eldre murgård definert som en murbygning med etasjeskillere i treverk ( stubbloftskonstruksjon ), med boligformål og med minst 3 etasjer over bakkenivå. Etaten tok utgangspunkt i Byantikvarens oversikt over murbebyggelse fra ca. år 1600 frem til 1925 (med hovedvekt av murgårder fra perioden 1860-1914). Det ble også innhentet opplysninger om eiere/forvaltere for disse eiendommene fra Kemnerkontoret. August 2007 Side 8 av 97

Resultatet av dette arbeidet var et register med 2862 adresser med murgårder som også inneholdt informasjon om gårds- og bruksnummer, adresse, bydelsnummer for gården, byggeår, samt opplysninger om eier/forvalter. I løpet av prosjektets Fase 2 ble det stadig kartlagt flere bygninger som lå innenfor etatens definisjon av en eldre murgård. Dette har vært bygninger fra hele perioden (1860-1914), men flesteparten stammer fra 1914 til ca. 1930. Årsaken til dette kan være at man mente at 1914 var et klart skille mht. byggeskikk (bruk av betong i etasjeskillere i stedet for treverk). Etatens erfaringer viser derimot at den branntekniske utformingen av fleretasjers boligbygninger stort sett var uforandret frem til ca. 1930. Eksempler på dette er Torshovkvartalene fra midten av 1920-tallet. Totalt er ca. 720 nye adresser registrert, men etaten vet ennå om flere bygninger som faller innenfor definisjonen eldre murgård. Fase 2 avdekket også at mange av de opprinnelig registrerte murgårdene var rene næringsbygg (uten boliger), at de var mindre enn 3 etasjer eller at de var revet. Disse ble derfor slettet fra registeret. Totalt er ca. 410 adresser slettet. Etaten har i dag registrert 3187 murgårdsadresser (med boligformål) som ligger innenfor definisjonen av en eldre murgård. Bilde 3: Kart som viser geografisk fordeling av eldre murgårder i Oslo med boligformål (merket med rødt). Bygninger merket med blått er områder med Verneverdig tett trehusbebyggelse. August 2007 Side 9 av 97

2.4 Oppsummering av erfaringer fra branner og utarbeidelse av brannstatistikk: I forbindelse med informasjonsrapporten vurderte man at det ville være viktig å gi leserne et innblikk i hva som går galt ved murgårdsbranner og hvordan innvirkning dette har for de som oppholder seg i bygningene. For å kunne gjøre dette måtte man gjennomgå interne brannevalueringsrapporter i og systematisere informasjonen i disse. Totalt ble 67 brannevalueringsrapporter fra perioden 1994-2002 gjennomgått. For å få oversikt over antall branner i murgårdene gjorde man en gjennomgang av etatens interne sambands-/brannlogger fra perioden 1989-2001. Det ble gjort en sortering slik at det kun var mellomstore og store murgårdsbranner som ført i statistikken. Ut i fra disse loggene fikk man også opplysninger om antall omkomne, antall skadde og antall personer reddet i de enkelte brannene. Dersom man skulle ha oppsummert erfaringer fra murgårdsbranner og utarbeidet brannstatistikk for murgårdene i dag, ville dette ha blitt gjort på samme måte. Bakgrunnen for dette er at brannevalueringsrapportene gir verdifull informasjon/bekreftelser av hva forårsaker det store skadeomfanget ved murgårdsbranner. Etatens interne sambands-/brannlogger gir også en del informasjon om konsekvens av brannene i forhold til liv og helse (antall omkomne/skadde/reddede). Bilde 4: Gjennombrent original trapperomsdør i eldre murgård. Bilde 5: Utbrent trapperom i eldre murgård. 2.5 Informasjonsrapport til eiere og beboere: I forbindelse med prosjektet ble det utarbeidet en informasjonsrapport på 50 sider (tilgjengelig på www.bre.oslo.kommune.no). Rapportens tittel var Brannsikker bygård prioritering av sikringstiltak. Formålet med denne rapporten var å gi gårdeiere og beboere en generell informasjon om særtrekk for murgårdene i Oslo og hvilken betydning disse har for brannsikkerheten, hva som kan gå galt ved branner i murgårder, tiltak for å bedre brannsikkerheten, økonomiske gevinster ved brannteknisk oppgradering og hvilke brannsikringstiltak som ble vurdert å gi mest personsikkerhet ved brann. Det ble også gitt en innføring i de lovverk som omhandler brannsikkerhet i eldre murgårder. August 2007 Side 10 av 97

Rapporten ble sendt ut til alle eiere av murgårder som man hadde oversikt på. I tillegg har rapporten fortløpende blitt delt ut til gårdeiere og beboere ettersom det har blitt gjennomført befaringer i de enkelte murgårdene (Fase 2). Gjennom prosjektets gang har fått mange positive tilbakemeldinger fra både rapportens hovedmålgruppe (eiere og beboere) og fra folk i det brannfaglige miljøet. Rapporten ble forsøkt skrevet på en lettlest og forståelig måte, og med en klar kapittelinndeling slik at det skulle være enkelt å finne den informasjonen man var ute etter. Tilbakemeldingene tyder på at man har lyktes med dette. Dersom rapporten skulle ha blitt skrevet i dag, ville den nok stort sett ha blitt utført på samme måte. Bevaringsinteresser er derimot ett tema som trolig ville ha blitt mer vektlagt i dag. For å imøtekomme behovet for bevaringsvennlig brannsikring ville sprinkleranlegg/stasjonære slokkeanlegg ha blitt omtalt i større grad som et svært aktuelt brannsikringstiltak i tilfeller med sterke bevaringsinteresser. 2.6 Plakat og brosjyre for varsling av befaringer: For å kunne varsle etatens befaringer i murgårdene på en enkel måte ble det laget en plakat som kunne henges opp på oppslagstavler/ved postkasser i de enkelte oppganger. Plakaten i A3-format har et iøynefallende bilde og informerer om dato og klokkeslett for befaringen. Bilde 6: Plakat i oppgang for varsling av befaring. Som et tillegg til plakaten ble det også utarbeidet en informasjonsbrosjyre til de enkelte beboerne. Dette er en kortfattet utgave av informasjonsrapporten og har blitt lagt i alle postkasser ved varsling av den enkelte murgård. Hensikten med brosjyren har vært å vekke interessen til eier/beboere i forkant av etatens besøk, samt å gi mer informasjon enn det som fremgår av plakaten. August 2007 Side 11 av 97

Brosjyren gir informasjon om hvorfor etaten ønsker å besøke de eldre murgårdene i Oslo, viktige spørsmål rundt brannsikkerhet som beboere kan tenke over/gjøre noe med, samt de vanligste årsaker til brann med fokus på bl.a. påsatte branner. Brosjyren har også en egen sjekkliste for beboere. Formålet med denne brosjyren er å informere om hvordan hver enkelt beboer kunne bidra til å redusere faren for brann og begrense skadene dersom en brann eventuelt skulle oppstå. har ikke fått så mange tilbakemeldinger om plakaten og brosjyren, men erfaringen er at de har fungert svært bra. Anslagsvis har eiere/beboere møtt opp til tidspunktet for befaringen (kun varslet ved hjelp av plakat og brosjyre) i mer enn 90 % av tilfellene, alternativt har eier/styreleder gitt tilbakemelding om at varslet tidspunkt ikke passer og man har da avtalt nytt tidspunkt. I de resterende tilfellene har man måttet varslet flere ganger eller evt. tatt direkte kontakt pr. telefon for å avtale befaring. 2.7 Utarbeidelse av kontrollskjema: For å kunne bruke et minimum av tid til å skrive rapporter fra befaringene i de enkelte murgårder, besluttet etaten å utarbeide et kontrollskjema (vedlegg 1). Tanken var at utfyllende kontrollpunkter i seg selv ville gi mye informasjon om hvilke forhold som er viktige å vurdere mht. brannsikkerhet i en eldre murgård og at bruk av tall- og bokstavkoder for å kvittere ut de enkelte kontrollpunktene skulle gjøre det raskt å benytte (lite skrivearbeid). Det ble også laget et merknadsfelt hvor det kunne gis utfyllende kommentarer ved behov. Kontrollskjemaet har til hensikt å kontrollere følgende hovedpunkter: Hvilke muligheter folk har til å komme seg ut av bygget ved brann (antall rømningsveier pr. boenhet i bygget og kvaliteten på disse). Byggets tilstand mht. å kunne hindre brannspredning mellom de forskjellige bruksenhetene/områdene (branncellene) i bygget. Om bygget er sikret mot ildspåsettelse (avlåsing av fellesarealer og ryddighet i/rundt bygget). Er det forhold i bygget som kan hindre effektiv slokke- og redningsinnsats (kjørbar adkomst til bygget, fremkommelighet rundt og i bygget, uforsvarlig oppbevaring av brannfarlig vare m.m.). For å kontrollere disse hovedpunktene legger kontrollskjemaet opp til befaring i portrom, gårdsrom, kjeller, trapperom, råloft og evt. andre fellesarealer i bygget. Befaring i boenheter har kun blitt gjennomført et fåtall ganger etter oppfordring fra beboere. I løpet av prosjektets Fase 2 ble det erfart at kontrollskjemaet var for svakt formulert mht. å forklare at de aller fleste påpekte forhold faktisk er brudd på brannlovgivningen. På det tidspunktet man utarbeidet skjemaet var prosjektgruppen usikker på hvilke forhold man kom til å møte i murgårdene. Det ble derfor brukt begrep som Tiltak anbefales og Tiltak nødvendig i kontrollskjemaet. Ofte har styreledere i sameier og borettslag vært med på befaringene og fått mye muntlig informasjon i tillegg til skjemaet. Disse har ofte forstått behovet for/kravet til brannsikringstiltak, men har fått vanskeligheter med å få gjennomslag for brannsikringstiltak på generalforsamlinger da øvrige beboere som regel har oppfattet vårt kontrollskjema som en rekke anbefalinger. August 2007 Side 12 av 97

For å prøve å rette opp i dette ble dokumentet Forklaring til kontrollskjemaet for Brannsikker bygård utarbeidet (vedlegg 2). Hensikten med dette var hovedsakelig å tydeliggjøre ovenfor leserne av kontrollskjemaet at de påpekte forhold i de aller fleste tilfeller er avvik i forhold til kravene i brannlovgivningen. Dersom kontrollskjemaet skulle ha vært utarbeidet i dag ville sistnevnte forhold vært den største endringen, dvs. at skjemaet ville ha vært mer tydelig i forhold til hva som er brudd på kravene i brannlovgivningen (avvik). 2.8 System for arkivering av kontrollskjemaer: Kontrollskjemaet for hver enkel murgård har blitt lagret som en Excel-fil og det da snakk om mange filer som innholder informasjon om hvordan tilstanden er i den enkelte bygning. Etaten innså tidlig at man måtte ha et verktøy for å hente ut informasjon om den branntekniske tilstanden i murgårdene samlet sett. Dette innebar at informasjonen som lå i hvert enkelt kontrollskjema måtte samles i én felles database. Det minst ressurskrevende ville ha vært dersom et dataprogram tok seg av denne innsamlingen av data. Etaten innhentet tilbud på et helhetlig dataprogram innledningsvis i prosjektet, men kostnad og leveringstid gjorde at dette ikke var et alternativ på det tidspunktet. Mangelen på et slikt dataprogram gjorde at etaten utarbeidet enkle systemer basert på Excelfiler (én fil pr. murgård) som er sortert i mapper. Innsamling av data fra disse filene og overføring av dataene til en felles Excel-fil har foregått manuelt. Dette har vært et tungvindt og tidkrevende arbeid. Et eget dataprogram utviklet for å imøtekomme prosjektets behov har derfor vært et savn og ville ha vært et viktig punkt dersom prosjektet skulle ha startet på nytt i dag. August 2007 Side 13 av 97

3 EVALUERING AV FASE 2 BEFARINGER I MURGÅRDSBEBYGGELSEN 3.1 Generelt om Fase 2: Hovedoppgaven i prosjektets Fase 2 var å gjennomføre befaringer i samtlige eldre murgårder i Oslo med boligformål. Disse befaringene har hatt 2 hovedformål: Å møte eiere og beboere i gårdene og gi de en grunnleggende vurdering av brannsikkerheten i deres murgård og generell informasjon om brannsikkerhet. Avvik i forhold til krav i brannlovgivningen har blitt synliggjort i kontrollskjema som er utarbeidet for hver enkelt murgård. Å kartlegge brannsikkerheten i hver enkelt murgård slik at man har et grunnlag for å gjøre en samlet brannrisikovurdering av de eldre murgårdene i Oslo. Omfanget av befaringene har begrenset seg til fellesarealer i murgårdene, dvs. at man ikke har vært inne i leiligheter med mindre dette har vært ønskelig fra eier/beboer. 3.2 Befaringer i eldre murgårder prioritering av østkanten: Etaten prioriterte å starte opp med befaringer i eldre murgårder på østkanten. Bakgrunnen for dette var at statistikken for murgårdsbranner i Oslo viste at det hadde vært flere branner i østkantgårdene enn i vestkantgårdene. Nevnte statistikk var basert på små og mellomstore branner i perioden 1989-2001. Et annet forhold som gjorde at man prioriterte å starte på østkanten var forskjellene i byggeskikk for de eldre murgårdene. I vestkantgårdene er det vanlig med direkte tilgang til to trapperom/rømningsveier fra hver boenhet (hovedtrapp og kjøkkentrapp ), mens leiligheter i østkantgårdene kun har direkte tilgang til ett trappeløp/rømningsvei. Forskjellen i antall trapperom/rømningsveier gjør at østkantgårdene i utgangspunktet har lavere personsikkerhet ved brann. Dette kombinert med flere branner på østkanten gjorde at det var nødvendig å prioritere østkantgårdene. Den samme vurderingen ville ha blitt gjort i dag også. 3.3 Produksjon/antall befaringer: Befaringer i de eldre murgårdene (Fase 2) startet på østkanten i slutten av november i 2002 med 5 ansatte. Etter hvert som stadig flere gårder fikk besøk økte også behovet for å ta imot henvendelser fra eiere og beboere. 1 av disse 5 ansatte fikk derfor gradvis en heltids kontorjobb for å håndtere muntlige og skriftlige henvendelser, styring av prosjektet og behandling av mer tidkrevende saker som følge av gjennomførte befaringer. I løpet av januar 2004 skjedde det en delvis utskifting av de ansatte som jobbet med prosjektet. Det var fortsatt 5 ansatte som jobbet med prosjektet etter dette. Prosjektet ble nedbemannet til 3 personer den 1. oktober 2004. Dette var situasjonen frem t.o.m. desember 2005 da befaringene i murgårdene ble avsluttet. August 2007 Side 14 av 97

Et forhold som har påvirket produksjonen er mengden av branntekniske avvik som har blitt avdekket ved de enkelte befaringer. Etatens erfaring er at innredning av leiligheter på loft generelt sett begynte tidligere i murgårdene på vestkanten enn på østkanten. En annen erfaring er at de branntekniske krav som ble stilt i byggesakene som omhandlet loftsinnredning i mindre grad har blitt ivaretatt i murgårdene på vestkanten. Dette har generelt sett medført mer tidkrevende arbeid for hver enkelt gård på vestkanten. Befaringer av vestkantgårder er hovedsakelig gjennomført i perioden 2004-2005. Noen eldre murgårder har av forskjellige grunner blitt utelatt fra prosjektet (befaring er ikke gjennomført): 29 gårder har blitt varslet 2 eller flere ganger uten at noen har møtt opp. 7 gårder har vært under rehabilitering (ubebodde). 5 gårder har vært fraflyttet/ubebodde. Produksjon (antall murgårder) pr. måned, 2002-2005 400 350 300 250 200 150 100 50 0 nov.02 des.02 jan.03 feb.03 mar.03 apr.03 mai.03 jun.03 jul.03 aug.03 sep.03 okt.03 nov.03 des.03 jan.04 feb.04 mar.04 apr.04 mai.04 jun.04 jul.04 aug.04 sep.04 okt.04 nov.04 des.04 jan.05 feb.05 mar.05 apr.05 mai.05 jun.05 jul.05 aug.05 sep.05 okt.05 nov.05 des.05 Tabell 1: Oversikt på hvor mange murgårdsadresser som er befart pr. måned. Det store antallet i mars 2004 skyldes at det ble gjennomført befaringer i Torshov-kvartalene (ett kvartal har samme som regel samme eier, noe som medførte at mange adresser ble tatt på hver enkelt befaring). 3.4 Eiere og beboere - Respons, holdninger og kunnskap: Tidspunkt for befaringene har i hovedsak blitt varslet ved bruk av oppslag (plakat) ved postkasser eller på inngangsdør til gården, samt at det har blitt lagt brosjyrer i postkassene til hver enkelt beboer. På bakgrunn av denne varslingen har etaten stort sett alltid (anslagsvis mer enn 90 %) blitt tatt imot av beboere i gården og/eller representanter for styret. I leiegårder hvor gårdeier ikke selv bor i gården har gårdeier i mange tilfeller ikke blitt varslet om befaringen av sine leietakere. Til tross for dette har som regel etaten fått tilgang til slike leiegårder da beboere har møtt opp til varslet tidspunkt. August 2007 Side 15 av 97

Folk som har møtt opp på befaringene har som regel hatt stor interesse av å få en vurdering av brannsikkerheten i sin bygning. Etter hvert som man innser at det kanskje må gjøres omfattende brannsikringstiltak i bygget, blir det som regel tydelig at det er liten vilje til å investere penger i brannsikkerhet. Det er sjelden at folk har hatt erfaring med brann og en vanlig holdning er at dette skjer ikke meg. Investering i brannsikring oppleves derfor kanskje som en unødvendig bruk av penger. I hvilken grad det totalt sett er gjennomført brannsikringstiltak som følge av etatens befaringer er ikke kjent (se for øvrig kapittel 9.4). Prosjekt Brannsikker bygård har vært et informasjonsprosjekt og man har derfor i svært liten grad hatt noen oppfølgning av avvik påpekt i kontrollskjema. Det er derimot mange som har vært i kontakt med etaten i etterkant av befaringene og som har gitt tilbakemeldinger om at tiltak er gjennomført, evt. med spørsmål om hvordan de bør gå frem for å utbedre branntekniske avvik påpekt i våre kontrollskjema. I løpet av prosjektets Fase 2 ble det tydelig at kontrollskjemaet var for svakt formulert. Man fikk tilbakemeldinger fra borettslag og sameier hvor personer som hadde vært med på befaringen og fått forståelse for behovet (dvs. lovverkets krav) for å gjennomføre brannsikringstiltak i bygget. De samme personene hadde derfor foreslått brannsikring som en sak på generalforsamlingen i borettslaget/sameiet, men man fikk ikke gjennomslag for saken fordi flertallet av de stemmeberettigede kun oppfattet vårt kontrollskjema som en rekke anbefalinger. Etaten ønsket ikke å gjøre endringer på kontrollskjemaet slik at man fikk flere versjoner av dette. Man måtte derfor utarbeide et vedlegg til kontrollskjemaet (se vedlegg 2) for å forklare at de påpekte branntekniske forhold faktisk er avvik ift. krav i brannlovgivningen. En annen erfaring fra prosjektet er at viktige krav i brannlovgivningen er svært lite kjent for folk flest, med unntak av kravet om røykvarsler og slokkeutstyr i alle boliger. Prosjektet har hatt som mål å informere om viktige krav i brannlovgivningen, men dette har nok kun nådd en svært begrenset andel av beboerne i murgårdene. Dårlig kjennskap til brannlovgivningen tilsier at det må gjøres mer lokalt/nasjonalt for å formidle kunnskap blant om de viktigste bestemmelsene. Det virker videre som om personer som kjøper leiligheter i eldre murgårder har stor tiltro til kunnskaper hos meglere og takstmenn. Når brannsikkerhet ikke blir nevnt som en mangel i takstrapporter og prospekter, velger folk å tro at brannsikkerheten i bygget er i orden (det er meget sjelden at brannsikkerhet i det hele tatt blir omtalt). I denne sammenheng kan det nevnes at etaten har avdekket flere loftsleiligheter som er omsatt på boligmarkedet og som ikke er byggemeldt (dvs. ulovlig) iht. Plan- og bygningsloven. Andre eksempler er loftsleiligheter som er søkt innredet, men som ikke innehar brukstillatelse (dvs. at bruk/beboelse ikke er tillatt) eller ferdigattest, uten at dette er opplyst for kjøper. Man skulle tro at takstmenn og meglere burde avklare slike grunnleggende forhold ved salg av leiligheter. Dersom brannsikkerhet blir et tema ved kjøp og salg av leiligheter i eldre murgårder vil dette trolig medføre en mye større bevissthet hos både selgere og kjøpere, samt at de som har investert i brannsikkerhet vil få igjen for dette i form av en økt salgssum/verdi på leiligheten. har opplevd at det er sterke interesser om å bevare originale og vakre detaljer i murgårdene. Innledningsvis trodde man at disse bevaringsinteressene var sterkest hos Byantikvaren og Riksantikvar, men etatens erfaring er at disse interessene er vel så sterke blant eiere og beboere. Som oftest er det de samme bygningsdelene man ønsker å bevare som også utgjør de største branntekniske svakhetene i bygget. Krav til brannsikkerhet og ønsker/krav om bevaring er slike tilfeller motstridende ut i fra tradisjonell tenkning. Dette August 2007 Side 16 av 97

tilsier at nytenkning og løsninger for bevaringsvennlig brannsikring av eldre murgårder er noe man må ha fokus på fremover. 3.5 Samarbeidspartnere i Fase 2: I forbindelse med befaringene i de eldre murgårdene har hatt et fast samarbeid med Plan- og bygningsetaten, de største forsikringsselskapene (samt Finansnæringens hovedorganisasjon - FNH) og Oslo Politidistrikt. Samarbeidet med Oslo Politidistrikt har vært i form av at samtlige kontrollskjemaer som er utarbeidet for gårdene har blitt oversendt. Hensikten har vært at dette skal være til hjelp ved etterforskning av evt. branner i de enkelte murgårdene. Samarbeidet med de største forsikringsselskapene (Gjensidige, If Skadeforsikring, Vesta og Sparebank 1 Forsikring) har også basert seg på at informasjon om den branntekniske tilstanden i hver enkelt gård (kontrollskjemaene) har blitt gjort tilgjengelig. Kontrollskjemaene er distribuert gjennom FNH. Hensikten med dette har vært at dette skal være til hjelp for selskapene å vurdere brannrisikoen hos sine kunder, samt et økt fokus på brannsikkerhet fra forsikringsselskapenes side. Man har også tipset forsikringsselskapene når man har avdekket forhold som innebærer stor sannsynlighet for branntilløp m.m. Plan- og bygningsetaten (PBE) har ikke fått tilsendt informasjon om hver enkelt gård. Derimot er mange enkeltsaker med avvik/mistanke om avvik ift. Plan- og bygningsloven oversendt til PBE for videre oppfølging. Dette er typisk saker hvor det e avdekket ulovlige bruksforhold eller hvor det er avdekket branntekniske avvik ift. krav som er stilt ifm. pågående byggesaker. Eksempler på ulovlige bruksforhold er f.eks. leiligheter på loft og i kjeller, seksjonerte leiligheter, bruksendringer m.m. som ikke det ikke er søkt om tillatelse til. Det er også oversendt saker til PBE hvor det anmodes om at ferdigattest trekkes og byggesaken gjenåpnes. Dette er tilfeller hvor ferdigattest er gitt de senere år, på tross av at branntekniske krav i byggesaken ikke er ivaretatt - ofte pga. feilaktige opplysninger fra utbygger. En oppsummering av saker oversendt til PBE er gitt i kapittel 6.7. August 2007 Side 17 av 97

4 INFORMASJONSTILTAK IFM. PROSJEKTET 4.1 Generelt: Prosjekt Brannsikker bygård har siden begynnelsen vært tenkt som et informasjonsprosjekt. Selve befaringene har vært brukt for å gi muntlig informasjon om brannsikkerhet generelt og om brannsikkerheten i den enkelte murgård. Denne informasjonen har blitt gitt til eiere og beboere som har vært med på befaringene. Kontrollskjemaet som har blitt utarbeidet for hver enkelt gård og sendt til eier/styreleder informerer om avvik ift. krav i brannlovgivningen. Det har også blitt gitt mye direkte informasjon/veiledning i etterkant av befaringene pga. mange henvendelser på telefon og e-post fra eiere og beboere i murgårdene. Det har også vært en del henvendelser fra eiere og beboere i andre typer bygninger som bl.a. antas å ha hatt tilknytning til prosjektets utspill i media. Som det fremgår videre i dette kapittelet er det også gjennomført en rekke andre informasjonstiltak utover den obligatoriske informasjonen til hver enkelt murgård. Oversikten viser at informasjonstiltakene ifm. prosjektet har truffet meget bredt. 4.2 Saker i media og tidsskrifter: har aktivt brukt media for å formidle informasjon om prosjektet og om brannproblematikken knyttet til eldre murgårder. Det har også vært en del henvendelser fra media om enkeltsaker eller om prosjektet generelt. Nedenfor følger en oversikt over prosjektets omtale i media: 15.11.02 Ullern Avis/Akersposten: Artikkel ifm. utsending av informasjonsrapporten til de enkelte murgårder og oppstarten av befaringer i eldre murgårder. NæringsEiendom, nr. 5-2003: Artikkel om prosjektet rettet mot eiere av leiegårder, samt om brannsikringen av Valkyriegata 21. 24.07.03 Aftenposten: Artikkel om etatens bruksnektelse i Hausmania og pålegg om retting av branntekniske avvik i nærliggende eiendommer (resultat av befaring ifm. prosjektet). 25.07.03 Aftenposten: Eksempler på hvilke forhold som blir avdekket ved befaringene. 06.08.03 Aftenposten: Uttalelse ifm. brann i eldre murgård (Trondheimsveien 6) hvor befaring var gjennomført en uke tidligere. 20.09.03 Aftenposten: Artikkel om brannsikringen av den (tidligere) kommunalt eide murgården Valkyriegata 21 (se kapittel 4.6 og 5.2). Artikkelen gikk spesielt inn på sprinkleranlegg som var ryggmargen i den branntekniske løsningen. Bolig og Miljø, nr. 6-2003: Artikkel om prosjektet, samt brannsikringen av Valkyriegata 21. Bolig og Miljø er et magasin som sendes til alle tillitsvalgte og vaktmestere i borettslag og boligselskaper forvaltet av OBOS, OBOS Eiendomsforvaltning AS, Centrum Eiendomsbestyrelse AS og Forvaltor AS (opplag ca. 5.500). 03.11.03 Aftenposten: Notis om prosjekt Brannsikker bygård og en sterk nedgang i antall branner. 25.11.03 Gjensidige Forsikrings Intranett: Artikkel om prosjektet og forhold som avdekkes ved befaringene, samt beskrivelse av befaring/avdekkede forhold i en eldre murgård (forsikret av Gjensidige). August 2007 Side 18 av 97

02.12.03 Aftenposten: Én artikkel om hvilke branntekniske forhold som prosjektet hadde avdekket frem til dette tidspunktet, én artikkel om en eldre murgård som har gjennomført gode brannsikringstiltak og én artikkel om hvilke brannsikringstiltak som kan gjøres i eldre murgårder. 04.12.03 Aftenposten: Utspill fra stortingsrepresentant Heiki Holmås på bakgrunn av artikkel om prosjektet/de eldre murgårdene den 02.12.03. Forslag om tiårs vedlikeholdsplan mot brann. 24.01.04 Aftenposten: Generelt om prosjektet ifm. fokus på el-sikkerhet i murgårdene. 27.01.04 VG: Generelt om prosjektet, problematikk i murgårdene og Gjensidige om forsikringsselskapenes synspunkter på eldre murgårder. 07.02.04 Dagsavisen: Artikkel om mer fokus fra forsikringsbransjen på brannsikkerhet og justering av forsikringspremier i murgårder på bakgrunn av prosjektet. 12.03.04 Gjensidige Forsikrings Intranett: Artikkel om uformell branntest av containerbod beregnet for beholdere for husholdningsavfall (se kapittel 5.4). 18.06.04 TV2: Intervju i forkant av befaring i eldre murgård i Skippergata (antatt bordellvirksomhet). OSLO/NÅ, Juni 2004: Artikkel om prosjekt Brannsikker bygård, samt om samarbeidsprosjektet for brannsikring med bl.a. sprinkleranlegg i murgården Valkyriegata 21. 08.10.04 Østlandssendingen: Om Valkyriegata 21 og bruk av sprinkleranlegg som brannsikringstiltak i eldre murgårder, samt generelt om brannproblematikken i eldre murgårder. 05.11.04 Aftenposten: Artikkel om prøveprosjekt for telefon-varsling om brann til beboere fra 110-sentralen og litt om eldre murgårder. 09.11.04 Aftenposten: Artikkel om branntekniske avvik som avdekkes ved befaringene, Gamle bygårder er brannfeller. OSLO/NÅ, November 2004: Artikkel om og arbeidet som etaten utfører. Artikkelen om etaten er flettet sammen en beboers skildring av brannen i Fredensborgveien 41 (eldre murgård) i 2001. Prosjekt Brannsikker bygård blir omtalt spesielt i artikkelen. 09.09.05 Østlandssendingen: Intervju om originale trapperomsdører i eldre murgårder, samt reportasje om branntesten av en slik original dør som ble gjennomført på Norges branntekniske laboratorium den 02.09.05 (se kapittel 4.7). Beboermagasinet BoBra, nr. 2-2005: Artikkel om enkle tiltak som beboere kan gjennomføre for å forebygge brann og grunnleggende brannsikringstiltak i den enkelte boenhet. Beboermagasinet BoBra utarbeides av Boligbygg Oslo KF og sendes til alle boenheter som de forvalter (opplag 11.000). 19.05.06 Aftenposten, Branndør stod åpen : Nyhetssak om brannen i brannen i Lofotgata 4 (eldre murgård) hvor manglende dørpumper på trapperomsdører var medvirkende til utfallet av brannen. I denne sammen omtales prosjektet og viktigheten av dørpumper på trapperomsdører. 29.09.06 Boligmagasinet Ny bolig : Artikkel om prosjektet og branntekniske forhold i murgårdsbebyggelsen. 10.01.07 Dagsavisen, Halvparten av Oslo bygårder er brannfeller : Nyhetssak med omtale av prosjektet og branntekniske forhold i murgårdsbebyggelsen. Saken ble skrevet ifm. raset i Trondheimsveien 6 (murgården brant i 2003). har vært aktive ift. å formidle informasjon om prosjektet gjennom media, men kunne nok ha vært flinkere til å gå ut i media forbindelse med de brannene som har forekommet i murgårdene. August 2007 Side 19 av 97

Media har en tendens til å kun fokusere på brannårsaken i sine reportasjer/artikler. Etaten burde derfor ha gått aktivt ut i media og informert om årsaken til konsekvensen (hvilke branntekniske forhold som gjør at det går galt eller bra). Dette ville trolig ha gitt prosjektets målgruppe en bedre forståelse for brannproblematikken i de eldre murgårdene. 4.3 Artikler i fagtidsskrifter: har også blitt intervjuet ifm./skrevet artikler i forskjellige fagtidsskrifter. Dette har ikke vært informasjon rettet mot prosjektets målgruppe (eiere og beboere i eldre murgårder), men mot det brannfaglige miljøet generelt og andre aktører som kan være med å bidra til bedre brannsikkerhet i de eldre murgårdene. Her følger en oversikt over artikler: Fagtidsskriften Låsesmeden, nr. 2-2002: Artikkel om prosjektet rettet mot leverandører av dører og porter, dørpumper til trapperomsdører, låsesystemer og callinganlegg m.m.. Hensikten var å få fokus på tiltak som kan hindre brannspredning til trapperom/rømningsvei (dører og dørpumper), samt tiltak for å forebygge påsatt brann (hindre tilgang for uvedkommende i bygget). Fagtidsskriften Låsesmeden, nr. 3-2002: Oppfølging av tidligere artikkel i samme fagtidsskrift. Fagtidsskriften Brannmannen, nr. 6-2002: Artikkel med generell informasjon om prosjekt Brannsikker bygård, herunder hva som er gjort i prosjektets fase 1 og hva som skal gjøres videre i prosjektet. Artikkelen omtalte også informasjonsrapporten som ble utarbeidet i fase 1 og at denne var tilgjengelig på etatens internettsider. Fagtidsskriften Brannmannen, nr. 2-2003: Artikkel om prosjektets status og erfaringer etter å ha gjennomført ca. 400 befaringer på daværende tidspunkt. Fagtidsskriften BYGGaktuelt, nr. 3-2003: Artikkel om prosjektet og brannproblematikken i murgårdene. Fagtidsskriften Fortidsvern, nr. 4-2003: Artikkel om den bevaringsvennlige brannsikringen av Valkyriegata 21. Fagtidsskriften Brannmannen, nr. 5-2003: 3-siders artikkel om formål, forutsetninger, fremgangsmåte, brannfaglige vurderinger, valgte brannsikringstiltak m.m. ifm. brannsikringen av Valkyriegata 21. Fagtidsskriften Brann & Sikkerhet, høsten 2004: Artikkel om dårlig sikring mot ildspåsettelse, med statistikk fra prosjektets befaringer i eldre murgårder i Oslo. Det svenske Fagtidsskriften Sirenen, nr. 2-2005: Artikkel om brannproblematikken med de eldre murgårdene i Oslo og jätteprojektet Brannsikker bygård. Fagtidsskriften Brannmannen, nr. 6-2005: Artikkel om prosjektets branntest hos Norges Branntekniske Laboratorium av en representativ original trapperomsdør fra en eldre murgård. Fagtidsskriften Brann & Sikkerhet, nr. 1-2006: Artikkel om prosjektets branntest av en original trapperomsdør hos Sintef NBL. 4.4 s internettsider: I forbindelse med oppstarten av befaringer i de eldre murgårdene begynte man også å legge informasjon ut på etatens internettsider under Brannsikker bygård : I første omgang (24.02.03) ble informasjonsrapporten som PDF-fil lagt ut på sidene. Etter å ha gjennomført befaring i ca. 400 gårder (22.03.03) la man ut en nyhetssak hvor man viste eksempler fra befaringer (bilder) som man ikke ønsker å avdekke. August 2007 Side 20 av 97

Den 17.10.03 ble innledende informasjon om brannsikringen av Valkyriegata 21 lagt ut på sidene. Den 09.08.04 la prosjektet ut en sak om brannsikringen av Bjerregaards gate 66 (privat sameie) som er en av de første eldre murgårdene i Oslo som har installert sprinkleranlegg. Norges Byggforskningsinstitutt (Byggforsk) skrev en evalueringsrapport av brannsikringen i gården og denne ble også lagt på våre sider. Den 06.09.04 ble Veiledning for tiltakshaver/søker Loftsinnredning/oppgradering av eldre murgårder ( Loftsveiledningen ) lagt ut på prosjektets sider. Denne hadde tidligere kun ligget under Farlig gods og byggesak etatens internettside. Den 26.01.05 la etaten ut en forklaring til kontrollskjemaet for Brannsikker bygård. Bakgrunnen for dette var at man fikk tilbakemeldinger om at det var usikkerhet i målgruppen om hvordan våre kontrollskjemaer skulle tolkes, mye pga. at man valgt noe svake/forsiktige formuleringer når man utarbeidet kontrollskjemaet i slutten av 2002. Den 18.10.05 ble informasjon om Eiendoms- og byfornyelsesetatens tilskuddsordning Gratis utbedringsveiledning for bygning lagt ut på prosjektets sider. Informasjonsskriv om tilskuddsordningen har for øvrig blitt vedlagt ved utsending av prosjektets kontrollskjemaer siden 2003. Den 05.01.06 ble informasjon om branntestingen av en representativ original trapperomsdør fra en eldre murgård lagt ut på sidene. Testrapporten fra Norges Branntekniske Laboratorium ble også lagt ut på nettsidene. Den 09.05.06 la etaten ut en sak om brannen i Lofotgata 4 (eldre murgård) hvor manglende dørpumper på trapperomsdører var medvirkende til utfallet av brannen. Prosjektets målgruppe må antas å ha liten/moderat kunnskap om krav til brannsikkerhet og hvilke brannsikringstiltak som finnes. Innledningsvis i prosjektet hadde derfor etaten tanker om å lage nettsider med mye informasjon om bl.a. de forskjellige brannsikringsprodukter (herunder rådgivertjenester) og med henvisninger til fellesorganer/-organisasjoner for leverandører av de forkjellige produktene. Dette ble ikke realisert, men ville nok ha vært et godt hjelpemiddel for de som ønsker å gjennomføre brannsikringstiltak i sin gård. Ut i fra henvendelser fra målgruppen i løpet av prosjektet er nok dette et informasjonstiltak som etaten bør vurdere å gjennomføre. 4.5 Foredrag ved kurs og seminarer: har også formidlet mye informasjon gjennom foredrag om prosjektet og de eldre murgårdene på forskjellige seminarer/kurs/møter. Foredrag har blitt holdt etter forespørsel fra eksterne eller andre avdelinger og seksjoner i etaten. Her følger en oversikt over de foredrag som er holdt (foredrag internt i etaten er ikke oppført): 21.01.03: Informasjonsmøte med store eiendomsforvaltere/forretningsførere på Hovedbrannstasjonen hvor det ble gitt informasjon om murgårdsbebyggelsen og prosjektet. 13.03.03: Besøk hos Trondheim brannvesen i etterkant av kvartalsbrannen. Etatens arbeidsmetoder og vurderinger ifm. prosjekt Brannsikker bygård ble presentert. Januar 2003: Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder ved årsmøte for takstmenn (arrangør Norsk byggvurdering og takstinstitutt AS). 27.05.03: Foredrag om prosjektet/branntekniske svakheter avdekket i eldre murgårder på Brannvernkonferansen 2003. Etaten hadde også egen stand med informasjon om prosjektet på konferansen. 14.08.03: Foredrag om prosjektet og brannsikringen av Valkyriegata 21 på seminar (arrangør Skansen Consult). August 2007 Side 21 av 97

20.11.03: Foredrag om etaten og prosjektet på seminar med deltakelse fra sameier, borettslag og større eiendomsbesittere (arrangør OPAK). 04.11.03: Foredrag om prosjektet og brannsikringen av Valkyriegata 21 på Forum for bygningsmessig brannvern (FBB). Deltakelse fra brannrådgivere og arkitekter som driver brannteknisk prosjektering. 02.03.04 og 04.03.04: Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgård ved internt assurandørkurs i Gjensidige Forsikring (region øst), samt felles befaring i eldre murgård (forsikringskunde). 24.04.04: Nytt foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder ved årsmøte for takstmenn (arrangør Norsk byggvurdering og takstinstitutt AS). 29.04.04: Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder for ansatte ved hovedkontoret til Gjensidige Forsikring. 11.06.04: Foredrag om prosjektet ved Brannsjefskonferansen 04.05.07: Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder på Nordisk forebyggende konferanse i Malmø. 02.09.04: Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder til eiere/beboere/forretningsførere ved seminar på hovedbrannstasjonen. 12.10.04: Foredrag om prosjektet og brannproblematikken for forsikringskunder (styreledere, forretningsførere og gårdeiere) ved Sikkerhetsaften hos Gjensidige Forsikring. 18.10.04: Besøk hos Bergen brannvesen. Presentasjon av prosjektet (arbeidsmetoder, vurderinger og resultater) og diskusjon rundt forbedringspotensiale ved oppstart av tilsvarende arbeid/prosjekt i Bergen. 30.11.04: Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder ved seminar for større eiendomsbesittere (arrangør Securinet). 02.03.05: Foredrag for vaktmestere/brannvernledere i KLP Eiendom. 17.03.05: Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgård ved internt kurs for underwriters og assurandører (fra hele landet) i If Skadeforsikring. 07.09.05: Foredrag på seminar for brannvernledere i særskilte brannobjekter arrangert av NOHA. Det er også holdt foredrag ved en rekke interne kurs for ansatte og nyansatte på beredskapsavdelingen, for nyansatte på brannforebyggende avdeling, samt ved årsseminarer for brannforebyggende avdeling. Det har også blitt gjennomført presentasjoner ved flere informasjons-/arbeidsmøter med representanter for forsikringsbransjen. 4.6 Brannsikker bygård Valkyriegata 21 : innså tidlig i prosjektet at sterke bevaringsinteresser i eldre murgårder (se kapittel 7), både fra eiere/beboere og Byantikvaren, er en utfordring/hindring ift. brannsikring med tradisjonelle brannsikringstiltak (bygging av brannceller - dvs. utskifting av trapperomsdører, oppgradering av etasjeskillere, evt. gjenmuring av enkelte vinduer m.m.). Prosjektgruppen ønsket å vise (informere) målgruppen fleksibiliteten ift. valg av løsninger for brannsikring som funksjonskravene i gjeldende forskrifter åpner for. På bakgrunn av dette ble underprosjektet Brannsikker bygård Valkyriegata 21 oppstartet. Målsetningen med underprosjektet var å ta utgangspunkt i en bestemt murgård og komme frem til nye brannsikringstiltak som i størst mulig grad skulle ivareta bevaringsinteresser ( bevaringsvennlig brannsikring ). Videre skulle vurderinger, erfaringer og løsninger fra August 2007 Side 22 av 97

denne prosessen formidles som informasjon til målgruppen og aktører innen det brannfaglige miljøet. Dette var et samarbeidsprosjekt med representanter fra, Byantikvaren i Oslo, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo Forsikring AS og Boligbygg Oslo KF. Sistnevnte stilte også en av sine eldre murgårder (Valkyriegata 21) til disposisjon for prosjektet. Detaljprosjektering av brannsikringstiltak gården ble utarbeidet, men dessverre ble ikke brannsikringsarbeidene fullført pga. vedtak om at gården skulle selges. Bilde 7: Valkyriegata 21 Kun delvis brannsikring av bygning medførte partene i samarbeidsprosjektet ikke kunne markedsføre Valkyriegata 21 som en Brannsikker bygård. Det ble gjennomført en god del informasjonstiltak ifm. dette underprosjektet. Oversikt over formidling av informasjon via media, artikler i fagtidsskrifter, internettsider og foredrag ved kurs og seminarer er gitt tidligere i dette kapittelet. Videre var det planlagt å gi utfyllende informasjon om vurderinger, erfaringer og løsninger fra hele prosessen med brannsikringen av gården på internettsidene til de involverte i samarbeidsprosjektet. I og med at detaljprosjekteringen av brannsikringstiltakene ble ferdigstilt finnes det en god del informasjonsmateriale fra planleggingsfasen av brannsikringen. Samarbeidsprosjektet fikk en brå stopp da det ble vedtatt at gården skulle selges og informasjonen fra planleggingsfasen har derfor ikke blitt gjort tilgjengelig. Konseptet med bevaringsvennlig brannsikring er noe etaten bør prioritere jobbe videre med etter at prosjekt Brannsikker bygård er avsluttet. Det var også planer om å ha en visningsleilighet (midlertidig ubebodd leilighet) i Valkyriegata 21 slik at de som ønsket kunne komme og se med egne øyne hvordan de bevaringsvennlige brannsikringstiltakene var utført i bygget, samt at man ville ha muligheten til å holde presentasjoner av brannsikringsprosessen for mindre forsamlinger. En slik visningsleilighet August 2007 Side 23 av 97

ble også klargjort i den delen av bygget som ble brannsikret, men ble ikke benyttet ettersom samarbeidsprosjektet ble avsluttet. Videre beskrivelse av planlagte/prosjekterte brannsikringstiltak m.m. i Valkyriegata 21 er beskrevet i kapittel 5.2. 4.7 Branntesting av original trapperomsdør fra eldre murgård: Manglende brannsikring av trapperom (herunder originale dører mellom trapperom og leiligheter) i Oslos eldre murgårder er den alvorligste branntekniske svakheten i disse bygningene samlet sett. Befaringene som prosjektet har gjennomført i murgårdene har kartlagt at mer enn 50 % av byens eldre murgårder har dårlig brannteknisk tilstand på trapperom/rømningsvei (se kapittel 11.1). Viktigheten av å hindre spredning av røyk og flammer til trapperom/rømningsveier har medført at prosjektets befaringer har hatt sterk fokus på svakheten som de originale trapperomsdørene erfaringsmessig utgjør ved branner i eldre murgårder. Man så allikevel behovet for å gi ytterligere og bredere informasjon omkring originale trapperomsdører og i tillegg ønsket etaten en dokumentasjon av branntekniske egenskaper på slike dører. På bakgrunn av dette tok den 01.03.04 en henvendelse til Norges branntekniske laboratorium (Sintef NBL) for å få et pristilbud på en branntest av en representativ original trapperomsdør fra en eldre murgård. Sintef NBL ga et gunstig tilbud og det ble deretter sendt søknad til DSB, BE og FNH om økonomisk bistand til å gjennomføre branntesten. Søknaden ble innvilget. Det rettes en stor takk til alle sammen. Etter å ha brukt lengre tid på å finne frem til en egnet/representativ dør for branntesten, samt å få klargjort denne, ble det den 02.09.05 gjennomført branntest hos Sintef NBL i Trondheim. Branntesten ble gjennomført iht. NS 3907 som er prøvingsstandarden som benyttes for dører som skal brannklassifiseres iht. NS 3919. Hensikten med valg av testmetode var at man ønsket å sammenligne den originale dørens egenskaper med egenskapene til en representativ brannklassifisert dør av type B30 (en dør som i løpet av branntesten ligger innenfor testkriteriene i minst 30 minutter). Utskifting av trapperomsdører/entrédører til B30-dører er det vanligste brannsikringstiltaket i eldre murgårder for å imøtekomme brannlovgivningens krav til sikkerhetsnivå. Rapporten fra Sintef NBL konkluderer med at den originale trapperomsdøren overskred forskjellige kriterier i NS 3919 etter henholdsvis 2, 6, 10 og 19 minutter. August 2007 Side 24 av 97

Bilde 8: Bilder ifm. branntesting av original trapperomsdør fra en eldre murgård. Lengst til høyre er situasjonen etter 1 min. og 30 sek. Selv om døren lå innenfor kriteriene i kun 2 minutter, mener ut i fra observasjoner ved testen at resultatet (særlig mht. integritet/ tetthet ) kunne ha vært enda dårligere dersom døren hadde blitt utsatt for en reelt brannforløp i en leilighet med overtenning (fullt utviklet rombrann). Det bemerkes i denne sammenheng at testmetoden er foreldet da det simulerte brannforløpet er basert på noe mindre brennbar/energiholdig innredning og inventar enn det som er tilfellet i dagens boliger/brannceller. Dette skyldes bl.a. mer utstrakt bruk av plastmaterialer i innredning/inventar i nyere tid. Et forhold som testkriteriene ikke tar høyde for er spredning av røyk ( ikke-antente branngasser ). Allerede etter 90 sekunder ble det observert gjennomtrenging av store mengder røyk i konstruksjonen, noe som vedvarte i hele testens forløp. Dette er en stor svakhet mht. sikt og mengde giftige gasser i rømningsveier som vil påvirke personers muligheter til å rømme bygget. Rapporten fra branntesten ligger på etatens internettsider under linken Brannsikker bygård. Med unntak av omtale av branntesten i Østlandssendingen den 09.09.2005, er det ikke gjort utspill til media ifm. med denne branntesten. Dokumentasjonen/erfaringene fra branntesten kan derimot være verdifulle mhp. fremtidige informasjonstiltak fra, samt i arbeidet med å finne løsninger for bevaringsvennlig brannsikring (se kapittel 10). 4.8 Andre informasjonstiltak: Etaten har også jobbet med andre informasjonstiltak ifm. prosjektet. Av dette nevnes: Norsk Studentunion Etaten utarbeidet et informasjonsark om Viktige punkter for å vurdere brannsikkerhet i bolig. Dette var et skriv på én side som var rettet mot studenter som er på jakt etter leiebolig og som ønsker å bo brannsikkert. Informasjonsarket ble utarbeidet etter forespørsel fra Norsk Studentunion. August 2007 Side 25 av 97

5 ANDRE ARBEIDSOPPGAVER SOM ER UTFØRT IFM. PROSJEKTET 5.1 Generelt: har underveis i prosjektet også har jobbet med oppgaver som i utgangspunktet ikke lå innenfor prosjektets rammer, men som har blitt vurdert som hensiktsmessige mhp. å bidra til å øke brannsikkerheten i murgårdsbebyggelsen. I dette kapittelet er noen av disse ekstra arbeidsoppgavene gjengitt. 5.2 Brannsikker bygård Valkyriegata 21 : Som omtalt under kapittel 4.6 igangsatte man et underprosjekt som omhandlet brannsikring av en eldre murgård. Hensikten med dette var å vise (informere om) fleksibiliteten ift. valg av løsninger for brannsikring som funksjonskravene i gjeldende forskrifter åpner for, særlig ift. å imøtekomme de bevaringsinteresser som finnes i eldre murgårder. Underprosjektet hadde en prosjektgruppe sammensatt av representanter fra Brann- og redningsetaten, Byantikvaren, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Boligbygg Oslo KF og Oslo Forsikring AS. Dette samarbeidsprosjektet fikk navnet Brannsikker bygård Valkyriegata 21 da dette var adressen på den kommunale gården som underprosjektet fikk stilt til disposisjon. I dette kapittelet omtales hva som ble gjort i underprosjektet utover informasjonstiltakene. 5.2.1 Beskrivelse av Valkyriegata 21 brannteknisk tilstand/utgangspunkt: Dette er en 4 etasjers (pluss kjeller og råloft) murgård med en grunnflate på ca. 490 m². Gården ble oppført i 1901 og har blitt omtalt som den siste murgården før Bergen da den er en av de mest vestliggende i Oslo. Kort beskrivelse av branntekniske forhold i gården: Typisk vestkantgård med 2 trapperom pr. leilighet (hoved- og bak-/kjøkkentrapp). Hovedtrapper går fra gatenivå og opp til øverste boligetasje (4. etg.). Baktrapper har forbindelse til både kjeller og råloft. Trappeløp er utført i stål i hovedtrapper og utført i treverk i baktrapper. Gamle klaskedoer /boder har inngang fra mellomreposer i baktrappene. Dårlige dører og utsatt for ildspåsettelse. Vinduer i baktrapper ligger utsatt til for brannspredning via innvendig hjørne. Dører fra leiligheter til hovedtrapper er de originale dørene med trefyllings- og trådglassfelter. Dårlige branntekniske egenskaper. Dører fra leiligheter til baktrapper er de originale dørene med trefyllingsfelter. Dårlige branntekniske egenskaper. Originalt skille mellom kjeller og baktrapper bestående av tynn bordkledning i veggfelt, trefyllingsdør og deler av trappeløpet. Dårlige branntekniske egenskaper. Nyere A60-dører (EI60) mellom baktrapper og råloft. Branndørene var derimot feil montert og det var ikke gjort tiltak for å øke brannmotstand på himling i trapperommet. Hull og utettheter i etasjeskillere ifm. gjennomføring av nyere avløpsrør. Ingen brannalarmanlegg i gården mangel på tidlig og felles varsling av brann. August 2007 Side 26 av 97

Bilde 9: Dører mellom hovedtrapperom og leiligheter i Valkyriegata 21. Tilstanden var altså som for mange andre murgårder i Oslo branntekniske egenskaper på bygningsdeler var dårlige slik at en brann vil kunne utvikle seg og spres til store deler av bygget innen kort tid. Mangel på aktive brannsikringstiltak (f.eks. brannalarmanlegg og sprinkleranlegg) medfører fare for at personer ikke oppdager brannen/ikke kommer seg ut før kritiske forhold oppstår. 5.2.2 Utarbeidelse av forutsetninger for prosjektering av brannteknisk løsning: Etter å ha fått etablert prosjektgruppen, fått klarhet i hvilken gård som skulle brannsikres og avklart finansiering av brannsikringen, var neste oppgave å komme frem til et sett med forutsetninger som den branntekniske løsningen skulle ivareta. Forutsetninger for den branntekniske løsningen i Valkyriegata 21: 1. Teknisk løsning må bygge på en grundig tilstandsvurdering av bygget. 2. Personsikkerhetsnivået skal være tilfredsstillende iht. Teknisk forskrift 1997. 3. Verdisikkerhet bør/skal ivaretas (sannsynligheten for at bygget saneres etter en evt. brann skal være så liten som mulig). 4. Teknisk løsning som velges skal også kunne gjennomføres i andre tilsvarende bygninger. 5. Teknisk løsning skal ivareta kulturhistoriske hensyn. 6. Teknisk løsning skal være slik at den ikke lett kan forringes av beboere/over tid. 7. Beboere skal kunne bo i bygget mens brannsikringsarbeidet pågår. 8. Tekniske løsninger skal vurderes ut i fra et kost/nytte-perspektiv. 9. Det skal utarbeides prisestimat for foreslåtte løsninger. 10. Beskrivelse av tekniske løsninger må tilpasses målgruppen. Det ble senere gitt en forutsetning om at det måtte forventes at loftet ville bli innredet til boliger og at brannprosjekteringen derfor måtte ta høyde for dette. August 2007 Side 27 av 97

Enkelte av forutsetningene var en gjentakelse av krav som allerede lå i brannlovgivningen, men flesteparten må anses som spesielle ønsker som man ville at den branntekniske løsningen skulle ivareta. 5.2.3 Engasjering av branntekniske rådgiverfirmaer - dugnadsinnsats: Prosjektgruppen tok på seg rollen som kunde. Brannteknisk prosjektering i gården skulle utføres av et brannteknisk rådgiverfirma med sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 hos Statens bygningstekniske etat. Forutsetningene som man hadde kommet frem til var i denne sammenheng kundens ønsker ovenfor rådgiverfirmaet som skulle utføre brannprosjekteringen. I og med at dette faktisk var et prøveprosjekt ift. brannsikring av en eldre murgård med utradisjonelle løsninger, ønsket man å få flest mulig branntekniske løsninger å velge mellom. Underprosjektet hadde ikke økonomi til å engasjere flere firmaer slik at man kunne få mange løsninger. Prosjektgruppen tok derfor kontakt med flere branntekniske rådgiverfirmaer med forespørsel om de ønsket å utarbeide skisseløsninger for brannsikring av gården på dugnadsbasis. Av firmaene som ble forespurt var det 3 av disse som ønsket å delta: COWI AS (daværende Interconsult ASA) NEAS Brannconsult AS (daværende NEAS Norsk Brannconsult AS) Skansen Consult AS Det var i hovedsak 2 forskjellige skisseløsninger som fremkom, hvorav den ene var basert på installering av sprinkleranlegg i gården. Løsning basert på sprinkleranlegg ble valgt og i denne sammenheng stilte Brannteknisk forening (daværende Leverandørforeningen for brannslukkemateriell) opp og detaljprosjekterte sprinkleranlegget på dugnadsbasis. Det rettes en stor takk til alle dugnadsarbeidet ifm. brannsikringen av Valkyriegata 21. 5.2.4 Branntekniske løsninger for Valkyriegata 21: Som nevnt var det i hovedsak 2 forskjellige skisseløsninger (prosjektert iht. funksjonskravene i Teknisk forskrift 1997) for brannsikring av Valkyriegata 21 som fremkom fra de 3 rådgiverfirmaene. Den store forskjellen på disse to var brannsikring med og uten sprinkleranlegg. Innholdet av disse løsningene er i grove trekk gjengitt nedenfor. Se for øvrig kapittel 5.2.1 om byggets tilstand. Brannteknisk løsning uten sprinkleranlegg: Sentralt brannalarmanlegg i gården med røykdetektorer i trapperom, kjeller, råloft, samt én varme-/multikriteriedetektor og alarmgiver (summer) i hver enkelt leilighet. Påbudt røykvarsler og manuelt slokkeutstyr for hver enkelt boenhet iht. brannlovgivningen skal være på plass. Leilighetsdører til hovedtrapper oppgraderes til E15C/oppgraderes til E30/oppgraderes eller skiftes til EI30C (variasjon i løsningene). Leilighetsdører til baktrapper skiftes til EI30C. Dører til trapperomsboder i baktrapper skiftes/utbedres til EI30. Skille mellom kjeller og baktrapper, samt skille mellom råloft og baktrapper, bygges som EI60 med dørpumpe på dører. August 2007 Side 28 av 97

Veggfelter i baktrapp som ikke er murt bygges som EI60. Maling av brennbare overflater i baktrapp (trappeløpet) med brannhemmende maling. Oppdeling av råloftet i 2 brannceller (EI60-skille). Oppdeling av kjeller i 2 brannceller (EI60-skille). Utbedring av svekkelser i rabitzpuss i himlinger. Tetting/beskyttelse av hull og gjennomføringer (herunder sjakter) i etasjeskillere med løsninger som ivaretar EI60. Årlig ekstern kontroll av brannalarmanlegg. Interne rutiner for ettersyn og vedlikehold. Brannteknisk løsning med sprinkleranlegg: Heldekkende sprinkleranlegg i gården med elektrisk strømningsvakt som gir signal ved utløsning av ett sprinklerhode som gjør at vannet strømmer i systemet. Sentralt brannalarmanlegg i gården med redusert dekning av røykdetektorer (kun i trapperom, kjeller og råloft), men som er tilknyttet strømningsvakt på sprinkleranlegget slik at sprinklerhoder fungerer som varmedetektorer i leiligheter. Påbudt røykvarsler og manuelt slokkeutstyr for hver enkelt boenhet iht. brannlovgivningen skal være på plass. Leilighetsdører til hovedtrapper oppgraderes mht. røyktetthet (tettelister o.l. i anslag mellom dørblad og karm) og påmonteres dørpumper. Leilighetsdører til baktrapper skiftes til/oppgraderes tilnærmet EI30C. Skille mellom kjeller og baktrapper, samt skille mellom råloft og baktrapper, bygges som EI60 med dørpumpe på dører. Tetting/beskyttelse av hull og gjennomføringer i etasjeskillere med løsninger som ivaretar EI60. Årlig ekstern kontroll av brannalarmanlegg og sprinkleranlegg. Interne rutiner for ettersyn og vedlikehold. 5.2.5 Valg av brannteknisk løsning: De foreslåtte løsningene for brannsikring av Valkyriegata 21 ble vurdert av prosjektgruppen. Vurderingen tok utgangspunkt i synspunkter fra, Byantikvaren, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Oslo Forsikring AS og Boligbygg Oslo KF. Følgende kriterier var sentrale i vurderingen som ble gjort: Personsikkerhet. Ivaretakelse av bevaringsinteresser. Verdisikkerhet. Kostnader knyttet til utførelse av brannsikringstiltakene. Kostnader knyttet til drift og vedlikehold av brannsikringstiltakene. Påliteligheten av sikringstiltakenes funksjon. Levetid/robusthet for brannsikringstiltakene. Ut i fra vurderinger rundt disse kriteriene kom man fram til at løsningen basert på sprinkleranlegg totalt sett var den beste. To av de tre rådgiverfirmaene som var med på dugnadsarbeidet hadde utarbeidet 2 alternative skisseløsninger. Begge firmaene hadde løsninger basert på sprinkleranlegg som ett av alternativene. Brannteknisk sett var konseptet for disse 2 sprinklerløsningene stort sett August 2007 Side 29 av 97

identiske, men dokumentasjonen av hvorvidt tilfredsstillende sikkerhetsnivå ville blir ivaretatt var noe forskjellig. Det firmaet som man vurderte hadde dokumentert løsningen best (komparativ og kvantitativ analyse opp i mot ytelsene i REN veiledning til Teknisk forskrift 1997) ble engasjert for videre deltakelse i prosessen (detaljprosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag, kontrollfunksjoner m.m.). 5.2.6 Prosjektering av sprinkleranlegget: Brannteknisk forening (daværende Leverandørforeningen for brannslukkemateriell) utførte detaljprosjektering av sprinkleranlegget ut i fra konseptet/brannstrategien som den branntekniske rådgiveren hadde utarbeidet for Valkyriegata 21. 5.2.6.1 Regelverk: I og med at sprinkleranlegget i Valkyriegata 21 skulle være et kompenserende tiltak for originale branntekniske svakheter i gården (i hovedsak originale dører mellom leiligheter og hovedtrapp), måtte sprinkleranlegget prosjekteres som et verdisikringstiltak. De delene av sprinkleranlegget som omfattet råloft, næringslokale i 1. etasje og kjeller ble derfor prosjektert som fareklasse OH1 iht. FG-reglene (norsk standard for sprinkleranlegg NS-EN 12845 hadde ikke trådd i kraft på dette tidspunktet). Bilde 10: Diskré installasjon av sprinkleranlegget i leilighet i Valkyriegata 21. Veggsprinkler over dør dekker hele rommet. Nedforet himling i gang. De delene av sprinkleranlegget som omfattet leiligheter, trapperom og trapperomsboder/gamle toaletter ble prosjektert iht. det norske regelverket for boligsprinkleranlegg, men for å ivareta forutsetningene om at sprinkleranlegget skulle kontrollere/slokke branntilløp (verdisikkerhet) ble anlegget dimensjonert for en vanntetthet på August 2007 Side 30 av 97

minst 4,1 mm/min. Sistnevnte (4,1 mm/min) er i tråd med NFPA 13 (amerikansk regelverk for konvensjonelle sprinkleranlegg) og er det dobbelte av vanntettheten som påkreves i det norske regelverket for boligsprinkleranlegg. 5.2.6.2 Sprinkleranleggets vannkrav (Q/P-krav) dimensjonerende brannscenario: Branner på råloft i eldre murgårder er sjelden av særlig fare for personer som oppholder seg i underliggende etasjer. Råloftet er derimot et stort åpent rom med mye brennbart materiale (konstruksjoner og inventar) og rikelig tilgang på oksygen. Branner som oppstår på/spres til råloft får derfor som oftest et stort omfang/høy branneffekt og det kreves store mengder slokkevann fra brannvesenets side når en slik brann har fått utviklet seg. Selve brannskadene blir store på råloftet, mens store mengder slokkevann medfører store vannskader nedover i bygget. Ut i fra et verdisikringssynspunkt ville det derfor være nødvendig installere sprinkleranlegg også på råloftet (planer om innredning av loftsleiligheter forelå ikke). Muligheten for brann med større omfang/branneffekt på råloftet innebar at sprinkleranlegget som skulle installeres måtte dimensjoneres for å gi tilstrekkelig vanntetthet ( nedbør ) på råloftet (dvs. 5,0 mm/min jf. OH1 i FG-reglene). Høydeforskjellen mellom sprinklerhoder på råloftet og vanninntaket i gården ga også et vesentlig trykktap. Alt dette innebar at dimensjon på stigerør i sprinklersystemet måtte økes for å tillate gjennomstrømning av større mengder vann uten for stort trykktap. Ut i fra dette ble beregnet at vannforsyningen til sprinkleranlegget måtte ha kapasitet til å levere 476 l/min ved et på 4,2 bar (målt ved sprinklerventil i kjeller) for at sprinkleranlegget skulle ivareta forutsatt funksjon (sprinkleranleggets Q/P-krav = 476 l/min ved 4,2 bar). På grunn av dette måtte det legges nytt vanninntak med større dimensjon til gården for at vannforsyningen skulle ha tilstrekkelig kapasitet. Bilde 11: Bilder fra legging av nytt vanninntak i Valkyriegata 21. 5.2.7 Estimerte kostnader for brannsikringstiltakene: Behovet for større dimensjon på stigerør og nytt vanninntak medførte at sprinkling av råloftet var fordyrende mht. totalkostnaden for sprinkleranlegget. Sett i forhold til sameier/borettslag/private gårdeiere ville salg av råloft for innredning av leiligheter gitt August 2007 Side 31 av 97

inntekter, i tillegg til at leiligheter på loftet ville ha gitt snillere dimensjonering av sprinkleranlegget og dermed en lavere kostnad for dette. har fått lite informasjon om estimerte kostnader for brannsikringstiltakene som var planlagt i Valkyriegata 21. Ut i fra det etaten har kjennskap til var kostnaden av selve sprinklerinstallasjonen (fullsprinkling av bygget) estimert til ca. 700.000,-. Med en grunnflate på ca. 490 m² og 4 etg. pluss loft og kjeller, gir dette en kostnad på ca. 240,- pr. m² sprinklet areal. 5.3 Boligbygg Oslo KF (5-årsplan for brannforebyggende tiltak): Boligbygg Oslo KF forvaltet omkring 40 murgårder med boligformål på vegne av kommunen ved oppstarten av prosjekt Bransikker bygård i 2002. I forbindelse med etatens befaringer har det blitt oversendt kontrollskjema til Boligbygg for disse gårdene. Etaten opplevde at dette, sammen med samarbeidet om brannsikringen av Valkyriegata 21, ga et økt fokus innad i Boligbygg på brannsikkerheten i bygningsmassen de forvalter. Som følge av dette gjorde Boligbygg Oslo KF en systematisk kartlegging av brannsikkerheten i egen bygningsmasse (ikke bare eldre murgårder) og utarbeidet en 5-årsplan med prioriterte brannforebyggende tiltak. ga innspill til Boligbygg ifm. dette arbeidet og innspill til den ferdige 5-årsplanen (2004-2009). 5.4 Branntesting av containerbod: har ifm. prosjektet hatt fokus på problematikken knyttet til påsatte branner i de eldre murgårdene. Beholdere for husholdningsavfall er et yndet objekt for ildspåsettelse da de inneholder lettantennelige materialer og ofte er lett tilgjengelige for uvedkommende. Lett tilgjengelighet skyldes at murgårdene ikke er bygget med egne søppelrom slik at disse beholderne som regel blir plassert i portrom eller i gårdsrom inntil fasade. I sammenheng med s fokus på de eldre murgårdene innførte Gjensidige Forsikring en egen praksis med at alle murgårder skulle befares ifm. nytegning/fornyelse av forsikringsavtaler. I likhet med etaten satte de også fokus på problematikken rundt ildspåsettelse og beholdere for husholdningsavfall. Ved fare for påsatt brann ble det stilt krav om tiltak ovenfor kundene. Det enkleste tiltaket er å flytte beholderen lengre inn i gårdsrommet og vekk fra bygningsmassen, men i enkelte tilfeller erfarte man at det kunne være vanskelig å finne egnet oppstillingsplass beholderne. På bakgrunn av dette ønsket Gjensidige Forsirkring å gjennomføre en enkel branntest av en lukket containerbod (for avfallsbeholdere) som var kledd innvendig med ett lag 10 mm Arborex-plater, samt at treverk var brannimpregnert. Branntesten ble gjennomført på ICI testsenter (Asker og Bærum brannvesen) den 11.03.04 hvor også var representert. August 2007 Side 32 av 97

Bilde 12: Bilder fra branntesting av containerbod. Ut i fra branntesten vurderte etaten containerboden på følgende måte: Reduserer sannsynligheten for påtenning av branner i avfallsbeholdere (lukket og låst). Gode egenskaper ift. å redusere tilførsel av oksygen ved en evt. brann, og på denne måten redusere omfanget av/slokke brannen. Bakvegg, sidevegg og himling har gode egenskaper til å hindre spredning av brann til nærliggende bygningsmasse, også etter lengre tid med fullt utviklet brann i avfallsbeholdere (i testforsøk nr. 2 ble luker sperret i åpen stilling for å gi god tilførsel av oksygen). Som følge av dette ga aksept for bruk av slike containerboder (inntil/nær fasade) i Oslo hvor det ikke var mulig å finne egnet oppstillingsplass for avfallsbeholdere, men under forutsetning av at produsenten innen nær fremtid skulle fremskaffe dokumentasjon/godkjenning på produktet fra et uavhengig og kompetent laboratorium. 5.5 Brannsikker oppbevaring av husholdningsavfall revidering av Renovasjonsforskrift: s fokus på påtente branner i beholdere for husholdningsavfall har medført noe pågang til Renovasjonsetaten fra gårdeiere som har hatt ønske om å sikre seg bedre mot påsatte branner. Denne pågangen har medført en økt dialog mellom Brann- og redningsetaten og Renovasjonsetaten, både på generelt grunnlag og i enkeltsaker. I forbindelse med revidering av renovasjonsforskrifter for Oslo har vært med på arbeidsmøter og blitt forespurt om å gi kommentarer til høringsutkastet. I utkastet som ble fremlagt av Renovasjonsetaten er det tatt med bestemmelser for å sikre at oppbevaring og håndtering av husholdningsavfall ikke skal gi en vesentlig brannrisiko. På grunn av nye føringer om innsamling av våtorganisk avfall må utkastet til forskriften omarbeides og vil bli sendt på ny høringsrunde senere. August 2007 Side 33 av 97

Bilde 13: Beholdere for husholdningsavfall plassert i portrom og gårdsrom + manglende avlåsing. 5.6 Branntesting av original trapperomsdør fra eldre murgård: gjennomførte høsten 2005 en branntest av en original trapperomsdør fra en eldre murgård. Testen er omtalt under kapittel 4.7. 5.7 Studietur til USA sprinkleranlegg som brannsikringstiltak i eldre murgårder: Én ansatt fra etaten gjennomførte høsten 2005 en studietur til byen Scottsdale i den amerikanske delstaten Arizona. Scottsdale har siden 1986 hatt påbud om installering av sprinkleranlegg i alle nye bygg (noen få unntak). Byen har hatt en stor vekst i denne perioden (fra ca. 108.000 innbyggere i 1986 til ca. 230.000 innbyggere i 2005) noe som har medført at 57 % av boligene og 80 % av næringsbyggene i byen er sprinklet. Bilde 14: Noe av det vidstrakte området som byen Scottsdale omfatter. Studieturen ble gjennomført med stipendmidler fra Norsk brannbefals landsforbund (NBLF), Opplysningskontoret for sprinkleranlegg og DSB. Blant Oslos eldre murgårder har flere omfattende svakheter mht. branncelleinndeling samtidig som det er knyttet sterke bevaringsinteresser (eier/beboere, Byantikvar m.fl.) til noen av bygningsdelene som utgjør disse svakhetene. Etaten mener derfor at brannsikringstiltak som aktivt (og med stor pålitelighet) kontrollerer/slokker branntilløp (sprinkleranlegg m.fl.) er egnet for brannsikring av eldre murgårder, særlig der det er sterke bevaringsinteresser. Vurderingen av sprinkleranlegg som et egnet brannsikringstiltak i eldre murgårder ble trekt frem i søknaden om stipend. Det er utarbeidet en rapport på bakgrunn av studieturen. Rapporten Effekt av sprinkleranlegg i Scottsdale ligger tilgjengelig på www.nblf.no, www.sprinkleranlegg.no og www.dsb.no. August 2007 Side 34 av 97

6 STATISTIKK FOR BRANNTEKNISKE FORHOLD M.M. I MURGÅRDSBEBYGGELSEN 6.1 Generelt: En av de viktigste målsetningene med prosjekt Brannsikker bygård har vært å gjennomføre en kartlegging av brannrisiko i murgårdsbebyggelsen i Oslo. Hensikten med en slik kartlegging er å ha et bedre grunnlag for å vurdere hvordan brannsikkerheten i denne bygningsmassen bør følges opp videre. I dette kapittelet er det forsøkt å gi en oversikt over i hvilket omfang viktige branntekniske forhold forekommer i murgårdsbebyggelsen, samt i hvilket omfang brannsikkerhetsmessige forhold knyttet til bruken forekommer (sikring mot ildspåsettelse og lagring av brennbart materiale i rømningsveier). I tillegg til en generell statistikk som omhandler alle murgårder som har vært omfattet av prosjektet, er dette kapittelet også delt opp i egne underkapitler for murgårder med og uten innredet loft/loftsleiligheter. Grunnen til dette er at loftsleiligheter som er innredet på loft som regel har vært gjennom en byggesaksprosess. Det er derfor av interesse å se i hvilken grad viktige branntekniske krav i slike byggesaker er ivaretatt. 6.2 Kravsreferanse/kontrollskjemaet som er benyttet i prosjektet: Kontrollskjemaet som er benyttet i prosjektet (se vedlegg 1) ble utarbeidet høsten 2002 med utgangspunkt i den gjeldende utgaven av Loftsveiledningen (datert 02.07.2002). Samtlige murgårder skal derfor være vurdert opp i mot denne utgaven av Loftsveiledningen. Denne versjonen av Loftsveiledningen ga tilnærmet identiske branntekniske løsninger som tidligere utgaver (første utgave i februar 1981). Dette innebærer også at rømningsforhold for de fleste loftsleiligheter i murgårdene har blitt vurdert opp i mot tilnærmet identiske krav som har blitt stilt i de respektive byggesaker (se også kapittel 6.6). Hadde derimot kontrollskjemaet blitt utarbeidet i dag, ville gjeldende utgave av Loftsveiledningen (datert 02.10.2006) blitt lagt til grunn for skjemaet og kontrollen i den enkelte murgård. Denne versjonen av veiledningen er tilnærmet lik den noe innskjerpede utgaven som kom 01.10.2003 og ivaretar funksjonskravene mhp. brannsikkerhet i Teknisk forskrift 1997 (TEK). TEK tilhører Plan- og bygningsloven gir branntekniske krav ifm. byggesaker (f.eks. loftsinnredning). I tillegg representerer TEK sikkerhetsnivået for nyere bygninger, jf. 2-1 i Forebyggende forskriften (tilhører Brann- og eksplosjonsvernloven). 6.3 Statistikk metoder og usikkerhet: Kartleggingen er basert på innsamlet informasjon fra de enkelte kontrollskjemaene (se vedlegg 1) som er utarbeidet for hver enkelt murgård. Det kan være en viss usikkerhet knyttet til statistikkene som presenteres i dette kapittelet fordi det har vært noe forskjellig utfylling av kontrollskjemaene, noe som har medført behov for vasking /tolking av informasjon. Dette vurderes å mindre betydning da det er snakk om et stort antall kontrollskjemaer som er utarbeidet. Statistikken vurderes derfor å være representativ for forholdene i murgårdsbebyggelsen. August 2007 Side 35 av 97

Mye av årsaken til usikkerheten som er knyttet til statistikken er at det var vanskelig å utarbeide et kortfattet kontrollskjema på 2 sider som skulle ta høyde for alle variasjoner i murgårdene. Forskjellig utfylling av kontrollskjema skyldes ofte at det skal beskrives forhold som skjemaet ikke tar høyde for. For tabeller som omhandler viktige branntekniske forhold og hvor det kan være usikkerhet knyttet til grunnlaget for statistikken/innholdet i tabellen er dette kommentert spesielt. Totalt er det utarbeidet kontrollskjema for 3084 adresser. 6.4 Generell statistikk for murgårdsbebyggelsen: 6.4.1 Eierform - fordeling i murgårdsbebyggelsen: Ut i fra opplysninger om eierform i de enkelte kontrollskjemaene er fordelingen av eierfrom i murgårdsbebyggelsen fremstilt i Tabell 2. Bygninger hvor beboere ikke har eierskap er alltid definert som leiegård. Prosent (av 3084) Eierform Antall adresser Borettslag 697 22,6 Aksjeleiligheter 60 1,9 Sameie 1417 45,9 Leiegård 908 29,4 Annet/okkupert 2 0,1 3084 100,0 Tabell 2: Fordeling av eierform i murgårdsbebyggelsen. Det er ikke utarbeidet noen statistikk som viser sammenhengen mellom eierform og byggets brannsikkerhet. Erfaringer fra prosjektet tilsier at det totalt sett ikke er store forskjeller mellom de forskjellige eierformene. Blant leiegårdene har man på den annen side sett store variasjoner i byggets brannsikkerhet alt i fra meget dårlig til meget bra. Årsaken til store variasjoner anses å være at eiere av leiegårder ofte er enkeltpersoner og at forskjellige holdninger til brannsikkerhet hos disse i stor grad gir utslag i bygningens brannsikkerhet. 6.4.2 Etasjetall fordeling i murgårdsbebyggelsen: Fordelingen av etasjetall (eksklusive kjeller og loft) i murgårdsbebyggelsen er fremstilt i Tabell 3 basert på opplysninger i kontrollskjemaene. Prosent (av 3084) Antall etasjer (eksklusive kjeller og loft) Antall adresser 2 etasjer 28 0,9 3 etasjer 1031 33,4 4 etasjer 1780 57,7 5 etasjer 238 7,7 6 etasjer 6 0,2 7 etasjer 1 0,0 3084 100,0 Tabell 3: Fordeling av etasjetall (eksl. loft og kjeller) i murgårdsbebyggelsen. August 2007 Side 36 av 97

Det finnes flere 2 etasjers murgårder i Oslo enn det som fremgår av tabellen. Prosjektet har ikke hatt fokus på disse bygningene (pga. lav høyde ned til terreng fra vinduer i 2. etg.), men i tilfeller hvor loft (3. etg.) er innredet til boligformål har slike bygninger blitt kontrollert. Én adresse er oppført med 7 etasjer, men dette skyldes omfattende ombygging. 6.4.3 Antall trapperom pr. leilighet fordeling i murgårdsbebyggelsen: 1 trapperom pr. leilighet 1 og 2 trapperom pr. leilighet (blanding i bygget) 2 trapperom pr. leilighet Antall etasjer Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent (eksklusive kjeller og loft) adresser (av 3084) adresser (av 3084) adresser (av 3084) 2 etasjer 26 0,8 0 0,0 2 0,1 3 etasjer 804 26,1 21 0,7 206 6,7 4 etasjer 1093 35,4 80 2,6 607 19,7 5 etasjer 113 3,7 21 0,7 104 3,4 6 etasjer 1 0,0 0 0,0 5 0,2 7 etasjer 1 0,0 0 0,0 0 0,0 Sum 2038 66,1 122 4,0 924 30,0 Tabell 4: Fordeling av antall trapperom pr. leilighet i de opprinnelige boligetasjene fordelt på antall etasjer (eksklusive kjeller og loft). Tabellen gjelder ikke for loftsleiligheter. Blant de 2038 adressene hvor det har blitt oppført 1 trapperom pr. leilighet er det flere adresser hvor enkelte leiligheter har tilgang til 2 trapperom. Dersom flere leiligheter har tilgang til kun 1 trapperom har man derimot valgt å definere gården som 1 trapperom pr. leilighet. Blant disse antas det å ligge en del vestkantgårder hvor tidligere tjenesteboliger i bakfløyer kun har tilgang til ett trapperom (se også neste avsnitt). 122 adresser er oppført med 1 og 2 trapperom pr. leilighet. Dette er som regel vestkantgårder hvor bakfløy med tidligere tjenesteboliger kun har tilgang til 1 trapperom (baktrapp). Blant de 924 adressene med 2 (eller flere) trapperom pr. leilighet finnes det enkelte leiligheter som kun har tilgang til 1 trapperom (typisk pga. seksjonering/oppdeling av leilighet). Enkeltstående leiligheter har derimot ikke blitt vektlagt ved oppføring av antall trapperom pr. leilighet i hele gården. Et fåtall leiligheter i murgårdene har tilgang til 3 trapperom. Leiligheter som ligger i 5. etasje eller høyere har vindu mer enn 12 meter over planert terreng, noe som overstiger rekkevidden på OBREs bærbare stigemateriell. Dette innebærer begrensede muligheter for vindusrømning og har stor betydning for slike leiligheter som kun har tilgang til ett trapperom. 6.4.4 Antall adresser med brannalarmanlegg: Automatisk brannalarmanlegg (ABA) har vært en del av de branntekniske løsningene i Loftsveiledningen siden 1986 (i utgaven fra 25. mai 1987 er løsninger med ABA tilsvarende som dagens). Brannalarmanlegg er derfor installert i mange murgårder på bakgrunn av krav i byggesaker ifm. innredning av leiligheter på loft. Det er også en del murgårder uten loftsleiligheter hvor brannalarmanlegg er installert, mye pga. at brannalarmanlegg gir mulighet for tidlig varsling av brann for beboere, enkelt å installere og August 2007 Side 37 av 97

har en forholdsvis lav kostnad. Tabell 5 viser omfanget av brannalarmanlegg (og kvaliteten på disse) i murgårdsbebyggelsen. Brannalarmanlegg er installert Prosent (av 3084) Brannalarmanlegg dekker hele bygget Prosent (av 3084) Kontrollavtale er opprettet Prosent (av 3084) Antall adresser med "JA" på det aktuelle punkt 753 24,4 424 13,7 440 14,3 Antall hvor opplysning ikke fremgår av kontrollskjema (usikkerhet) 45 1,5 109 3,5 132 4,3 Tabell 5: Antall adresser som har installert brannalarmanlegg, antall adresser hvor brannalarmanlegg dekker hele bygget og antall adresser hvor det er opprettet kontrollavtale på brannalarmanlegget. Forholdet mellom hvorvidt brannalarmanlegg er installert, brannalarmanleggets dekning i bygget, antall etasjer og antall trapperom pr. leilighet/loftsleilighet er vist i forskjellige tabeller videre i dette kapittelet. Usikkerhet knyttet til Tabell 5: Det er noe usikkerhet knyttet til statistikken for brannalarmanlegg: Brannalarmanlegg er installert o Dette punktet i kontrollskjemaet er ikke utfylt for 45 adresser. Dette var knyttet til usikkerhet rundt utfylling av kontrollskjemaet innledningsvis i prosjektet. Mange av de 45 er trolig murgårder hvor brannalarmanlegg er installert. o Det antas også at det i noen av tilfellene hvor det er oppgitt at brannalarmanlegg er installert dreier seg om boligalarmsystemer av typen som forskjellige vaktselskap tilbyr. Ingen/et fåtall av disse systemene er egnet for bruk i eldre murgårder, hovedsakelig mhp. pålitelighet mot uønskede alarmer. Brannalarmanlegg dekker hele bygget o Her har det i flere tilfeller (109 adresser) vært vanskelig å verifisere hvorvidt brannalarmanlegget har detektorer i leiligheter (pga. manglende tilgjengelighet til leiligheter) og hvor kontrollskjemaet derfor ikke gir opplysninger om anlegget dekker hele bygget. Sannsynligvis dekker brannalarmanlegget hele bygget i mange av de 109 adressene. Kontrollavtale er opprettet o Det har ikke blitt prioritert å bruke mye tid i hvert enkelt tilfelle for å verifisere dette punktet, f.eks. ved å etterspørre kontrolldokumentasjon. Utfylling av dette punktet på kontrollskjemaet har derfor som oftest vært basert på antagelser, opplysninger fra representanter for bygget eller observasjon av kontrolletiketter på anlegget. Usikkerhetene som fremgår ovenfor påvirker også innholdet i øvrige tabeller i dette kapittelet som omhandler brannalarmanlegg. 6.4.5 Antall adresser som har installert sprinkleranlegg: OBRE vurderer at installering av sprinkleranlegg er et veldig godt egnet brannsikringstiltak for eldre murgårder. Det har derimot ikke vært noen tradisjon for installering av sprinkleranlegg i boligbygninger i Norge. Derfor er det kun et lite antall murgårder i Oslo som August 2007 Side 38 av 97

hadde installert sprinkleranlegg på tidspunktet som prosjektet utførte sine befaringer. Tabell 6 viser antall adresser med sprinkleranlegg som prosjektet har oversikt på. Sprinkleranleggets dekning i bygget Antall adresser Prosent (av 3084) Hele bygget er sprinklet 7 0,2 Kun trapperom, kjeller og loftsleilighet(-er) 2 0,1 Kun trapperom + 1 sprinklerhode innenfor dør til hver leilighet 1 0,0 Kun trapperom 1 0,0 Kun kjeller 3 0,1 Kun leiligheter/brannceller som ligger i innvendig hjørne 1 0,0 Kun del av bygget som ligger nærme nabobygg 1 0,0 Sum 16 0,5 Tabell 6: Antall adresser som har installert sprinkleranlegg fordelt på sprinkleranleggets dekning i bygget. Ut i fra at installering av sprinkleranlegg vurderes som et veldig godt egnet brannsikringstiltak for eldre murgårder, er dette et tiltak som det har blitt gitt mye informasjon om ifm. prosjektet. Siden oktober 2003 har også Loftsveiledningen innført sprinkleranlegg som påkrevd brannsikringstiltak i tilfeller hvor det ikke er mulig med rømning via vinduer fra loftsleiligheter som kun har tilgang til ett trapperom. Informasjon som er gitt i prosjektet, samt innskjerpelsene i Loftsveiledningen har medført at flere murgårder enn det som fremgår av Tabell 6 har installert sprinkleranlegg i dag. Opplysninger som prosjektet har mottatt tilsier at det har blitt installert/skal installeres heldekkende sprinkleranlegg i minst 5 murgårder i tillegg til det tabellen viser. 6.4.6 Brannteknisk tilstand på trapperom/rømningsvei meget viktige forhold: Trapperom/rømningsvei er den viktigste delen av en bygning mhp. muligheten for sikker og rask rømning (personsikkerhet). Tabell 7, Tabell 8 og Tabell 9 viser brannteknisk tilstand på trapperom uavhengig av hvorvidt det er innredet leilighet(-er) på loft i murgården eller ikke (statistikk for murgårder med og uten innredet loft er fremstilt i kapittel 6.5 og 6.6). I dette kapittelet er det fremstilt statistikk for et utvalg av meget viktige branntekniske forhold i trapperom/rømningsvei. Statistikken fremstiller også disse branntekniske forholdene fordelt på antall etasjer i bygget og antall trapperom pr. leilighet (ikke loftsleilighet). Statistikk for andre viktige branntekniske forhold knyttet til trapperom/rømningsvei er noe enklere fremstilt i kapittel 6.4.7. August 2007 Side 39 av 97

Tilfredsst. brannskille mot leiligheter 1 trapperom pr. leilighet (ikke loftsleilighet) Tilfredsst. brannskille mot kjeller Dørpumper på alle trapperoms dører Antall etasjer Antall Prosent Prosent Prosent (eksklusive kjeller og loft) adresser (av 3084) (av 3084) (av 3084) 2 etasjer 26 16 0,5 16 0,5 7 0,2 3 etasjer 804 492 16,0 321 10,4 130 4,2 4 etasjer 1093 611 19,8 466 15,1 247 8,0 5 etasjer 113 46 1,5 40 1,3 28 0,9 6 etasjer 1 1 0,0 1 0,0 1 0,0 7 etasjer 1 1 0,0 1 0,0 1 0,0 Sum 2038 1167 37,8 845 27,4 414 13,4 Tabell 7: Antall adresser hvor meget viktige brannteknisk forhold i trapperom er tilfredsstillende og hvor hver enkelt leilighet (ikke loftsleilighet) kun har tilgang til ett trapperom (totalt antall adresser med kun ett trapperom pr. leilighet er oppgitt under Antall adresser ). 1 og 2 trapperom pr. leilighet (ikke loftsleilighet) Tilfredsst. brannskille mot leiligheter Tilfredsst. brannskille mot kjeller Dørpumper på alle trapperoms dører Antall etasjer Antall Prosent Prosent Prosent (eksklusive kjeller og loft) adresser (av 3084) (av 3084) (av 3084) 2 etasjer 0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 3 etasjer 21 4 0,1 7 0,2 5 0,2 4 etasjer 80 21 0,7 21 0,7 11 0,4 5 etasjer 21 5 0,2 4 0,1 2 0,1 6 etasjer 0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 7 etasjer 0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 Sum 122 30 1,0 32 1,0 18 0,6 Tabell 8: Antall adresser hvor meget viktige brannteknisk forhold i trapperom er tilfredsstillende og hvor antall trapperom hver enkelt leilighet (ikke loftsleilighet) har tilgang til varierer mellom 1 og 2 (totalt antall adresser med variasjon mellom 1 og 2 trapperom pr. leilighet er oppgitt under Antall adresser ). Tilfredsst. brannskille mot leiligheter 2 trapperom pr. leilighet (ikke loftsleilighet) Tilfredsst. brannskille mot kjeller Dørpumper på alle trapperoms dører Antall etasjer Antall Prosent Prosent Prosent (eksklusive kjeller og loft) adresser (av 3084) (av 3084) (av 3084) 2 etasjer 2 1 0,0 2 0,1 0 0,0 3 etasjer 206 68 2,2 61 2,0 41 1,3 4 etasjer 607 160 5,2 154 5,0 103 3,3 5 etasjer 104 18 0,6 21 0,7 14 0,5 6 etasjer 5 2 0,1 2 0,1 2 0,1 7 etasjer 0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 Sum 924 249 8,1 240 7,8 160 5,2 Tabell 9: Antall adresser hvor meget viktige brannteknisk forhold i trapperom er tilfredsstillende og hvor hver enkelt leilighet (ikke loftsleilighet) har tilgang til 2 trapperom (totalt antall adresser med 2 trapperom pr. leilighet er oppgitt under Antall adresser ). August 2007 Side 40 av 97

Usikkerhet knyttet til statistikk for brannteknisk tilstand på trapperom: Branntekniske forhold i Tabell 7, Tabell 8 og Tabell 9 er i statistikken oppført som tilfredsstillende når kontrollpunktet i kontrollskjemaet er utfylt med V ( ikke avdekket ) eller 1 ( tiltak anbefales ). Definering av tallkode 1 som tilfredsstillende i statistikken innebærer noe usikkerhet: 1 trapperom pr. leilighet: o For slike murgårdsadresser hvor det er oppført tallkode 1 på brannskille mellom leiligheter og trapperom inkluderer bl.a. originale dører som er oppgradert tilnærmet brannmotstand B30. Kvaliteten på utførelsen ved oppgradering av originale dører varierer og det kan derfor være en del adresser som skulle ha vært oppført med ikke tilfredsstillende. På den annen side er det også en del adresser som skulle ha vært oppført med tilfredsstillende mhp. brannskille mellom leiligheter og trapperom, men hvor det har blitt benyttet tallkode 2 på kontrollpunkt D5 i kontrollskjema for å påpeke dårlig brannskille mellom trapperom og trapperomsboder. o Dørpumper bruk av tallkode 1 på dette punktet inkluderer adresser hvor det er montert dørpumper, men hvor disse ikke er vedlikeholdt/er satt ut av spill. Enkelte adresser hvor det er dørpumper som ikke er vedlikeholdt/er satt ut av spill har blitt oppført som ikke tilfredsstillende og fremgår derfor ikke av tabellen. 2 trapperom pr. leilighet: o For slike murgårdsadresser hvor det er oppført tallkode 1 på brannskille mellom leiligheter og trapperom inkluderer bl.a. helt originale dører (ikke oppgradert) i 1 av de 2 tilgjengelige trapperommene ( Loftsveiledningen ga mulighet for dette i perioden 1986 -> oktober 2003 forutsatt at det ble installert et forenklet brannalarmanlegg i bygget). Tilfeller hvor kun 1 av 2 tilgjengelige trapperom er brannteknisk oppgradert er ikke tilfredsstillende ift. dagens Loftsveiledning. o Dørpumper tilsvarende som for adresser med 1 trapperom pr. leilighet. Bruk av tallkode 1 på dette punktet i adresser med 2 trapperom pr. leilighet inkluderer også murgårder hvor det kun er montert dørpumper i 1 av 2 tilgjengelige trapperom ( Loftsveiledningen ga mulighet for dette i perioden 1986 -> oktober 2003 forutsatt at det ble installert et forenklet brannalarmanlegg i bygget). Dagens Loftsveiledning forutsetter dørpumper i alle/begge trapperom. 1 og 2 trapperom pr. leilighet: o Brannskille mellom leiligheter og trapperom og dørpumper - Tilsvarende usikkerhet som for adresser med henholdsvis 1 og 2 trapperom pr. leilighet. Brannskille mot kjeller: o Enkelte adresser har brannskille mellom kjeller og trapperom med 30 minutters brannmotstand som følge av løsninger i Loftsveiledningen i perioden 1981-1987. Dette har som regel blitt påpekt med tallkode 1 i kontrollskjema, noe som innebærer at slike tilfeller er oppført som tilfredsstillende i tabellene ovenfor. 6.4.7 Brannteknisk tilstand på trapperom/rømningsvei andre viktige forhold: I Tabell 10 er statistikk for andre viktige branntekniske forhold knyttet til trapperom/rømningsvei fremstilt. For å redusere omfang/antall tabeller er fremstillingen er noe enklere enn i kapittel 6.4.6. August 2007 Side 41 av 97

Dårlig brannskille mot råloft Antall adresser Prosent (av 3084) Brennbare overflater i trapperom Antall adresser Prosent (av 3084) Trapperomsvinduer ligger i innvendig hjørne Antall adresser Prosent (av 3084) "Tiltak nødvendig" 1286 41,7 291 9,4 284 9,2 "Tiltak anbefales" 174 5,6 358 11,6 238 7,7 "Ikke avdekket" 1026 33,3 2310 74,9 2549 82,7 "Ikke sjekket" 598 19,4 125 4,1 13 0,4 3084 3084 3084 Tabell 10: Viser fordeling i murgårdsbebyggelsen av tilstand på andre viktige branntekniske forhold i trapperom/rømnignsvei (uavhengig av antall etasjer, antall trapperom pr. leilighet og med/uten innredet loft). Forklaring til Tabell 10 og usikkerhet: Tiltak nødvendig : Brannskille mot råloft: o For adresser hvor dette punktet er vurdert med tiltak nødvendig vil flesteparten omfatte helt/delvis originalt skille mellom råloft og trapperom (dårlig trefyllingsdør, dårlig himling i trapperommet og evt. veggfelt kun bestående av bordkledning). Brennbare overflater i trapperom: o For adresser hvor dette punktet er vurdert med tiltak nødvendig vil flesteparten være murgårder med 1 trapperom pr. leilighet og hvor trappeløpet er utført i treverk (ikke beskyttet). Trapperomsvinduer i innvendig hjørne: o For adresser hvor dette punktet er vurdert med tiltak nødvendig vil flesteparten være murgårder med 1 trapperom pr. leilighet med kort innbyrdes avstand mellom trapperomsvinduer og leilighetsvinduer. Tiltak anbefales : Brannskille mot råloft: o For adresser hvor dette punktet er vurdert med tiltak anbefales omfatter skiller som er oppgradert, men hvor f.eks. dør har for lavere brannmotstand enn nyere krav. Brennbare overflater i trapperom: o For adresser hvor dette punktet er vurdert med tiltak anbefales vil flesteparten være murgårder med 2 trapperom pr. leilighet og hvor det ene trappeløpet/baktrapp er utført i treverk (ikke beskyttet). Trapperomsvinduer i innvendig hjørne: o For adresser hvor dette punktet er vurdert med tiltak anbefales vil flesteparten være murgårder med 2 trapperom pr. leilighet hvor det ene trapperommet har kort innbyrdes avstand mellom trapperomsvinduer og leilighetsvinduer. Ikke avdekket og ikke sjekket : Brannskille mot råloft: o Ikke avdekket innebærer at brannskillet er vurdert som tilfredsstillende oppgradert mhp. brannmotstand. o Det store antallet som er oppført med ikke sjekket omfatter mange adresser hvor hele loftet er innredet til boligformål (ingen råloft). Brennbare overflater i trapperom: August 2007 Side 42 av 97

o Ikke avdekket = trappeløp i stål/støpejern, betong eller brannbeskyttet treverk (brannmaling eller platekledning). 6.4.8 Etasjeskillere - gjennomføringer og svekkelser: Tilstand på etasjeskiller er omfattet i flere deler av kontrollskjemaet og det har vært ulik praksis blant kontrollørene for hvordan disse kontrollpunktene har blitt utfylt. Unntaket er kontrollpunkt C4 i kontrollskjemaet (se vedlegg 1) hvor praksisen har vært tilnærmet lik. Det har vært fokusert på brannteknisk kvalitet på gjennomføringer i etasjeskiller (typisk gjennomføring av nyere avløpsrør) ved utfylling av dette kontrollpunktet. Brannteknisk kvalitet på gjennomføringer fra kjeller til 1. etasje vurderes å være representativt for hvordan gjennomføringer er utført videre oppover i bygget. I Tabell 11 er statistikk for brannteknisk tilstand på etasjeskiller mellom kjeller og 1. etasje i murgårdene fremstilt. Dårlig brannmotstand på etasjeskiller mellom kjeller og 1. etasje Antall adresser Prosent (av 3084) "Tiltak nødvendig" 1817 58,9 "Tiltak anbefales" 117 3,8 "Ikke avdekket" 1048 34,0 "Ikke sjekket" 102 3,3 3084 Tabell 11: Viser fordeling i murgårdsbebyggelsen av brannteknisk tilstand på etasjeskiller mellom kjeller og 1. etasje. Forklaring til Tabell 11 og usikkerhet: Tiltak nødvendig : Dette omfatter svekkelser i etasjeskiller som medfører lavere brannmotstand enn opprinnelig. Hovedsakelig er dette knyttet til gjennomføring av nyere avløpsrør, men det er også noen tilfeller hvor stubbloftsplank og leire er fjernet ved yttervegger pga. råteskader. o De vanligste svakhetene knyttet til gjennomføring av nyere avløpsrør er manglende tetting rundt gjennomføringen og/eller manglende beskyttelse av avløpsrør i plast. Tiltak anbefales : Dette er hovedsakelig tilfeller hvor gjennomføringer er av god kvalitet, men hvor etasjeskiller ikke er utført med rabitzpuss (pusset himling). Det har vært ulik praksis for utfylling av kontrollpunkt C4 ved manglende rabitzpuss i de fleste tilfeller er dette ikke omtalt i kontrollskjemaet. Det er uvanlig at hele himlingen i kjeller er pusset og det er derfor et større antall enn de 117 adressene som ikke har pusset himling i kjeller. Ikke sjekket: Kjeller har ikke vært tilgjengelig ved befaring. 6.4.9 Lagring av brennbart materiale i trapperom/rømningsveier: Branntilløp i trapperom/rømningsvei gir store konsekvenser mhp. mulighet for rask og sikker rømning i bygget. Ved slike branntilløp i murgårder med kun 1 trapperom pr. leilighet er det August 2007 Side 43 av 97

stor sannsynlighet for at personer blir sperret inne i leiligheter og må reddes ut av vinduer. For å hindre påsatt brann i trapperom/rømningsvei er det derfor av stor viktighet at det ikke lagres brennbart materiale. Tabell 12 viser omfanget av lagring av brennbart materiale i trapperom/rømningsveier i murgårdsbebyggelsen. Lagring av brennbart materiale i trapperom/rømningsvei Antall adresser Prosent (av 3084) "Tiltak nødvendig" 1100 35,7 "Tiltak anbefales" 156 5,1 "Ikke avdekket" 1821 59,0 "Ikke sjekket" 7 0,2 3084 Tabell 12: Viser omfang av lagring av brennbart materiale i trapperom/rømningsveier i murgårdsbebyggelsen. Forklaring til Tabell 12 og usikkerhet: Tiltak nødvendig : Lagring av brennbart materiale i selve trapperommet (forekommer spesielt hyppig i murgårder med 2 trapperom pr. leilighet), eventuelt i trapperomsboder (tidligere klaskedoer) som ikke er avlåst og/eller hvor dør til boden ikke har tilfredsstillende brannmotstand. Tiltak anbefales : Typisk hvor dør til trapperomsboder er avlåst og oppgradert/skiftet, men hvor de små bodvinduene ligger i innvendig hjørne med trapperomsvinduer. Flytting av barnevogner som er plassert i trapperom/rømningsvei har ofte kun blitt anbefalt. 6.4.10 Sikring mot ildspåsettelse avlåsing av bygget: Prosjektet har hatt fokus på sikring mot ildspåsettelse i murgårdsbebyggelsen. Et enkelt tiltak for å forebygge påsatt brann er å hindre adgang for uvedkommende i form av avlåsing av bygget. Tabell 13 viser omfanget av manglende avlåsing for forskjellige deler av murgårdene. Portrom Trapperom Kjeller Råloft Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall adresser (av 3084) adresser (av 3084) adresser (av 3084) adresser Ikke avlåst 463 15,0 109 3,5 302 9,8 288 9,3 Tabell 13: Viser omfanget av manglende avlåsing for forskjellige deler av murgårdene. Prosent (av 3084) Mange av murgårdene har smijernsport mellom portrom og fortau, noe som innebærer at det kan være forholdsvis enkelt å tenne på brennbart materiale i portrom for uvedkommende selv om porten er avlåst. Omfanget av dette forholdet fremgår ikke av Tabell 13. August 2007 Side 44 av 97

6.4.11 Sikring mot ildspåsettelse brennbart materiale i utsatte områder: Et annet enkelt tiltak for å forebygge ildspåsettelse i murgårdsbebyggelsen er å unngå lagring av brennbart materiale i utsatte områder/fellesarealer i og rundt bygget. Dette er typisk portrom og trapperom (omtalt i kapittel 6.4.9). Lagring av brennbart materiale langs byggets fasader i gårdsrom (eventuelt på fortau) er også uheldig da påsatt brann i dette områdene kan medføre brannspredning til bygningen via vinduer. I de fleste tilfellene som fremgår av Tabell 14 omhandler dette brennbart materiale i form av beholdere for husholdningsavfall. Disse er for øvrig et yndet objekt for ildspåsettelse. Tabell 14 viser omfang av lagring av brennbart materiale i utsatte områder i murgårdsbebyggelsen. Portrom Gårdsrom (langs fasade) Antall Prosent Antall adresser (av 3084) adresser Lagring av brennbart materiale 496 16,1 355 11,5 Prosent (av 3084) Tabell 14: Viser omfang av lagring av brennbart materiale i utsatte områder i murgårdsbebyggelsen. Usikkerhet knyttet til Tabell 14: Ingen/svært få av murgårdene har egne avlåste rom/brannceller beregnet for oppbevaring av beholdere for husholdningsavfall. Dette medfører at slike beholdere som oftest plasseres i portrom, evt. i gårdsrom (se side 34). Lagring av brennbart materiale i portrom har ofte kun blitt påpekt i sammenheng med smijernsport/manglende avlåsing av portrom. Derfor er faktisk antall adresser med lagring av brennbart materiale i portrom trolig vesentlig høyere enn det som framgår av tabellen. 6.5 Statistikk for murgårder uten innredet loft: 6.5.1 Generelt: Ingen av murgårdsadressene som er fremstilt i dette underkapittelet har leiligheter på loftet. Dette underkapittelet viser dermed hvordan den branntekniske tilstanden er i murgårder som i de fleste tilfeller ikke har vært gjenstand for omfattende branntekniske krav ifm. byggesak (Plan- og bygningsloven). Ut i fra ovennevnte viser underkapittelet også i hvilken grad Brann- og eksplosjonsvernlovens krav om brannteknisk oppgradering av eldre bygninger er ivaretatt. 6.5.2 Murgårder uten innredet loft med 1 trapperom pr. leilighet: Tabellene i dette underkapittelet viser branntekniske forhold i murgårder uten innredet loft med kun 1 trapperom pr. leilighet. Sammen med disse er også murgårder uten innredet loft med blanding av 1 og 2 trapperom pr. leilighet tatt med. August 2007 Side 45 av 97

6.5.2.1 Installering av brannalarmanlegg: Tabell 15 viser i hvilken grad det er installert automatisk brannalarmanlegg (ABA) i murgårder uten loftsleiligheter hvor det kun er 1 trapperom pr. leilighet (herunder murgårder med blanding av 1 og 2 trapperom), samt i hvilken grad disse anleggene dekker hele bygget. Dette er videre fordelt på antall etasjer i bygget (eksklusive kjeller og loft). 1 trapperom pr. leilighet Prosent (av antall adr. i 1. kolonne) Ant. med heldekkende ABA Prosent (av antall adr. i 1. kolonne) Antall etasjer (eksklusive kjeller og loft) Antall adresser Ant. med ABA 2 etasjer 6 1 16,7 0 0,0 3 etasjer 338 22 6,5 15 4,4 4 etasjer 578 86 14,9 42 7,3 5 etasjer (mer enn 12 m) 89 21 23,6 8 9,0 6 etasjer (mer enn 12 m) 0 0 0,0 0 0,0 7 etasjer (mer enn 12 m) 0 0 0,0 0 0,0 Sum 1011 130 12,9 65 6,4 Tabell 15: Viser i hvilken grad det er installert brannalarmanlegg, samt hvorvidt anlegget er heldekkende, i murgårder uten innredet loft hvor leiligheter kun har tilgang til 1 trapperom. Tabellen viser også fordeling av dette ift. antall etasjer i bygget. For å vurdere om kravet om brannteknisk oppgradering jf. Brann- og eksplosjonsvernloven er ivaretatt i en eldre murgård (uten/med loftsleiligheter), brukes dagens utgave av Loftsveiledningen som referanse (se for øvrig kapittel 6.2 og kapittel 10.1). Branntekniske løsninger som gis i denne veiledningen forutsetter alltid at det installeres heldekkende brannalarmanlegg når leiligheter kun har tilgang til 1 trapperom uavhengig av hvorvidt leiligheter ligger mer eller mindre enn 12 m over planert terreng. Leiligheter som ligger i 5. etasje eller høyere ligger mer enn 12 meter over planert terreng og vinduer/terrasser/balkonger i slike leiligheter kan derfor ikke nås med Brann- og redningsetatens bærbare stigemateriell. Dersom det i tillegg ikke er mulig å nå disse med etatens stigebiler/høyderedskap (pga. mangel på kjørbar adkomst til bygget/mulighet for oppstilling ved bygget) angir Loftsveiledningen at det må installeres sprinkleranlegg i bygget. Usikkerhet knyttet til Tabell 15: Av de totalt 130 adressene i tabellen hvor det er installert ABA er det 28 adresser hvor det ikke er sjekket hvorvidt ABA er heldekkende (pga. manglende tilgang til leiligheter). Antall adresser som har heldekkende ABA kan derfor være noe større enn de totalt 65 adressene som fremgår av tabellen. Det vises for øvrig til usikkerhet knyttet til Tabell 5 under kapittel 6.4.4. 6.5.2.2 Brannteknisk tilstand på trapperom + installering av brannalarmanlegg: Tabell 16 viser/indikerer i hvilket omfang viktige krav om brannteknisk oppgradering av trapperom/rømningsveier iht. Brann- og eksplosjonsvernloven er ivaretatt i murgårder uten innredet loft. For å begrense omfang av tabellen er kun brannskille mellom kjeller og August 2007 Side 46 av 97

trapperom og mellom trapperom og leiligheter omhandlet, selv om det er flere forhold i trapperom det stilles krav til. Ant. med tilfredsst. brannskille mot leiligheter 1 trapperom pr. leilighet Ant. med tilfredsst. brannskille mot kjeller Ant. med heldekkende ABA Ant. med "JA" på alle 3 punkter Prosent (av antall adr. i 1. kolonne) Antall etasjer (eksklusive kjeller og loft) Antall adresser 2 etasjer 6 5 4 0 0 0,0 3 etasjer 338 160 118 15 8 2,4 4 etasjer 578 255 212 42 16 2,8 5 etasjer (mer enn 12 m) 89 34 24 8 0 0,0 6 etasjer (mer enn 12 m) 0 0 0 0 0 0,0 7 etasjer (mer enn 12 m) 0 0 0 0 0 0,0 Sum 1011 454 358 65 24 2,4 Tabell 16: Viser i hvilken grad trapperom er brannteknisk oppgradert i murgårder uten innredet loft og hvor det er 1 trapperom pr. leilighet, samt hvorvidt både trapperom er brannteknisk oppgradert og det er installert heldekkende brannalarmanlegg i bygget. Forklaring til Tabell 16 og usikkerhet: I likhet med Tabell 7 er brannskille mellom trapperom og leiligheter (kontrollpunkt D5) og brannskille mellom kjeller og trapperom (kontrollpunkt C3) oppført som tilfredsstillende når kontrollskjemaet er utfylt med V ( ikke avdekket ) eller 1 ( tiltak anbefales ). Definering av tallkode 1 som tilfredsstillende i statistikken innebærer noe usikkerhet. Denne usikkerheten og hvilke branntekniske forhold som omfattes av tallkode 1 er omtalt i kapittel 6.4.6 (Usikkerhet knyttet til statistikk for brannteknisk tilstand på trapperom, punktet for 1 trapperom pr. leilighet ). Det vises for øvrig til usikkerhet knyttet til Tabell 5 under kapittel 6.4.4. 6.5.3 Murgårder uten innredet loft med 2 trapperom pr. leilighet: Tabellene i dette underkapittelet viser branntekniske forhold i murgårder uten innredet loft hvor alle/nesten alle leiligheter har tilgang til 2 trapperom 6.5.3.1 Brannteknisk tilstand på trapperom: Tabell 17 viser/indikerer i hvilken grad trapperom er brannteknisk oppgradert i murgårder uten innredet loft og hvor det er 2 trapperom pr. leilighet. For å redusere omfang er tabellen begrenset til brannskille mellom leiligheter - trapperom og mellom kjeller trapperom, samt hvorvidt begge disse forholdene er tilfredsstillende ivaretatt. August 2007 Side 47 av 97

Antall etasjer (eksklusive kjeller og loft) 2 trapperom pr. leilighet Ant. med tilfredsst. brannskille mot leiligheter Ant. med tilfredsst. brannskille mot kjeller Ant. med "JA" på begge punkter Prosent (av antall adr. i 1. kolonne) Antall adresser 2 etasjer 0 0 0 0 0,0 3 etasjer 94 23 26 11 11,7 4 etasjer 297 67 53 21 7,1 5 etasjer 62 12 13 5 8,1 6 etasjer 3 1 1 1 33,3 7 etasjer 0 0 0 0 0,0 Sum 456 103 93 38 8,3 Tabell 17: Viser i hvilken grad trapperom (begrenset til brannskille mot kjeller og mot leiligheter) er brannteknisk oppgradert i murgårder uten innredet loft og hvor det er 2 trapperom pr. leilighet, samt hvorvidt både brannskille mellom trapperom kjeller og trapperom leiligheter er brannteknisk oppgradert. Antall adresser med brannalarmanlegg sett i forhold til brannteknisk tilstand på trapperom er ikke fremstilt i Tabell 17. Dette er derimot noe omhandlet under kapittel 6.5.3.2. Forklaring til Tabell 17 og usikkerhet: Brannskille mellom trapperom og leiligheter (kontrollpunkt D5) og brannskille mellom kjeller og trapperom (kontrollpunkt C3) oppført som tilfredsstillende når kontrollskjemaet er utfylt med V ( ikke avdekket ) eller 1 ( tiltak anbefales ). Definering av tallkode 1 som tilfredsstillende i statistikken innebærer noe usikkerhet. Denne usikkerheten og hvilke branntekniske forhold som omfattes av tallkode 1 er omtalt i kapittel 6.4.6 (Usikkerhet knyttet til statistikk for brannteknisk tilstand på trapperom, punktet for 2 trapperom pr. leilighet ). 6.5.3.2 Installering av brannalarmanlegg: Tabell 18 viser i hvilken grad det er installert automatisk brannalarmanlegg (ABA) i murgårder uten loftsleiligheter hvor det er 2 trapperom pr. leilighet, samt i hvilken grad disse anleggene dekker hele bygget. Dette er videre fordelt på antall etasjer i bygget (eksklusive kjeller og loft). August 2007 Side 48 av 97

2 trapperom pr. leilighet Prosent (av antall adr. i 1. kolonne) Ant. med heldekkende ABA Prosent (av antall adr. i 1. kolonne) Antall etasjer (eksklusive kjeller og loft) Antall adresser Ant. med ABA 2 etasjer 0 0 0,0 0 0,0 3 etasjer 94 15 16,0 8 8,5 4 etasjer 297 40 13,5 24 8,1 5 etasjer 62 12 19,4 7 11,3 6 etasjer 3 0 0,0 0 0,0 7 etasjer 0 0 0,0 0 0,0 Sum 456 67 14,7 39 8,6 Tabell 18: Viser i hvilken grad det er installert brannalarmanlegg, samt hvorvidt anlegget er heldekkende, i murgårder uten innredet loft hvor alle/nesten alle leiligheter har tilgang til 2 trapperom. Tabellen viser også fordeling av dette ift. antall etasjer i bygget. I likhet med murgårder hvor leiligheter kun har tilgang til 1 trapperom (kapittel 6.5.2.1) brukes dagens utgave av Loftsveiledningen også som referanse for å vurdere om kravet om brannteknisk oppgradering jf. Brann- og eksplosjonsvernloven er ivaretatt i en eldre murgård (med/uten loftsleiligheter) hvor hver leilighet har tilgang til 2 trapperom. Se for øvrig kapittel 6.2 og kapittel 10.1. For murgårder med 2 trapperom pr. leilighet angir dagens Loftsveiledning løsninger både med og uten brannalarmanlegg. Krav om brannalarmanlegg er avhengig av hvordan den branntekniske oppgraderingen av trapperom/rømningsveier utføres. Tabell 18 og Tabell 17 sier ingenting om hvor mange som skulle hatt brannalarmanlegg ut i fra brannteknisk tilstand på trapperom. Dette er derfor forsøkt fremstilt i Tabell 19. 2 trapperom pr. leilighet Antall adresser Prosent (av 3084) Krav om brannalarmanlegg er ikke ivaretatt 132 4,3 Tabell 19: Antall adresser uten innredet loft med 2 trapperom pr. leilighet og hvor brannalarmanlegg skulle ha vært installert ut i fra brannteknisk tilstand på trapperom. Usikkerhet knyttet til Tabell 18 og Tabell 19: Av de totalt 67 adressene i Tabell 18 hvor det er installert ABA er det kun 4 adresser hvor det ikke er sjekket hvorvidt ABA er heldekkende. Tallene i Tabell 19 er basert på at kontrollpunkt G1 i kontrollskjemaet er oppført med tallkode 2 eller høyere for murgårder uten innredet loft og med 2 trapperom pr. leilighet. Bruk av tallkode 2 for manglende brannalarmanlegg i disse tilfellene skal i hovedsak være basert på dårlig brannteknisk tilstand på trapperom (f.eks. at 1 av 2 tilgjengelig trapperom ikke er brannteknisk oppgradert), men i noen tilfeller kan andre branntekniske forhold ha medført bruk av tallkode 2. Det vises for øvrig til usikkerhet knyttet til Tabell 5 under kapittel 6.4.4. August 2007 Side 49 av 97

6.6 Statistikk for murgårder med innredet loft: 6.6.1 Generell usikkerhet knyttet til statistikk for murgårder med innredet loft: Kontrollskjemaene som er utarbeidet ifm. befaringene i murgårdene omhandler den enkelte bygning i sin helhet. I murgårder hvor det er flere oppganger og hvor det kun er loftsleilighet(-er) i tilknytning til én/noen av oppgangene/trapperommene forekommer det at de branntekniske forholdene varierer fra oppgang til oppgang. I slike tilfeller vil bruk av tallkoder i kontrollskjemaet være basert på forholdene i oppgangen(-e) med dårligst brannsikkerhet, noe som kan gi et feil bilde av i hvilken grad branntekniske krav ifm. innredning av loftsleiligheten(-e) er ivaretatt. 6.6.2 Antall adresser med loftsleiligheter: Tabell 20 viser antall adresser hvor det er innredet loftsleilighet(-er) fordelt på etasjetall og antall trapperom. 1 trapperom pr. loftsleilighet 2 trapperom pr. loftsleilighet Antall etasjer (eksklusive kjeller og loft) Antall adresser Prosent (av 3084) Antall adresser Prosent (av 3084) 2 etasjer 16 0,5 6 0,2 3 etasjer 428 13,9 171 5,5 4 etasjer 440 14,3 465 15,1 5 etasjer 32 1,0 55 1,8 6 etasjer 0 0,0 3 0,1 7 etasjer 1 0,0 0 0,0 Sum 917 29,7 700 22,7 Tabell 20: Antall adresser med loftsleiligheter fordelt på etasjetall og antall trapperom. Totalt er det innredet til boligformål på loft i (917+700) 1617 av de 3084 adressene som prosjektet har omfattet (52,4 %). I 55 av disse adressene er det oppført at det er toplans loftsleiligheter. Murgårdsadresser hvor en/flere loftsleiligheter har tilgang til kun ett trapperom, mens andre loftsleiligheter har tilgang til 2 trapperom, står oppført i kolonnen 1 trapperom pr. loftsleilighet. Usikkerhet knyttet til Tabell 20: I noen av murgårdsadressene som er oppført med 1 trapperom pr. loftsleilighet har loftsleiligheten (-e) tilgang til et trapperom nr. 2, men hvor denne tilgangen er vurdert som dårlig mhp. rømningssikkerhet (f.eks. kun tilgang til trapperom nr. 2 via råloft eller gjennom naboleilighet). På den annen side er noen murgårdsadresser oppført med 2 trapperom pr. loftsleilighet selv om tilgangen til trapperom nr. 2 kun er mulig via råloft. Det har med andre ord vært noe ulik praksis for utfylling av kontrollskjemaet på dette punktet. Denne usikkerheten kan til en viss grad påvirke statistikken fremstilt i øvrige tabeller som omhandler loftsleiligheter. August 2007 Side 50 av 97

6.6.3 Loftsleiligheter med tilgang til kun ett trapperom Branntekniske forhold: Siden Loftsveiledningen ble utarbeidet i 1981 har denne prinsipielt gitt 2 sett med løsninger 1 sett med løsninger for loftsleiligheter med tilgang til kun 1 trapperom og 1 sett med løsninger for loftsleiligheter med tilgang til 2 trapperom. I dette underkapitlet er statistikk for viktige branntekniske forhold knyttet til personsikkerhet i/rømningsveier fra loftsleiligheter som kun har tilgang til 1 trapperom. Statistikken viser/indikerer i hvilken grad viktige branntekniske krav i byggesaker som har omhandlet innredning av disse loftsleilighetene er ivaretatt. I de aller fleste av disse byggesakene er Loftsveiledningen lagt til grunn som kravsreferanse for brannsikringstiltak. Tilsvarende statistikk for loftsleiligheter med tilgang til 2 trapperom er fremstilt i kapittel 6.6.4. 6.6.3.1 Installering av brannalarmanlegg: Tabell 21 viser i hvilken grad det er installert automatisk brannalarmanlegg (ABA) i murgårder hvor det er loftsleiligheter som kun har tilgang til 1 trapperom, samt i hvilken grad disse anleggene dekker hele bygget. Dette er videre fordelt på antall etasjer i bygget (eksklusive kjeller og loft). 1 trapperom pr. loftsleilighet Prosent (av antall adr. i 1. kolonne) Ant. med heldekkende ABA Prosent (av antall adr. i 1. kolonne) Antall etasjer (eksklusive kjeller og loft) Antall adresser Ant. med ABA 2 etasjer 16 2 12,5 2 12,5 3 etasjer 428 67 15,7 47 11,0 4 etasjer (mer enn 12 m) 440 192 43,6 112 25,5 5 etasjer (mer enn 12 m) 32 20 62,5 13 40,6 6 etasjer (mer enn 12 m) 0 0 0,0 0 0,0 7 etasjer (mer enn 12 m) 1 1 100,0 1 100,0 Sum 917 282 30,8 175 19,1 Tabell 21: Viser i hvilken grad det er installert brannalarmanlegg, samt hvorvidt anlegget er heldekkende, i murgårder hvor loftsleilighet(-er) kun har tilgang til 1 trapperom. Tabellen viser også fordeling av dette ift. antall etasjer i bygget. I murgårder med 4 etasjer eller mer (eksklusive kjeller og loft) er avstanden fra underkant vindu/overkant terrasserekkverk ned til planert terreng større enn 12 meter. Dette innebærer at OBREs bærbare stigemateriell ikke kan benyttes til å redde personer fra vindu/terrasse i slike loftsleiligheter. På bakgrunn av dette har Loftsveiledningen hovedsakelig gitt 2 forsjellige løsninger siden 1981: 1981-1987: Veiledningen ga ikke åpning for at det kunne innredes leilighet på loft over 4. etasje dersom denne ikke hadde tilgang til 2 uavhengige trapperom. 1987-2003: Veiledningen ga åpning for innredning av leilighet på loft over 4. etasje med tilgang til kun ett trapperom dersom det ble installert heldekkende brannalarmanlegg i bygget. 2003->: Dagens veiledning viderefører i hovedsak prinsippet med heldekkende brannalarmanlegg fra perioden 1987-2003 under forutsetning av at det er adkomst for stigebil/høyderedskap. Dersom denne forutsetningen ikke kan ivaretas må det installeres sprinkleranlegg i bygget. August 2007 Side 51 av 97

Ut i fra nevnte løsninger som er gitt i loftsveiledningen siden 1987, tilsier Tabell 21 at krav om installering av heldekkende brannalarmanlegg ikke har blitt ivaretatt ifm. mange loftsinnredninger. Usikkerhet knyttet til Tabell 21: Av de totalt 282 adressene i tabellen hvor det er installert ABA er det 68 adresser hvor det ikke er sjekket hvorvidt ABA er heldekkende (pga. manglende tilgang til leiligheter). Antall adresser som har heldekkende ABA kan derfor være noe større enn de totalt 175 adressene som fremgår av tabellen. Det vises for øvrig til usikkerhet knyttet til Tabell 5 under kapittel 6.4.4. og kapittel 6.6.1. 6.6.3.2 Brannteknisk tilstand på trapperom + installering av brannalarmanlegg: Tabell 22 viser/indikerer i hvilket omfang viktige krav om brannteknisk oppgradering av trapperom har blitt ivaretatt ifm. byggesaker for loftsleiligheter med tilgang til kun 1 trapperom. For å begrense omfang av tabellen er kun brannskille mellom kjeller og trapperom og mellom trapperom og leiligheter omhandlet, selv om det er flere forhold i trapperom det stilles krav til ifm. innredning av leilighet på loft. Tabellen viser også antall adresser hvor det både er installert heldekkende brannalarmanlegg i bygget, tilfredsstillende brannskille mellom kjeller og trapperom (kontrollpunkt C3) og tilfredsstillende brannskille mellom leiligheter og trapperom (kontrollpunkt D5). Ant. med tilfredsst. brannskille mot leiligheter 1 trapperom pr. loftsleilighet Ant. med tilfredsst. brannskille mot kjeller Ant. med heldekkende ABA Ant. med "JA" på alle 3 punkter Prosent (av antall adr. i 1. kolonne) Antall etasjer (eksklusive kjeller og loft) Antall adresser 2 etasjer 16 9 9 2 2 12,5 3 etasjer 428 312 196 47 25 5,8 4 etasjer (mer enn 12 m) 440 313 213 112 57 13,0 5 etasjer (mer enn 12 m) 32 15 13 13 6 18,8 6 etasjer (mer enn 12 m) 0 0 0 0 0 0,0 7 etasjer (mer enn 12 m) 1 1 1 1 1 100,0 Sum 917 650 432 175 91 9,9 Tabell 22: Viser i hvilken grad trapperom er brannteknisk oppgradert ifm. innredning av loftsleiligheter med tilgang til kun 1 trapperom, samt hvorvidt både trapperom er brannteknisk oppgradert og det er installert heldekkende brannalarmanlegg i bygget. Forklaring til Tabell 22 og usikkerhet: I likhet med Tabell 7 er brannskille mellom trapperom og leiligheter (kontrollpunkt D5) og brannskille mellom kjeller og trapperom (kontrollpunkt C3) oppført som tilfredsstillende når kontrollskjemaet er utfylt med V ( ikke avdekket ) eller 1 ( tiltak anbefales ). Definering av tallkode 1 som tilfredsstillende i statistikken innebærer noe usikkerhet. Denne usikkerheten og hvilke branntekniske forhold som omfattes av tallkode 1 er omtalt i kapittel 6.4.6 (Usikkerhet knyttet til statistikk for brannteknisk tilstand på trapperom, punktet for 1 trapperom pr. leilighet ). Det vises for øvrig til usikkerhet knyttet til Tabell 5 under kapittel 6.4.4. og kapittel 6.6.1. August 2007 Side 52 av 97

6.6.4 Loftsleiligheter med tilgang til to trapperom Branntekniske forhold: I dette underkapitlet gir statistikk for viktige branntekniske forhold knyttet til personsikkerhet i/rømningsveier fra loftsleiligheter som har tilgang til 2 trapperom. Statistikken viser/indikerer i hvilken grad viktige branntekniske krav i byggesaker som har omhandlet innredning av disse loftsleilighetene er ivaretatt. I de aller fleste av disse byggesakene er Loftsveiledningen lagt til grunn som kravsreferanse for brannsikringstiltak. Tilsvarende statistikk for loftsleiligheter med tilgang til kun 1 trapperom er fremstilt i kapittel 6.6.3. 6.6.4.1 Brannteknisk tilstand på trapperom: Tabell 23 viser/indikerer i hvilket omfang viktige krav om brannteknisk oppgradering av trapperom har blitt ivaretatt ifm. byggesaker for loftsleiligheter med tilgang til 2 trapperom. For å begrense omfang av tabellen er kun brannskille mellom kjeller og trapperom og mellom trapperom og leiligheter omhandlet, selv om det er flere forhold i trapperom det stilles krav til ifm. innredning av leilighet på loft. Tabellen viser også antall adresser hvor både brannskille mellom trapperom - leiligheter og trapperom kjeller er tilfredsstillende oppgradert. 2 trapperom pr. loftsleilighet Ant. med tilfredsst. brannskille mot leiligheter Ant. med tilfredsst. brannskille mot kjeller Ant. med "JA" på begge punkter Prosent (av antall adr. i 1. kolonne) Antall etasjer (eksklusive kjeller og loft) Antall adresser 2 etasjer 6 3 5 2 33,3 3 etasjer 171 69 49 27 15,8 4 etasjer 465 158 163 90 19,4 5 etasjer 55 8 15 4 7,3 6 etasjer 3 2 2 2 66,7 7 etasjer 0 0 0 0 0,0 Sum 700 240 234 125 17,9 Tabell 23: Viser i hvilken grad trapperom (begrenset til brannskille mot kjeller og mot leiligheter) er brannteknisk oppgradert ifm. innredning av loftsleiligheter med tilgang til 2 trapperom, samt hvorvidt både brannskille mellom trapperom kjeller og trapperom leiligheter er brannteknisk oppgradert. Det hadde vært ønskelig at tabellen fremstilte antall adresser som har brannalarmanlegg ut i fra brannteknisk tilstand på trapperom. Grunnen til at dette ikke er gjort er at det ville ha blitt for stor usikkerhet knyttet til statistikken for dette. Bakgrunnen til dette er at Loftsveiledningen har gitt flere alternative løsninger (både med og uten brannalarmanlegg) ved innredning av loftsleilighet med tilgang til 2 trapperom (i motsetning til loftsleiligheter med tilgang til kun 1 trapperom hvor det prinsipielt har vært kun én løsning) og kontrollskjemaene ikke beskriver i tilstrekkelig grad hvilken av de alternative løsningene som er valgt (altså hvorvidt ABA skulle ha vært installert eller ikke). Tabell 25 gir derimot en indikasjon på hvor mange adresser med 2 trapperom pr. loftsleilighet som skulle hatt brannalarmanlegg, basert på hvordan kontrollskjemaets punkt G1 er utfylt. August 2007 Side 53 av 97

Forklaring til Tabell 23 og usikkerhet: Brannskille mellom trapperom og leiligheter (kontrollpunkt D5) og brannskille mellom kjeller og trapperom (kontrollpunkt C3) oppført som tilfredsstillende når kontrollskjemaet er utfylt med V ( ikke avdekket ) eller 1 ( tiltak anbefales ). Definering av tallkode 1 som tilfredsstillende i statistikken innebærer noe usikkerhet. Denne usikkerheten og hvilke branntekniske forhold som omfattes av tallkode 1 er omtalt i kapittel 6.4.6 (Usikkerhet knyttet til statistikk for brannteknisk tilstand på trapperom, punktet for 2 trapperom pr. leilighet ). 6.6.4.2 Installering av brannalarmanlegg: Tabell 24 viser i hvilken grad det er installert automatisk brannalarmanlegg (ABA) i murgårder hvor loftsleiligheter har tilgang til 2 trapperom, samt i hvilken grad disse anleggene dekker hele bygget. Dette er videre fordelt på antall etasjer i bygget (eksklusive kjeller og loft). 2 trapperom pr. loftsleilighet Prosent (av antall adr. i 1. kolonne) Ant. heldekkende ABA Prosent (av antall adr. i 1. kolonne) Antall etasjer (eksklusive kjeller og loft) Antall adresser Ant. med ABA 2 etasjer 6 1 16,7 1 16,7 3 etasjer 171 43 25,1 27 15,8 4 etasjer 465 203 43,7 108 23,2 5 etasjer 55 25 45,5 7 12,7 6 etasjer 3 2 66,7 2 66,7 7 etasjer 0 0 0,0 0 0,0 Sum 700 274 39,1 145 20,7 Tabell 24: Viser i hvilken grad det er installert brannalarmanlegg, samt hvorvidt anlegget er heldekkende, i murgårder hvor loftsleilighet(-er) har tilgang til 2 trapperom. Tabellen viser også fordeling av dette ift. antall etasjer i bygget. Siden 1986 har Loftsveiledningen gitt løsninger både med og uten brannalarmanlegg ved innredning av loftsleiligheter med tilgang til 2 trapperom. Prinsippet for løsningene med brannalarmanlegg for loftsleiligheter med tilgang til 2 trapperom har vært: 1986-1987: Det ble gitt åpning for at kun 1 av de 2 trapperommene ble brannteknisk oppgradert under forutsetning av at det ble installert heldekkende brannalarmanlegg i bygget. 1987-2003: Det ble gitt åpning for at kun 1 av de 2 trapperommene ble brannteknisk oppgradert under forutsetning av at det ble installert brannalarmanlegg i bygget med detektorer i trapperom som ikke ble oppgradert, i kjeller og på loftet. 2003->: Begge trapperom må oppgraderes brannteknisk. Dersom originale dører i begge trapperom oppgraderes tilnærmet B30 (jf. Byggdetaljblad 734.503) må det installeres heldekkende brannalarmanlegg i bygget. Hvorvidt det har vært krav om brannalarmanlegg i byggesaker ifm. innredning av loftsleiligheter med tilgang til 2 trapperom har med andre ord vært avhengig av i hvilken grad trapperommene har blitt brannteknisk oppgradert (se også kapittel 6.6.4.1). Tabell 25 viser antall adresser med 2 trapperom pr. loftsleilighet hvor utfylling av kontrollskjemaets punkt G1 tilsier at brannalarmanlegg skulle ha vært installert ut i fra brannteknisk tilstand på trapperom. August 2007 Side 54 av 97

2 trapperom pr. loftsleilighet Antall adresser Prosent (av 3084) Krav om brannalarmanlegg er ikke ivaretatt 223 7,2 Tabell 25: Antall adresser med 2 trapperom pr. loftsleilighet og hvor brannalarmanlegg skulle ha vært installert ut i fra brannteknisk tilstand på trapperom. Usikkerhet knyttet til Tabell 24 og Tabell 25: Av de totalt 274 adressene i Tabell 24 hvor det er installert ABA er det kun 9 adresser hvor det ikke er sjekket hvorvidt ABA er heldekkende. Tallene i Tabell 25 er basert på at kontrollpunkt G1 i kontrollskjemaet er oppført med tallkode 2 eller høyere for adresser hvor loftsleiligheter har tilgang til 2 trapperom. Bruk av tallkode 2 for manglende brannalarmanlegg i disse tilfellene skal i hovedsak være basert på dårlig brannteknisk tilstand på trapperom (f.eks. at 1 av 2 tilgjengelig trapperom ikke er brannteknisk oppgradert), men i noen tilfeller kan andre branntekniske forhold ha medført bruk av tallkode 2. Det vises for øvrig til usikkerhet knyttet til Tabell 5 under kapittel 6.4.4. og kapittel 6.6.1. 6.7 Saker som er fulgt opp spesielt: I murgårder hvor det har blitt utført søknadspliktige endringer (typisk innredning av leiligheter på loft eller i kjeller, oppdeling/sammenslåing av leiligheter), har etaten undersøkt hvorvidt slike endringer er søkt til Plan- og bygningsetaten og hvorvidt de branntekniske forholdene i bygget samsvarer med kravene som er stilt i byggesaker. I tilfeller hvor man ikke har funnet saker/sakstitler i Plan- og bygningsetatens (PBE) elektroniske byggesaksarkiv som tilsier den aktuelle endringen er søkt, er kontrollskjemaet med opplysninger om antatt ulovlig bruksforhold oversendt til PBE for videre oppfølging. I andre tilfeller har man funnet pågående-/nylig avsluttede byggesaker i byggesaksarkivet, men hvor viktige branntekniske forhold i bygget ikke samsvarer med krav i byggesaken. For slike tilfeller er kontrollskjemaet oversendt til PBE med anmodning om oppfølging av branntekniske forhold, enten gjennom den pågående byggesaken eller ved at byggesaker som er avsluttet (på feil grunnlag) gjenåpnes. Totalt har etaten oversendt minst 215 kontrollskjemaer til Plan- og bygningsetaten for videre oppfølging. Videre har etaten avdekket minst 108 saker hvor man har vurdert at det har vært nødvendig med umiddelbar retting av avvik. Disse har fått spesiell oppfølging. 6.8 Antall bruksnektelser som er gitt ifm. prosjektet: Det er gitt bruksnektelse i hele/deler av bygget for 9 adresser. I alle tilfeller har det vært meget alvorlige avvik mhp. antall og kvalitet på rømningsveier, evt. også i kombinasjon med manglende brukstillatelse/søknad iht. Plan- og bygningsloven. August 2007 Side 55 av 97

7 BEVARINGSINTERESSER EKSEMPLER 7.1 Generelt: Murgårdsbebyggelsen i Oslo er omfattet av bevaringsinteresser. De fleste eldre murgårder i Oslo er oppført på Byantikvarens Gule liste med en vernestatus som bevaringsverdige. Denne vernestatusen gir hovedsakelig restriksjoner ift. endring av fasader (særlig fasade mot gate) på eldre murgårder. Denne vernestatusen innebærer ikke uten videre restriksjoner ift. innvendige endringer i murgårdene, men det er et sterkt ønske fra Byantikvaren at originale og fine detaljer innvendig i murgårdene blir bevart. Enkelte murgårder er også fredet jf. Kulturminneloven. For disse bygningene stilles det krav til bevaring med hjemmel i nevnte lov, men fredningsvedtaket omhandler ofte kun deler av bygningen (fasade, deler av inventar osv.). har erfart at interessen for å bevare originale detaljer i murgårdene ofte er vel så sterk hos eiere/beboere i murgårdene som bevaringsinteressene hos antikvariske myndigheter. Bevaringsinteressene er en utfordring da de etablerte løsningene ( preaksepterte løsninger ) for brannsikring av eldre murgårder i liten grad er forenelig med bevaringsinteressene. For å få til en bevaringsvennlig brannsikring av murgårder må man derfor nødvendigvis tenke nytt mht. valg av branntekniske løsninger. Dette er mer omtalt i kapittel 10. Videre i dette kapittelet blir det vist noen bilder med eksempler på originale detaljer i murgårdene som er omfattet av bevaringsinteresser, men som også utgjør en stor branntekniske svakhet. 7.2 Originale trapperomsdører: I de murgårdene som fremdeles har de originale trapperomsdørene mellom leiligheter og trapperom/hovedtrapperom er dette som regel fint dekorerte trefyllingsdører. Den nederste delen av dørblad og evt. sidefelt har trefyllingsfelt, mens den øvre delen av dørblad og evt. sidefelt som oftest har glassfelt. Mange dører har også et glassfelt over dørblad. I glassfeltene var det opprinnelig benyttet vanlig glass (ofte med syre-etset dekorasjonsmønster). Slike glass hadde svært dårlig brannmotstand, noe som ble synliggjort av flere alvorlige branner i Oslo på 1920- og begynnelsen av 1930-tallet. Arbeidsdepartementet vedtok den 2.4.1936 et tillegg til brannloven ( 3 og 5) som ga brannstyret mulighet til å påby bl.a. utskifting av slike glass i eldre murgårder 1. Som følge av dette ble det igangsatt en storstilt prosess hvor slike glass ble erstattet med trådglass. De aller fleste glassene ble skiftet og prosjektgruppen kan kun erindre å ha sett én dør i Oslos murgårder som fremdeles hadde det originale glasset på plass. Rik utsmykking og store glassfelter mot fellesarealer (trapperom) gjør at disse dørene utgjør en stor del av det arkitektoniske uttrykket i en eldre murgård derav bevaringsinteressene. 1 Kilde: Eldre murgårdar og brann, Vidar Stenstad, 1983 (avhandling for dr.ing. grad) August 2007 Side 56 av 97

Bilde 15: Eksempler på originale trapperomsdører fra eldre murgårder August 2007 Side 57 av 97

7.3 Vinduer i trapperom: Vinduene i trapperommets yttervegg ble i likhet med trapperomsdørene ofte rikt dekorert da disse også var tilknyttet fellesarealet i gården og var en viktig del av murgårdens arkitektoniske uttrykk. Dette gjør at trapperomsvinduer også er omfattet av bevaringsinteresser. I noen murgårder er disse trapperomsvinduene en svakhet mht. brannspredning til trapperom/rømningsvei. Dette er i de tilfellene hvor trapperomsvindu ligger i et såkalt innvendig hjørne (kort innbyrdes avstand mellom vinduer som står vendt mot hverandre) ift. leilighetsvinduer. Denne svakheten er videre omtalt i kapittel 6.4.7. Enkelte murgårder har vinduer i vegg mellom leiligheter og trapperom, noe som er en enda større svakhet enn vinduer i innvendig hjørne. Et fåtall murgårder hvor hovedtrapp og baktrapp ligger vegg i vegg har vinduer i veggen som skiller trapperommene/rømningsveiene. Enkelte murgårder har også overlys i trapperom hvor selve himlingen i trapperommet består av glass. I noen av disse tilfellene er dette glasset det eneste skillet mellom trapperom og råloft. August 2007 Side 58 av 97

Bilde 16: Eksempler på vinduer i trapperom fra eldre murgårder August 2007 Side 59 av 97

7.4 Fasade og andre detaljer: Murgårdene har også flere andre detaljer som er omfattet av bevaringsinteresser, men som ikke nødvendigvis utgjør en like stor brannteknisk svakhet som dører og vinduer i trapperom. De fleste murgårdene i Oslo har som nevnt vernestatus som bevaringsverdige. Dette gir restriksjoner ift. hvilke fasadeendringer som tillates på eldre murgårder. Et eksempel dette er endringer i takflaten ifm. innredning av leiligheter på loft. Murgårdene kjennetegnes av rikt dekorterte fasader og gjennomtenkt utforming. Brannteknisk sett er store vindusåpninger/kort vertikal avstand mellom vinduer i fasaden en årsak til brannspredning mellom leiligheter (fasadespredning). Derimot er dette hovedsakelig en svakhet mht. verdisikkerhet og ikke en så stor svakhet mht. personsikkerhet slik svakhetene i trapperom er - dessuten er det vanskelig å ubedre denne svakheten med bygningsmessige tiltak. Innvendig i leiligheter er rosetter og stukkatur i himling (dvs. på underside av etasjeskiller) en detalj som ønskes bevart av eier/beboer. Utettheter i tilslutning mellom etasjeskiller og murte yttervegger (evt. også murte innvendige bærevegger) er en svakhet mht. brannspredning fra brannleilighet til overliggende leilighet (på lik linje med fasadespredning). Ved rehabilitering av eldre murgårder har disse detaljene ofte blitt fjernet slik at innvendige veggflater og himlinger kan kles med gipsplater for å oppnå god branncelleinndeling. Malerier og malt dekor på veggflater og himlinger i trapperom er andre eksempler på detaljer som omfattes av bevaringsinteresser. August 2007 Side 60 av 97

Bilde 17: Eksempler på fasader og andre detaljer fra eldre murgårder August 2007 Side 61 av 97

August 2007 Side 62 av 97

8 BRANNER I ELDRE MURGÅRDER 2000-2005 8.1 Generelt om branner i murgårder 2000-2005: I 2001 var det flere større og dramatiske branner i eldre murgårder og hvor Brann- og redningsetatens beredskap mot branner og ulykker var avgjørende for utfallet mhp. antall skadde og omkomne. Brannene i Fredensborgveien 41, Bøgata 30 og Sannergata 26 var de mest dramatiske, noe som skyldtes rask brannspredning til trapperom/branntilløp i trapperom. Videre i dette kapittelet er noe statistikk for branner i eldre murgårder i perioden 2000 t.o.m. 2005 fremstilt. I tiden som prosjekt Brannsikker bygård har pågått har det ikke vært murgårdsbranner som kan sammenlignes med brannene fra 2001. Noen branner kan allikevel trekkes frem: Ruseløkkveien 59C, 3/6-02 kl. 13.07: Overtent leilighet i 3 etasje. Brannklassifisert dør med dørpumpe mellom leilighet og trapperom, men det var allikevel en del røykspredning til trapperommet (ukjent hvorfor) som medførte at 1 person i loftsleilighet ble sperret inne, men klarte seg uten fysiske skader. Fasadespredning og større skader på etasjeskiller til 4. og 5. etasje. Loftsleilighet hadde tilgang til baktrapp via råloft, men baktrapp var sperret pga. mye lagring. Det var ikke brannalarmanlegg i bygget. Brannen ble varslet av beboer. Bilde 18: Ruseløkkveien 59C brannspredning via vinduer i fasade. Trondheimsveien 6, 6/8-03 kl. 04.41: Påsatt brann i trapperomsbod i baktrapp med rask spredning til råloft. Utbrent baktrapp og råloft. Store vannskader i bygningen som følge av slokkeinnsats på loft. Noe spredning til leiligheter fra baktrapp (ganske bra dører mellom baktrapp og leiligheter stod imot lenge). Liten fare for liv og helse pga. tilgang på uavhengig og brannsikret rømningsvei (hovedtrapp). Ikke brannalarmanlegg i bygget og brannen ble oppdaget seint (varslet av forbipasserende politipatrulje). August 2007 Side 63 av 97

Bilde 19: Trondheimsveien 6 fult utviklet brann i trapperom og store vannskader som følge av slokkeinnsats på loft. Sannergata 7, 13/1-04 kl. 02.08: Ulmebrann i 1-romsleilighet (soverom/stue). Personen som oppholdt seg i startbranncellen omkom. Det var ikke røykvarsler i leiligheten (påkrevd), noe som vurderes som avgjørende for utfallet av brannen. Ikke brannalarmanlegg i bygget. Brannen ble varslet av forbipasserende politipatrulje. Urtegata 22, 7/10-04 kl. 19.17: Overtent hjørneleilighet i 4. etasje. Ingen/svært begrenset brannspredning til trapperom/rømningsvei pga. brannklassifisert dør som var lukket. I tillegg var etasjeskiller mot loft oppgradert ifm. innredning av leiligheter på loftet. Noe spredning til overliggende loftsleilighet/takkonstruksjoner pga. fasadespredning (flammer ut av vinduer). Ingen skadde eller omkomne i brannen. Ikke brannalarmanlegg i bygget. Brannen ble varslet fra nabobygning. Huitfeldts gate 9D, 13/10-04 kl. 22.16: Bygningen var ubebodd ifm. totalrehabilitering. Gården var brannteknisk sett i original forfatning, men pga. byggearbeider hadde brannsikkerheten blitt ytterligere forringet (enkelte dører og vinduer var fjernet, inngrep i etasjeskillere). Dette ga gode forutsetninger for at brannen kunne utvikles og spres til hele bygget. Hele bygningen ble utbrent. Brannen ble varslet fra nabobygning. August 2007 Side 64 av 97

Bilde 20: Huitfeldts gate 9D - bilder under og etter brannen. Åkerbergveien 50, 25/11-05 kl. 03.22: Delvis overtent leilighet i 1. etasje. Brannklassifisert dør med dørpumpe hindret brannspredning til trapperom, men det ble noe røykspredning til trapperom ifm. slokkeinnsatsen. 2 personer til legevakt med mindre røykskader. Ikke brannalarmanlegg i gården. Brannen ble varslet av politiet. Bilde 21: Åkebergveien 50 brannklassifisert dør med dørpumpe har hindret brannspredning til trapperom. Lofotgata 4, 24/4-06 kl.05.39: Delvis overtent leilighet i 2. etasje. Brannklassifisert dør mellom leilighet og trapperom, men denne hadde ikke dørpumpe. Døren til brannleiligheten stod åpen da brannmannskapene kom til stedet. Åpen dør hadde medført omfattende spredning av røyk og flammer til trapperom (eneste trapperom for leiligheter i 1. til 4. etasje), samt videre til rømningskorridor for loftsleiligheter pga. at brannklassifisert dør mellom korridor og trapperom stod sperret i åpen stilling. Det var tilfeldigvis satt opp stillaser ifm. rehabilitering av gårdens fasade. Disse fungerte i stor grad som rømningsveier for personer som var sperret inne i leiligheter. 2 personer til Ullevål universitetssykehus, samt 6 personer til legevakt med mindre røykskader. Ikke brannalarmanlegg i gården. August 2007 Side 65 av 97

Bilde 22: Lofotgata 4 branndør uten dørpumpe ble stående åpen og forårsaket omfattende spredning av røyk og flammer til trapperom/rømningsvei. Flere reddet seg ut via midlertidige stillaser. 8.2 Konsekvenser for liv og helse i murgårdsbranner 2000-2005: De fleste som omkommer i branner i Norge oppholder seg i rommet/branncellen hvor brannen har oppstått. Slike dødsbranner har man også i murgårdsbebyggelsen, f.eks. brannen i Sannergata 7. Påbudet om røykvarsler i alle norske boliger har til hensikt å redde livet til de som oppholder seg i boenheten hvor brannen oppstår. Det er derimot en vesentlig forskjell i brannsikkerhet mellom eldre murgårder og nyere boligblokker. På grunn av mange branntekniske svakheter i eldre murgårder (se kapittel 6) er det stor sannsynlighet for at røyk og flammer spres raskt fra startbranncellen (f.eks. leilighet) til trapperom/rømningsvei. Dette medfører at ved branner i eldre murgårder blir ofte personer som oppholder seg andre steder i bygningen utsatt for fare/sperret inne pga. manglende rømningsmuligheter. Det er derfor av interesse å presentere en statistikk som synliggjør i hvilken grad personer som oppholder seg andre steder i bygget blir utsatt for fare ved branner i eldre murgårder. Dersom mange personer som oppholder seg andre steder i bygningen blir utsatt for fare (dvs. personer som omkommer, skades eller må reddes ut av bygningen) ved en murgårdsbrann, er dette en bekreftelse av/sterk indikasjon på dårlig brannsikkerhet i murgården. Etaten har gjennomgått 281 interne brannlogger fra perioden 2000-2005, men har ikke lykkes med å få frem noen god statistikk som viser i hvilken grad personer som oppholdt seg andre steder i bygget/utenfor startbranncellen har omkommet/blitt skadet/blitt reddet ut av bygget. Det vurderes derfor at brannlogger i har et forbedringspotensial mhp. informasjon som kan hentes ut i ettertid. Dersom en slik statistikk skulle ha synliggjort forskjellen i brannsikkerhet mellom eldre murgårder og nyere boligblokker, måtte det også ha blitt utarbeidet en tilsvarende statistikk for nyere boligblokker. August 2007 Side 66 av 97

8.3 Arnested for branner i murgårder 2000-2005: Etaten har gjennomgått interne brannlogger for å danne seg et inntrykk av hvordan fordelingen av arnested (området hvor brannen startet) har vært for branner i murgårdsbebyggelsen i perioden 2000-2005. Det understrekes at fastsettelse av arnested ikke er basert på brannetterforskning av politiet, men ut i fra opplysninger som fremgår av den enkelte brannlogg. Totalt er 281 brannlogger gjennomgått. Ikke alle brannlogger i perioden har blitt tatt med blant disse 281. Dette er typisk logger for småbranner/branntilløp/røykutvikling. Derimot har man tatt med de aller fleste brannlogger som omhandler antatt påsatte branner med arnested i områder hvor prosjektet har hatt fokus på sikring mot ildspåsettelse (f.eks. portrom, gårdsrom, trapperom). 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Sum Prosent Arnested Leilighet 7 8 12 27 38 26 118 42,0 Arnested Skorstein/ildsted 0 4 7 4 4 4 23 8,2 Arnested Næringslokale 1 2 1 0 2 1 7 2,5 Arnested Kjeller 2 4 0 1 3 7 17 6,0 Arnested Råloft 0 2 1 3 0 1 7 2,5 Arnested Trapperom 2 1 2 4 1 6 16 5,7 Arnested Portrom 2 4 3 9 5 1 24 8,5 Arnested Gårdsrom 2 4 7 7 2 1 23 8,2 Arnested Gate/fortau 0 3 1 8 2 2 16 5,7 Arnested Ukjent/annet 1 8 8 9 2 2 30 10,7 Antall branner 17 40 42 72 59 51 281 100,0 Tabell 26: Arnested for branner i murgårder 2000-2005. Fordelingen av arnested som fremgår av Tabell 26 harmonerer ikke med fordelingen av arnested som man kom frem til i 2002 ved gjennomgang av 67 brannevalueringsrapporter fra perioden 1994-2001 2. Branner med arnested i leilighet/boenhet er fremdeles de vanligste (42 %). I branner hvor Ildsted er oppgitt som arnested vil dette også dette være å regne som brann med arnested i leilighet. Tabell 26 viser at mange branner (22,4 %) har arnested i portrom, gårdsrom og trapperom. Av de 30 brannene hvor arnested er ukjent/annet er det 16 branner hvor det er opplyst at brannen har startet i søppelkasser. Disse er vanligvis plassert i portrom og enkelte ganger i gårdsrom. Antall branner med arnested i portrom, gårdsrom og trapperom kan derfor være så mye som 28,1 %. 8.4 Antatt påsatte branner 2000-2005 hva brenner og hvor: I statistikken fra DSB for 2005 var ildspåsettelse oppgitt å være årsak til 192 (13,6 %) av 1408 branner i Norge hvor politiet hadde innrapportert brannårsaker. For Oslo sin del har påsatt brann blitt innrapportert som brannårsak for 218 (13,5 %) av 1613 branner i Oslo i perioden 2000-2005. 2 se side 18 i rapporten Brannsikker bygård prioritering av sikringstiltak August 2007 Side 67 av 97

Påsatt brann kan som regel forebygges med enkle tiltak (se kapittel 6.4.10, kapittel 6.4.11og kapittel 10.5). Tabell 27 angir hvilke områder i bygget og hvilke gjenstander som er mye utsatt for ildspåsettelse. Tallene er hentet fra opplysninger i de 281 brannloggene som er gjennomgått og de fleste av brannene som er fremstilt i tabellen antas å være påsatte branner. Søppelkasser Container Barnevogn Annet Sum Prosent Portrom 28 0 0 4 32 34,0 Gårdsrom 19 2 1 9 31 33,0 Trapperom 0 0 2 10 12 12,8 Gate/fortau 3 8 0 5 16 17,0 Råloft 0 0 0 1 1 1,1 Kjeller 0 0 0 2 2 2,1 Sum 50 10 3 31 94 Prosent 53,2 10,6 3,2 33,0 Tabell 27: Antall branner i områder av bygget og objekter som er utsatt for ildspåsettelse, sortert på hvor brannen startet (arnested) og hvilket objekt/gjenstand brannen startet i. De fleste av brannene i tabellen antas å være påsatte branner. I 16 branner hvor det har vært brann i søppelkasser er det ikke opplyst om arnested. 8 av disse 16 brannene er derfor overført til portrom og de øvrige 8 er overført til gårdsrom (ut i fra at dette er de mest vanlige plassene å oppbevare søppelkasser i eldre murgårder). 8.5 Antatt påsatte branner 2000-2005 når blir branner påsatt: Klokkeslett på når branner er varslet til 110-sentralen fremgår av de 281 brannloggene. Ut i fra dette og Tabell 27 kan vi lage en oversikt på når de antatt påsatte brannene har funnet sted. Tabell 28 viser at det er størst sannsynlighet for påsatt brann i tidsrommet mellom klokken 22.00 og 08.00. Gate/fortau Portrom Gårdsrom Trapperom Sum Prosent Kl. 22.00-08.00 13 19 19 8 59 64,8 Kl. 08.00-22.00 3 13 12 4 32 35,2 Tabell 28: Antatt påsatte branner fordelt på klokkeslett og arnested. August 2007 Side 68 av 97

9 EFFEKTEN AV 9.1 Utvikling i antall og typer branner i murgårdsbebyggelsen: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fører statistikker for alle innrapporterte branner og brannårsaker i Norge. I disse statistikkene er det ikke mulig å sortere på hvilken bygningstype (f.eks. eldre murgård) brannene har forekommet i. Brann- og redninsetaten fører ikke egne statistikker for branner i murgårdsbebyggelsen og det har derfor ikke vært mulig å få fram noen statistikk for antall branner. Statistikken som er fremstilt i kapittel 8 er basert på 281 brannlogger fra 110-sentralen som omhandler branner i eldre murgårder. Etatens oppfatning er at det har blitt færre store murgårdsbranner siden prosjektet startet. Hvorvidt dette har sammenheng med arbeidet som er utført er vanskelig å vite, men det kan tenkes at beboere i murgårdsbebyggelse har blitt mer oppmerksomme og aktsomme ift. brann på bakgrunn av informasjonen som er gitt. Se for øvrig kapittel 8.1. 9.2 Forsikringsbransjen: I forbindelse med prosjektet har etaten hatt et godt samarbeid med de største forsikringsselskapene. Dette har medført et større fokus på brannsikkerheten i eldre murgårder hos forsikringsselskapene. Det økte fokuset på brannsikkerhet i murgårder ga underveis i prosjektet forskjellige utslag for praksis i de enkelte selskapene: Enkelte selskaper ønsket kanskje helst å kvitte seg med eldre murgårder med dårlig brannsikkerhet ifm. fornyelse/nytegning av forsikringsavtaler. Andre selskaper satset heller på å øke satsningen på sitt skadeforebyggende arbeid rettet mot eldre murgårder, f.eks. Gjensidige forsikring som utførte befaringer hos sine murgårdskunder for å vurdere brannsikkerhet ved fastsettelse av forsikringspremie ifm. fornyelse/nytegning av forsikringsavtaler. Det har ikke vært hyppig kontakt mellom prosjektet og forsikringsbransjen den senere tiden. Hvordan forsikringsbransjens fokus på brannsikkerhet i murgårdsbebyggelsen er i dag er derfor ikke kjent. 9.3 Takst- og meglerbransjen: er overbevisst om at synliggjøring av god/dårlig brannsikkerhet og verdsetting av god brannsikkerhet ifm. omsetning av leiligheter i murgårdene ville ha medført at brannsikringstiltak i murgårdene ville ha blitt utført i større grad ikke bare for å oppnå økt brannsikkerhet, men også for å oppnå økt verdi på bygget/leiligheter. I tillegg ville dette ha medført en økt bevissthet omkring brannsikkerhet blant beboere/fremtidige beboere i murgårdene. Helt fra starten av prosjektet har man ønsket å jobbe opp i mot takst- og meglerbransjen, noe man også har fått til i en viss grad. Dette har blant annet medført at etaten har holdt foredrag ifm. årsmøter for takstbransjen (se kapittel 4.5). August 2007 Side 69 av 97

Etaten har også vært i dialog med takstbransjen om muligheten/viljen til å inkludere vurdering av brannsikkerhet som eget punkt ved taksering av leiligheter i murgårder. Tilbakemeldingen man fikk omkring dette var at takstbransjen ikke ønsket dette mhp. behov for økt/utvidet kompetanse og at det ville innebære et større ansvar. 9.4 Spørreundersøkelse om utførte brannsikringstiltak: 9.4.1 Generelt om spørreundersøkelsen: For å få en indikasjon på i hvilket omfang det er utført brannsikringstiltak i murgårdsbebyggelsen på bakgrunn av informasjonsarbeidet som er gjort i prosjektet er det utført en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble utsendt til 307 vilkårlig utvalgte murgårdsadresser. Av disse var det 86 som svarte. Resultatet av spørreundersøkelsen er fremstilt i kapittel 9.4.2. I forbindelse med spørreundersøkelsen ble det utlovet at de som svarte innen fristen ville være med i en trekning hvor vinnerne ville motta en premie fra. Følgende 5 murgårder ble uttrekt: Arbins gate 9 Bogstadveien 48 A Bogstadveien 50 Bygdøy allé 15 Danmarks gate 10 Premien som disse mottok bestod av nye DSB-godkjente (235-0208) optiske røykvarslere med hysjknapp til alle leiligheter (totalt 48), samt et gavekort for gratis 10-årsservice iht. NS- EN 3910 på alle slokkeapparater i bygget. Det rettes også en stor takk til alle de andre som svarte på spørreundersøkelsen. 9.4.2 Resultater fra spørreundersøkelsen: Av de 307 vilkårlig utvalgte murgårdsadressene som fikk tilsendt spørreundersøkelsen var det som sagt 86 som svarte. Hvorvidt disse 86 besvarelsene representerer gjennomsnittet eller om det er de flinkeste i klassen er vanskelig å vite, men besvarelsene gir uansett en indikasjon på hvilke brannsikringstiltak som er utført og i hvilket omfang. Spørreskjemaet som er besvart ligger vedlagt til denne rapporten (vedlegg 3). 9.4.2.1 Brannsikring av trapperom skille mellom kjeller og trapperom: Tabell 29 viser i hvilken grad påpekte avvik knyttet til brannskille mellom kjeller og trapperom har blitt utbedret/oppgradert (spørsmål 2.a i spørreskjemaet). August 2007 Side 70 av 97

Er brannskille mellom kjeller og trapperom utbedret/oppgradert (kontrollpkt. C3) Nei, ikke påpekt i kontrollskjema Ja Nei, men har konkrete planer Nei Ikke utfylt Sum 20 23 25 18 0 86 66 Tabell 29: Fordeling av svar på hvorvidt brannskille mellom kjeller og trapperom er utbedret/oppgradert. Spørreundersøkelser tilsier at 23 av de 66 (34,8 %) som har fått påpekt forhold under kontrollpunkt C3 har gjort tiltak. For de 23 som har svart JA ovenfor viser Tabell 30 mer konkret hvilke tiltak som er utført. Hvis JA, hvilke tiltak Montert A/B60- dør Oppgradert veggfelt Oppgradert deler av trappeløp Alternativt: Bygget nytt brannskille nede på kjellerplan 18 7 4 5 Tabell 30: Fordeling av tiltak som er utført for å utbedre/oppgradere brannskille mellom kjeller og trapperom. 9.4.2.2 Brannsikring av trapperom skille mellom leiligheter og trapperom: Tabell 31 viser i hvilken grad påpekte avvik knyttet til brannskille mellom leiligheter og trapperom har blitt utbedret/oppgradert (spørsmål 3.a i spørreskjemaet). Er brannskille mellom leiligheter og trapperom utbedret/oppgradert (kontrollpkt. D5) Nei, ikke påpekt i kontrollskjema Ja Nei, men har konkrete planer Nei Ikke utfylt Sum 27 12 16 31 0 86 59 Tabell 31: Fordeling av svar på hvorvidt brannskille mellom leiligheter og trapperom er utbedret/oppgradert. Spørreundersøkelser tilsier at 12 av de 59 (20,3 %) som har fått påpekt forhold under kontrollpunkt D5 har gjort tiltak. For de 12 som har svart JA ovenfor viser Tabell 32 mer konkret hvilke tiltak som er utført. Hvis JA, hvilke tiltak Montert nye B30- dører Oppgradert originale dører tilnærmet B30 Oppgradert veggfelt rundt dører 9 1 4 Tabell 32: Fordeling av tiltak som er utført for å utbedre/oppgradere brannskille mellom leiligheter og trapperom. August 2007 Side 71 av 97

9.4.2.3 Brannsikring av trapperom skille mellom råloft og trapperom: Tabell 33 viser i hvilken grad påpekte avvik knyttet til brannskille mellom råloft og trapperom har blitt utbedret/oppgradert (spørsmål 4.a i spørreskjemaet). Er brannskille mellom råloft og trapperom utbedret/oppgradert (kontrollpkt. E3) Nei, ikke påpekt i kontrollskjema Ja Nei, men har konkrete planer Nei Ikke utfylt Sum 35 13 19 19 0 86 51 Tabell 33: Fordeling av svar på hvorvidt brannskille mellom råloft og trapperom er utbedret/oppgradert. Spørreundersøkelser tilsier at 13 av de 51 (25,5 %) som har fått påpekt forhold under kontrollpunkt E3 har gjort tiltak. For de 13 som har svart JA ovenfor viser Tabell 34 mer konkret hvilke tiltak som er utført. Montert A/B60- dør Hvis JA, hvilke tiltak Oppgradert Oppgradert himling i veggfelt toppen av trapperom 11 4 3 Tabell 34: Fordeling av tiltak som er utført for å utbedre/oppgradere brannskille mellom råloft og trapperom. 9.4.2.4 Brannsikring av trapperom montering av dørpumper på trapperomsdører: Tabell 35 viser i hvilken grad påpekte avvik knyttet til manglende dørpumper på trapperomsdører har blitt utbedret (spørsmål 5.a i spørreskjemaet). Er det montert dørpumper på trapperomsdører (kontrollpkt. D6) Nei, ikke påpekt i kontrollskjema Ja Nei, men har konkrete planer Nei Ikke utfylt Sum 15 26 21 24 0 86 71 Tabell 35: Fordeling av svar på hvorvidt det er montert dørpumper på trapperomsdører. Spørreundersøkelser tilsier at 26 av de 71 (36,6 %) som har fått påpekt forhold under kontrollpunkt D6 har gjort tiltak. For de 26 som har svart JA ovenfor viser Tabell 36 mer konkret hvilke dører det er montert dørpumper på. Hvis JA, på hvilke dører Dører mellom Dører mellom leiligheter Dører mellom loft kjeller og trapperom og trapperom og trapperom 16 12 12 Tabell 36: Fordeling av hvilke trapperomsdører det er montert dørpumper på. August 2007 Side 72 av 97

9.4.2.5 Brannsikring av trapperom trapperomsvinduer i innvendig hjørne: Tabell 37 viser i hvilken grad påpekte avvik knyttet til trapperomsvinduer i innvendig hjørne blitt utbedret (spørsmål 7.a i spørreskjemaet). Er det gjort tiltak mhp. trapperomsvinduer i innvendig hjørne (kontrollpkt. D8) Nei, ikke påpekt i kontrollskjema Ja Nei, men har konkrete planer Nei Ikke utfylt Sum 58 3 3 22 0 86 28 Tabell 37: Fordeling av svar på hvorvidt avvik knyttet til trapperomsvinduer i innvendig hjørne er utbedret. Spørreundersøkelser tilsier at 3 av de 28 (10,7 %) som har fått påpekt forhold under kontrollpunkt D8 har gjort tiltak. For de 3 som har svart JA ovenfor viser Tabell 38 hvilke tiltak som er gjort. Hvis JA, hvilke tiltak Satt inn brannklassifisert Murt igjen/forblendet glass E30 vindusåpninger 1 2 Tabell 38: Fordeling av hvilke tiltak som er gjort for å sikre trapperomsvinduer i innvendig hjørne. 9.4.2.6 Brannalarmanlegg: Tabell 39 viser i hvilken grad det har blitt installert automatisk brannalarmanlegg (ABA) i murgården på bakgrunn av anbefaling/påpekt avvik om dette i kontrollskjemaet (spørsmål 11.a i spørreskjemaet). Er det installert brannalarmanlegg i bygget etter vår kontroll (kontrollpkt. G1) Nei, var installert ved kontrollen Ja Nei, men har konkrete planer Nei Ikke utfylt Sum 16 21 11 38 0 86 70 Tabell 39: Fordeling av svar på hvorvidt det er installert brannalarmanlegg i murgården på bakgrunn av anbefaling/påpekt avvik kontrollskjema. Spørreundersøkelser tilsier at 21 av de 70 (30,0 %) som har fått påpekt forhold under kontrollpunkt G1 har gjort tiltak. For de 21 som har svart JA ovenfor viser Tabell 40 hvilke deler av bygget som det installerte brannalarmanlegget dekker. Hvis JA, hvilke deler av bygget er detektert Loftsleiligheter (ikke Leiligheter alle har loftsleiligheter) Trapperom Loft Kjeller 18 11 21 14 20 Tabell 40: Oversikt på hvilke deler av bygget som det installerte brannalarmanlegg dekker. August 2007 Side 73 av 97

9.4.2.7 Brannskille mellom kjeller og 1. etasje: Tabell 41 viser i hvilken grad påpekte avvik knyttet til brannskille (etasjeskille) mellom kjeller og 1. etasje har blitt utbedret/oppgradert (spørsmål 8.a i spørreskjemaet). Er brannskille (etasjeskille) mellom kjeller og 1.etasje utbedret/oppgradert (kontrollpkt. C4) Nei, ikke påpekt i kontrollskjema Nei, men har konkrete planer Nei Ikke utfylt Sum Ja 24 18 21 23 0 86 62 Tabell 41: Fordeling av svar på hvorvidt brannskille mellom kjeller og 1. etasje er utbedret/oppgradert. Spørreundersøkelser tilsier at 18 av de 62 (29,0 %) som har fått påpekt forhold under kontrollpunkt C4 har gjort tiltak. For de 18 som har svart JA ovenfor viser Tabell 42 mer konkret hvilke tiltak som er utført. Brannstetting rundt gjennomføringer Avløpsrør i plast o.l. er bygget inn i sjakt med brannmotstand Hvis JA, hvilke tiltak Utbedret svekkelser i stubbloftskonstruksjonen (f.ek.. pga. råteskade) Gipsing av himling 13 6 2 12 Tabell 42: Fordeling av tiltak som er utført for å utbedre/oppgradere brannskille mellom kjeller og 1. etasje. 9.4.2.8 Sikring mot ildspåsettelse: Tabell 43 viser i hvilken grad det er gjort tiltak for å sikre bygget mot ildspåsettelse ut i fra påpekte forhold i kontrollskjema (spørsmål 1.a i spørreskjemaet). Er det gjort tiltak for å sikre bygget mot ildspåsettelse (kontrollpkt. A1, A2, B1, B2, C1, D1 og E1) Nei, ikke påpekt i kontrollskjema Ja Nei Ikke utfylt Sum 43 27 15 1 86 42 Tabell 43: Fordeling av svar på hvorvidt det er gjort tiltak for å sikre bygget mot ildspåsettelse. Spørreundersøkelser tilsier at 27 av de 42 (64,3 %) som har fått påpekt forhold omkring sikring mot ildspåsettelse i kontrollskjemaet har gjort tiltak. For de 27 som har svart JA ovenfor viser Tabell 44 mer konkret hvilke tiltak som er utført. August 2007 Side 74 av 97

Hvis JA, hvilke tiltak Avlåst Ryddet langs Avlåst Avlåst portrom (A1) Ryddet portrom (A2) gårdsrom (B1) fasader i gårdsrom (B2) Avlåst kjeller (C1) inngangsdør til trapperom (D1) Avlåst råloft (E1) 11 11 3 1 4 5 5 Tabell 44: Fordeling av tiltak som er utført for å sikre bygget mot ildspåsettelse. 9.4.2.9 Rydding av rømningsveier: Tabell 45 viser i hvilken grad det er gjort tiltak for å holde rømningsveier frie for brennbart materiell m.m. (spørsmål 10.a i spørreskjemaet). Er ryddighet i rømningsveier forbedret (kontrollpkt. A2, A3, D2, D3 og D4) Nei, ikke påpekt i kontrollskjema Ja Nei Ikke utfylt Sum 41 35 9 1 86 44 Tabell 45: Fordeling av svar på hvorvidt det er gjort tiltak for å holde rømningsveier frie for brennbart materiale m.m.. Spørreundersøkelser tilsier at 35 av de 44 (79,5 %) som har fått påpekt forhold omkring lagring i rømningsveier i kontrollskjemaet har gjort tiltak. For de 35 som har svart JA ovenfor viser Tabell 46 mer konkret hvilke tiltak som er utført. Hvis JA, hvilke tiltak Ryddet trapperom/ Ryddet portrom trapperomsboder 11 26 Tabell 46: Fordeling av hvor i bygget det er gjort tiltak mhp. rydding av rømningsveier. August 2007 Side 75 av 97

10 EGNEDE BRANNSIKRINGSTILTAK I ELDRE MURGÅRDER 10.1 Lovverkets minstekrav om brannsikkerhet i eldre bygninger: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggende forskriften) tilhører Brann- og eksplosjonsvernloven. 2-1 i denne forskriften gir bl.a. følgende krav: 2. ledd: Kravene til brannteknisk utforming og utstyr er ivaretatt når tekniske krav gitt i eller i medhold av gjeldende plan- og bygningslov er oppfylt. 4. ledd: Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Den praktiske og økonomisk forsvarlige rammen som er definert i 4. ledd innebærer at branntekniske forhold som har betydning for personsikkerhet (f.eks. dårlig brannteknisk tilstand på trapperom/rømningsvei) må oppgraderes, mens branntekniske forhold som er mer knyttet til verdisikkerhet (f.eks. for liten kjølesone/vertikal avstand mellom vinduer i fasade) ligger utenfor kravet om oppgradering. Sikkerhetsnivået for nyere bygninger er gitt i Teknisk forskrift 1997 (tilhører Plan- og bygningsloven). Denne forskriften gir funksjonskrav, noe som innebærer stor frihet til å skreddersy branntekniske løsninger for den enkelte bygning. En annen bestemmelse i Forebyggende forskriften som er verdt å nevne i denne sammenheng er 2-4: 1. ledd: Eier av ethvert brannobjekt skal, der det er nødvendig, sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.m. for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten. 2. ledd: Eier må sørge for at røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler er intakte og ikke svekket av hull, samt at konstruksjoner hvor det er krav om brannmotstand virker som forutsatt. Kanaler, rør og lignende som krysser røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler, og gjennomføringer for disse, skal være utført slikt at brannmotstanden ikke reduseres. Denne bestemmelsen er viktig mhp. å opprettholde den brannsikkerheten man har i en bygning. Videre viser 2. ledd at dårlig utførte gjennomføringer av f.eks. avløpsrør og ventilasjonskanaler i etasjeskillere er et avvik. 10.2 To hovedprinsipper for brannsikring av eldre murgårder: Tilfredsstillende sikkerhetsnivå (personsikkerhet) innebærer at en bygning er utformet slik at rømning kan skje på en rask og sikker måte ved brann. Videre innebærer dette at tilgjengelig rømningstid (den tid etter brannstart det ikke har oppstått kritiske forhold i rømningsveier) skal være større enn nødvendig rømningstid + sikkerhetsmargin. Nødvendig rømningstid består av den tid personer i bygget bruker på å oppfatte brannsituasjonen, reagere/igangsette rømning, samt tiden personer bruker på å forflytte seg ut av bygget/til sikkert sted. Hovedprinsipper for å oppnå stor nok tilgjengelig rømningstid er grovt oppsummert følgende: August 2007 Side 76 av 97

Dele opp bygget med brannklassifiserte bygningsdeler og -konstruksjoner (bygge brannceller) slik at spredning av røyk og flammer til rømningsvei (-er) ikke skjer innen en gitt tid. Installere stasjonært slokkeanlegg (sprinkleranlegg) i bygget som automatisk kontrollerer/slokker branntilløp slik at spredning av røyk og flammer til rømningsvei (-er) ikke skjer innen en gitt tid. 10.2.1 Brannsikring med brannklassifiserte bygningsdeler og konstruksjoner ( tradisjonell måte ): De vanligste og anerkjente (preaksepterte) løsningene for brannsikring av eldre murgårder på er å forbedre bygningen mhp. branncelleinndeling med særlig fokus på trapperom/rømningsveier. REN veiledning til Teknisk forskrift 1997 (TEK) gir preaksepterte løsninger for tilfredsstillende brannsikkerhet i bygninger. For boligbygninger med kun 1 trapperom/rømningsvei fra hver leilighet gir REN åpning for at vindu mindre enn 5 meter over planert terreng kan være rømningsvei nr. 2. Vinduer over 5 meter kan også regnes som rømningsvei nr. 2 dersom det er truffet tiltak som gir tilsvarende sikkerhet eller dersom brannvesenet gir aksept for rømning via sitt stigemateriell. Blankett 72-0566 ( Loftsveiledningen ) i Oslo kommune representerer denne aksepten for byens eldre murgårder hvor leiligheter kun har tilgang til ett trapperom. De branntekniske løsninger som gis i Loftsveiledningen, samt veiledningens definerte virkeområde, er å anse som s vilkår for at en slik aksept gis. Loftsveiledningen (datert 02.10.2006) gir prinsipielt følgende branntekniske løsninger: Leiligheter med tilgang til kun ett trapperom: o Dører fra leiligheter til trapperom skiftes til brannklassifiserte dører EI 2 30CS m /D-s2,d0 (B30S). o Øvrige dører til trapperom skiftes til brannklassifiserte dører EI 2 60CS m /As2,d0 (A60S). o Øvrige konstruksjoner som utgjør skille mellom trapperom og andre brannceller skal ha brannmotstand EI60/D-s2,d0 (B60). o Det installeres heldekkende brannalarmanlegg i bygget. o Hver leilighet skal ha minst ett vindu (eller balkong/terrasse) som tilfredsstiller kravene til rømningsvindu. o Hvor leiligheter ligger mer enn 12 meter over planert terreng og det ikke er adkomst for stigebil/høyderedskap må det installeres sprinkleranlegg i bygningen. Leiligheter med tilgang til to trapperom: o Dører fra leiligheter til begge trapperom skiftes til brannklassifiserte dører EI 2 30CS m /D-s2,d0 (B30S), alternativt kan leilighetsdører i ett av trapperommene oppgraderes tilnærmet B30S (Byggforskserien 734.503). o Leilighetsdører i begge trapperom oppgraderes tilnærmet B30S (Byggforskserien 734.503) og det installeres heldekkende brannalarmanlegg i bygget. o Øvrige dører til trapperom skiftes til brannklassifiserte dører EI 2 60CS m /As2,d0 (A60S). o Øvrige konstruksjoner som utgjør skille mellom trapperom og andre brannceller skal ha brannmotstand EI60/D-s2,d0 (B60). August 2007 Side 77 av 97

Bilde 23: Nye brannklassifiserte dører mellom trapperom og leiligheter (noe dyrere dører med profilert dørblad). Både løsninger som gis i REN og Loftsveiledningen kan benyttes ved brannsikring av eldre murgårder og disse løsningene baseres på prinsippet med å gjøre vesentlige bygningsmessige inngrep for å forbedre byggets branncelleinndeling. Vesentlige bygningsmessige inngrep er lite forenelig med evt. bevaringsinteresser knyttet til f.eks. originale trapperomsdører (se for øvrig kapittel 7.2). Bilde 24: Brannalarmsentral og manuell melder i oppgang, detektor i kjeller og detektor i entré til leilighet. 10.2.2 Brannsikring med installering av sprinkleranlegg ( bevaringsvennlig brannsikring ): Alternativet til å oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå ved å forebedre byggets branncelleinndeling er å benytte brannsikringstiltak som til en viss grad kan kompensere for svakheter i branncelleinndelingen (f.eks. de originale trapperomsdørene dersom disse ønskes bevart se for øvrig kapittel 7.2 og 4.7). Slike brannsikringstiltak er stasjonære slokkeanlegg/sprinkleranlegg som automatisk aktiveres ved brann slik at branntilløpet kontrolleres/slokkes. Ved at branntilløp kontrolleres/slokkes reduseres behovet for branncelleinndeling i bygget. August 2007 Side 78 av 97

Bilde 25: Branntilløp i boliger slokket av sprinkleranlegg (bilder fra Scottsdale FD). Sprinkleranlegg vurderes å være det mest aktuelle av de forskjellige typer stasjonære slokkeanlegg som finnes. Grunnen til dette er den godt dokumenterte effekten til sprinkleranlegg, et godt regelverk for testing, prosjektering, installering og kontroll/ettersyn av slike anlegg, samt den høye påliteligheten ( robustheten ) sprinkleranlegg har vist å ha mhp. å fungere som forutsatt den dagen en brann oppstår. Bevaringsvennlig brannsikring av eldre murgårder hvor sprinkleranlegg skal kompensere for svakheter i byggets branncelleinndeling fremgår ikke i noen av dagens preaksepterte løsninger (anerkjente eller ferdig dokumenterte løsninger ). Denne type brannsikring av eldre murgårder må derfor dokumenteres som tilfredsstillende ift. funksjonskravene i Teknisk forskrift 1997 (TEK) gjennom en risikoanalyse. Funksjonskravene i TEK er ivaretatt når det gjennom analyse kan dokumenteres at en alternativ løsning er likeverdig/bedre enn preaksepterte løsninger i REN. Bilde 26: Sprinkleranlegg i eldre murgård veggsprinkler under stukkatur dekker hele rommet, taksprinkler i rom med nedforet himling. Installering av sprinkleranlegg vurderes derfor å være et egnet brannsikringstiltak for eldre murgårder, særlig i tilfeller hvor det er knyttet sterke bevaringsinteresser til originale trapperomsdører. Etatens arbeid med Valkyriegata 21 var et for forsøk på å vise bevaringsvennlig brannsikring av en eldre murgård (se kapittel 4.6 og 5.2). For øvrig er erfaringer fra installeringen av sprinkleranlegg i Bjerregaards gate 66 er omtalt i egen rapport fra Byggforsk (tilgjengelig på www.bre.oslo.kommune.no under Brannsikker bygård ). August 2007 Side 79 av 97

En ekstra gevinst ved installering av sprinkleranlegg er økt sikkerhet for personer som oppholder seg i leiligheten hvor en brann evt. starter ( startbranncellen ). Dette er stor fordel mhp. den økende tendensen med at personer med behov for pleie og omsorg (typisk eldre mennesker) mottar dette i sitt eget hjem, samt eldrebølgen som er forventet å komme (eldre personer er overrepresentert blant omkomne i brann). Slike personer har ofte behov for assistert rømning for å kunne overleve et branntilløp i branncellen de oppholder seg. Assistert rømning betinger at ansatte i en organisasjon har rutiner og opplæring/øvelser for dette, noe som påkrevd for pleie- og omsorgsinstitusjoner. Sprinkleranlegg er et alternativ til at det er ansatte som sørger for assistert rømning og er derfor egnet for å ivareta brannsikkerheten for personer med behov for assistert rømning som bor i sitt eget hjem. På bakgrunn av ovennevnte er sprinkleranlegg et brannsikringstiltak som Brann- og redningsetaten ønsker installert i flest mulig av byens boliger. Dette er derfor også et brannsikringstiltak som etaten jobber for å få inn i nye byggeprosjekter i byen, herunder utbyggingen av Fjordbyen. 10.3 Kostnader for brannsikring av eldre murgårder: Det er vanskelig å gi noen gode estimater for kostnaden av fullverdig brannsikring av en eldre murgård. Kostnaden er også avhengig hvilken brannteknisk tilstand bygget har i utgangspunktet og størrelsen på bygget. Et grovt anslag er derimot at man kommer langt/i mål med 1 million kroner investert i brannsikringstiltak for en murgård som har et dårlig brannteknisk utgangspunkt. Erfaringer fra arbeidet i 2003-2004 med brannsikringen av Bjerregaards gate 66 (5 etg. forgård med 1 oppgang og 164 m² pr. etg. + 4 etg. bakgård med 1 oppgang og 156 m² pr. etg.), herunder kostnader, er omtalt i nevnte rapport fra Byggforsk. Kort oppsummert var estimerte kostnader for brannsikringstiltakene: 823.290,- eks. mva.: Med sprinkleranlegg (benytte eksisterende vanninntak til bygget), enklere oppgradering av brannskiller i bygget, enklere brannalarmanlegg. 901.290,- eks. mva.: Med sprinkleranlegg (nytt vanninntak til bygget), enklere oppgradering av brannskiller i bygget, enklere brannalarmanlegg. 1.324.375,- eks. mva.: Uten sprinkleranlegg, vesentlig oppgradering av vertikale (vegger, dører, leilighetsskillevegger) og horisontale (etasjeskillere) brannskiller i bygget, brannalarmanlegg. I Bjerregaards gate 66 ble kostnaden for selve sprinklerinstallasjonen (inklusive bygningsmessige hjelpearbeider, nytt vanninntak og med en dekning på ca. 1764 m² av totalt 2084 m²) estimert til 413.000,- eks. mva. Dette ga en kostnad på ca. 240,- pr. m² sprinklet areal. har fått lite informasjon om estimerte kostnader for brannsikringstiltakene som var planlagt i Valkyriegata 21 (se kapittel 5.2.4). Ut i fra det etaten har kjennskap til var kostnaden av selve sprinklerinstallasjonen (fullsprinkling av bygget) estimert til ca. 700.000,-. Med en grunnflate på ca. 490 m² og 4 etg. pluss loft og kjeller, gir dette en kostnad på ca. 240,- pr. m² sprinklet areal. Når kostnaden av forskjellige løsninger for brannsikring av en eldre murgård skal vurderes må også kostnader på lengre sikt tas med i betraktningen. Dette er f.eks. kostnader knyttet til forsikring av bygget (sprinkleranlegg gir vanligvis lavere forsikringspremie) og kostnader August 2007 Side 80 av 97

knyttet til kontroll, ettersyn og vedlikehold av branntekniske installasjoner (fordelaktig at brannsikringstiltak har lang levetid og lite behov for vedlikehold). 10.4 Robuste brannsikringstiltak med lang levetid og høy pålitelighet: Etatens erfaringer med boligbygninger er at kontroll, ettersyn og vedlikehold ( organisatoriske tiltak ) av tekniske brannsikringstiltak ofte svikter/er mangelfull. Valg av branntekniske løsninger som forutsetter en stor grad av organisatoriske tiltak vurderes som uheldig, samt at dette kan gi en falsk trygghet for beboerne. Bilde 27: Brannalarmanlegg satt ut av drift organisatoriske tiltak har sviktet. Ut i fra dette bør det velges brannsikringstiltak som erfaringsmessig er robuste, har lang levetid og som krever et minimum av kontroll, ettersyn og vedlikehold for å fungere som forutsatt (høy pålitelighet). Sprinkleranlegg nevnes som et eksempel i denne sammenheng. Uavhengig av hvilke brannsikringstiltak som velges bør det allerede ifm. planlegging/prosjektering av disse sørges for at de nødvendige kontrollavtaler opprettes og at det gjøres tydelig at slike avtaler er påkrevd jf. Forebyggende forskriften 2-4. 10.5 Sikring mot ildspåsettelse: Ildspåsettelse er en høyst sannsynlig brannårsak i eldre murgårder, se f.eks. bilder på side 34. Tiltak for å sikre bygget mot ildspåsettelse er å sørge for avlåsing av portrom, gårdsrom (hvis mulig), inngangsdører til trapperom, dører fra trapperom til kjeller og loft og dører trapperomsboder slik at tilgangen for uvedkommende vanskeliggjøres. Videre er brannsikker håndtering og oppbevaring av husholdningsavfall m.m. et enkelt tiltak for å redusere sannsynlighet for- og/eller konsekvens av påsatt brann typisk kan dette gjøres August 2007 Side 81 av 97

ved at beholdere for husholdningsavfall flyttes fra portrom/byggets fasade til gårdsrommet (i god avstand fra bygget). Et alternativ kan være at beholdere plasseres i egen branncelle/ brannsikker containerbod (se for øvrig kapittel 5.4). August 2007 Side 82 av 97

11 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 11.1 Brannrisikoen i murgårdsbebyggelsen: 11.1.1 Sannsynlighet for brann: Stort sett lik i murgårdsbebyggelsen og øvrige boligbygninger. Noe større sannsynligheten for påsatt brann pga. særtrekk ved oppbevaring og håndtering av husholdningsavfall. 11.1.2 Konsekvens av brann/brannteknisk tilstand i murgårdsbebyggelsen: Brannteknisk tilstand på trapperom/rømningsveier har meget stor betydning for konsekvensen av brann i eldre murgårder. Summering av tall i Tabell 7, Tabell 8 og Tabell 9 i kapittel 6.4.6 gir følgende statistikk for brannteknisk tilstand på trapperom/rømningsveier: 46,9 % har tilfredsstillende brannskille mellom leiligheter og trapperom. 36,2 % har tilfredsstillende brannskille mellom kjeller og trapperom. 19,2 % har dørpumper på alle trapperomsdører. Tidlig og felles varsel om brann (automatisk brannalarmanlegg) til alle personer som oppholder seg i bygningen, sammen med god brannteknisk tilstand på trapperom/rømningsveier, kan ha særlig stor betydning for konsekvensen av brann i eldre murgårder med kun 1 trapperom pr. leilighet. Tabell 4 og Tabell 5 i kapittel 6.4.3 og 6.4.4 gir følgende statistikk: I 70,0 % av byens eldre murgårder har alle leiligheter/flere leiligheter tilgang til kun 1 trapperom. 24,4 % av byens eldre murgårder har installert brannalarmanlegg. I 13,7 % av byens eldre murgårder er dette brannalarmanlegget heldekkende. 11.1.3 Brannrisiko: Brannrisikoen i murgårdsbebyggelsen samlet sett vurderes som høy: Det er et stort antall murgårder hvor alle/flere leiligheter kun har tilgang til 1 trapperom (70,0 %). Det er fare for rask spredning av røyk og flammer til trapperom/rømningsvei (pga. dårlig brannteknisk tilstand) i mer enn 50 % av murgårdene. Ca. 75 % av murgårdene har ikke noen form for felles varsling av brann i bygget. 11.2 Brannsikringstiltak i eldre murgårder: 2 hovedprinsipper for brannteknisk oppgradering av eldre murgårder vurderes som aktuelle: 1. Utskifting av trapperomsdører til brannklassifiserte dører med dørpumper + installering av brannalarmanlegg hvor det kun er 1 trapperom pr. leilighet. 2. Installering av sprinkleranlegg i bygget for å i større grad kunne bevare originale bygningsdeler/trapperomsdører (tilfredsstillende sikkerhetsnivå må dokumenteres gjennom analyse). Andre tiltak som kan forbedre brannrisiko i eldre murgårder: Bedre sikring mot ildspåsettelse (husholdningsavfall, avlåsing m.m.). Sikre god tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper. August 2007 Side 83 av 97

11.3 Hva er gjort for å bedre brannrisikoen: Denne rapporten oppsummerer etatens omfattende arbeid ifm. prosjekt Brannsikker bygård: Informasjonstiltakene ifm. prosjektet har truffet meget bredt. Det er utført befaringer i mer enn 3000 eldre murgårder gitt mye informasjon direkte til eiere og beboere. Spørreundersøkelsen som er utført ifm. denne rapporten tilsier at prosjektet har hatt forholdsvis god effekt mhp. utførte brannsikringstiltak i murgårdene. Det er også gjort mye arbeid utenfor prosjektets mandat for å få mer kunnskap/erfaringer omkring forskjellige særtrekk og utfordringer mhp brannsikkerhet i eldre murgårder. 11.4 Hva kan gjøres videre for å følge opp/forbedre brannrisikoen: 11.4.1 Etatens beredskap mot branner: Høye redningstall ved branner i eldre murgårder synliggjør at beredskapsnivået må opprettholdes i påvente av at brannforebyggende tiltak får varig effekt (se også etatens Utredning om brannvern og beredskap i Oslo fra 2005 - www.bre.oslo.kommune.no). Gater i områder med eldre murgårder har vanligvis mye parkering langs fortau brøyting av slike gater og god regulering/kontroll av parkeringsbestemmelser bør derfor prioriteres. Gatetun (nye og eksisterende) bør tilretteleggs slik at bruk av etatens stigebiler/høyderedskap forenkles/er mulig. 11.4.2 Etatens brannforebyggende arbeid: Etatens brannforebyggende avdeling er dimensjonert for de lovpålagte oppgaver som er gitt i Brann- og eksplosjonsvernloven 11 og 13 (omfatter ikke eldre murgårder). For å kunne utføre tilsyn (= kontroll + reaksjon) i eldre murgårder på en enkel/lite ressurskrevende måte vil det være nødvendig men en lokal forskrift om adgang til å føre tilsyn med brannsikkerhet i eldre murgårder, jf. 13, 4. ledd. Kun et begrenset antall tilsyn i de eldre murgårdene vil kunne utføres med de ressurser som er satt av til det brannforebyggende arbeidet. Krav om brannsikkerhetsnivå/brannsikringstiltak i eldre bygninger (-murgårder) er allerede gitt i Brann- og eksplosjonsvernloven. Lokal forskrift med særkrav for eldre murgårder for å gjøre etatens tilsyn i disse bygningene mindre ressurskrevende bør vurderes. Særkrav kan f.eks. være at tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå skal kunne dokumenteres innen et gitt tidspunkt/årstall eller at trapperom/rømningsveier i eldre murgårder skal være tilfredsstillende brannsikret innen et gitt tidspunkt/årstall. For å imøtekomme sterke bevaringsinteresser hos eiere/beboere må det jobbes videre for å få til anerkjente branntekniske løsninger for bevaringsvennlig brannsikring. Samarbeidet som har vært med Renovasjonsetaten må videreføres med mål om at ny Renovasjonsforskrift for Oslo kommune gir krav om brannsikker oppbevaring og håndtering av husholdningsavfall. Det bør utarbeides et eget brannevalueringsskjema for eldre murgårder som retter seg mot de branntekniske forholdene som er spesielle for eldre murgårder. Erfaringer fra branner bør brukes aktivt ifm. etatens informasjonstiltak omkring brannsikkerhet i eldre murgårder. August 2007 Side 84 av 97

11.4.3 Informasjonstiltak: Liten kunnskap om Brann- og eksplosjonsvernloven hos eiere/beboere i eldre murgårder tilsier at det i større grad må informeres lokalt/nasjonalt om de viktigste kravene. For å øke kunnskapen om branntekniske svakheter i eldre murgårder bør etaten jobbe for at medienes fokus (også) rettes mot årsaken til konsekvensen av brannen (hvilke branntekniske forhold som gjør at det går galt eller bra). Det må jobbes for å forbedre etatens internettsider mhp. informasjon omkring brannsikkerhet, lovverk og brannsikringstiltak. God informasjon på etatens internettsider vil kunne frigjøre noe av etatens ressurser som brukes på å besvare henvendelser pr. post og telefon. 11.4.4 Andre aktører som kan bidra til økt brannsikkerhet i murgårdsbebyggelsen: Etaten vurderer at takst- og meglerbransjen kan gi et viktig bidrag til at brannsikkerheten i byens eldre murgårder forbedres (se også kapittel 3.4 og 9.3). Brannsikkerhet som fast punkt ved taksering av leiligheter i eldre murgårder, ville ha medført mer bevissthet om dette blant kjøpere/selgere. En annen mulig effekt av dette kunne ha vært at utførte brannsikringstiltak i større grad ville ha blitt verdsatt i form av økt verdi på leiligheter enn det tilfellet er i dag. Dette er derfor en bransje etaten bør prioritere å jobbe opp i mot i fremtiden. Forsikringsbransjen har også muligheten til å verdsette god brannsikkerhet i eldre murgårder i form av reduserte forsikringspremier. Forretningsførere/eiendomsforvaltere kan ha en sentral rolle mhp. å informere og påvirke eiere av eldre murgårder slik at brannsikkerhet kommer på dagsorden. Dette er noe etaten bør benytte seg av. For å redusere sannsynligheten for brann bør etaten jobbe for at Det Lokale Eltilsyn prioriterer murgårdsbebyggelsen ifm. tilsyn med elektriske anlegg i Oslo. August 2007 Side 85 av 97

12 OVERSIKT PÅ BILDER OG TABELLER 12.1 Bilder i rapporten: Bilde 1: Snitt av stubbloftskonstruksjon/etasjeskiller i tre. Deler av rabitzpusset himling skimtes til høyre for underkant av trebjelke.... 7 Bilde 2: Flyfoto fra område (Gründerløkka/Sofienberg) med murgårdsbebyggelse... 8 Bilde 3: Kart som viser geografisk fordeling av eldre murgårder i Oslo med boligformål (merket med rødt). Bygninger merket med blått er områder med Verneverdig tett trehusbebyggelse... 9 Bilde 4: Gjennombrent original trapperomsdør i eldre murgård... 10 Bilde 5: Utbrent trapperom i eldre murgård... 10 Bilde 6: Plakat i oppgang for varsling av befaring... 11 Bilde 7: Valkyriegata 21... 23 Bilde 8: Bilder ifm. branntesting av original trapperomsdør fra en eldre murgård. Lengst til høyre er situasjonen etter 1 min. og 30 sek.... 25 Bilde 9: Dører mellom hovedtrapperom og leiligheter i Valkyriegata 21... 27 Bilde 10: Diskré installasjon av sprinkleranlegget i leilighet i Valkyriegata 21. Veggsprinkler over dør dekker hele rommet. Nedforet himling i gang.... 30 Bilde 11: Bilder fra legging av nytt vanninntak i Valkyriegata 21.... 31 Bilde 12: Bilder fra branntesting av containerbod.... 33 Bilde 13: Beholdere for husholdningsavfall plassert i portrom og gårdsrom + manglende avlåsing... 34 Bilde 14: Noe av det vidstrakte området som byen Scottsdale omfatter... 34 Bilde 15: Eksempler på originale trapperomsdører fra eldre murgårder... 57 Bilde 16: Eksempler på vinduer i trapperom fra eldre murgårder... 59 Bilde 17: Eksempler på fasader og andre detaljer fra eldre murgårder... 61 Bilde 18: Ruseløkkveien 59C brannspredning via vinduer i fasade... 63 Bilde 19: Trondheimsveien 6 fult utviklet brann i trapperom og store vannskader som følge av slokkeinnsats på loft.... 64 Bilde 20: Huitfeldts gate 9D - bilder under og etter brannen... 65 Bilde 21: Åkebergveien 50 brannklassifisert dør med dørpumpe har hindret brannspredning til trapperom.. 65 Bilde 22: Lofotgata 4 branndør uten dørpumpe ble stående åpen og forårsaket omfattende spredning av røyk og flammer til trapperom/rømningsvei. Flere reddet seg ut via midlertidige stillaser... 66 Bilde 23: Nye brannklassifiserte dører mellom trapperom og leiligheter (noe dyrere dører med profilert dørblad).... 78 Bilde 24: Brannalarmsentral og manuell melder i oppgang, detektor i kjeller og detektor i entré til leilighet... 78 Bilde 25: Branntilløp i boliger slokket av sprinkleranlegg (bilder fra Scottsdale FD)... 79 Bilde 26: Sprinkleranlegg i eldre murgård veggsprinkler under stukkatur dekker hele rommet, taksprinkler i rom med nedforet himling... 79 Bilde 27: Brannalarmanlegg satt ut av drift organisatoriske tiltak har sviktet... 81 12.2 Tabeller i rapporten: Tabell 1: Oversikt på hvor mange murgårdsadresser som er befart pr. måned. Det store antallet i mars 2004 skyldes at det ble gjennomført befaringer i Torshov-kvartalene (ett kvartal har samme som regel samme eier, noe som medførte at mange adresser ble tatt på hver enkelt befaring).... 15 Tabell 2: Fordeling av eierform i murgårdsbebyggelsen... 36 Tabell 3: Fordeling av etasjetall (eksl. loft og kjeller) i murgårdsbebyggelsen... 36 Tabell 4: Fordeling av antall trapperom pr. leilighet i de opprinnelige boligetasjene fordelt på antall etasjer (eksklusive kjeller og loft). Tabellen gjelder ikke for loftsleiligheter.... 37 Tabell 5: Antall adresser som har installert brannalarmanlegg, antall adresser hvor brannalarmanlegg dekker hele bygget og antall adresser hvor det er opprettet kontrollavtale på brannalarmanlegget... 38 Tabell 6: Antall adresser som har installert sprinkleranlegg fordelt på sprinkleranleggets dekning i bygget.... 39 Tabell 7: Antall adresser hvor meget viktige brannteknisk forhold i trapperom er tilfredsstillende og hvor hver enkelt leilighet (ikke loftsleilighet) kun har tilgang til ett trapperom (totalt antall adresser med kun ett trapperom pr. leilighet er oppgitt under Antall adresser )... 40 Tabell 8: Antall adresser hvor meget viktige brannteknisk forhold i trapperom er tilfredsstillende og hvor antall trapperom hver enkelt leilighet (ikke loftsleilighet) har tilgang til varierer mellom 1 og 2 (totalt antall adresser med variasjon mellom 1 og 2 trapperom pr. leilighet er oppgitt under Antall adresser ).... 40 August 2007 Side 86 av 97

Tabell 9: Antall adresser hvor meget viktige brannteknisk forhold i trapperom er tilfredsstillende og hvor hver enkelt leilighet (ikke loftsleilighet) har tilgang til 2 trapperom (totalt antall adresser med 2 trapperom pr. leilighet er oppgitt under Antall adresser )... 40 Tabell 10: Viser fordeling i murgårdsbebyggelsen av tilstand på andre viktige branntekniske forhold i trapperom/rømnignsvei (uavhengig av antall etasjer, antall trapperom pr. leilighet og med/uten innredet loft)... 42 Tabell 11: Viser fordeling i murgårdsbebyggelsen av brannteknisk tilstand på etasjeskiller mellom kjeller og 1. etasje... 43 Tabell 12: Viser omfang av lagring av brennbart materiale i trapperom/rømningsveier i murgårdsbebyggelsen.44 Tabell 13: Viser omfanget av manglende avlåsing for forskjellige deler av murgårdene.... 44 Tabell 14: Viser omfang av lagring av brennbart materiale i utsatte områder i murgårdsbebyggelsen... 45 Tabell 15: Viser i hvilken grad det er installert brannalarmanlegg, samt hvorvidt anlegget er heldekkende, i murgårder uten innredet loft hvor leiligheter kun har tilgang til 1 trapperom. Tabellen viser også fordeling av dette ift. antall etasjer i bygget... 46 Tabell 16: Viser i hvilken grad trapperom er brannteknisk oppgradert i murgårder uten innredet loft og hvor det er 1 trapperom pr. leilighet, samt hvorvidt både trapperom er brannteknisk oppgradert og det er installert heldekkende brannalarmanlegg i bygget.... 47 Tabell 17: Viser i hvilken grad trapperom (begrenset til brannskille mot kjeller og mot leiligheter) er brannteknisk oppgradert i murgårder uten innredet loft og hvor det er 2 trapperom pr. leilighet, samt hvorvidt både brannskille mellom trapperom kjeller og trapperom leiligheter er brannteknisk oppgradert.... 48 Tabell 18: Viser i hvilken grad det er installert brannalarmanlegg, samt hvorvidt anlegget er heldekkende, i murgårder uten innredet loft hvor alle/nesten alle leiligheter har tilgang til 2 trapperom. Tabellen viser også fordeling av dette ift. antall etasjer i bygget... 49 Tabell 19: Antall adresser uten innredet loft med 2 trapperom pr. leilighet og hvor brannalarmanlegg skulle ha vært installert ut i fra brannteknisk tilstand på trapperom... 49 Tabell 20: Antall adresser med loftsleiligheter fordelt på etasjetall og antall trapperom.... 50 Tabell 21: Viser i hvilken grad det er installert brannalarmanlegg, samt hvorvidt anlegget er heldekkende, i murgårder hvor loftsleilighet(-er) kun har tilgang til 1 trapperom. Tabellen viser også fordeling av dette ift. antall etasjer i bygget.... 51 Tabell 22: Viser i hvilken grad trapperom er brannteknisk oppgradert ifm. innredning av loftsleiligheter med tilgang til kun 1 trapperom, samt hvorvidt både trapperom er brannteknisk oppgradert og det er installert heldekkende brannalarmanlegg i bygget.... 52 Tabell 23: Viser i hvilken grad trapperom (begrenset til brannskille mot kjeller og mot leiligheter) er brannteknisk oppgradert ifm. innredning av loftsleiligheter med tilgang til 2 trapperom, samt hvorvidt både brannskille mellom trapperom kjeller og trapperom leiligheter er brannteknisk oppgradert.53 Tabell 24: Viser i hvilken grad det er installert brannalarmanlegg, samt hvorvidt anlegget er heldekkende, i murgårder hvor loftsleilighet(-er) har tilgang til 2 trapperom. Tabellen viser også fordeling av dette ift. antall etasjer i bygget... 54 Tabell 25: Antall adresser med 2 trapperom pr. loftsleilighet og hvor brannalarmanlegg skulle ha vært installert ut i fra brannteknisk tilstand på trapperom... 55 Tabell 26: Arnested for branner i murgårder 2000-2005... 67 Tabell 27: Antall branner i områder av bygget og objekter som er utsatt for ildspåsettelse, sortert på hvor brannen startet (arnested) og hvilket objekt/gjenstand brannen startet i. De fleste av brannene i tabellen antas å være påsatte branner.... 68 Tabell 28: Antatt påsatte branner fordelt på klokkeslett og arnested... 68 Tabell 29: Fordeling av svar på hvorvidt brannskille mellom kjeller og trapperom er utbedret/oppgradert.... 71 Tabell 30: Fordeling av tiltak som er utført for å utbedre/oppgradere brannskille mellom kjeller og trapperom. 71 Tabell 31: Fordeling av svar på hvorvidt brannskille mellom leiligheter og trapperom er utbedret/oppgradert.. 71 Tabell 32: Fordeling av tiltak som er utført for å utbedre/oppgradere brannskille mellom leiligheter og trapperom.... 71 Tabell 33: Fordeling av svar på hvorvidt brannskille mellom råloft og trapperom er utbedret/oppgradert... 72 Tabell 34: Fordeling av tiltak som er utført for å utbedre/oppgradere brannskille mellom råloft og trapperom.. 72 Tabell 35: Fordeling av svar på hvorvidt det er montert dørpumper på trapperomsdører... 72 Tabell 36: Fordeling av hvilke trapperomsdører det er montert dørpumper på... 72 Tabell 37: Fordeling av svar på hvorvidt avvik knyttet til trapperomsvinduer i innvendig hjørne er utbedret.... 73 Tabell 38: Fordeling av hvilke tiltak som er gjort for å sikre trapperomsvinduer i innvendig hjørne.... 73 Tabell 39: Fordeling av svar på hvorvidt det er installert brannalarmanlegg i murgården på bakgrunn av anbefaling/påpekt avvik kontrollskjema... 73 Tabell 40: Oversikt på hvilke deler av bygget som det installerte brannalarmanlegg dekker.... 73 Tabell 41: Fordeling av svar på hvorvidt brannskille mellom kjeller og 1. etasje er utbedret/oppgradert.... 74 Tabell 42: Fordeling av tiltak som er utført for å utbedre/oppgradere brannskille mellom kjeller og 1. etasje... 74 August 2007 Side 87 av 97

Tabell 43: Fordeling av svar på hvorvidt det er gjort tiltak for å sikre bygget mot ildspåsettelse... 74 Tabell 44: Fordeling av tiltak som er utført for å sikre bygget mot ildspåsettelse... 75 Tabell 45: Fordeling av svar på hvorvidt det er gjort tiltak for å holde rømningsveier frie for brennbart materiale m.m..... 75 Tabell 46: Fordeling av hvor i bygget det er gjort tiltak mhp. rydding av rømningsveier... 75 August 2007 Side 88 av 97

13 VEDLEGG 1: KONTROLLSKJEMA EKSEMPLER 13.1 Eksempel 1 Eldre murgård i original brannteknisk tilstand: August 2007 Side 89 av 97

August 2007 Side 90 av 97

13.2 Eksempel 2 Ulovligheter ift. Plan- og bygningsloven + bruksnektelse: August 2007 Side 91 av 97

August 2007 Side 92 av 97

14 VEDLEGG 2: FORKLARING TIL KONTROLLSKJEMAET FOR BRANNSIKKER BYGÅRD August 2007 Side 93 av 97

15 VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA IFM. SPØRREUNDERSØKELSE August 2007 Side 94 av 97

August 2007 Side 95 av 97

August 2007 Side 96 av 97

August 2007 Side 97 av 97