-Ein tydeleg medspelar Forskings- og innovasjonsstrategi for kommunal sektor i Møre og Romsdal 2016-2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Anna-Marie Hatlestad
Avgrensing Vedtak om å ha to FoI-strategiar; ein for næringslivet og ein for offentleg sektor Strategien er avgrensa til å dreie seg i hovudsak om kommunal sektor (kommunane og fylkeskommunen)
Forankring viktig for eigarskap og gjennomføring av strategien Styringsgruppe Rune Sjurgar, Leder (Volda) Turid Hanken (Haram) Anders Skipenes (Fræna) Arne Ingebrigtsen (Kristiansund) Ottar Brage Guttelvik (FK) Prosjektgruppe Fylkesmannen Vigdis Rotlid Vestad Rådmannen i Herøy Turid Hanken Helse Møre og Romsdal - Katarina Mølsæter Høgskulen i Molde Solfrid Vatne KS Alf Åge Berg Forskingsrådet Arthur Almestad Fylkeskommunen Anna-Marie Hatlestad, Eivind Vartdal Ryste og Øyvind Herse (VRI)
Forankringsprosessen Dialogmøte med fem kommunar Workshop Høyring Høyringseminar Politisk behandling i hovudutvala, fylkesutvalet og fylkestinget i november og desember
Gjennomføring Strategien blir førande for Bruk av regionale utviklingsmidlar Fylkesmannen sine skjønnsmidlar Partenerskapet sine prioriteringar Fylkeskommunen sin gjennomføring av fylkesplanen
FoI-strategi Arbeidsplan 2017 Kva skal vi følgje opp? Mål Resulatmål Arbeidsgrupper Tiltak Korleis skal vi følgje opp? Handlingsprogram Verksemdsplan
Kva er forskingsbasert innovasjon? Innovasjonane kan skje skrittvis eller i store steg Utvikling - mål og løysingar er kjente Innovasjon mål og løysingar er ukjente Forskinga sitt bidrag er ny kunnskap Sirkulære prosessar der ein testar og juster undervegs Innovasjon - Nytt, nytting og nyttiggjort
STATUS FOR INNOVASJONSARBEID
Barrierar for danning av innovasjonskultur Politikarane etterspør ikkje innovasjon i planar eller rapportering. Innovasjonsprosessane manglar dermed både administrativ og politisk forankring. Manglande innovasjonskompetanse og innovasjonsleiing (både politisk og administrativ leiing, samt kunnskap om innovasjonsprosessar). Eldsjeler (medarbeidarar) er initiativtakar og drivar for innovasjonsprosessane, men opererer ofte aleine med lita støtte i organisasjonen elles. Liten toleranse for å gjere feil som m.a. hindrar ein i å ta risiko og prøve nye løysingar. Det er få ressursar til utviklingsarbeid. Ikkje kultur eller system for å dele erfaringar noko som hindrar spreiing av innovasjonar. Innkjøpsreglemenetet blir opplevd som hinder for å samarbeide med eksterne leverandørar. Fag- og profesjonsgrenser hindrar tverrfagleg samarbeid og nytenking, både internt i kommunen og mellom kommunen og eksterne aktørar.
Lite bruk av forsking Kommunane ønsker seg aksjonsforsking med rettleiing underveis i prosjekta. Det er utfordrande å kommunisere med forskarane fordi ein har ulik forståing av omgrepa. Det er vanskeleg å finne forskarar som går inn i FoUprosjekt på kommunen sine premiss. Forskarane har ofte fokus på å tileigne seg kunnskap som ikkje nødvendigvis harmonerer med kunnskapsbehova til kommunen. Forskarane responderer på utlysingar som er retta mot offentleg sektor og koplar på kommunane.
MOGLEGHEITER Ny teknologi Kunnskapsoverføring frå næringslivet Sosialt entreprenørskap Tenesteinnovasjon og innbyggarmedverknad Utvikling av lokaldemokrati samskaping Internasjonalisering Kommunereforma
Prioriterte satsingar Mål: Auke innovasjonskapasiteten Ein skal styrke innovasjonskapasiteten, gjennom å skape eit forpliktande partnarskap med næringsliv, akademia og andre offentlege og private aktørar. Partnarskapet skal bidra til å realisere utvikling og verdiskaping som styrker Møre og Romsdal som region.
Inngå forpliktande partnarskap med akademia, næringsliv og andre kommunar og aktørar Forskingsbasert og systematisk innovasjon er stadig oftare nødvendig for å løyse dei særskilte utfordringane som kommunesektoren møter. Når kommunar, næringsliv og akademia går saman i innovasjonsprosessar og prosjekt, kan ein auke ressursinnsatsen, og vere fleire som deler erfaringar undervegs i prosessen frå start til implementering. Samarbeid på tvers av tradisjonelle fag og sektorinndelingar, og med involvering av næringsliv, akademia, brukarar og innbyggjarar, kan ein skape eit innovasjonssystem der samskaping mellom aktørane står sentralt. Samarbeidet kan skje regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. I denne samanhengen må ein også stimulere til ein innovasjons- og iverksetjingskultur som gir lyst, evne og risikovilje til å sette nye idear ut i livet.
Auke kunnskapsnivået og evna til innovasjon Evna til å utnytte ny teknologi og kunnskap er avgjerande i innovasjonsprosessar. Rekruttering av personar til kommunesektoren som kan bidra i kunnskapsutviklinga og innovasjonsarbeidet, m.a. ved bruk av den offentlege PhD-ordninga. Dette vil bidra til å auke absorpsjonskapasiteten og evna til å samspele med akademia og andre kunnskapsaktørar. Det same gjeld praksisnære utdanningsløp og kurs ved dei regionale utdanningsinstitusjonane som forsyner regionen med etterspurd arbeidskraft i kommunar og tilhøyrande verksemder. Kunnskap om innovasjonsleiing står sentralt i utvikling av innovasjonskultur. NTNU i Ålesund og høgskulane i Volda og Molde er og viktige aktørar for å utvikle arenaer, møteplasser eller nettverk for erfaringsdeling og kunnskapsoverføring. Dette bidrar til auka kunnskap om innovasjon og innovasjonsprosessar.
Styrke FoU-miljøa retta mot kommunesektoren At forsking- og utdanningsmiljøa i regionen samsarbeider med kommunesektoren i innovasjonsarbeidet er viktig. Dette handlar om at fagmiljøa har den kunnskapen som trengs i kombinasjon med nærleik og kjennskap til kommunane. God og praksisnær kunnskap vil gje betre kommunikasjon og forståing mellom aktørane. Men forskaren må vere tett på utfordringane, og saman med aktørane motivere og bidra til finne nye løysingar, eller endra praksis. Det trengs også auka forskingskapasitet i form av fleire kunnskapsmedarbeidarar, og meir forskingsinfrastruktur ved fagmiljøa som kommunane og fylkeskommunen kan dra nytte av.
Teknologiutvikling saman med næringslivet Møre og Romsdal har ei unik moglegheit til å ta ein nasjonal posisjon innanfor nye mogleggjerande teknologiar. Næringslivet og FoU-miljøa er drivaren i mykje av denne utviklinga. Overføring av kunnskap og teknologi frå bedrifter og andre kommunar, kan være gode bidrag i innovasjonsarbeidet. Eksempel på slik overførbar teknologi er digitaliseringsløysingar, automatisering og logistikk. Dette er generiske teknologiog kunnskapsområde som også kommunesektoren kan vere med å utvikle, tilpasse og ta i bruk. Kommunal sektor kan slik bidra til å løfte fram nye løysingar utvikla av næringslivet
Styrke omdømme og attraktiviteten til regionen Regionen må stå fram som attraktiv for eigne innbyggjarar, bedrifter, potensielle tilflyttarar, investorar og nasjonale myndigheiter. Evna til å legge til rette for utvikling av gode, berekraftige, smarte samfunn som kan stå fram med ulike og varierte tilbod for folk og bedrifter, er avgjerande for trivsel og utvikling i enkeltkommunar og i regionen som heilskap. Det handlar om å synleggjere urbane kvalitetar og kunnskapsintensive miljø.
Forenkle og samordne virkemiddelapparatet Ein må søke å samordne og forenkle dei ulike verkemidlane for offentleg sektor både regionalt og nasjonalt, slik at det blir enklare å sette i verk innovasjonsprosessar, og at effekten av innsatsen aukar. Verkemiddelapparatet bidrar til å kople innovasjonssystemet saman. Gjennom å etablere nye møteplassar og arenaer, eller fornye dei eksisterande, kan ein auke samhandlinga mellom dei ulike verkemiddelaktørane. Korleis fylkeskommunen kan styrke si utviklingsrolle og innovasjonsstøtte til kommunesektoren, bør utviklast ytterligare.
Internasjonalisering og pilotprosjekt Offentlege og private aktørar er påverka av internasjonal utvikling og trendar. Kommunal sektor må ta del i denne utviklinga. Saman med næringslivet, forskings- og utdanningsinstitusjonane blir det etablert nye kontaktar og nettverk. Stimulering av internasjonalt samarbeid bidrar slik til utvikling av offentlege tenester, skapar nye moglegheiter for forskingsmiljøa, næringslivet og for regional utvikling. Det bør leggast til rette for eit eller fleire pilotprosjekt der kommunesektoren i Møre og Romsdal er i front i kunnskapsutvikling og innovasjon.