Innspel til regjeringa sin strategi for eksport og internasjonalisering

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Innspel til regjeringa sin strategi for eksport og internasjonalisering Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune viser til invitasjonen frå regjeringa til å kome med innspel til ny strategi for eksport og internasjonalisering. I Meld. St. 27 ( ) «Industrien grønnere, smartere og mer nyskapende» vert det varsla at det skal utarbeidast ein strategi for eksport og internasjonalisering. Bakgrunnen er ønskje om å sikre gode og konkurransedyktige rammetilhøve for norske bedrifter. I invitasjonen frå regjeringa står det at strategien vil synliggjere betydninga av eksport og internasjonalisering for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, og definere mål og prioriteringar på dette området. Strategien skal medverke til at norske bedrifter lukkast i internasjonale marknader, mellom anna gjennom eit meir treffsikkert virkemiddelapparat og relevante tiltak for næringslivet. I industrimeldinga står det vidare i omtale av strategien: «Strategien vil blant annet omhandle temaer som handelspolitikk og norske myndigheters arbeid for å fremme eksport og internasjonalisering gjennom virkemidler som for eksempel Innovasjon Norge, GIEK, Eksportkreditt Norge, Norges sjømatråd og Norwegian Energy Partners. Strategien vil også omhandle utenrikstjenestens rolle i dette arbeidet, samt se på synergier mellom arbeidet med næringsfremme og næringsutvikling i utviklingsland. Videre vil strategien omhandle arbeidet som gjøres for å tiltrekke utenlandske investeringer og kompetanse til Norge, samt arbeidet for å fremme internasjonalt forsknings-, teknologi- og utdanningssamarbeid. Strategien vil også omhandle hvordan myndighetene legger til rette for eksport av klima- og miljøteknologi, samt eksport av kreative næringer.» Vurdering Noreg som nasjon er avhengig av eksportinntekter. Det gjeld og i høgste grad enkeltbedrifter. Noreg er ein begrensa marknad på mange område og bedriftene treng ein større marknad for sine varer og tenester. For Møre og Romsdal er derfor regjeringa sitt arbeid med strategi for eksport og internasjonalisering veldig viktig. Møre og Romsdal er eit av dei største eksportfylka i landet, og næringslivet i fylket står for betydeleg verdiskaping for Noreg. Det største fortrinnet for Møre og Romsdal er knytt til havbaserte næringar, maritim klynge med reiarlag, utstyrsleverandørar, designselskap og verft, fiskeri- og havbruk og petroleumsindustri. I tillegg har Møre og Romsdal om lag 40 prosent av dei tilsette i møbelindustrien i Norge, og har betydeleg prosessindustri innanfor bergverk, aluminium og plast.

2 Reiseliv er ei av dei raskaste veksande næringane globalt, og er ei viktig næring for Møre og Romsdal. Næringa er i høgste grad internasjonal, vi konkurrerer med heile verda om turistane. Eit viktig kjenneteikn for industrien i Møre og Romsdal, og Noreg, er at vi har mange små og mellomstore bedrifter. Små og mellomstore bedrifter sto i 2013 for 64 prosent av samla sysselsetting i Norge (SSB). I tillegg til bedriftene som leverer varer og tenester på den internasjonale marknaden, har vi mange bedrifter som leverer sine varer og tenester til andre bedrifter som igjen eksporterer. Det gjer at eksporten er viktig for langt fleire enn bedriftene som eksporterer. Statistikk, eksport frå Møre og Romsdal Fastlandseksport etter produksjonsfylke Møre og Romsdal er det nest største eksportfylket målt ved fastlandseksport etter produksjonsfylke.

3 Eksport av varer og tenester, per sysselsatt Ser vi på samla eksport av varer og tenester er Møre og Romsdal ifølge ein rapport frå Menon i 2012, det fylket med høgast eksport, både per innbyggar og per tilsett, når vi og tar med tenesteeksporten. Fiskeeksport Møre og Romsdal er det største sjømatfylket i Noreg.

4 Prioriteringar i Møre og Romsdal Fylkestinget vedtok sommaren 2016 «Forskings- og innovasjonsstrategi for næringslivet», der næringslivet sat i førarsetet i utarbeiding av strategien. Hovudmålet er «Auka innovasjonsevne i næringslivet». Møre og Romsdal sitt fortrinn er høg erfaringsbasert kompetanse, og forskings- og kunnskapsmiljø som er tett på bedriftene sine utfordringar. Innovasjonssystemet i fylket er med å bygge konkurransekraft for næringslivet i fylket. Til dømes tiltrekk den komplette maritime klynga i Møre og Romsdal seg internasjonale konsern, som ønskjer å vere ein del av klynga fordi det vert utvikla ny og spennande kunnskap her. Det å legge til rette for kompetanseutvikling for bedriftene i Møre og Romsdal er derfor eit svært viktig arbeid for å skape bedrifter som lukkast internasjonalt. Det er viktig at regjeringa i sitt arbeid legg til grunn regionale prioriteringar for å lukkast med utviklingsarbeidet i dei ulike regionane. I FoI-strategien for Møre og Romsdal peikar bedriftene på tre kunnskapsområde som dei meiner vi må bygge opp kompetanse om i regionen; muleggjerande teknologiar, berekraft og kommersialisering. Muleggjerande teknologiar. Bedriftene vert utfordra av ein digital revolusjon som utfordrar heile verksemda. Muleggjerande teknologiar strekker seg langt utover det å berre produsere ei vare meir effektivt med hjelp av ny og avansert teknologi. Avansert teknologi og måten ein tar i bruk denne vil endre måten varene vert produsert, korleis ein kommuniserer med kundane, marknadsføring og logistikk. Nye måtar å selje produkt og tenester og auka innsikt i kundane sine preferansar, vil få følgjer for korleis bedriftene designar optimale produksjonsprosessar, og vil endre verdikjeder og forretningsmodellar. Berekraft. Berekraft er ei svært sentral drivkraft framover, og bedrifter som enda ikkje har tatt desse signala på alvor vil få utfordringar. Det trengs kompetanse på korleis produsere og tenke berekraft i heile verdikjeda, men også kompetanse om korleis dokumentere og kommunisere dette på ein måte som gir verdi for bedrifta. Kommersialisering. Sterk internasjonal konkurranse gjer at bedriftene i Møre og Romsdal er vande til å arbeide med kontinuerleg omstilling. Bedriftene er i stand til å raskt snu seg rundt for å omsette kunnskap til kommersielle mulegheiter. Mellom anna gjennom stadig større digitalisering, skjer det no raske endringar rundt nye forretningsmodellar, kundedialog, logistikk og merkevarebygging. Dette er kompetanse vi treng å bygge opp i fylket. Utfordringane for eksport og internasjonalisering sett frå Møre og Romsdal Låg oljepris har vore med å svekke den norske krona kraftig, noko som har gitt ein stor fordel for dei øvrige eksportbedriftene i Noreg. Dette viser kor viktig eit rammetilhøve som valuta er for industrien. Men situasjonen med svak norsk krone er ikkje ein situasjon som vil vare over tid. Det er derfor viktig at regjeringa prioriterer tiltak som kan skape varige konkurransefortrinn for bedriftene som skal konkurrere internasjonalt. Noreg er eit lite land med stor avhengigheit til marknaden internasjonalt. Tilgang til marknadane og gode handelsavtalar er avgjerande for å sikre konkurransekraft for bedriftene. Møre og Romsdal er det største sjømatfylket, og sjømathandel møter framleis hindringar i form av importtoll, og i nokre marknader import basert på kvantitative kvoter. Arbeid for å sikre Noreg og norsk næringsliv frihandelsavtalar med nye land, sjølvstendig og gjennom EFTA, er viktig for næringslivet. EØSavtalen er ein svært viktig avtale for norsk eksportindustri, og må vidareførast.

5 Tilgang til marknaden er og eit viktig rammetilhøve for reiselivsnæringa. Medan den tradisjonelle eksporten ønskjer lågast muleg hindringar for å få ut varer og tenester, gjeld det for reiselivet å få ned hindringar for å få turistane inn til Noreg. God og tilrettelagt passasjerflyt med til dømes fly, tog og båt, er viktig for at turistane skal velje ferie i Noreg. Geiranger er det store lokomotivet for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal. Status som verdsarvsområde gjennom Vestlandsk fjordlandskap, har vore viktig for Geiranger og reislivsnæringa i Møre og Romsdal. Det er viktig at regjeringa legg til rette med kompetanse og verkemidlar for at dei stadene som har verdsarvstatus, er i stand til å forvalte statusen på ein god måte. Om verdsarvstatusen skulle falle bort vil det få store negative ringverknader for Møre og Romsdal. Som tildegare omtalt har næringslivet i Møre og Romsdal høg grad av erfaringsbasert kompetanse. Men næringslivet vert stadig meir kunnskapsintensivt, og det er nødvendig å bygge opp dei praksisnære kunnskapsmiljøa rundt bedriftene. Vi kan ikkje basere oss på å bygge opp grunnkompetanse på alle område, vi må vi sikre kunnskapskoplingar nasjonalt og internasjonalt på område som er viktige for næringslivet vårt. Strategien må legge til rette for koplingar frå regionale praksisnære miljø til viktige forskings- og kunnskapsmiljø internasjonalt. Noreg er eit høgkostland, og slik vil det vere også framover. Vi må kontinuerleg arbeide med å betre konkurransekrafta gjennom effektiv produksjon og ny teknologi, kvalitet og leveringsdyktigheit. Eit betra omdømme for Noreg kan og vere med å gi konkurransefortrinn, dette gjeld både eksportbedriftene og reiselivsnæringa som konkurrerer med andre destinasjonar i verda. Innovasjon Norge sitt prosjekt «Merkevaren Norge» er eit godt initiativ som på sikt kan gi bedrifter konkurransekraft. Dette er eit prosjekt som ingen region eller bransjar aleine kan løfte, derfor er det viktig at dette arbeidet held fram. Sterke miljø- og klimakrav til næringslivet er med å skape rom for innovasjon. Maritim næring har vore langt framme i å utvikle miljøvennlege løysingar innanfor fleire segment innan maritim næring. Sterke miljøkrav i internasjonal skipsfart vil vere eit godt tiltak for maritim næring i Møre og Romsdal, som vil ha gode føresetnadar for å levere miljøvennlege løysingar internasjonalt. Noreg som industrinasjon har stor kompetanse på å hente ut og bearbeide råvarer for eksport. Dette har skapt store inntekter innan næringar som petroleum, fiskeriog havbruk og energi. I tillegg til eksport av varer, eksporterer vi vår kompetanse på desse områda globalt. Petroleumsindustrien, med dei mange globale oljeserviceleverandørane frå Noreg, er eit godt døme på det. Vi ser og eit stort potensial for eksport av teknologi knytt til oppdrett framover. Vår store kompetanse knytt til råvarebaserte næringar, er eit fortrinn for Noreg. Men samtidig gjer det oss sårbare for pris og etterspurnad etter desse råvarene. Utviklinga i oljepris og konsekvensane for næringslivet i Noreg, er døme på dette. Ferdigvarer kan definerast som «varige gjenstandar, beståande av fleire komponentar, produsert for sal». Samanlikna med andre land i Norden, eksporterer vi i liten grad ferdigvarer. For å kunne gi Noreg fleire bein å stå på, er det viktig å legge til rette for utvikling av ferdigvareindustri. Det å gå frå å eksportere råvarer til å produsere produkt til sluttbrukar, anten konsumvarer eller ferdigvarer, krev ein anna type kompetanse. Tradisjonelt har norske bedrifter levert produkt av topp kvalitet og med ein effektiv og god produksjon. Men det er behov for kompetanse, både hos bedriftene og verkemiddelapparat, om korleis legge best til rette for prosessen etter at produktet er ferdigstilt. Korleis skape ein merkevare, differensiere seg i marknaden,

6 kulturforståing og velje rett forretningsmodell er døme på problemstillingar som vi treng å bygge meir kompetanse på. Verkemiddelapparatet, til dømes Innovasjon Norge, SIVA og Forskingsrådet, samt universitet og høgskolesektoren og forskingsmiljø, har stor kompetanse på effektiv produksjon, materialkunnskap med meir. Dette har medverka til at Noreg har stor innovasjonskraft på det som kan definerast som oppstrøms-innovasjon. Men som støtte til industrien som sel til sluttbrukar, er det behov for å utvikle kompetansen på korleis lukkast i prosessen frå produktet er ferdig til produktet er levert til sluttbrukar. Dette er kompetanse som er viktig på tvers av alle næringar, og vi har stort utviklingspotensial både innanfor industri som i dag leverer ferdigvarer og industri som i dag er leverandørar av råvarer. Fokus på vilkår for ferdigvareeksportørar har vore løfta av møbel- og interiørklynga Norwegian Rooms. Alle klyngene i Møre og Romsdal er sentrale for eit fungerande innovasjonssystem, ved å løfte fram problemstillingar på tvers av bedrifter, kople saman bedrifter med kunnskapsmiljø og legge til rette for kompetanseheving på viktige tema. Møre og Romsdal har mange små og mellomstore bedrifter, og det er ikkje muleg for alle desse bedriftene å bygge eigen kompetanse på alle område slik at klyngesamarbeid er svært viktig. Forsterking og vidareutvikling av det nasjonale klyngeprogrammet er viktig for omstilling og auka internasjonalisering. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune, som landets nest største eksportfylke, har følgjande innspel til regjeringa sin strategi for eksport og internasjonalisering: Regionale innovasjonssystem er viktige for å bygge konkurransekraft for næringslivet, det er derfor viktig at regjeringa legg til grunn regionale prioriteringar i utviklingsarbeidet. Regjeringa må halde fram arbeidet med å utvide og tilpasse eksportstøtteordningar som GIEK og Eksportkreditt. Eksportordningane må vere tilpassa dei ulike marknadane, vere fleksible og ikkje diskriminerer skip bygd i Noreg. Norsk maritim næring står klar til å utvikle miljøvennlege løysingar for maritim industri globalt. Tydelege klima- og miljøkrav for maritim næring globalt vil gi store mulegheiter for norsk maritim industri. Regjeringa må legge til rette for koplingar frå regionale praksisnære innovasjonsmiljø til viktige forskings- og kunnskapsmiljø internasjonalt, herunder mobilisering av bedrifter og forskingsmiljø mot Horisont Møre og Romsdal bør få ein eigen EEN-rådgivar lokalisert i regionen. Eit betra omdømme for Noreg vil gi bedriftene varige konkurransefortrinn. Regjeringa bør halde fram arbeidet med å løfte omdømme til Noreg, mellom anna gjennom prosjektet «Merkevaren Norge».

7 Det er viktig for reiselivsnæringa at det vert lagt til rette for passasjerflyt til Noreg. Regjeringa må også legge til rette for at områda med verdsarvstatus er i stand til å forvalte dette på ein god måte. Marknadsadgang og gode handelsavtalar er avgjerande for å sikre konkurransekraft for våre bedrifter. Det er svært viktig at norske myndigheiter arbeider aktivt for å sikre Norge og norsk næringsliv frihandelsavtalar med nye land. EØS-avtalen må ligge til grunn. Norsk forvaltning spelar ein avgjerande rolle for vareflyten av norsk sjømat. Regjeringa må gjennom aktørar som Mattilsynet og tolletaten arbeide for rammetilhøve som gir best muleg vilkår for sjømatnæringa. Noreg har mange små- og mellomstore bedrifter, som gjer at samarbeid på tvers av bedrifter er viktig. Styrking og vidareutvikling av det nasjonale klyngeprogrammet og Innovasjon Norge sine verktøy og program for internasjonalisering må prioriterast. Det er positivt at regjeringa vurderer å opprette eit Globalt Vekstprogram for å gi norske vekstbedrifter kompetanse i internasjonaliseringsarbeidet. Regjeringa må samtidig sjå på innretninga av verkemidlane i Innovasjon Norge og Forskingsrådet slik at verkemiddelapparatet i større grad kan finansiere marknadsretta innovasjonsprosjekt. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef