Teknologipolitikk, likestilling og arbeidsvilkår i IKT-bransjen: Transnasjonale perspektiver Vivian Anette Lagesen og Nora Levold Institutt for tverrfaglige kulturstudier/sts/ntnu 1 Utgangspunkt 1. KULTs tidligere forskning på kjønn og IKT (finansiert av NFR gjennom SKIKT, KUV og KIM, i tillegg til EU-IST) som blant annet har dreid seg om jenter og data -problemet i 1) skolen (Gansmo 2004) og 2) i forhold til høyere IKT-utdanning (bl. a. Lagesens dr.avhandling), i tillegg til jenters/kvinners data-entusiasme (Nordli 2002) og inklusjonsstrategier (Sørensen 2004). 2. Vårt KIM- prosjekt: Likestilling i informasjonssamfunnet? En komparativ studie av kjønn og yrkeskultur i IKT-bransjen (i Norge, Malaysia, California). Prosjektleder: Nora Levold, Prosjektmedarbeider: Vivian A Lagesen 2 Vi vil altså følge kjønnsproblematikken fra utdanningsinstitusjonene til arbeidslivskontekster 1
Problemstilling Likestilling i IKT-bransjen: Resultat av offentlig politikk og/eller arbeidsvilkår? Hvordan kan slike sammenhenger forstås og analyseres? Hvordan ser de (tentativt) ut? (Pt. har prosjektet har bare data fra to (av tre) bedrifter i Norge. Vi skal intervjue i IKT-bedrifter i Malaysia høsten 2005. Vi har imidlertid tidligere intervjuet IKT-studenter i Malaysia) 3 Disposisjon: 1. Inklusjon fremfor eksklusjon som analysefokus 2. Inklusjonspolitikk og statsfeminismens problem 3. Hva med arbeidslivet? 4. Eksempel: Norge 5. Eksempel: Malaysia 6. Betydningen av transnasjonale perspektiver 4 2
1. Inklusjon fremfor eksklusjon som analysefokus Tradisjonelle observasjoner knyttet til kjønn og teknologi: en verden uten kvinner en fremmed kultur symbolsk identitet mellom teknologi og maskulinitet Kvinner ekskluderes Fra eksklusjon til inklusjon som analysefokus 5 2. Inklusjonspolitikk og statsfeminismens problem Kampanjene for å rekrutere jenter/kvinner til IKT viser en paradoksal konstruksjon av kjønn og data/ikt: Dualistisk kjønns- og teknologiforståelse (nyttig versus morsom) Ambivalent maskulinitetskritikk nerden/hackeren konstruert som skremsel, men også som kyndig Statsfeminisme som forskjellsfeminisme! 6 3
Norsk inklusjonspolitikk Generelt stor politisk interesse for likestilling og kvinners situasjon både i utdanningssammenheng og arbeidslivssammenheng Sterkt statsfeministisk innslag i politikken man etterspør politisk handling for å forbedre kvinners situasjon både i utdanningssektoren og i arbeidslivet 7 Utdanningssektoren: Har hatt en politikk i 20 år for å motarbeide digitale skiller mht til PC-bruk i skolen med begrenset suksess (Gansmo 2004) Flere typer initiativ for å rekruttere og beholde kvinner i høyere IKT-utdanning (Lagesen 2005) 3. Hva med arbeidslivet? Inklusjonspolitikk for arbeidslivet: God arbeidsmiljølov Gode permisjonsordninger og velferdstiltak i forhold til barneomsorg (problematisk å knytte barn ensidig til kvinner) Lov om 40% kvinner til styrerommene Div. mentorordninger i forhold til kvinner som ledere Men stor grad av kjønnsmessig arbeidsdeling 8 4
Virker norsk inklusjonspolitikk? Både og? På den ene siden: Den har offentlig støtte og sterk legitimitet Den har nasjonalt omfang Den er integrert i andre politiske mål Den har utgangspunkt i et regulert arbeidsliv og omsorgssektor På den andre siden: Norge har et sterkt kjønnssegregert arbeidsmarked Arbeidsmiljøloven er under press Uenigheter om kvinners fødselspermisjoner og menns omsorgspermisjoner (statsfeministisk problem 1) Omfattende bruk av kjønnssteriotypier når kvinner skal rekrutteres til IKT (statsfeministisk problem 2) 9 4. Arbeidsvilkår i IKT-bransjen: To norske case ProgramConsult - Nisjebedrift som selger IT-løsninger til kraftbransjen Ca. 150 ansatte, fast organisasjon og stillingshierarki 30% kvinner, ingen på toppleder- eller avdelingsledernivå, flere som prosjektledere. WebConsult - Selger web-løsninger: Fra underholdningstjenester til nettbank-applikasjoner Ca. 50 ansatte, 40 er medeiere i bedriften, løs organisasjon, fleksibelt stillingshierarki 40% kvinner, to kvinnelige avd. ledere 10 Flere kvinner enn forventet, flere i/mot posisjon? 5
Bedriftskultur: Begge steder: Få karrieremuligheter og ambisjoner, gjelder begge kjønn: Ønsker heller høyere lønn og interessante/ utfordrende arbeidsoppgaver Begge kjønn oppgir at bedriftene har stor forståelse for familieliv, begrenset krav om overtid (stress ved prosjektavslutning) Regulerte arbeidskontrakter, lønn ved overtid mv Mange sosiale arrangementer knyttet til jobben, også inkludert familie ProgramConsult: Kvinner har mindre dårligere samvittighet enn menn (!!?), alle har partnere i samme bransje. Det har ingen av mennene Begge kjønn ønsker mannlig deltakelse i forhold til permisjoner mv, konene holder igjen Begge bedriftene oppleves som snillere enn forventet, særlig web-bedriften.. 11 Likestilling? Flertydig: Både kvinner og menn er flerstemte og refleksive mht kjønn (jmf Giddens hermeneutiske sirkel) Kvinnelige utviklere har de største ambisjonene mht prosjektledelse. Mennene tjener bedre enn kvinnene, i alle fall i web-bedriften. (Da det ble oppdaget at de fire dårligst betalte var kvinner, ble det straks rettet opp) I web-bedriften: Jo lengre ut i webben du kommer, jo mer interessert virker kvinnene (bruker-kommunikasjon). Jo lengre bak, jo mer teknisk må kvalifikasjonene være (programmering) og flere interesserte menn standardfunn Begge kjønn er veldig opptatt av kommunikasjon med kunder. 12 6
Oppsummert: Hvor er den 12-timers arbeidende, cola-drikkende & pizza-spisende nerden/hackeren? Hvor er den familie-ekskluderende arbeidskulturen? Aktiv rekruttering av kvinner, aktivt tilretteleggelse for omsorgsforpliktelser Hvor er de løse og usikre arbeidskontraktene? Har bransjen blitt eldre? Har bransjen blitt foreldre? I forhold til hva irsk, engelsk og amerikansk forskning forteller er de to undersøkte IKT-bedriftene snille, særlig mht til forventning om arbeidsmengde og tilpasning til familieliv Samproduksjon norsk politikk og yrkeskultur?? 13 5. Malaysia Inklusjonspolitikk Kvinner har fungert som icons of modernity (Ong 1995) Stor økning i kvinners deltakelse i utdanning, støttet av staten Offentlig diskurs om kvinners moderne rolle IKT som nøkkelteknologi i Malaysia Multimedia Super Corridor (MSC) Program for å øke IKT-kvalifikasjoner (Computers in education) Dataklubber i barne- og ungdsomsskolen NB! Inklusjonsstrategiene har vært rettet mot alle, ikke bare kvinner 14 7
Kvinneandelen blant informatikkstudenter Styrker Vellykket inkludering av kvinner i høyere utdanning i datafag Datafaget/informatikk oppfattes ikke som maskulint Svakheter Inklusjonen av kvinner er kanskje for sterkt basert på instrumentelle argument; informatikk som fornuftig karrierevalg Inklusjonen forsterkes av sterk foreldreautoritet 15 Situasjonen i IKT-bransjen Vet lite om dette foreløpig, men tidligere forskning tyder på at kvinneandelen ikke er ubetydelig i IKT-industrien. Høy kvinneandel i utdanningssektoren og i computer clubs Høy kvinneandel i programvareindustrien, men flest kvinner befinner seg i nedre del av systemet. Menn dominerer tekniske posisjoner og ledelsessjiktet i programvareindustrien 16 8
Tidligere forskning En studie av ti bedrifter i programvareindustrien: Fem lokale bedrifter, to joint-ventures, to utenlandsk-baserte bedrifter og en uavhengig entreprenør: 30 % av de IT-utdannede kvinner. Kvinner dominerte i administrasjonen. Kvinner utgjorde 21 % av ledelsen, 28% av executive personale og 59% non-executive personale. Tyder på nye muligheter for kvinner i programvareindustrien, spesielt i lokale og joint venture firmaer hvor kvinneandelen er 34% totalt. I fire av ni firmaer var kvinner høy posisjonert som IT managers, selv om kun en kvinne var Managing Director. 17 Bedriftsskultur? Igjen: ingen data foreløpig. Utsagn fra kvinnelige studenter som har jobbet i industrien: Travel, lange arbeidsdager, grådig organisasjoner Vanskelig å kombinere med familieforpliktelser (for kvinner) Utrygg (ifht. kvinners fysiske sikkerhet) på grunn av overtidsarbeid og reising Likevel: Passende for kvinner på grunn av innendørsarbeid Telearbeid regnes som passende for kvinner i ITindustrien, pga. omsorgsforplikelser. 18 9
Oppsummert: Relativt flere kvinner i Malaysisk IKT-bedrifter enn i norske? Hemmer yrkeskulturen, med store krav til arbeidsinnsats, kvinners karrieremuligheter? Ikke tilrettelagt for at kvinner kan kombinere arbeid med familie og barn, uaktuelt for menn? Mange uklare trekk ved situasjonen foreløpig, mye å finne ut av! 19 6. Betydningen av transnasjonale perspektiver IKT er muligens en globalisert teknologi, men både IKTutdanning og -bransje preges av betydelige nasjonale forskjeller Grunn til å tro at det er trekk ved nasjonalstatene som bidrar til nasjonale forskjeller i yrkeskulturer og i forholdet mellom kjønn og IKT Vi har mye spennende forskningsarbeid foran oss! 20 10