Fræna kommune Vedtatt 12.12.2016 Fræna kommunestyre sak 139/2016 ØKONOMIPLAN 2017-2020
INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Politisk behandling 1 Innledning 6 Generelt 6 Investeringer 6 Driftsbudsjett 7 Framtidsutsikter 7 KOSTRA og kommunebarometeret 8 Vurderinger og føringer 10 Økonomiplanprosess 10 Årshjul 10 Sentrale økonomiske føringer 11 Kommunereformen 17 Folketallsutvikling 18 Skatteprosent 23 Lånegjeld 23 Mål og premisser 24 Fræna kommunes overordnede mål 25 Prioritering av planer for å nå målsettingene 26 Mål for de største sektorene i økonomiplanperioden 2017-2020 28 Mål for enhetene sine tjenesteområder 32 Driftsbudsjett Økonomiplan 41 Situasjonen i Fræna kommune 41 Budsjettforutsetninger 43 Eiendomsskatt på boliger og fritidshus samt næringsbygg 43 Rammetilskudd og skatteinntekter Fræna kommune 44 Innsparinger 44 DRIFTSBUDSJETT 2017-2020 (ALLE TALL I HELE TUSEN) 46 Spesifikasjoner over endringer i rammene 2017-2020 47 Bemanning i Fræna kommune pr. 1. november 2016 55 Investeringsbudsjett Økonomiplan 56 Budsjettforutsetninger 56 Investeringsbudsjett 2017-2020 57 Ubundne investeringsfond (forventet saldo i 2016 og 2017) 62
Politisk behandling Rådmannens forslag til innstilling: 1. Fræna kommunestyre slutter seg til formannskapets forslag til budsjett for 2017 og økonomiplanen for 2017-2020. 2. Driftsbudsjettet for 2017 vedtas på rammenivå for hver enhet, stabs- og støttefunksjoner jfr. saksutredningen slik det går fram av tabellen: Enheter Rådmannen 17 518 Administrasjon 17 075 Personal/Organisasjon 7 243 Skolefaglig område 17 345 Forvaltningskontor 8 137 Sørviskontor 8 105 Flyktningetjenesten - Haukås skole 21 682 Sylte og Malme skole 15 714 Aureosen/Jendem skole 13 160 Tornes skole 10 577 Bud skole 16 678 Hustad skole 17 950 Fræna ungdomsskole 22 669 Opplæringssenteret 4 533 Bjørnsund Leirskole -372 Barnehager 76 959 Institusjonstjenesta 69 367 Heimebasert tenester 119 186 NAV Sosialtenesta 9 440 Helse og Familie 47 129 Kultur 15 480 Teknisk forvaltning 8 140 Landbruk 1 676 Teknisk Drift og anlegg 30 091 VAR -12 085 SUM 563 397 3. Investeringsbudsjettet for 2017 vedtas med en brutto investeringsramme på 154 millioner kroner, med finansiering slik det går fram av budsjettdokumentet. Side 1
4. Det skal skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i Fræna kommune for 2017, jfr. Eiendomsskatteloven 2 og 3a. Eiendomsskatten beregnes etter 7 promille av skattegrunnlaget for verk og bruk og næringseiendommer. For boliger og fritidseiendommer beregnes eiendomsskatten etter 4 promille av skattegrunnlaget. For boliger og fritidseiendommer gjelder et bunnfradrag på kr. 200 000,-. Vedtekter for eiendomsskatt i Fræna kommune ble vedtatt 5.02.2014. Eiendomsskatten for 2017 blir krevd inn i 4 terminer. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 gis følgende fritak: Stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten jf. 7 bokstav a. Følgende skal i henhold til tidligere vedtak få fritak: Eiendommer tilhørende frivillige lag og organisasjoner som blir brukt til idrett, religiøse og allmennyttige formål herunder barnehager og båthavner som blir drevet av frivillige organisasjoner. Andre som kan oppfylle intensjonen i loven, kan søke om fritak. Sakkyndig nemnd blir gitt fullmakt til å avgjøre søknadene. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 3 år fra den tid midlertidig brukstillatelse er gitt eller bygget står ferdig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 5. Rådmannen får fullmakt til å foreta budsjettendringer mellom enhetene i kurante saker. 6. Driftsutvalget får fullmakt til å prioritere tiltak innenfor en samlet ramme på 5 mill. kroner til investeringer innenfor ulike ombygginger, tilpasninger og utbedringer av bygningsmassen og mindre investeringer. 7. Fræna kommune tar opp et lån på 102,6 mill. kroner til finansiering av budsjetterte investeringer i henhold til tabell 4 i denne sak. Lånet forutsettes avdratt over investeringenes levetid. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptaket herunder akseptere lånevilkårene. 8. I tillegg til låneopptaket i punkt 7, tar Fræna kommune opp startlån i Husbanken på 8 mill. kroner for videre utlån. Vilkår følger av Husbankens regler for slike lån. 9. Med mindre annet følger av statlige direktiver med videre, skal kommunens avgifter, betalingssatser og gebyrer for 2017 normalt indeksreguleres i forhold til forventet lønns- og prisvekst. 10. Økonomiplanen legges fram for Fellesnemnda jamfør intensjonsavtalen. Side 2
Kommunestyrets vedtak: 1. Fræna kommunestyre slutter seg til formannskapets forslag til budsjett for 2017 og økonomiplanen for 2017-2020. 2. Driftsbudsjettet for 2017 vedtas på rammenivå for hver enhet, stabs- og støttefunksjoner jfr. saksutredningen slik det går fram av tabellen: Enheter Rådmannen 17 518 Administrasjon 17 075 Personal/Organisasjon 7 243 Skolefaglig område 17 345 Forvaltningskontor 8 137 Sørviskontor 8 105 Flyktningetjenesten - Haukås skole 21 682 Sylte og Malme skole 15 714 Aureosen/Jendem skole 13 160 Tornes skole 10 577 Bud skole 16 678 Hustad skole 17 950 Fræna ungdomsskole 22 669 Opplæringssenteret 4 533 Bjørnsund Leirskole -372 Barnehager 76 959 Institusjonstjenesta 69 367 Heimebasert tenester 119 186 NAV Sosialtenesta 9 440 Helse og Familie 47 129 Kultur 15 480 Teknisk forvaltning 8 140 Landbruk 1 676 Teknisk Drift og anlegg 30 091 VAR -12 085 SUM 563 397 3. Investeringsbudsjettet for 2017 vedtas med en brutto investeringsramme på 154 millioner kroner, med finansiering slik det går fram av budsjettdokumentet. Side 3
4. Det skal skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i Fræna kommune for 2017, jfr. Eiendomsskatteloven 2 og 3a. Eiendomsskatten beregnes etter 7 promille av skattegrunnlaget for verk og bruk og næringseiendommer. For boliger og fritidseiendommer beregnes eiendomsskatten etter 4 promille av skattegrunnlaget. For boliger og fritidseiendommer gjelder et bunnfradrag på kr. 200 000,-. Vedtekter for eiendomsskatt i Fræna kommune ble vedtatt 5.02.2014. Eiendomsskatten for 2017 blir krevd inn i 4 terminer. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 gis følgende fritak: Stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten jf. 7 bokstav a. Følgende skal i henhold til tidligere vedtak få fritak: Eiendommer tilhørende frivillige lag og organisasjoner som blir brukt til idrett, religiøse og allmennyttige formål herunder barnehager og båthavner som blir drevet av frivillige organisasjoner. Andre som kan oppfylle intensjonen i loven, kan søke om fritak. Sakkyndig nemnd blir gitt fullmakt til å avgjøre søknadene. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 3 år fra den tid midlertidig brukstillatelse er gitt eller bygget står ferdig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 5. Rådmannen får fullmakt til å foreta budsjettendringer mellom enhetene i kurante saker. 6. Driftsutvalget får fullmakt til å prioritere tiltak innenfor en samlet ramme på 5 mill. kroner til investeringer innenfor ulike ombygginger, tilpasninger og utbedringer av bygningsmassen og mindre investeringer. 7. Fræna kommune tar opp et lån på 102,6 mill. kroner til finansiering av budsjetterte investeringer i henhold til tabell 4 i denne sak. Lånet forutsettes avdratt over investeringenes levetid. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptaket herunder akseptere lånevilkårene. 8. I tillegg til låneopptaket i punkt 7, tar Fræna kommune opp startlån i Husbanken på 8 mill. kroner for videre utlån. Vilkår følger av Husbankens regler for slike lån. 9. Med mindre annet følger av statlige direktiver med videre, skal kommunens avgifter, betalingssatser og gebyrer for 2017 normalt indeksreguleres i forhold til forventet lønnsog prisvekst. 10. Økonomiplanen legges fram for Fellesnemnda jamfør intensjonsavtalen. Side 4
11. Fræna kommune skal sikre et solid fundament for framtidig drift. Rådmannen blir derfor bedt om å se på innsparinger i drifta. Arbeidet bør starte umiddelbart, utgangspunktet skal være den vedtatte økonomiplan og god kvalitet i tjeneste for innbyggerne. Rådmannen blir og bedt om å vurdere kommunes finansiering og utnytting av ulike tilskuddsordninger og overføringer. Rådmann bes spesielt se på husleieutgifter og sammen med administrasjonen i Eide kommune allerede nå begynner å se på hvilke områder det kan spares på som gir rask økonomisk gevinst i begge kommunene; f.eks. at man ved naturlig avgang i stillinger vurderer om en kan gå sammen om den funksjonen som blir ledig, og slik spare lønnskostnader. 12. Investeringane på Hustad Barne og Ungdomskole vert utsett til vi får ei sak med meir konkret vurdering av problematikk/omfang og mulege løsninger. Kommunestyret viser og til den generelle potten for vedlikehald av bygg og som skal nyttas til denne type problemstillingar. 13. Kommunestyret ønsker å få innført hverdagsrehabilitering så raskt som mulig. Noen av innsparingene over bør benyttes til dette i forbindelse med revidert budsjett i 2017. Dette samme gjelder ressurs som familieveileder. Tidlig innsats på dette området kan også spare kommunen for vesentlige beløp i forhold til tiltak som eventuelt skjer i barnevernstjenesten på et senere tidspunkt. 14. Kommunestyret viser til tidligere vedtak om byggeprosesser og eiendomsforvaltning. Kommunestyret forutsetter at dette gjennomføres på en god måte. Dersom det er nødvendig bør kommunen leie inn bestiller og prosjektkompetanse for å gjennomføre disse prosjektene Side 5
Innledning Generelt Økonomiplanen er et dokument som viser de langsiktige strategiene som kommunen skal arbeide etter. Fræna kommune har hatt store økonomiske utfordringer gjennom flere år. Den økonomiske situasjonen er fortsatt krevende, men kommunen er nå meldt ut av ROBEK-registeret og har begynt å opparbeide et disposisjonsfond. Kommunens disposisjoner de nærmeste årene vil avgjøre om økonomien vil bli solid og robust over en lengre periode. Det er vedtatt at Eide kommune og Fræna kommune skal slås sammen fra 1.1.2020. Dette legger et særskilt ansvar på kommunen for å sikre betryggende økonomistyring fram til dette tidspunkt. Avtalen med Eide kommune vil også være førende for de nærmeste års budsjetter. Fræna kommune har begrenset mulighet til å øke inntektene. Kommunen utnytter muligheten til å skrive ut eiendomsskatt. Det er fremdeles mulig å øke denne fra 4 promille til 7 promille på boliger og fritidseiendommer, men rådmannen fraråder dette da forskjellen mellom Fræna og omliggende kommuners nivå for eiendomsskatt vil bli uakseptabel stor. Rådmannen har også vurdert om det er mulig å redusere eiendomsskatten noe i inneværende økonomiplanperiode. Med de vedtak og utfordringer som ligger på investeringsområdet, ser ikke rådmannen at det vil være forsvarlig å gjennomføre et slikt tiltak nå. For å skape en bærekraftig kvalitetsmessig og økonomisk utvikling av kommunens tjenester, er det rådmannens vurdering at strukturelle grep innenfor kommunens tjenesteleveranser må settes i verk. Rådmannen forutsetter at politiske vedtak knyttet til endringer i kommunens struktur og tjenestetilbud fattes før disse innarbeides i budsjettforslag fra administrasjonens side. Det understrekes likevel at det pågår et kontinuerlig arbeid for å sikre mest mulig optimal drift innenfor nåværende rammer. Økonomiplanen har en driftsdel og en investeringsdel, hvor 2017 utgjør årsbudsjettet. For å kunne legge strategier som medfører varige strukturelle endringer, må drift og investering ses i sammenheng. Som en generell regel bør alle investeringer bidra til effektivisering av kommunal drift og reduserte driftskostnader. Investeringer Rådmannen ser behov for å gjennomgå investeringene både i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Politiske vedtak høsten 2016 - og da særskilt vedtaket i kommunestyret 17.10.2016 i sak 121/2016 Muligheten for å bygge ny barneskole i Elnesvågen, vil sterkt påvirke sterke føringer på kommunens budsjetter de kommende årene. Side 6
Kortsiktige investeringer er investeringer som må gjennomføres for å opprettholde forsvarlig drift inntil de mer omfattende endringene er gjennomført. Slike investeringer kan deles inn i to grupper: Investeringer som sikrer verdien ved en eventuell senere realisering Investeringer som en ikke vil få avkastning på, men som er nødvendige utgift for å opprettholde driften inntil varige endringer har kommet på plass Langsiktige investeringer er investeringer for å sikre framtidig tjenesteyting. Dette vil være større prosjekter som tar tid å planlegge og gjennomføre. Driftsbudsjett Det er et mål å redusere driftskostnadene ved tjenesteytingen samtidig som kvaliteten på tjenestene sikres. Det skal også gis rom for nødvendig utvikling. Vesentlige elementer i denne forbindelsen er: Effektivisering av drift i hensiktsmessige lokaler for å bedre tilbudet til brukerne og sikre forsvarlig økonomisk drift. Effektive lokaler innebærer at arbeidsprosesser/bemanningsbehov effektiviseres Sikre både tverrfaglig kompetanse og spisskompetanse gjennom samlokalisering av tjenester Redusere behov for administrative og personalmessige ressurser, utstyr, vedlikehold m.m. gjennom investeringer med langsiktig perspektiv. I de statlige budsjetter er det for 2017 lagt inn en generell effektiviseringseffekt på 0,5 %. Noen kommuner har tatt inn deler eller hele av denne reduksjonen i rammer i sine budsjetter. Rådmannen har også lagt inn en slik generell innsparingseffekt i forslaget til Fræna kommunes budsjett for 2017. Dette skyldes imidlertid lavere overføringer fra staten som krever reduksjon i rammene Det arbeides på flere områder med å prøve å finne andre konkrete innsparingstiltak i økonomiplanperioden. Det blir brukt betydelige midler til nye systemer som innebærer økt digitalisering av driften og nye kommer til. Likevel opplever kommunen at dette så langt ikke har gitt merkbar effekt i form av reduksjon i rammer og personell. Dette gir likevel høyere kvalitet på tjenestene og enklere håndtering for innbyggerne. Fokus på gevinstrealisering ved implementering av nye systemer og ved generell digitalisering av kommunens tjenester, må økes. Framtidsutsikter I desember 2005 vedtok Fræna kommunestyre Kommuneplanens samfunnsdel 2005-2017. Planen var et resultat av en planprosess som involverte både innbyggere og folkevalgte i kommunen, og det ble utarbeidet en visjon, overordnede mål og satsingsområder som til sammen utgjør kommunens strategiske fundament. Side 7
Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel, og er en 4-årsplan hvor det første året er årsbudsjettet. Overordnede mål som krever økonomiske rammer skal være forankret i kommunens økonomiplan. Handlingsdelen inneholder mål for tjenesteutviklingen, og skal legge grunnlaget for prioritering av tiltak. Det er behov for å utarbeide mer detaljerte framtidsplaner for flere områder. Fræna kommune som organisasjon og samfunn endrer seg, og på mange områder endrer forholdene seg fort. Det er ønskelig å kunne revidere planer raskt, og innrette dem mot prioriterte satsingsområder. Spesielt når det gjelder oppgaver som ligger utenfor kommunens kjerneoppgaver, men som likevel er med på å styre mot en ønsket samfunnsutvikling, er det behov for planer. Kommunal planstrategi er et viktig verktøy i arbeidet med å prioritere kommunens samlede planbehov i kommunestyreperioden. I den kommunale planstrategi 2016-2019 for Fræna kommune har rådmannen konkretisert hvilke planer som bør prioriteres i kommunal strategi i planperioden. Kommunen sine planer skal gi et bilde av utviklingen i samfunnet og fange opp behovet av tjenester i kommunen. Planstrategien for perioden 2016-2019 viser hvilke strategiske planer kommunen må utarbeide i perioden for å legge til rette for utvikling av fremtidsrettede tjenester. Økonomiplanen er styringsdokumentet for kommunens løpende virksomhet og gir konkrete prioriteringer for enhetene og tjenesteområdene. KOSTRA og kommunebarometeret Det er flere måter å få oversikt over kommunen på. En måte er gjennom statistikk. Alle norske kommuner skal hvert år rapportere inn nøkkeltall til KOSTRA, og disse dataene blir systematisert og gjort tilgjengelig statistisk. Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle kommunene, foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder, deriblant KOSTRA. Fræna kommune er på plass 285 på kommunebarometeret 2016. Dette er en betydelig bedre plassering enn for to år siden da vi var på en 405. plass. På sektorer som eldreomsorg og helse skårer kommunen bra, mens sektorer som grunnskole, barnehage og kultur skårer svakere. Når det gjelder økonomi har kommunen klatret på listen fra 282. plass i 2014 til 114. plass i 2016. Dette skyldes i stor grad innføringen av eiendomsskatt, og at kommunens tjenester driftes innenfor gitte budsjettrammer. For 2017 må det være et mål for Fræna kommune å klatre ytterligere på tabellen. Rådmannen setter som mål å klatre enda 10 plasser opp på tabellen. Side 8
Side 9 Utvalgte KOSTRA tall fra 2015 KOSTRATALL FOR 2015 Tabell 1: Utvalgte KOSTRA-tall fra 2015 Kostragruppe 10 Møre og Romsdal Landet uten Oslo Tjeneste/tema Fræna Eide Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 2090 1985 1677 1827 1742 Brutto driftsutgifter per barn 51305 41334 43254 29886 Andel meldinger som går til undersøkelse i % 87,9 81 79,6 77,1 Pleie og omsorg Netto driftsutg. PLO i % av netto driftsutgifter 32,4 33,5 33,7 30,9 33,4 Institusjoner andel av netto driftsutgifter til PLO 38 42 44 44 47 Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til PLO 58 54 51 50 48 Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innb. 0-66 år 21 23 21 21 28 Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innb. 67-79 år 79 71 69 68 71 Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innb. 80 år og over 379 344 343 328 358 Korrigerte driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester 304649 261314 257936 237965 214214 Brukerbetaling praktisk bistand i % av brutto driftsutg. 0,8 1,2 1,4 1,3 2,5 Plasser i institusjoni % av innbyggere over 80 år 20,5 16,8 18,2 18,1 23 Andel plasser i institusjon og i heldøgnsbemannet bolig i % av befolkning +80 år 36 29 29 29 25 Andel beboere på institusjonunder 67 år 12,5 9,9 8,6 11,1 - Andel beboere i institusjon 80 år og over 61,1 70,8 73,4 69,7 69,8 Grunnskole Netto dr.utg. grunnskolen av samlede netto driftsutgifter 27 25,1 24,3 24,1 29,3 Netto dr.utg. grunnskole per innbygger 14457 13123 13054 12689 16026 Netto driftsutgifter til skolelokaler -per innbygger 1970 1886 1959 2080 1888 Korrigerte brutto driftsutgifter per elev 116573 118830 111016 113226 126819 Korrigerte brutto driftsutgifter skolelokaler per elev 109443 112906 105118 106567 119475 Rådmannens kommentar Det er et vell av opplysninger inne i KOSTRA data basen. Her har rådmannen plukket ut noen interessante tall. De mest interessante er markert med blå farge. Det er klart at flere av momentene ovenfor gir grunn til nærmere undersøkelser, og rådmannen ønsker å bruke noe ressurser på å gå nærmere inn på tallene. Kommunereform og
store investeringsplaner tar mye tid, men hvis det blir rom kan flere av indikatorene ovenfor gi grunn til nærmere undersøkelser. Konkret kan følgende være aktuelle: Barnevern Hjemmetjenesten Grunnskole Institusjonstjenesten KOSTRA-tallene sier noe om en kommunes ressursbruk innen de ulike tjenesteområdene, men mindre om kvaliteten på tjenestene. Hvordan brukerne opplever møtet med kommunen er minst like viktig, men mer utfordrende å måle. Undersøkelser som måler brukertilfredshet vil gi viktig informasjon om tjenestekvaliteten. Vurderinger og føringer Økonomiplanprosess Kommuneloven ( 44) pålegger kommunene å utarbeide og vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Handlingsdelen og økonomiplanen er kommunens viktigste verktøy for å sikre god økonomisk planlegging og styring. Arbeidet med økonomiplanen har holdt på en stund, og på dialogmøtet i juni var økonomiplanen oppe som tema. Det er ellers gjennomført flere møter med alle enhetslederne i kommunen. Statsbudsjettet ble lagt fram i oktober, og konsekvensen for Fræna kommune er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett. Årshjul Fræna kommune sitt årshjul viser de mest sentrale aktivitetene gjennom året i økonomiplanprosessen, se figur nedenfor: Side 10
Figur 1: Fræna kommune sitt årshjul Året er delt inn i tre tertial, der første tertial (januar til april) har hovedfokus på evaluering av foregående år. I andre tertial (mai til august) jobbes det med forbedringer, og i tredje tertial treffes det beslutninger om handlingsplan, økonomiplan og budsjett for kommende år. For å legge til rette for en god økonomiplanprosess, arrangeres det dialogmøter hvert år. Dialogmøtene skal være en arena der folkevalgte, administrasjon og tillitsvalgte kan diskutere hvilke resultater som skal oppnås, hvordan disse kan nås, hva som har skjedd og hvordan organisasjonen skal utvikles videre. Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser er også en sentral aktivitet i økonomiplanprosessen. Sentrale økonomiske føringer Regjeringen anslår lønns- og prisveksten (kommunal deflator) til 2,5 % fra 2016 til 2017. Kommunesektoren får en realvekst på 3,6 mrd. kroner. Av dette er 275 mill. kroner utvidet handlingsrom for kommunesektoren. Resten er bundet opp i endringer i befolkningssammensetningen, nye tiltak, økte pensjonsutgifter o.l. Side 11
Side 12 Nytt inntektssystem for kommunene iverksettes fra 2017, i samsvar med de prinsipper som ble vedtatt i kommuneproposisjonen. Dette betyr: endringer i kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen basert på nye statistiske analyser det er flere år siden disse ble endret. årlig re-vekting av delkostnadsnøklenes andel av hovedkostnadsnøkkelen basert på sist avlagte regnskap innføring av et strukturkriterium for å gradere basistilskuddet omlegging av regionalpolitiske tilskudd med større vekt på innbyggertall og mindre vekt på per kommune. I tillegg vil distriktsindeks også få betydning for småkommunetillegg Fræna kommune taper om lag 5 mill. kroner i året på nye kostnadsnøkler fra og med 2017. Dette tapet i inntekt blir ikke refundert gjennom andre tilskudd. Rådmannen mener derfor Fræna kommune må videreføre arbeidet i 2017 for å tilpasse virksomheten i Fræna kommune til nye rammer. Det betyr i klartekst at rammene må vurderes på nytt og det må gjennomføres kutt tilsvarende reduserte tilskudd. I 2017 er generelt kutt på 0,5 % i deflatoren en start på dette arbeidet. 0,5 % kutt utgjør om lag 2,5 mill. kroner. Veksttilskuddet gis nå til kommuner som har mer enn 1,4 % befolkningsøkning. Fræna kommune er ikke blant disse. Fræna kommune kvalifiserer ikke for kommunalt vedlikeholdstilskudd i 2017. Kriteriet er en arbeidsløshet på over 3,1 % over tre år. Den ene halvparten av basistilskuddet vil falle på alle kommuner. For å differensiere mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, blir det innført et nytt kriterium basert på reiseavstander. Den andre halvparten av basistilskuddet vil basere seg på verdien av dette kriteriet (den øvre grenseverdien er lik gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere for kommuner med under 5000 innbyggere). Kommuner hvor dette kriteriet er 25,5 km eller mer vil få full uttelling fra basistilskuddet, mens kommuner med kortere reiseavstander gradvis vil få et lavere basistilskudd. Fullt basistilskudd vil for 2017 være kr 15 mill. Fræna kommunes kriterier er 10 kilometer og en grad basis på 0,69. For Fræna, betyr dette at kommunen får 0,69x15 mill. fra 2017. Det kommunen mister i basistilskudd blir da 13,2 mill. kroner (2016)-10,3 mill. kroner = 2,9 mill. kroner. Kommunen får langt på vei kompensasjon for bortfall av basistilskuddet. Kompensasjonen for reduksjon i basistilskuddet vil falle bort ved sammenslåing og erstattes av et inndelingstilskudd. Kommuner som får bortfall av tilskudd ved kommunesammenslåinger vil få årlige inndelingstilskudd fra og med det året sammenslåinga er en realitet (fra 2020). Kommuner som ikke får storbytilskudd, kan bli tildelt regionsentertilskudd hvis det blir fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden for kommunereformen, og
kommunen etter sammenslåinga har mer enn 9000 innbyggere. Fordelingen av tilskuddet blir gjennomført våren 2017. Nasjonalt blir tilskuddsramma kr 100 mill. for 2017 (halvårsverknad), og kr 200 mill. for 2018. Tilskuddet blir fordelt med en sats på 40 prosent per innbygger, og en sats på 60 prosent per sammenslåing. Fræna kommune vil få regionssentertilskudd, men beløpet usikkert og er ikke bakt inn i budsjettet for 2017. Dette tas inn i budsjettet gjennom revidert budsjett 2017 når beløpet er klart. Dette tilskuddet blir en ordinær driftsinntekt for Fræna kommune i økonomiplanperioden. Overgangsordningen for gradert skjønnstilskudd og regionsentertilskudd (kr 100 mill.) erstatter tildelingen av ekstraordinært skjønnstilskudd i perioden fra 2011 til 2016. Det er videre satt av i overkant kr 1 mrd. i statsbudsjettet til dekning av engangskostnader og reformstøtte i forbindelse med sammenslåing av kommuner. Disse vil bli utbetalt kort tid etter at Stortinget har fattet et nasjonalt vedtak om kommunesammenslåing våren 2017. Fræna kommune og Eide kommune vil få kompensasjon for engangskostnader på 20,5 mill. kroner og reformstøtte på 5,1 mill. kroner i 2017. Beløpene for engangsstøtte og reformstøtte gjelder per sammenslått kommune. Det er ikke knyttet betingelser til bruken av midlene i kommunene. Departementet forutsetter at kommunene benytter midlene der de finner det best, i tråd med Stortingets intensjoner. Det er også i 2017 kommet en mill. kroner i støtte til en prosjektlederstilling. Hverken engangsstøtte, reformstøtte eller støtte til prosjektlederstillingen er tatt inn i Fræna kommunes budsjett og økonomiplan for 2017 2020. Innslagspunktet for å få kompensasjon for ressurskrevende tjenester blir økt per bruker med kr 76 mill. til kr 1 157 mill. for netto utgifter i 2016. Dermed vil innslagspunktet øke med kr 50 000 ut over prisjustering. For 2017 blir kompensasjonsgraden videreført, det vil si 80 prosent av netto utgifter som ligg over innslagspunktet. Et høyere innslagspunkt vil ramme kommuner med mange brukere like over dagens innslagspunkt. For 2016 var 7 781 brukere omfattet av ordningen, noe som utgjør en økning på 264 eller 3,5 pst fra 2015. Dette gir et tap i inntekter for Fræna kommune på ca. 1 mill. kroner i 2017. Dette er innarbeidet i budsjettforslaget. Side 13
Oversikt over tilskudd og støtte i forbindelse med kommunereformen (i hele tusen) Beløp I Fræna kommunes budsjett Prosjektlederstilling 1 000 Nei Engangsstøtte 20 500 Nei Reformstøtte 5 100 Nei Sum 26 600 Refusjon tapt basistilskudd 2 600 Ja Regionsentertilskudd (ukjent beløp) ---- uavklart Sum 2 600 Andre større endringer Beløp I Fræna kommunes budsjett Nye kostnadsnøkler (inntektssystemet) -5 000 Ja Reduksjon ressurskrevende brukere -1 000 Ja Sum -6 000 Tabell 2: Samlet oversikt over de viktigste endringer i tilskudd og overføringer i 2017 budsjettet Regjeringen oppjusterer skatteanslaget for 2017 med 3,8 mrd. Bakgrunnen for merskatteveksten er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skattytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra 2016. Det er viktig å være klar over at merskatteveksten for 2016 bare gir ekstra inntekt for kommunene kun for året 2016, de påvirker ikke nivået på forventede skatteinntekter i 2017 og fremover. Dette vises også tydelig i statsbudsjettet for 2017 hvor veksten i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) utover lønns- og prisjustering er på 0,1 pst. Merskatteveksten i 2016 gir dermed ikke grunnlag for økninger i budsjettet for 2017 utover vekstforutsetningene i kommuneproposisjonen. Side 14
Figur 2: Oversikt over veksten i kommunesektorens frie inntekter siden 2014. Figuren er laget av KS. Rammetilskuddet og skatteinntekter For Fræna kommune utgjør frie inntekter i 2016 513 mill. kroner. Kommunen vil i 2016 få 9,0 mill. kroner i tillegg ifølge statsbudsjettet. Dette utgjør en økning på 1,8 % i nominell vekst. Snittet i fylket er på 2,1 %. Økningen skal dekke demografiske endringer, økte pensjonskostnader og forventet og lønns- og prisstigning. Deflatoren i 2017 utgjør 2,5 %. Det betyr at frie inntekter ikke holder tritt med pris og lønnsstigningen i perioden. Fræna kommune vil mangle ca. 3,6 mill. kroner for å holde tritt med lønns- og prisstigningen. Som en følge av vedtatt sammenslåing med Eide kommune vil Fræna kommune bli tilført midler i løpet av 2017 som nesten nuller ut trekket i basistilskudd. Dette utgjør 2,6 mill. kroner. I tillegg vil nye kostnadsnøkler i inntektssystemet, reduserte refusjoner ressurskrevende brukere, økte pensjonsutgifter og lavere prisstigning i 2016 enn forventet forsvare en reduksjon i kompensasjon til enheten for å dekke inn pris og lønnsstigningen. Rådmannen foreslår derfor kun å tilføre enhetene en rammeøkning på 2,0 % for 2017. Side 15
Rådmannen har lagt denne forutsetningen inn i rammeøkning per enhet, likevel slik at de som har store overføringer til andre er blitt tilført 2,5 %. Det betyr at det ligger et krav om effektivisering på 0,5 % i forslaget til budsjett. Dette er ikke tilstrekkelig for å tilpasse seg reduserte inntekter og økning i utgiftene og rådmannen foreslår derfor en gjennomgang av rammene i løpet av 2017 og i økonomiplanperioden for å lete etter muligheter for ytterligere trekk i rammene. Forslaget til statsbudsjett innebærer som beskrevet ovenfor, merkbare endringer for Fræna kommune. Kommunestyret i Fræna har tidligere vedtatt at det skal budsjetteres med et netto driftsresultat på 2,0 % og at disposisjonsfondet skal bygges opp til minimum 5 % av driftsinntektene. I forslaget til budsjett for 2017 som nå fremmes til politisk behandling er det kun oppnådd et budsjettert netto driftsresultat på 1,4 % i 2017. Rådmannen fremmer likevel budsjettet slik det er fordi det er ventet at Stortinget vedtar et nytt regionsentertilskudd som blir utbetalt til våren. Beløpet er ikke lagt inn i budsjettet fordi tallene er usikre. Tilskuddet vil forbedre budsjettert netto driftsresultat. Netto driftsresultat (hele tusen) ÅR 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Beløp 32 402 13 600 9 390-887 -2 877-2 877 prosent av brutto inntekt 4,32 1,81 1,25-0,12-0,38-0,38 Side 16
Figur 3: Oversikt over nettdriftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, siste fem år Kommunereformen Fræna kommune og Eide kommune har vedtatt å slå seg sammen fra 1.1.2020. Rådmannen mener det er nødvendig snarest å begynne denne prosessen for å oppnå målet med å gi innbyggerne bedre tjenester. Dette arbeidet bør gi gevinster som gir direkte resultat i den nye kommunen, men også gevinster som muliggjøres gjennom den omstillingsprosess som de to kommunene sammen må gjennomgå. Prosessen vil berøre alle enheter og områder i kommunen, og den 1.1.2020 må alt være på plass. Side 17
1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 DRIFTSBUDSJETT ØKONOMIPLAN Som en ser ovenfor vil denne prosessen tilføres ekstra ressurser fra staten. Etter hvert som disse midlene blir klare vil de innarbeides i revidert budsjett og senere års økonomiplaner. Kommunene må lage en helhetlig plan for prosessen og en kartlegging og analyser av gevinstpotensialet for den nye kommunen. For å gjennomføre prosessen må kommunene sørge for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å sikre et godt resultat. Folketallsutvikling Befolkningen har økt jevnt siden 1950-tallet. Positivt fødselsoverskudd og tilflytting har økt Fræna kommune sin befolkning de fleste år. De årene der det har vært befolkningsnedgang skyldes negativ nettoinnflytting, altså at det er flere som flytter fra kommunen enn som flytter til kommunen. Se figur under for befolkningsutviklingen etter 1986: 10000 Befolkningsutvikling Fræna kommune siste 30 år 9800 9600 9400 9200 9000 8800 8600 8400 Figur 4: Befolkningsutviklingen i Fræna fra 1986 til 2016. Kilde: SSB Befolkningsutvikling i Fræna kommune per 2. kvartal 2016 Folketallet i Fræna var på 9 752 personer per 1. juli 2016. Gjennom første halvår i år økte folketallet med 35 personer, eller knappe 0,4 prosent. Det gir en folkevekst i første halvår som er høyere enn i samme tid i fjor. I 2015 ble folketallet i Fræna kommune redusert med 70 personer. Økningen i folketallet vi nå ser i første halvår 2016 tar igjen noe av nedgangen i fjor. Side 18
Side 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Folkemengde 1. januar 9131 9189 9257 9336 9324 9484 9614 9720 9787 9717 Levendefødte 118 116 123 92 109 110 104 116 117 59 Døde 92 74 81 80 74 59 68 88 91 31 Fødselsoverskudd 26 42 42 12 35 51 36 28 26 28 Innflyttinger 438 382 379 356 513 485 480 479 409 193 Utflyttinger 400 354 343 378 388 404 410 444 505 186 Nettoinnflytting 38 28 36-22 125 81 70 35-96 7 Folketilvekst 58 68 79-12 160 130 106 67-70 35 Folketallet - utgangen av året/halvåret 9189 9257 9336 9324 9484 9614 9720 9787 9717 9752 Tabell 3: Folketallsutviklingen i Fræna kommune siste 10 år, til og med 1. juli 2016. Kilde: SSB Folkeveksten kommer av positivt fødselsoverskudd og netto flytting. Fræna kommune har lenge hatt stabilt, positivt fødselsoverskudd, men netto innflytting har i flere år vært negativ. Framskriving av folketallet Tabellen under viser framskriving av folkemengden i Fræna kommune fram til 2040: 2016 2020 2025 2030 2035 2040 0-1 år 231 229 231 234 234 233 2-5 år 455 471 482 488 495 494 6-15 år 1282 1239 1220 1262 1287 1307 16-22 år 866 880 912 867 875 901 23-66 år 5433 5471 5513 5602 5668 5689 67 år og eldre 1450 1674 1912 2143 2328 2513 Totalt folketall 9717 9964 10270 10596 10887 11137 Tabell 4: Framskriving av folketall fordelt i ulike aldersgrupper med utgangspunkt i MMMM (middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring). Kilde: SSB SSB kom med ny framskriving av folketallet for kommunene sommeren 2016. Tabellen overfor viser framskriving fram til 2040. Aldersgruppen 0-1 år er stabil, mens aldersgruppen 2-5 øker noe. Aldersgruppene 6-15 og 16-22 øker marginalt fram til 2040. Aldersgruppen 23-66 år øker også noe, men ubetydelig i forhold til den økte andel eldre over 67 år. Det er i denne aldersgruppen vi ser den største befolkningsveksten. Med utgangspunkt i denne framskrivingen ser det ut som vi går inn i den nye kommunen med Eide med knappe 10 000 innbyggere. Framskriving skolekretser Tabellen nedenfor viser framskriving av folketallet i de ulike skolekretsene. Disse beregningene er gjort i 2014.
Befolkning - Hele kommunen, fordelt på skolekrets Prognose---------------------> Folkemengde pr 31.12 2010 2014 2015 2020 2025 2030 Tornes 1112 1159 1167 1235 1346 1443 Søre Fræna 1090 1284 1317 1499 1640 1792 Haukås 2584 2794 2854 3046 3216 3397 Sylte/Malme 1461 1461 1464 1509 1634 1757 Hustad/Farstad 1691 1716 1714 1739 1768 1792 Bud 1386 1373 1370 1354 1341 1335 Tabell 5: Oversikt over folketallsutviklingen i skolekretsene fra 2010 til 2014, og prognose fram til 2030 (kilde: SSB og rapport fra Norconsult «Befolkningsprognose 2015-2030»). Befolkningen i skolekretsene fra Tornes og videre via Elnesvågen og Sylte/Malme til Søre Fræna vil etter denne prognosen øke betydelig i årene fram til 2030, mens befolkningsveksten i skolekretsene Bud og Hustad/Farstad vil stagnere og holde seg på nåværende nivå. Side 20
Framskriving i Møre og Romsdal fylke Figur 5: Forventet folketallsvekst i Møre og Romsdal mot 2030, Fylkesstatistikk 2016 I følge statistikken fra Møre og Romsdal fylkeskommune har både Fræna kommune og Eide kommune en forventet folketallsvekst under fylkesgjennomsnittet. Fylket samlet har en forventet vekst på 9,5 prosent fram mot 2030, og hele landet har en forventet vekst i folketallet på 13,5 prosent i samme periode. Sysselsetting og næringsliv Når vi ser på befolkningen i Fræna kommune er det 3452 mennesker som er i arbeid (tall fra 4. kvartal 2015) Det er flest sysselsatt i helse og sosialtjenesten (775), mens industrinæringen kommer på en god andreplass (596). Andre relativt store næringer er varehandel (384), bygg og anlegg (350), transport (278), undervisning (317), og jordbruk/skogbruk/fiske (222). Når det gjelder endringer i næringsstrukturen i perioden 2010 til 2014, viser tallene for sysselsette i Møre og Romsdal at den største endringen er innen Side 21
jordbruk/skogbruk/fiske. Den samla nedgangen i fylket er på over 17 prosent i denne primærnæringen. Arbeidsplassdekning Arbeidsplassdekning er tallet på arbeidsplasser (sysselsette etter arbeidssted) i prosent av tallet på arbeidstakere (sysselsette etter bosted) i et område. Fræna kommune har en arbeidsplassdekning på 69,3 prosent og Eide har en arbeidsplassdekning på 68,1 prosent (tall fra 4. kvartal 2015). Dette er lav arbeidsplassdekning, og må sees i sammenheng med Molde kommune som har høy arbeidsplassdekning (125,2 prosent) og er avhengig av innpendling fra de omkringliggende kommunene. Side 22 Figur 6: Arbeidsplassdekning i Møre og Romsdal 2015, kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune Når vi sammenligner folketallet og sysselsettingen i Fræna kommune, ser vi at det er sterk sammenhengen mellom folketallet og sysselsettingen. Både folketallsveksten og antall arbeidsplasser synker i perioden 2011 til 2014, se figur under. Dette øker kommunens avhengighet av Molde når det gjelder jobbmuligheter. Fræna kommune må legge til rette for både befolkningsvekst og flere arbeidsplasser, og i forslag til investeringsbudsjett er det lagt inn betydelige beløp både når det gjelder tilrettelegging av boligtomter og klargjøring av mer næringsareal for de neste fire årene.
Side 23 Figur 7: Årlig vekst i folketallet og sysselsettingen. Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune sin kommunestatistikk (2015) Arbeidsledighet Det ble registrerte 163 arbeidsledige i Fræna kommune ved utgangen av august 2016, dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken. Det er 6 færre sammenlignet med året før. Tallene for Fræna kommune er litt lavere enn fylket (3,2 prosent) og på linje med landet for øvrig. Det er flere menn (102) enn kvinner (66) som er registret som arbeidsledige i Fræna. Skatteprosent Gjennomsnittlig skatteprosent i Fræna kommune var på 81,9% (82,5 % i 2014) sett i forhold til landsgjennomsnittet (jfr. opplysninger fra Finansdepartementet). Etter skatteutjevning utgjorde skatteinngangen i Fræna kommune i 2015 94,4 % av landsgjennomsnittet. Lånegjeld Fræna kommunes lånegjeld utgjør 650 mill. kroner per 31.12.2015 (627 mill. kroner per 31.12.2014.) Netto lånegjeld (lånegjeld korrigert for ubrukte midler og utlån) utgjør 582 mill. kroner. Dette tilsvarer 78 % av brutto driftsinntekter. I Møre og Romsdal er snittet for alle kommuner på 97 % i 2015. I økonomiplanen vil gjelden øke betydelig den neste perioden. Fræna kommunes lånegjeld vil ved utgangen av 2020 utgjøre om lag 1 005 mill. kroner. Det gir grunn til bekymring og fordrer stram
økonomistyring i årene framover. Hvis alle planer blir gjennomført må det etter hvert kuttes betydelig i enhetenes rammer. Rådmannen mener det er nødvendig å starte på denne prosessen straks. Rådmannen finner det ikke naturlig å sette et mål for gjeldsnivå for kommunen på lang sikt. Forutsetningene for å øke gjelden må imidlertid være at økte utgifter til finansiering er dekt inn på de årlige budsjettene, og at investeringen er økonomisk forsvarlig og bidrar til å redusere kommunens driftsutgifter. Strategiske investeringer bør i prinsippet alltid medvirke til at kommunens driftskostnader reduseres. Mål og premisser Figur 8: Enhetenes månedsrapporter til rådmannen Rådmannen etablerte i 2015 en standard for månedlige og årlige rapportering fra enhetene. Her rapporteres de viktigste indikatorene innenfor kvalitet, nærvær/ trivsel og kostnadsutvikling. Utviklingen vil også kunne gi et godt bilde av enhetenes tjenesteleveranse overfor brukerne våre. Rapporteringen er bevisst gjort så enkel/lettleselig som mulig slik at den også kan benyttes av enhetslederne i deres informasjon til og ledelse av egne ansatte innenfor de respektive enhetene. Rapportene vil gjennomgående bli benyttet også i budsjetter, årsrapporter og tertialrapporter til politisk nivå i kommunen. Side 24
Fræna kommunes overordnede mål Figur 9: Oversikt over Fræna kommune sine overordna mål De overordna måla er utformet og vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel 2005-2017. I tillegg til disse overordna mål, ble fire satsingsområder vedtatt. Det skal legges til rette for Næringsutvikling Boligutbygging Gode bo- og oppvekstsvilkår Identitetsbygging, kultur- og trivselstiltak Kommunens økonomiplan er et grunnleggende styringsverktøy for å realisere de overordnede målene for Fræna kommune. Grundig og kontinuerlig økonomisk kontroll er avgjørende for å nå disse målene. Gode og fremtidsrettede skoler, helse- og omsorgstjenester som møter innbyggernes behov, tilgjengelighet og sørvis skal kjennetegne det kommunale tjenestetilbudet. Fræna har store utfordringer, men også store muligheter. Dersom målene skal kunne realiseres, kreves det at kommunen benytter handlingsrommet sitt både på inntekts- og på utgiftssiden. Dette er lagt til grunn ved utarbeidelsen av rådmannens tilråding til økonomiplan for perioden 2017 2020. Konkret er kommunens målsetting i økonomiplanperioden et netto driftsresultat på 2 % og et disposisjonsfond på minimum 5 % av driftsinntektene. Side 25
Prioritering av planer for å nå målsettingene Kommunal planstrategi er et verktøy for kommunestyret å drøfte og prioritere behovet for planoppgaver på overordna nivå i kommunestyreperioden (plan- og bygningsloven 10-1). Planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig og være tilpasset kommunens situasjon og utfordringer. Revisjon av eldre planer, eller utarbeidelse av nye planer krever mye ressurser, både med hensyn til bruk av ansatte og kostnader knyttet til planprosessene. Rådmannen foreslår flere nye planprosesser for gjeldende planperiode. Nye planbehov er knyttet til samfunnsutfordringer der kommunen har behov for mer kunnskap og en utdyping som ikke er ivaretatt godt nok i den overordnede strategisk kommuneplanen. Dette gjelder planer innen oppvekstområdet, arealforvaltning og kultur. Enkelte av forslagene til prioriteringer i kommunal planstrategi vil kunne bli påvirket av prosessen vi skal i gang med i byggingen av en ny kommune sammen med Eide. Det er ikke tatt høyde for dette i forslaget, men flere av planprosessen som skal settes i gang bør være i samarbeid med Eide kommune. Rådmannen mener at det vil være naturlig at fellesnemda gjør en slik vurdering når det er nødvendig. Forslag til planstrategi er ambisiøs, og det vil være en utfordring å utarbeide alle planene i planperioden. Flere av planprosessene er omfattende og vil kreve store ressurser, men vil i stor grad bli gjennomført innen vedtatt driftsramme i den enkelte enhet. Andre planprosesser og kartlegginger vil kreve ekstra ressurser. Noen av disse er allerede innarbeidet i forslaget til investeringsbudsjett for 2107, mens andre vil bli lagt frem for politisk behandling når rådmannen vil prioritere dette. Kartlegging og verdisetting av funksjonell strandsone er satt inn i investeringsbudsjettet for 2017. Når det gjelder Barnetråkk er den kartleggingen prioritert i kommunal planstrategi, men det er ikke satt av ekstra midler i budsjettet for 2017. Planstrategien foreslår å utarbeide en egen forebyggende plan for barn og unge i 2017, som har helsefremming og tverrfaglig forebygging som hovedfokus. Det foreligger allerede mange dokumenter som bør ligge til grunn for å understøtte arbeidet i planprosessen. Nylig har Fylkesmannen gjennomført kartlegging av tjenester til barn og unge i MR, og laget en rapport kalt BARNEBYKS kommunekartlegging 2016. I tillegg har vi UNG DATA-undersøkelse fra 2015, Stortingsmelding 30 SE MEG!, en helhetlig rusmiddelpolitikk, og regjeringens mål og innsatsområder rettet mot barn og unge. Side 26
Planer som det jobbes med i 2016, og planer rådmannen prioriterer oppstart i 2017 Planer: 2016 2017 Merknad: Samfunnsdelen av kommuneplanen x Vedtatt i 2005, revisjon Landbruksplan x Vedtatt i 2004, revisjon Barne- og ungdomsplan x Ny Kommunedelplan for fritidsboliger x Ny Boligbyggeprogram x Rulleres hvert 4. år Hovedplan for vann x Vedtatt i 2012, revisjon Barnehageplan x Ny Kvalitets- og strategiplan for Frænaskolen x Ny Kommunedelplan for kulturminne x Ny, planprogram vedtatt Sektorplan for idrett- og friluftsliv x Vedtatt i 2013, revisjon Frivilligmelding x Vedtatt i 2013, rullering PROF-planens handlingsdel x Vedtatt 2013, rullering Boligsosial handlingsplan x Vedtatt i 2006, revisjon Handlingsplan mot vold i nære relasjoner x Ny Kompetanseplan x Ny Kartlegging av funksjonell strandsone x Ny Barnetråkk x Ny Tilstandsrapport kommunale bygg x Ny, årlig fra 2017 Branntilsyn oppfølgingsrapport x Ny, årlig fra 2017 Arkivplan x Ny Tabell 5: Oversikt over planer, kilde: forslag til kommunal planstrategi for Fræna kommune 2016-2019 Side 27
Mål for de største sektorene i økonomiplanperioden 2017-2020 Figur 10: Oversikt over mål for de største sektorene i Fræna kommune i økonomiplanperioden 2017-2020 Oppvekst Barnehage Opplæringsløpet starter i barnehagen, og her dannes grunnlaget for gode resultater i grunnskolen. Med dette som utgangspunkt vil vi i tiden fremover sette større fokus på barnehagens innhold. Samtidig blir det viktig å videreutvikle samarbeidet og samhandlingen mellom barnehage og skole. Over flere år har barnehagene hatt utfordringer med å rekruttere pedagogiske ledere. En må derfor ha målrettede tiltak som bidrar til å gjøre de kommunale barnehagene mer attraktiv for pedagogisk personale. I oktober 2016 ble Krohnstad Montessori Eventyrlige Skaret startet. Foreløpig gis det barnehagetilbud til 13 barn. I januar 2017 vil Mobarn starte opp Lyngen barnehage på Jendem. Barnehagen vil gi plass til 28 barn. Samlet vil nevnte etableringer bedre barnehagedekningen i Fræna kommune. Likevel vil enkelte familier også i 2017 oppleve at de ikke får tilbud om barnehageplass ut fra sitt førstevalg. Side 28
Over nyttår vil arbeidet med plan for barnehageområdet bli satt i gang. Planen vil inngå som en del av kommunens planstrategi. Nevnte plan vil bla. omhandle mål- og tiltaksbeskrivelser, behovet for barnehageplasser, og økonomi. Skole Tiltakene som det settes fokus på må oppfylle flere kriterier: 1. Vi skal ha forskningsmessig belegg for å si at tiltakene har effekt på elevenes læring 2. Tiltakene må være langsiktige (minst 3 år og helst 5 år) 3. Det skal maksimalt være 3 tiltak i samme tidsrom Det aller meste av nyere forsking peker på at det som har størst effekt på elevens læring, er lærerens undervisning og praksis. Lærerne må få tid og mulighet til å fokusere på hvordan de skal gjøre sin egen undervisning optimal slik at elevene lærer mest mulig. Vi må tilrettelegge for at lærerne har gode nettverk, der refleksjon over egen praksis og erfaringsdeling er tema. På denne måten vil skolen kunne utvikle seg som organisasjon, og lærerens praksis vil hele tiden være i fokus. Det neste tiltaket omhandler skolens pedagogiske ledelse. Skolelederne må gis mulighet til å kunne lede det faglige utviklingsarbeidet på den enkelte skole. Dette skjer både gjennom kompetanseheving, og gjennom bevisstgjøring av sin egen praksis som skoleleder. Skolelederne vil også danne nettverk seg imellom, og vil sammen kunne sørge for å gjøre Frænaskolen enda sterkere. Det tredje og siste tiltaket dreier seg om skoleeierskapet, og hvordan administrativ og politisk skoleeier kan bidra til å øke elevenes læringsutbytte. Skoleeier skal være skoleledernes nærmeste støttespiller, og gjennom sitt eierskap også være tydelig på sine forventninger til skolene. En skal også skape handlingsrom for den enkelte skole, blant annet gjennom å prioritere faglig utviklingsarbeid. Oppsummert vil rådmannen ha fokus på følgende områder: 1. Lærerens praksis 2. Skoleledelse 3. Skoleeierskapet Resultatmålene og tiltakene evalueres årlig i forbindelse med behandling av Kvalitetsrapporten for grunnskolen, samt i årsrapporten for Fræna kommune. Helse og omsorg Fræna kommune vil, som andre kommuner i landet, møte betydelige utfordringer innen pleie- og omsorgssektoren de kommende årene. Vi må forvente et økt antall eldre og pleietrengende som etterspør kommunale tjenester. Kommunen får utskrevet ferdigbehandlede pasienter tidligere enn før. Pasientene har ofte sammensatte diagnoser som stiller større krav til mer kompetanse hos våre ansatte. Samtidig vil vi Side 29
også merke økt konkurranse om kvalifisert arbeidskraft innenfor dette tjenesteområdet. Kommunen må være forberedt på utviklingen gjennom gode planverktøy, kompetanseutvikling og god tilrettelegging av tjenester og arbeidsplasser. Vi må også kontinuerlig lete etter nye muligheter å løse oppgavene på. Sentrale myndigheter peker blant annet på muligheter med ny teknologi, og hvordan hverdagsrehabilitering kan øke brukerens mulighet for et aktivt liv og kunne bo lengre hjemme. Både internasjonalt og nasjonalt går en nå i retning av mer hjemmebasert omsorg, trening og behandling. Dette er også tilfelle innenfor spesialisthelsetjenesten. Dette er en nødvendige utvikling om en skal makte å løse flere oppgaver innenfor gitte rammer - så vel bemanningsmessige som økonomiske. Samtidig må vi arbeide for å samle tjenestetilbudet for dem med størst pleie- og omsorgsbehov. Som en følge av ovennevnte forhold, har en dette året utarbeidet en handlingsdel for PROF-området (Pleie-Rehabilitering-Omsorg-Forebygging) som skal følge retningen i PROF-planen 2014-2020. Handlingsdelen konkretiserer 12 innsatsområder en ser for seg blir mest hensiktsmessige i tiden fremover og vil være et nyttig verktøy både politisk og administrativt. Spesielt vil en trekke frem behovet for å etablere et demensteam og ansatte en demenskoordinator. Fra 2020 vil kommunene ha en lovfestet plikt til å tilby et tilrettelagt dagaktivitets-tilbud for personer med demens. Målsettingen er at innbyggere med demens skal oppleve en helhetlig, koordinert og forutsigbar tjeneste. Rådmannen har ikke funnet rom for å legge dette inn i økonomiplanen for 2017 2020. Kommunen har i høst revidert rusmiddel- og alkoholpolitisk handlingsplan. Viktige oppfølgingspunkter blir fortsatt satsning på forebygging og veiledning. I undersøkelser gjort på ungdomsskoletrinnet, ser en blant annet at foreldrenes holdninger til kjøp og bruk av alkohol til aldersgruppen 13-16 år kan bedres. Fra kommunens side må en da sette inn en større innsats på informasjon og andre holdningsskapende tiltak. Teknisk drift og anlegg/teknisk forvaltning Fræna kommune er en vekstkommune hvor folketallet øker, og hvor industri og øvrig næringsliv har vekstpotensial. Dette er gledelig. Samtidig stiller det krav til kommunen om tilrettelagte tomteområder for boligbygging og god infrastruktur ellers om vi skal kunne møte denne veksten. Godt kommuneplanarbeid og effektiv saksbehandling er en grunnleggende forutsetning for å lykkes. I økonomiplanen 2017 2020 er det lagt inn en betydelig satsing på tilrettelegging av nye arealer for boligbygging og næringsutvikling. Fortsatt befolkningsvekst er en nøkkelfaktor for å kunne møte de utfordringer kommunen møter bl.a. demografiske endringer (flere eldre over 80 år). Side 30
Fræna kommune har de siste årene hatt fokus på utvikling av tomteareal i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel gir nødvendige føringer for framtidig utvikling. Rådmannen arbeider videre med å få fortgang i utvikling av allerede vedtatte reguleringsplaner for tomteområder i kommunen. En krevende økonomisk situasjonen setter likevel klare grenser for handlingsrommet. Dette gjør det nødvendig at private utbyggere utvikler tomteområdene i større grad enn det en tidligere har sett i Fræna. Kommunen er avhengig av å ha tilstrekkelig fagkompetanse for å imøtekomme krav og omfang i saksbehandling, krav til effektivitet, teknisk utførelse og sørvis. Fræna kommune har arbeidet med å få frem en hovedplan for avløp. I arbeidet har en vært avhengig av innleid konsulenthjelp for ferdigstillelse. Planen ble vedtatt våren 2014, og rådmannen har innarbeidet økte investeringsrammer de kommende år for å iverksette tiltak i tråd med planen. Hovedplan for vann ble vedtatt i 2012, denne må revideres i 2017. Svak kommuneøkonomi gjennom flere år har medført at vedlikehold av kommunale bygg har vært lavere enn ønskelig og ikke holdt tritt med løpende behov. Dette er verdireduserende og uheldig forvaltning av fellesskapets ressurser. Rådmannen ser fortsatt et tydelig behov for å avsette midler til vedlikehold av kommunale eiendommer. Flyktningetjenesten Fræna kommune bosetter i løpet av 2016 totalt 33 flyktninger hvorav 11 er barn og en enslig mindreårig i fosterhjem. En familiegjenforening bestående av en voksen og tre barn. Vi har bosatt ni på vedtak fra 2015 og 20 som var vedtak for 2016. Øremerkede overføringer vil i år bli 11,9 mill. kroner. Dette er en markant økning i bosetting fra tidligere år.tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid med sikte på at de bosatte skal komme seg ut i jobb og klare seg selv. Med bakgrunn i det så øker vi bemanningen i enheten med to stillinger slik at vi blir til sammen fem ansatte. Det skal styrke arbeidet med å kvalifisere den enkelte til arbeid samt styrking av integreringsarbeidet med fokus på familiene. For 2017 er vi anmodet om mottak av 25 flyktninger. Mest sannsynlig vil de fleste være enslige, og dette er en utfordring med hensyn til boligtilgangen i kommunen.fra høsten 2017 tar enheten hånd om Introduksjonsprogrammet og styrker fokus på å tilrettelegge for at de hurtigst mulig blir introdusert til arbeidsmarkedet. Fræna kommune som en stor arbeidsgiver har også et ansvar her og alle enheter må delta i denne dugnaden. Dersom vi bosetter 25 flyktninger neste år vil de totale overføringene bli på 16,1 mill. kroner. Side 31
Mål for enhetene sine tjenesteområder Figur 11 til 28: hver enhets sine mål for økonomiplanperioden 2017-2020, med hovedfokus på 2017. Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40