Nyhetsbrev 3 til samarbeidspartnere i forskningsprosjektet Highprotein forage legumes under contrasting management and climate conditions med kortform Engbelgvekster, driftsmåter, klima 15.12.2011 Et arbeidsår nærmer seg slutt. En god del av tiden ble brukt til planlegging, registrering og høsting av forsøksfelt. Foreløpig forsøksresultater er oppsummert i dette nyhetsbrevet og vi håper at dere vil få et glimt innen prosjektets fremgang. Viktigste aktiviteter i 2011 Foreløpig resultater Effekt av jordpakking på kløvervekst og N-fiksering i gras/kløvereng med ulik gjødsling foreløpig forsøksresultater fra Bioforsk Nord, Vest og Øst og Norsk Landbruksrådgivning Vekstsesongen 2011 var preget av mye regn og dårlig vekst i øst og likens med mye nedbør før andre slått i vest. I nord derimot var vekstsesongen en av de beste på mange år. Dette resulterte i at tørrstoffavlingene for førsteslått var omtrent 50% lavere på Løken enn på Fureneset og Tjøtta (tabell 1). I gjennomsnitt varierte tørrstoffavlingene for førsteslått fra 239-315 kg/daa på Løken og fra 456 594 kg/daa på Fureneset og Tjøtta. Frøblandinger med lite og mye kløver (15 og 30% av total såmengde) ga signifikant større tørrstoffavlinger enn ren grasfrøblanding ved førsteslått. Rett etter førsteslått ble to tredjedeler av feltet pakket med lett eller tung traktor. Videre var halvparten av feltet gjødslet med 6 kg N/daa i form av kunstgjødsel. På disse rutene ble kløverandelen redusert med ca. 15% før andre slått. På rutene uten tilleggsgjødsling trivdes kløveren mye bedre. Generelt gav tilleggsgjødsling betydelig større tørrstoffavlinger enn ruter uten gjødsling, især for gras i ren bestand. Felt på Fureneset, september 2011
Pakking med tungt traktor rett etter første slått reduserte andreslåttsavlinger i forhold til upakket jord (tabell 2). Avlingsreduksjonen var i gjennomsnitt 25% på Løken, 15% på Fureneset og 11% på Tjøtta. Forsøksresultater fra Norsk Landbruksrådgivning (NLR) i Buskerud, Sogn og Fjordane og Troms viste den samme trenden som på stasjonene. Førsteslåtts tørrstoffavlinger i Buskerud og Troms varierte fra 339-373 kg/daa og i Sogn og Fjordane fra 464-525 kg/daa (tabell 1). Pakking med tungt utstyr reduserte avlingene i gjennomsnitt med 26% i Buskerud, 13% i Sogn og Fjordane og 10% i Troms i forhold til upakket jord (tabell 2). Tabell 1. Tørrstoffavlinger for førsteslått (kg/daa) i forhold til frøblandinger Tjøtta Fureneset Løken Buskerud Sogn og Fj. Troms Gras 456 532 239 339 464 351 Lite kløver 526 569 300 347 525 373 Mye kløver 582 594 315 361 490 341 Tabell 2. Tørrstofavlinger for andreslått (kg/daa) i forhold til jordpakking Tjøtta Fureneset Løken Buskerud Sogn og Fj. Troms Uten pakking 397 286 216 556 289 235 Lett pakking 375 268 137 469 267 239 Tung pakking 355 242 165 412 252 212 Forsøk under kontrollerte klimaforhold 12 ukers pilotforsøk ble gjennomført i Tromsø phytotron i 2010. Resultater viser at ved 15 graders lufttemperatur og 18 timers lysforhold produserte kvitkløver signifikant mindre røtter i sterkt pakket jord enn i jord med liten pakkingsgrad. Ved 24 timers lysforhold og samme lufttemperatur var rotproduksjonen omtrent den samme. Plantene produserte betydelig mer overjordisk biomasse ved 24 timers lysforhold enn ved 18 timers lysforhold. Kvitkløverens N-fikseringspotensiale under ulike vekstforhold var omtrent det samme. I gjennomsnitt 44-58% av total kløver-n kom fra fiksering. Nytt potteforsøk ble det startet i november 2011 og skal avsluttes i januar 2012. Nitrogentap gjennom vinteren I oktober ble det startet opp N 2 O gassmålinger både på Tjøtta og Furuneset. Målingene av gassutslipp registreres på forsøksfelt brukt til pakkingsforsøk. Registreringer foregår kun på ruter uten pakking med kløver eller gras i rent bestand og gras-kløver blanding med mye kløver. I tillegg er store ruter delt inn i mindre ruter med mye eller lite plantematerialet. Totalt er det seks behandlinger med fire gjentak. Hypotesen er at fryse-tine episoder øker utslipp av N 2 O især fra eng med mye N-rik plantematerialet. De første analysene tyder på lave N 2 O utslipp, særlig fra feltet på Tjøtta. Noe fluks er registrert på Fureneset. Det har ikke vært særlig fryse-tine episoder så langt, men vinteren har bare så vidt begynt.
Installering av rammer og gassprøvetaking på Tjøtta, oktober 2011 Selvsåing av kløver Gårdsstudier Vi har en hypotese at selvsåing av rødkløver kan være et alternativ for vedlikehold av rødkløver i enga over tid. I mai var det kartlagt botaniske sammensetning og talt opp rødkløverplanter på 20 og treårs gammel økologisk eng hos gårdbruker Geir Strandheim på Handnesøy. I 20 års eng var ingen klare dominante arter, men en blanding av flere gras med høy andel. Blant de grasartene var engsvingel (27%), timotei (25%), engrapp (19%) og engkvein (13%). Kløverandelen ble lav i den eldste enga, ca.6%, men det er mulig at den vil øke fram mot slåtten. Det var registrert i gjennomsnitt 5.5±5.9 rødkløverplanter per m2. I tredjeårsenga var det atskillig mer kløver 10.2.±4.7 rødkløverplanter per m2 og med 27% andel var rødkløveren en av de dominante arter i enga. Basert på våres hypotese var det forventet at vi finner mange unge rødkløver planter. For å teste hypotesen gravde vi ut rødkløverplanter fra 20, 16, 12, 4 og 1 års gammel eng for å se på rotsystem. I all eng som var eldre enn ti år fant vi over 90% gamle planter til tross at vi undersøkte planter som så små ut. Pålrota til de små plantene var dødt bort og de hadde en god nett med siderøtter. I litteratur finner man ingen informasjon om at rødkløver planter kan leve mer enn tre-fire år, eller at det foregår en slags vegetativ formering jo eldre plantene blir. Foreløpig observasjoner tyder på at under ekstensive dyrkingsforhold kan rødkløverplanter leve betydelig lenger enn under intensiv drift, og at vi har alt for lite kunnskap om rødkløverens levetid under slike vilkår. Selvsåing av rødkløver er også til stede, men i dette tilfelle av mindre betydning. Nye forsøksfelt på Løken og Tjøtta I juni ble det etablert feltforsøk for å studere nærmere rødkløverens evne til å etablere seg i etablert graseng. Det var sådd to diploidsorter ( Bjursele og Lea ) og en tetraploidsort ( Betty ) av rødkløver i ren bestand og grasblanding av timotei og engsvingel på Tjøtta og Løken. Resultater kommer først høsten 2012.
Rødkløverplanter fra 20-år gammel eng (øverst i bilde) og fra 3-4-år gammel eng. Legg merke til rotsystem og plassering av bladrosetter. Bruk av luserne i grovfôr. Det er høstet bare tre felt av fem som var etablert i ulike deler av landet i samarbeid med NLR i 2010. Feltene i Troms og Hedmark måtte kasseres på grunn av overvintringsskader og mye ugras. Bare feltet i Hedmark ble etablert på nytt i 2011. Av de resterende felt som er etablert i Lofoten,
Dalane og Voss, trivdes luserne best på Voss. Tørrstoffavlingene for de ulike lusernesorter/linjer i ren bestand var i gjennomsnitt 505-692 kg/daa på Vestlandet. I blandinger med gras og kløver oppnådde man avlinger på 696 768 kg tørrstoff/daa. Langt mindre avlinger ble registrert på de andre to lokalitetene. Dessuten var det alt for få luserneplanter registrert på de feltene. Lusernelinjer LøLu9823 og LøLu9823 på Voss viser foreløpig like bra resultater som standardsort Live. I 2011 er det anlagt ytterligere fem tilsvarende forsøksfelt. De er etablert i Alta, Hattfjelldal, Hallingdal, Jæren og Løken. Kvaliteten på feltene varierer fra plass til plass. Luserneforsøksfelt i Dalane Ulike høstesystemer ble testet på Apelsvoll, Løken og Tjøtta. På Apelsvoll og Løken har vekstsesongen vært dårlig. På Tjøtta derimot, har det vært ypperlige vilkår for lusernedyrking. Gjennomsnittlig tørrstoffavling for luserne i ren bestand var 847kg/daa på Tjøtta, 620kg/daa på Apelsvoll og 385kg/daa på Løken. I blanding med gras og kløver varierte tørrstoffavlingene fra 874 kg/da til 1432 kg/daa på de tre lokalitetene. Andelen av luserne i blandinger med gras var moderat (maksimalt 10-15 % )på Løken og Apelsvoll, mens den på Tjøtta var den (opp til 65%). Foreløpige resultater tyder på at et driftssystem basert på to slåtter gir høgere avlinger enn tre slåtter. Fôrkvalitetsanalyser er ikke ferdig analysert.
Lusernefelt på Tjøtta mellom andre og tredje slått. Studietur til Sveits I august 2011 reiste prosjektleder Ievina Sturite og forsker Tor Lunnan til Sveits til å besøke Agroscope ART i Zurich og forskningsstasjon Alp Weissensteindet. Under oppholdet ble Sturite og Lunnan introdusert med instituttets forskningsarbeid og forsøksresultater fra eng med selsåing. De hadde lite erfaring med rødkløver, men studier om selvsåing av revehale ble presentert av forsker Oliver Huguenin-Elie. Videre fikk vi se på sorstsprøvingsfelt og hvordan de utvikler frøblandinger til eng. Vi også fikk mulighet til å besøke en økologisk gård ved Zurich. På forskningsstasjon i Alpene ble vi tatt på fjelltur for å se de botanisk rike fjellbeitene. Rund 2000 moh. i Sveitsiske Alp
Det gjenstår det å takke dere alle for dette året, og på vegner av vår prosjektgruppe ønske dere en fredelig jul og alt godt for det nye året! Med hilsen Ievina Sturite, Synnøve Rivedal, Samson Øpstad og Tor Lunnan Brevet er sendt til: Nord Norsk Landbruksråd, Norsk Landbruksrådgiving, Strand Unikorn, Felleskjøpet Agri FMLA Sogn og Fjordane, FMLA Hordaland, FMLA Rogaland, FMLA Oppland, FMLA Hedemark, FMLA Buskerud FMLA Nordland, FMLA Troms, FMLA Finmark UMB Institutt for Plante og miljøvitenskap Til alle deltakere i referansegruppen