Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei Utgave: 2 Dato: 2015-09-21
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei Utgave/dato: 2 / 21. sep. 2015 Arkivreferanse: - Oppdrag: 534243 Reguleringsplan Årstad, gnr 160, bnr 674 m fl, Adolph Bergs vei. Oppdragsleder: Knut Hellås Fag: Landskap Tema Forretningsområde1 Skrevet av: Kjersti Ingolvsdotter Vevatne Kvalitetskontroll: www.asplanviak.no
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Konseptbygg AS for å utarbeide detaljreguleringsplan for Adolph Bergs vei 58. Katrine Falch har vært kontaktperson for oppdraget. Denne kulturminnerapporten er skrevet av Kjersti Ingolvsdotter Vevatne, og inngår som en delrapport i oppdraget. Knut Hellås har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Bergen, 07/09/2015 Knut Hellås Oppdragsleder Endre Sten Nilsen Kvalitetssikrer
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 3 Bakgrunn Planområdet ligger i Årstad bydel, mellom Sletten senter og Bergenshallen. Tomten ligger på en høyde bak bebyggelsen langs Vilhelm Bjerknes vei. Konseptbygg AS gjennomfører boligprosjektet på eiendommen for selskapet Adolph Bergs veg 58, som også er utbygger. Det står et næringsbygg på eiendommen i dag som forutsettes revet og erstattet med nytt leilighetsbygg. Intensjonen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende adkomst, gangareal og felles uteoppholdsarealer. Dette innebærer transformasjon av eksisterende situasjon slik at man oppnår de nødvendige kvaliteter for boligområdet. Adolph Bergs vei er en blindvei sørover fra Birkeveien, oppkalt 1952 etter Adolph Berg (1869 1945), som var journalist og bl.a. utgav lokalhistoriske skrifter (Bergen Byleksikon). Figur 1. Forslag til reguleringsplan. Planstatus I kommuneplanens arealdel 2010 er tomten innenfor senterområde S12. I kommunedelplan for Landås er området satt av til offentlig formål. Det grenser i nordøst til område V3 «De gamles by» som er et boligområde med vernebestemmelser vedrørende størrelse og form på bygningene. De gamles by ligger ikke i direkte kontakt med tomten som her utredes og ligger høyere. I sør grenser reguleringsplanen med et idrettsområde med Bergenshallen, turnhaller m.m.
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 4 Kulturhistorisk utvikling Generelt Området har vært del av Landås gård som hørte til Årstad herred fram til 1915. I middelalder tror man at området hørte til kongsgården på Alrekstad (Bergen byleksikon). Kart under fra 1907 viser at tunet for bruket Sletten lå like nordvest for planområdet som utredes. Figur 2. Utsnitt av kart fra 1907 som viser at området i stor grad var et åpent jordbrukslandskap. Planområdet er innringet. Kilde: Statens kartverk. Sørvest for planområdet lå kolonihagen på Slettebakken. Arbeidet med å planlegge kolonihagene starten på begynnelsen av 1930-tallet. Husene var på 16-30 kvm, og parsellene på 3-400 kvm. I reguleringsplan for Bergensdalens sydlige del fra 1949 ble området avsatt til tomt for kirke, skole, boliger og friareal. Hyttene ble gradvis revet. De siste hyttene ble revet i 1978 (Bergenbyarkiv, nettsider). Luftvernbatteriet på Slettebakken Like øst for tomten ligger rester etter luftvernbatteriet på Slettebakken. Dette var en del av Bergens befestninger fra før siste verdenskrig. Luftvernbatteriene i Bergen besto av tre batterier; på Kvarven, Eidsvågfjellet og på Slettebakken. Batteriene hadde to typer 7,5 cm. L/45 M/16 luftvernkanoner produsert på Kongsberg Våpenfabrikk, og mitraljøser som nærforsvar. Alle de tre batteriene var i bruk mot tyske fly 9. april 1940. Kanonene på Kvarven og Eidsvågfjellet ble tidlig tatt av tyskerne, mens batteriet på Slettebakken holdt stand lenger. Det blir sagt at det siste skuddet mot tyskerne den 9. april 1940 kom fra Slettebakken.
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 5 Kanonene ble demontert av tyskerne. En tysk sambandsavdeling tok i bruk brakkene, og utvidet området mot sør og øst. Leiren fikk navnet «Lager Afrika», og var i bruk hele krigen bl.a. til å innkvartere høyere tyske offiserer før de ble sendt tilbake til Tyskland. Bildet under viser standplass for en av luftvernkanonene. Figur 3. Standplass for luftvernkanon. Figur 4. Standplass for luftvernkanon.
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 6 Figur 5. Norsk luftvernkanon av samme type som trolig har stått på Slettebakken. Foto: Paul Sedal, Hordaland fylkeskommune Det er også rester av det som kan ha vært en branndam (pers. med. Paul Sedal, Hordaland fylkeskommune). Disse var ganske vanlige i militære forlegninger. Den kan ha vært norsk og bygd før krigen, men kan også ha blitt oppført av tyskerne. Figur 6. Mulig rest av branndam
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 7 På flyfoto under er branndammen vist med rød pil. I tillegg er moniermagasinet vist med rosa pil. Dette ligger fortsatt i området der det i dag er opparbeidet en crossbane. Moniermagasinet skal være det siste som er igjen ved et norsk anlegg med luftvernkanoner satt opp før krigen (pers. med. Paul Sedal, Horaland fylkeskommune). Moniermagasin fikk navnet etter byggemåten som ble utviklet av den franske gartneren Joseph Monier. Slike bunkerse ble bygget med hvelvet murkonstruksjon i lettarmert betong. Magasinene ble brukt for oppbevaring av ammunisjon og våpen, og ble oppført fra slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. De ble bygget av det norske Forsvaret, og finnes ved de fleste norske festningsanlegg fra før krigen. Tilsvarende magasin er fredet ved Brettingen, Kvarven og Rauøy fort (kilde: Landsverneplan for forsvaret, Brettingen fort). Landås hadde flere tyske leirer under krigen, men de fleste spor er så godt som borte. Figur 7. Flyfoto fra 1951 som viser området. Mulig branndam er markert med rød pil. Kanonstillingen ligger like vest for denne. Rosa pil viser moniermagasinet som fortsatt finnes i området. Man kan også se spor etter tyskerne sine brakker. Disse er i dag borte. Det samme gjelder de fleste av de andre mindre bygningene. Dagens vegnett er vist med røde linjer. Kilde: bergenskart.no og pers. med. Paul Sedal, Hordaland fylkeskommune.
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 8 Figur 8. Moniermagasin, som ligger godt utenfor plangrensen. I bakgrunnen sees blokkene i Kristofer Jansons vei.
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 9 Figur 9. Flyfoto over Slettebakken, ca. 1958-59. Planområdet er ikke utbygd. Kilde: fotomuseum.bergen360.no Utvikling etter krigen byen vokser Etter krigen vokste Bergen kraftig sørover i Bergensdalen. Da Fana ble slått sammen med Bergen kommune i 1972, hadde byen vokst med boligområder helt til kommunegrensen. I løpet av 50- og 60-årene var det regulert og utbygd en stor drabantby i Søndre bydel, - lavblokker og høyblokker i områder med til dels kraftig utnyttelse, og med tilhørende skoler, kirker og forretningssentre (Bergen kommune, 1994). Etterkrigs-bebyggelse dominerer i og rundt planområdet i dag. Eksisterende reguleringsplan i området er Årstad, Bergensdalens sydlige del, distr. Slettebakken (planid 10520000). I forbindelse med kommunedelplan for Landås ble det utarbeidet en rapport for «Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i bydelen Landås». I denne står noen av tankene rundt eksisterende reguleringsplan beskrevet. Teksten under er hentet fra denne rapporten: Et overordnet mål ved Slettebakkenplanen var å ta vare på landskapets karakter og avsette rikelig med friluftsområder. Planen er sentrert rundt Tveitevannet og det er lagt vekt på å bevare karakteristiske landskapsformer. I dette grønne landskapet er det plassert smale 3-etasjers lamellblokker i vekslende grupperinger tilpasset terrenget og solforholdene. Det ble lagt vekt på en åpen bebyggelse med minst
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 10 mulig privatiserte areal, ingen gjerder og fri ferdsel mellom byggene. I mer kuperte områder var det planlagt småhusbebyggelse. Reguleringsplanen var også inspirert av den amerikanske nabolagstradisjonen og hvert distrikt skulle være selvforsynt med servicetilbud som butikksentrum, kirke, daghjem, aldershjem, idrettsområde m.m. Slettebakksplanen ble kritisert på grunn av for dårlig tomteutnyttelse og ble omarbeidet flere ganger. Hovedlinjene i planen ble likevel fulgt opp, men tomteutnyttelsen ble langt høyere enn opprinnelig planlagt. Grøntarealene ble redusert, og det samme ble områdene med småhus. Hovedvekten av bebyggelsen består derfor av blokkbebyggelse. Reguleringsplanen for Bergens sydlige del- Slettebakksplanen fra 1949 ble utarbeidet av Kåre Frølich og Kristian Korff og omfatter området mellom Fana i sør og Hagerups vei i nord. reguleringsområdet bestod hovedsakelig av spredt gårdsbebyggelse, noen få eneboliger samt et kolonihageanlegg ved Tveitevannet, og ble mye brukt som rekreasjonsområde for bergenserne. For noen områder ble det utarbeidet egne reguleringsplaner. Paddemyren og Mannsverk fikk f.eks egen plan i 1953. De store trekkene i den funksjonalistiske boligforstadensplanen ble fulg topp, men det er i etterkant gjortn en rekke endringer og dispensasjoner som har før tilt høyere utnyttelse, dvs. flere etasjer. Etter krigen og fram til 1960 ble det etablert en stor søppelfylling der Bergenshallen / Turnhallen ligger i dag sør for planomårdet. Bildet over viser området før fyllingen ble anlagt. Figur 10. Bilde tatt mot nord fra Birkelundstoppen inn mot planområdet. Ukjent dato. Kilde: fotomuseum.no
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 11 Figur 11. Utsnitt av kart der det i 1958 er markert hvor søppelfyllingen ligger. Planområdet er vist med rød sirkel. Kilde: bergenbyarkiv.no Området bærer i stor grad preg av utviklingen Slettebakken/ Landåsområdet gjennomgikk på 50/60- tallet, med storstilt boligutbygging der målet var boliger til flest mulig. Bebyggelseskarakteren i området er derfor preget av blokkbebyggelse fra denne perioden, med innslag av rekkehus og fortettingsprosjekter. Figur 12. Kart fra 1957 viser at området er i full utbygging. Deler av planområdet er innringet. Kilde: Bergenskart.no
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 12 Oppsummering Innenfor plangrensen finnes det spor etter fester for en luftvernkanon, opprinnelig norsk og overtatt av tyskerne. Man vet den var i bruk i krigsdagene. Stillingen er del av et større anlegg som i hovedsak lå sørøst for planområdet. Deler av dette anlegget finnes fortsatt. Figur 13. Kartet viser fjernete strukturer, basert på flyfoto fra 1951. Dette må regnes som en skisse, og det kan ha vært flere strukturer som er vanskelig gjenfinnbare i foto. Ned mot Tveitevannet ser man kolonihagen som fortsatt fantes i 1951.
Kulturminnerapport, Adolph Bergs vei 13 KILDER: Askeladden. Nasjonal fornminnedatabase. Riksantikvaren. www.askeladden.no Bergen Byleksikon, nettutgave 2013 Kommunalavdeling Byutvikling 1994: Landås Bydel. Arkitektonisk stedsanalyse. Bergen kommune. Bergenskart.no Byantikvaren sine nettsider Informant: Paul Sedal, Hordaland fylkeskommune.