Handlingsplan 2012 2015 AVLØPSSANERING FIGGJO Fjerning av utslipp av sanitært avløpsvann til Figgjovassdraget Sandnes kommune Bymiljø
Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Formål... 5 3 Bakgrunn... 5 4 Beskrivelse av nedslagsfelt... 7 5 Virkemidler... 8 5.1 Juridiske virkemidler... 8 5.1.1 Plan og bygningsloven... 8 5.1.2 Forurensningsloven... 8 5.1.3 Forurensningsforskriften... 9 5.1.4 Lokal avløpsforskrift... 9 5.1.5 Gebyrforskrift... 9 5.1.6 Retningslinjer for avløp i LNF- og hytteområder... 9 5.2 Kostnader og finansiering... 9 5.2.1 Mindre private anlegg... 9 5.2.2 Offentlig avløp... 10 6 Strategi for opprydding... 11 6.1.1 Registreringer av private avløpsanlegg... 12 6.1.2 Beskrivelse av saneringsprosjekt... 14 6.1.3 Fremdrift og ressursbehov:... 18 6.2 Informasjonstiltak... 19 7 Konklusjon... 20 8 Kilder... 20 Forsidebilde: Vinterstemning på Figgjo. Foto: Sandnes kommune 2
1 Sammendrag EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) fra 2000, implementert i norsk rett fra 01.01.2007 ved forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften), krever at tilstanden i overflatevann og grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og at naturtilstanden gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene minst skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen utgangen av 2021. For å nå denne målsetningen må det settes i verk tiltak for alle forurensningskilder som påvirker vannforekomstene. Figgjovassdraget er med i første planperiode for implementering av Vannforskriften, som løper fra utgangen av 2009 til 2015. Forvaltningsplanen for Figgjovassdraget med tilhørende tiltaksprogram ble vedtatt av kongen i statsråd våren 2010. Tiltakene som er med i planen skal senest igangsettes i løpet av 2012 og målet om god økologisk tilstand/potensiale skal nås innen 2015. Resten av vassdragene i Sandnes og på Jæren er i andre planperiode, og her skal målet om god økologisk tilstand nås innen år 2021. De vesentligste påvirkningskildene til Figgjoelva er landbruksavrenning, spredt avløp, fysiske inngrep, fremmede arter og urbanisering/utbyggingsprosjekter. Noe av problemene i Figgjovassdraget skyldes overgjødsling fra landbruk og andre kilder som spredt avløp. Kommunen, Aksjon Jærvassdrag (nå Jæren Vannområde) og staten har i flere år overvåket vannkvaliteten i vassdraget og sett at det er et problem med for stort innhold av fosfor i vannet i de nedre delene av vassdraget. Fosfor er næring for alger og for stor algevekst medfører problemer for akvatisk liv i disse delene av vassdraget. I delsonen Skas-Heigrekanalen er problemene spesielle. Denne delen av Figjovassdraget er så påvirket av fysiske inngrep knyttet til landbruksdriften at den har fått status Svært modifisert vannforekomst (SMVF) i henhold til Vannforskriften. Det medfører at miljømålet er godt økologisk potensiale (GØP) i stedet for god økologisk tilstand (GØT). Det betyr at man skal gjøre de tiltak som er mulige og økonomisk forsvarlige for å bedre tilstanden i vannforekomsten, uten at det går for mye ut over de samfunnsinteressene som er årsaken til at vannforekomsten er en SMVF. I tiltaksprogrammet for Figgjo er sanering av utslipp av sanitært avløpsvann fra spredt bebyggelse med utilfredsstillende rensing, satt opp som tiltak i så å si hele den delen av nedslagsfeltet til Figgjo som ligger i Sandnes. Unntaket er nedslagsfeltet til Flassavatnet som går til Edlandsvannet og dermed de øvre delene av Figgjo hvor tilstanden vurderes som god. Avløpstiltakene til Figgjovassdraget bør skje med samordnet innsats fra alle kommunene som sogner til de aktuelle delene av vassdraget. Avløpsgruppa i Jæren vannområde har lenge hatt Figgjo som et prioritert område. Samarbeid og dialog mellom kommunene i forhold til mulige fellesanlegg, samordning av rutiner og virkemidler, samt gjennomføringstidspunkt for sanering, er viktige tema i den forbindelse. Fosfor fra utslipp fra mindre avløpsanlegg har svært høy biotilgjengelighet, noe som betyr at det kan utnyttes direkte av algene. Avløpstiltak vil også ha betydning for reduksjon av tarmbakterier og andre smittestoff. Kommunene som grenser til Figgjo har i felles lokal forskrift også satt ekstra rensekrav for bakterier til Figgjoelvas hovedløp, for å forbedre vannets egnethet for bading og rekreasjon. 3
Bilde 1: I Sandnes er det mange badeplasser i sjø og ferskvann, bl.a. i Figgjoelva. Avløpssanering bidrar til bedre badevannskvalitet. Det er i handlingsplanen foreslått tilknytning til eksisterende kommunalt ledningsnett eller oppgradering av mindre private avløpsrenseanlegg. Handlingsplanen omfatter avløp fra både boliger, hytter, bedrifter og lignende virksomheter som ikke er tilknyttet offentlig avløp, såkalt avløp i spredt bebyggelse. 321av 355 avløp fra spredt bebyggelse i nedslagsfeltene F3(Figgjo-Vagle), F4(Skjæveland) og F5 (Skas-Heigre) har utilfredsstillende rensing. 151 av disse anleggene kan saneres ved tilknytning til eksisterende offentlig avløp. Det settes i handlingsplanen fokus på oppgradering/sanering av disse anleggene. Det høyest prioriterte området er Skas-Heigre. Denne handlingsplanen inneholder ingen planer om nyanlegg av offentlig vann- og avløp. Avløpsanleggene saneres ved tilknytning til eksisterende avløpsledninger eller oppgradering av private renseanlegg. På grunn av utbyggingsprosjekter er flere av disse såkalte anlegg i spredt bebyggelse nå i nærheten av kommunale ledningsanlegg. Så langt det er mulig vil avløpene bli sanert ved tilknytning til offentlig avløp. Der tilknytning til offentlig avløp ikke kan kreves på grunn av uforholdsmessig høye kostnader, vil det bli stilt krav om oppgradering av private renseanlegg. Det finnes i dag ikke offentlig tilskuddordninger for denne sanering av private renseanlegg. Ved sanering av private avløpsanlegg må den enkelte anleggseier derfor påregne å dekke alle kostnadene knyttet til oppgradering av avløpsforholdet på eiendommen. Planen beskriver hvordan oppryddingen innen avløp skjer, hvordan de som berøres skal involveres samt hvilke juridiske og økonomiske virkemidler kommunen har og trenger. 4
2 Formål Formålet med handlingsplanen er å redusere forurensningsbidraget fra spredt bebyggelse til et akseptabelt nivå, slik at målet om god økologisk vannkvalitet etter hvert oppnås. Målet kan imidlertid ikke nås før vi ser resultater av tiltakene som også må settes i verk innen andre påvirkningskilder som landbruk, veitrafikk, utbygging osv. Planen søker å gi en oversikt over utilfredsstillende avløp i nedslagsfeltet til Figgjo i Sandnes, samt forslag til tiltak og fremdrift for sanering av disse avløpsanleggene. 3 Bakgrunn Sandnes kommunes og Jæren Vannområdes (Aksjon Jærvassdrags) overvåkingsdata viser at vannkvaliteten i Skas-Heigre og nedre deler av Figgjovassdraget er dårlig. Det vises her til Tiltaksanalyse for Aksjon Jærvassdrag, Forvaltningsplan for vannregion Sør-Vest, vannområdene Otra og Figgjo og Miljøplan for Sandnes 2011 2025. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) krever at tilstanden i overflatevann (kystvann, brakkvann og ferskvann) og grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene minst skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand innen utgangen av 2021. Miljøplanen i Sandnes har mål om svært god miljøtilstand og brukermål om god badevannskvalitet i Figgjoelva. Til delsonen Skaas-Heigre kanalen har også kommunen reduserte miljømål, men målsetningen er allikevel å redusere tilførslene så mye at tilstanden går opp et par tilstandsklasser fra svært dårlig til moderat. Brukermålet er at vannkvaliteten i bekken skal klare kravene for jordvanning. Kommunen har også et generelt mål når det gjelder avløp, at det ikke skal gå urenset avløpsvann ut i vassdrag eller sjø. Tabell 1: Fosfortilførsler i delfeltene til Figgjo. Kilde: Molversmyr et al, 2008. 5
Figur 1. Fosfortilførsler og foreslåtte miljømål. Merk ulik skala på akser. Kilde: Molversmyr et al, 2008. For å nå målsetningen må det settes i verk tiltak for alle forurensningskilder som påvirker vannforekomstene i Figgjovassdraget. Tiltak innenfor spredt avløp og kommunalt avløp er generelt betydelig dyrere enn de fleste landbrukstiltakene, men regnes for å virke på fosfor med høy biotilgjengelighet. For sonene F3, F4 og F5 til Figgjo er sanering av avløp i spredt bebyggelse med i tiltaksprogrammet til Forvaltningsplan for Figgjo. Andre aktuelle tiltak omfatter bl.a. gjødslingsendring, sedimentasjonsdammer for partikkeloppsamling i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider, bevaring av eksisterende våtmarker, og generelt en bevisst holdning til ivaretagelse av vassdragene og miljøtilstanden i disse i forbindelse med kommunal planlegging. Figgjovassdraget er med i første planperiode for implementering av Vannforskriften, som løper fra utgangen av 2009 til 2015. Forvaltningsplanen for Figgjovassdraget med tilhørende tiltaksprogram ble vedtatt av kongen i statsråd våren 2010. Tiltakene som er med i planen skal senest igangsettes i løpet av 2012 og målet om god økologisk tilstand/potensiale skal nås innen 2015. 6
Resten av vassdragene i Sandnes og på Jæren er i andre planperiode, og her skal målet om god økologisk tilstand nås innen år 2021. Vannregionmyndigheten i Rogaland har sendt brev til alle kommunene i nedslagfelt til Figgjo for å påpeke kommunenes ansvar for gjennomføringen av tiltaksplanen. I løpet av 2012 skal det lages en handlingsplan for tiltak til Figgjovassdraget i henhold til vedtatt forvaltningsplan. Sandnes og de andre kommunene med nedslagsfelt til Figgjo er bedt om å gi innspill og status for tiltakene. Denne handlingsplanen for spredt avløp til Figgjo i Sandnes vil være en del av innspillet til handlingsplanen for hele Figgjovassdraget på de delene som gjelder avløpstiltak. Denne handlingsplanen inneholder ingen planer om nyanlegg av offentlig vann- og avløp. Avløpsanleggene saneres ved tilknytning til eksisterende avløpsledninger eller oppgradering av private renseanlegg. I forbindelse med utredninger i forkant av hovedplan vann ble det sett på mulige løsninger for utvidelse av offentlig avløp i nedslagsfelt til Skas-Heigre og Figgjo. De fleste i området har allerede offentlig vann. Det ble da konkludert med at det ikke er økonomisk forsvarlig med videre utbygging av offentlig avløp i dette området. En eventuell avløpssanering i nedslagsfeltet skal baseres på private løsninger. Utredningene av kost-nytteverdi for tiltak i henhold til Vannforskriften i Forvaltningsplan for Figgjo, forutsetter også at avløpssanering skal skje ved tilknytning til eksisterende anlegg eller ved oppgradering av private renseanlegg. 4 Beskrivelse av nedslagsfelt Figgjovassdraget er et verna vassdrag og nasjonalt laksevassdrag. Elvas nedbørsfelt ligger i 6 kommuner; Bjerkreim, Gjesdal, Time, Sandnes, Klepp og Sola. Den har sitt utspring i heiområdene i Gjesdal kommune, ved grensen mot Bjerkreim kommune. Øvre del grenser mot Bjerkreims, Oltedalog Håvassdraget. I nedre del av vassdraget kommer Skas Heigre kanalen inn i Grudavannet ved Voll. Figgjoelvas nedslagsfelt i Sandnes er hovedsakelig til de midte deler, nedstrøms Edlandsvannet og ned mot Grudavatnet, samt til Skaas-Heigre kanalen. Grensen mellom Sola og Sandnes følger for en stor del Skas-Heigre kanalen. 7
Figur 2. Inndeling av vannområde Figgjo i ulike delområder. Kilde: Fylkesmannen i Vest-Agder, 2009. Den indre delen av vassdraget er relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet, men deler av feltet benyttes til drikkevannsforsyning og kraftproduksjon. Vassdraget er særlig i Ålgård, Figgjo og Ganddal området preget av både eldre og nyere industrivirksomhet. I ytre deler av nedbørsfeltet drives et intensivt jordbruk. Både midtre og nedre del av vassdraget er preget av nedslamming av elvebunnen og leveforholdene for både lakseyngel og elvemusling er forringet. I Skas-Heigre området er vassdraget sterkt preget av landbruksaktivitet, området som i tidligere tider var preget av vann og våtmark er i dag fullstendig kanalisert. Kanalen har svært dårlig tilstand med tanke på overgjødsling. Tilførslene til Figgjoelva fra Skas-Heigre har stor betydning for vanntilstanden i vassdraget nedstrøms. 5 Virkemidler 5.1 Juridiske virkemidler 5.1.1 Plan og bygningsloven Kommunen er også bygningsmyndighet, og behandler saker etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan kreve boliger tilknyttet offentlig avløpsnett, jfr. pbl. 27-2. 5.1.2 Forurensningsloven Når det gjelder eiendommer med utslippstillatelse kan kommunen i medhold av forurensningsloven 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsene tilbake. 8
Forurensningsloven 22 stiller krav til kvalitet på ledningsanlegg. Kommunen kan også kreve at private stikkledninger legges om til det system som kommunen velger for sine ledninger, eks. separering av spill- og overvann. 5.1.3 Forurensningsforskriften Kommunen er forurensningsmyndighet i medhold av forurensningsforskriften - Kapittel 12: Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende - Kapittel 13: Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser Når det gjelder eldre utslipp, etablert før den første forskriften trådte i kraft 15.05.1972, er disse å anse som lovlige. Kommunen kan likevel i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist. Kommunen kan som forurensningsmyndighet stille nye og endrede krav til eksisterende avløpsanlegg. 5.1.4 Lokal avløpsforskrift Kommunene på Jæren har felles forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (< 50 pe). Forskriften trådte i kraft fra 01.01.2011. Den er viktig for å tydeliggjøre lokale rensekrav, samordne krav til samme vannforekomst på tvers av kommunegrensene. 5.1.5 Gebyrforskrift I forkant av saneringsarbeidet i nedslagsfelt til Figgjo, Stangelandsåna og Ims-Bersagel, samt eventuelt andre områder i LNF, legger Sandnes kommune nå fram et forslag til endring av særordningen for næringsbygg i landbruket. Det nye forslaget innebærer et gebyrsystem for landbruksbygg som er mer i tråd med landbrukets innstilling og som er mer tilsvarende nabokommunenes system. Endringen vil medføre at det ikke skal betales avløpsgebyr for areal i driftbygning hvor avløp går til godkjent gjødsellager. Endringen vil gjøre det lettere å gjennomføre tilknytninger i LNF-områdene. 5.1.6 Retningslinjer for avløp i LNF- og hytteområder Høsten 2010 vedtok Sandnes kommune ny retningslinjer for avløpsanlegg i LNF. Med de store nyanleggene i spredt bebyggelse samt behov for sanering av avløp i mange områder, var det behov for å formalisere praksisen i forhold til krav til anleggsutførelse, fellesanlegg, drift og vedlikehold osv. Retningslinjene tydeliggjør krav til anlegg i LNF og vil medføre lettere saksbehandling i kommende saneringssaker. Krav om fellesanlegg og om spesielle tekniske løsninger, for eksempel trykkavløpssystem, vil være aktuelt i Figgjo sitt nedslagsfelt. 5.2 Kostnader og finansiering 5.2.1 Mindre private anlegg Det finnes i dag ikke offentlige tilskuddsordninger for private investeringer knyttet til mindre private renseanlegg. Den enkelte anleggseier må derfor påregne å dekke alle kostnadene knyttet til oppgradering av avløpsforholdet på eiendommen. Denne oppgraderingen innebærer for det meste innkjøp av kjemisk/biologis minirenseanlegg eller bygging av et naturbasert renseanlegg. 9
Erfaringsmessig ligger kostnadene pr. oppgradert avløpsanlegg i størrelsesorden 80 000-150 000 kroner. I tillegg kommer årlige kostnader til drift på ca. 2500 4000 kroner. Fellesløsninger for flere husstander kan bli rimeligere og vil også ha lavere driftskostnader pr. husstand. Kommunens utgifter til sanering av private anlegg vil dreie seg om ressursbruk til saksbehandling og kontroll. Kommunene er gitt mulighet til å finansiering ved å innføre forskrift om saksbehandlingsgebyr i utslippssaker. Sandnes kommune har fram til nå ikke innført et slikt gebyr. På grunn av økt aktivitet med sanering i spredt bebyggelse vil kommunen i løpet av 2012 legge fram forslag til saksbehandlings- og kontrollgebyr for utslippstillatelser og oppfølging av private avløpsanlegg. Ved sanering i spredt bebyggelse er det mulig å opprette en kommunal tilskuddsordning for private anlegg. Det er imidlertid ikke tillatt å finansiere en slik tilskuddsordning over avløpsgebyrene. Ved tidligere sanering av private avløpsanlegg i Sandnes ble det bevilget skattefinansierte midler til en tilskuddsordning som fungerte som en gulrot til de som gjennomførte oppgradering av avløpsanlegget innen den gitte fristen. Tilskuddet var på 7500,- per anlegg/enhet. Det er nå ca 15 år siden det ble sanert systematisk i spredt bebyggelse i Sandnes. Det skjedde i nedslagfelt til Soma- Bærheim-kanalen i en felles innsats for opprydding til Hafrsfjord. Før en går i gang med opprydding i spredt avløp bør en opprette en tilskuddsordning. I nedslagfeltet til Figgjo kan kommunen også søke om tilskuddsmidler fra Rogaland Fylkeskommune for finansiering av en slik støtteordning, forutsatt at kommunen selv går inn med tilsvarende beløp som det søkes tilskudd om. Et forslag til ny tilskuddsordning er at det gis tilskudd på 20%, begrenset oppad til 20.000,-. Private anleggsutgifter på 100.000,- per enhet vil da utløse maks tilskudd på 20.000,-. Tallene over kostnader i tabeller i kapittel 6 i denne planen tar utgangspunkt i en slik løsning. Reglene for utbetaling av tilskudd bør være tilsvarende som for tilskuddsordningen for separering/tilknytning til offentlig avløp. 5.2.2 Offentlig avløp De kommunale kostnadene i forbindelse med tilknytning og separering til eksisterende offentlig avløp vil være knyttet til saksbehandling og tilskudd. For saneringsprosjektene i tettbygd strøk som krever om legging og nyanlegg på kommunale avløp er kommunens investeringskostnader beskrevet i tabell i Vedlegg 1. De kommunale kostnadene til anlegg og tilskudd er her kostnadsberegnet til ca 103 millioner. I tilegg kommer kostnader til kartlegging og videre investeringer på andre på andre foreslåtte tiltak som ikke er kostnadsberegnet enda. All saksbehandling, tilskudd og investering på kommunale anlegg finansieres via avløpsgebyrer. På grunn av behovet for opprydding av avløp til Stangelandsåna og andre prioriterte områder, er det fra 2010 satt av 10 millioner ekstra til avløpssanering per år framover på investeringsbudsjettet. 10
Sandnes kommune har tilskuddsordning for tilknytning og separering i prioriterte områder. Tilskuddet gis i etterkant til godkjente anlegg. Anleggseier må altså finansiere oppgraderingen selv, men får refundert utgifter i etterkant. Tilskuddsordningen finansieres over avløpsgebyrene. Tilskuddsordningen har faste satser for anleggskostnader opp til 100.000,-. Dersom anleggskostnadene er over 100.000,- blir hver sak behandletsærskilt. Tilskuddssatsene er slik at det gis 25% av de første 10.000,-, 50% av de neste 40.000,- og 75% av de neste 50.000,-. Ved 100.000,- i anleggskostnader gis det altså 60.000,- i tilskudd. Kostnadsgrensen for å pålegge en huseier tilknytning til offentlig avløpsnett vil være slik at anleggseier må regne med like store utgifter for stikkledningen etter tilskudd som en huseier vil måtte betale for et privat renseanlegg. 6 Strategi for opprydding I vannområde Figgjo, som er ett av flere vassdrag på Jæren, er påvirkning fra landbruksaktivitet den klart vesentligste belastningen på den økologiske tilstanden i vassdraget. Den høyest prioriterte tiltakstypen i vannområde Figgjo er derfor redusert gjødsling ved å tilpasse gjødslingsmengde til eksisterende fosforinnhold i jorda. Tilstrekkelig vannføring ved Ålgård er også høyt prioritert. I nedbørfeltet til Figgjo er det også områder med høy byggeaktivitet, og forvaltning av vassdragsnære arealer i tråd med miljømålene er svært viktig for å ivareta økologien, samt å unngå både flomproblematikk, tørrlegging og avrenning av forurensende stoffer fra urbaniserte områder. Utslipp fra avløpsanlegg (boliger) i spredt bebyggelse bidrar i noen områder med tilførsel av fosfor med høy biotilgjengelighetsfaktor, samt mye når det gjelder utslipp av bakterier. For å nå vannforskriftens mål om god økologisk tilstand samt kommunens brukermål knyttet til bakterier i vassdraget, vil det være nødvendig også å gjennomføre oppgraderingen av private anlegg, i tillegg til lanbruks- og andre tiltak i nedslagsfeltet. Denne handlingsplanen omfatter utslipp av sanitært avløpsvann fra både boliger, bedrifter og lignende virksomheter med privat avløpsanlegg. Det er først og fremst boligeiendommer som ikke er tilknyttet offentlig avløp i det aktuelle nedslagsfeltet. Vekting av delsoneprosjekt er gjort ut ifra kostnadseffektivitet i forhold til anleggskostnad per kg fosfor, samt tilstandsklasse for vannkvalitet i delsonen i mhp fosfor. 1. F5- Skas-Heigre 2. F4 Skjæveland 3. F3 Del 1 Vagle 4. F3 Del 2 Bråstein Figgjo I Skas-Heigre området er det 229 boliger/enheter som har separat avløpsløsning. Det er et fåtall av disse som er bedrifter eller andre type virksomheter. 29 av disse har tilfredsstillende rensing. I resten av nedslagsfeltet til Figgjo i Sandnes er det behov for tiltak i sone F 3 og F4 (Vagle, Skjæveland og Ganddal). Her det 126 boliger med private utslipp. Mange av de private anleggene i 11
Sone F4 Skjæveland er allerede blitt sanert etter sist tiltaksanalyse i 2007, i forbindelse med anleggene ved ny godsterminal på Ganddal og Avløp vest langs ny RV44. Det gjenstår å følge opp 88 eiendommer med mulighet for tilknytning. Dersom eiere av private avløpsanlegg som får krav om oppgradering heller vil planlegge felles private ledningsanlegg med tilknytning til offentlig anlegg vil kommunen i utgangspunktet stille seg positiv til det. De kommunale tilskuddsreglene for kommunal tilknytning vil da gjelde. Dersom anleggskostnadene blir uforholdsmessig høy per enhet vil imidlertid kommunen ha en begrensning i hvor mye tilskudd som kan gis. Det blir da opp til anleggseier å vurdere om en vil fullføre prosjektet med tilknytning til offentlig eller om en vil oppgradere privat anlegg. Ved tilknytning til offentlig avløp vil det bli aktuelt å stille særlige betingelser i forhold til tekniske løsninger. Spesielt tenker vi da på krav om stikkledninger med trykkavløp pga av utfordringer i forhold til drift og vedlikehold samt kapasitet på hovedledningene i forhold til problemer med innlekking av fremmedvann. I tillegg vil det være aktuelt å stille krav om fellesanlegg der kommunen mener det er optimal løsning, pga praktiske hensyn i forhold til ledningstrase samt økonomiske hensyn for å få ned de totale anleggskostnadene og dermed kostnadene til både den enkelte og kommunen. Tabell 2: Oversikt over private anlegg i nedslagsfeltet til Figgjoelva i Sandnes med utslippstall. Kilde WebGIS-Avløp Sandnes. Nedbørsfelt delsone Antall anlegg Andel av total (%) Utslipp fosfor (kg/år) Utslipp Nitrogen (kg/år) Utslipp TOC (kg/år) F5 229 64 185,3 2022,6 2742,7 F4 71 20 74,9 649,6 1106,3 F3-Del 1 Vagle 20 6 21,5 196,5 323,7 F3 Del 2 Bråstein- Figgjo 35 10 32 307,5 514,5 SUM 355 100 313,7 3176,2 3687,2 6.1.1 Registreringer av private avløpsanlegg Sandnes kommune har i mange år ført register over avløpsanlegg i spredt bebyggelse. I 2006 ble disse anleggene overført til det kartbaserte systemet WebGIS avløp, som er et system for kommunens registrering, drift og overvåking av avløpsløsninger i spredt bebyggelse. I dette systemet kan rensegraden og utslippet til vassdrag og sjøområder beregnes for hvert enkelt anlegg. Anleggene er registrert med en tiltakstype i forhold til om anlegget har tilfredsstillende rensegrad og om det er mulighet for tilknytning til offentlig avløp. Anlegg som ikke fungerer tilfredsstillende og som ikke har mulighet for tilknytning til offentlig avløp, må saneres slik at målet om god vannkvalitet i 12
Figgjovassdraget, og Miljøplanens mål om at det ikke skal slippes ut avløpsvann i Sandnes uten tilfredsstillende rensing, kan nås. I WebGIS avløp er anleggene blitt kategorisert i 3 grupper (tiltaksklasser). Dersom anleggene ligger i nærheten av offentlig avløp, dvs. nærmere enn ca 500 meter fra et ledningsanlegg med tilknytning til offentlig avløp er tiltaksklassen Mulighet for tilknytning til offentlig avløp. Eldre infiltrasjonsanlegg uten tilstrekkelig dokumentasjon, gamle sandfilteranlegg, slamavskillere med utslipp til vann eller grunn, eller direkte utslipp, har ikke tilfredsstillende rensing i henhold til gjeldende forskrifter og har fått tiltaksklasse Pålegg vurderes. Minirenseanlegg og nyere naturbaserte anlegg (mindre enn 10 år) med god dokumentasjon har fått tiltaksklasse Godkjent anlegg. Dersom et anlegg med godkjent status ligger i et område med mulighet for tilknytning til offentlig avløp, er tiltaksklassen satt til Ukjent status. Her må en vurdere om det er mest hensiktsmessig å sende ut pålegg om tilknytning til offentlig avløp når resten av området blir tilknyttet, selv om anlegget er nyere enn 10 år og har tilfredsstillende rensing. WebGIS-Avløp beregner også utslipp fra hvert enkelt anlegg til vassdraget av nitrogen (N), forfor (P) og organisk stoff (TOC), som vist i tabell 2 ovenfor. Figur 3. Private avløpsanlegg med tiltaksklasser i Nedslagsfelt til Figgjo delsone F5 (Skaas-Heigre kanalen). 13
Figur 4. Anlegg med tiltaksklasser i Nedslagsfelt til Figgjo delsone F4 (Skjæveland og Lonavatnet) og deler av F3 (Vagle). 6.1.2 Beskrivelse av saneringsprosjekt I figurene nedenfor er informasjon fra kommunens system for ledningskartverk, Gemini VA, satt sammen med informasjon om private avløpsanlegg (slamavskillere) og nedbørsfeltgrenser. Det er avmerket hvilke områder som bør saneres med tilknytning til offentlig avløp. Resterende områder saneres ved å kreve oppgradering av utilfredsstillende anlegg. I tabellene er kostnader er oversikt over antall anlegg og estimerte kostnader til privat investering og kommunale tilskudd. Kostnadsestimatene tar utgangspunkt i ca stikkledningslengder samt mulige fellesanlegg i de forskjellige delområdene. Det er beregnet anleggskostnader for stikkledninger ut ifra erfaringstall med selvfallsgrøfter i sentrum. Anleggskostnader for trykkavløp er erfaringsmessig lavere enn ved selvfallsanlegg, samt at kostnader for graving i tettbygd strøk muligens er noe høyere enn i spredtbygd strøk, det er derfor mulig at kostnadsestimatene kan være i overkant av hva som blir realiteten når anleggene kommer til gjennomføring. Tilskudd er beregnet ut i fra gjennomsnitt kostnad per enhet i henhold til godkjent tilskuddsordning. For oppgradering av privat renseanlegg er det estimert med en anleggskostnad på kr 100.000,- per enhet. Tilskuddskostnadene tar utgangspunkt i en tilskuddsordning på 20% tilskudd, maks.kr 20.000,- 14
6.1.2.1 Delsone F5 Skas-Heigre Figur 5. Saneringsprosjekt i nedslagsfelt til Figgjo delsone F5, Skas-Heigre kanalen. Tabell 3: Delsone F5 Skas-Heigre Tiltaksklasse Antall anlegg % av total Privat investering (NOK) Kommunalt tilskudd (NOK) Tilknytning mulig 86 37 7 mill 3,6 mill Pålegg om utbedring privat avløp Tilfredsstillende rensing 114 50 11,4 mill 2,3 mill 29 13 - - SUM 229 100 18,4 mill 5,9 mill 15
6.1.2.2 Delsone F4 Skjæveland og F3 Vagle Figur 6. Saneringsprosjekt i nedslagsfelt til Figgjo delsone F4 (Skjæveland og Lonavatnet) og deler av F3 (Vagle). Tabell 4: Prosjekt delsone F4 Skjæveland Tiltaksklasse Antall anlegg % av total Privat investering (NOK) Kommunalt tilskudd (NOK) Tilknytning mulig 71 100 4,4 mill 3,1 mill Pålegg om utbedring privat avløp Tilfredsstillende rensing - - 0 0 - - SUM 71 100 4,4 mill 2,38 16
Tabell 5: Prosjekt delsone F3 Del 1 Vagle Tiltaksklasse Antall anlegg % av total Privat investering (NOK) Kommunalt tilskudd (NOK) Tilknytning mulig 17 85 1,3 mill 0,7 mill Pålegg om utbedring privat avløp Tilfredsstillende rensing 3 15 0,3 mill 60.000,- 0 0 - - SUM 20 100 1,6 mill 0,76 mill 6.1.2.3 Delsone F3 Bråstein - Valge Figur 7. Saneringsprosjekt i nedslagsfelt til Figgjo i delsone F3 (Bråstein Figgjo sentrum). 17
Tabell 6: Prosjekt delsone F3 Del 2 Bråstein - Figgjo Tiltaksklasse Antall anlegg % av total Privat investering (NOK) Kommunalt tilskudd (NOK) Tilknytning mulig 6 17 2,9 mill 655.000,- Pålegg om utbedring privat avløp Tilfredsstillende rensing 26 74 300.000,- 135.000,- 3 9 - - SUM 35 100 2,6 mill 520.000,- 6.1.3 Fremdrift og ressursbehov: Som en kan se av tabellene overfor er det store kostnader forbundet med prosjektene både for de private og kommunen. Kommunen har behov for finansiering av nødvendige ressurser både til saksbehandling og kontroll samt til tilskuddsordningene. For å nå målet om fullføring av prosjektet i Figgjo innen 2015, samtidig med kommunens andre store saneringsprosjekt på avløp, må prosjektet gjennomføres over de neste 4 årene. Tabellen nedenfor viser forslag til fremdrift og fordeling av kommunale kostnader. Ressursbehov følger av antall saneringer. For å kunne gjennomføre saneringsprosjektene i alle prioriterte områder kan det bli behov for mer ressurser. Det vil legges fram en egen sak om finansiering og gjennomføring av saneringsprosjekt i spredt bebyggelse i forbindelse med økonomiplan for 2013. 18
Tabell 7. Antall sanerte anlegg og kostnader 2012-2015 fordelt på prosjekt og årstall. 2012 2013 2014 2015 Prosjekt Antall anlegg off/priv Tilskudd off/priv (mill kr) Antall anlegg off/priv Tilskudd off/priv (mill kr) Antall anlegg off/priv Tilskudd off/priv (mill kr) Antall anlegg off/priv Tilskudd off/priv (mill kr) F5 Del 1 Avløp Vest Soma F5 Del 2 Malmheim 36/0 1,5/0 36/0 1,5/0 13/0 0,6/0 F5 Del 3 Lea 0/27 0/0,54 F5 Del 4 Jutland- Killingland 0/52 0/1 F5 Del 5 Årsvoll F4 Skjæveland 0/35 0/0,7 71/0 3,1/0 F3 Vagle 17/3 0,7/0,06 F3 Bråstein - Figgjo 6/26 0,65/0,14 Total 49/ 2,1/0 36/52 1,5/1 71/62 3,1/1,24 23/58 1,35/0,78 6.2 Informasjonstiltak For alle de som må gjøre tiltak på det private avløpsanlegget vil det medføre en stor investering. Det er derfor viktig å gi god informasjon i forbindelse med oppryddingsaksjonen. Alle berørte som må gjøre tiltak på sitt private avløpsanlegg, enten ved tilknytning til offentlig avløp, utbedring av stikkledning eller privat renseanlegg, vil bli varslet i brev. Informasjonen som blir gitt bør fokusere på hvorfor det er nødvendig med tiltak. Utfordringene i vassdraget bør beskrives, og det bør forklares hvorfor det er nødvendig å redusere utslippene fra avløpsanleggene. Det blir også viktig å omtale hva som blir gjort for å redusere utslipp fra andre kilder. 19
I tillegg er det viktig med god praktisk informasjon, både om tilknytning/separering og mulige renseløsninger, regelverk, tilskuddsmuligheter osv. Kommunen har allerede en egen veileder og tilskuddsordning for separering/tilknytning. I tillegg er det utarbeidet brosjyrer og felles forskrifter om mindre avløpsanlegg for Sandnes og de andre kommunene på Jæren. Særtrykk vil være klar før saneringsprosjektet starter. Informasjonsmøter med de berørte vil bli vurdert før pålegg sendes ut i spredt bebyggelse. I tillegg vil det informeres gjennom landbruksavdelingens informasjonsblad Bønder i byn samt ved deltakelse på grunneiermøter. 7 Konklusjon Sandnes kommune har som mål at det ikke skal gå urenset sanitært avløpsvann ut i noen vannforekomster i kommunen. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for Figgjovassdraget viser at sanering av avløpsanlegg med utilfredsstillende rensing er et nødvendig tiltak for å oppnå målet om god økologisk tilstand i vassdraget. Selv om Sandnes kommune også har andre store utfordringer i forhold til utslipp av avløpsvann og vannkvalitet, bl.a. i Stangelandsåna og Storåna, er kommunen også opptatt av forpliktelsene i forhold i Forvaltningsplanen for Figgjo og Vannforskriften samt miljømålene for Figgjo i Miljøplanen. Tiltakene i Figgjovassdraget er et felles løft for flere kommuner og sektorer, og det er viktig at arbeides skjer med samordnet innsats. Sandnes kommune vil derfor prioritere tiltak i Figgjovassdraget parallelt med tiltak i andre prioriterte vannforekomster i Sandnes. Kommunen har de juridiske virkemidler for å gjennomføre sanering i spredt bebyggelse. Det bør imidlertid opprettes et kommunalt tilskudd for eiendommene som eventuelt må sanere avløp ved oppgradering av private renseanlegg. Det er mulig å søke Fylkeskommunen i Rogaland om miljøtiltaksmidler for delfinansiering av en kommunal støtteordning ved sanering av private avløpsanlegg i henhold til tiltaksprogrammet for Figgjoelva. 8 Kilder - Molversmyr et al, 2008. Tiltaksanalyse for Jærvassdragene. Rapport IRIS 2008/028. - Sandnes kommune, 2011. Miljøplan for Sandnes 2011 2025. - Fylksmannen i Vest-Agder, 2009. Forvaltningsplan for Vannregion Sør-Vest, vannområdene Figgjo og Otra 2010-2015. - Fylksmannen i Vest-Agder, 2009. Tiltaksprogram for vannregion Sør-Vest. Vedlegg til Forvaltningsplan for Vannregion Sør-Vest, vannområdene Figgjo og Otra 2010-2015. 20