FRØYA KOMMUNE FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, 05.06.2012 09.00 Frøya herredshus Møteinnkalling Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes til informasjonen, Tlf 72 46 32 00 eller til postmottak@froya.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed. Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 96/12 12/723 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 23.05.2012 97/12 12/224 KOMMUNAL PLANSTRATEGI - IGANGSETTING OG OPPSTART 98/12 12/338 GNR 64 BNR 205 TOMTEKJØP/TILLEGGSTOMT 99/12 12/621 IKA TRØNDELAG IKS - SØKNAD OM DELTAGELSE I INTERKOMMUNALT SAMARBEID 100/12 12/720 KULTURETATEN - ORGANISERING/UTFORDRINGER 101/12 12/721 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN - BARNEVERNSVAKT 102/12 12/722 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN - SKATTEINNKREVING 103/12 12/724 ORDFØRERENS ORIENTERING Sistranda, 01.06.12 Berit Flåmo Ordfører Frida Hanø Kvingedal Sekretær Saksdokumentene er lagt ut til offentlig ettersyn på følgende steder: Frøya herredshus og www.froya.kommune.no.
Melding til medlemmene: Det bes om at spørsmål som ønskes besvart under møtet må være overlevert ordfører/leder med kopi til politisk sekretær senest 1 uke før møtet, fortrinnsvis på e-post. Dette med bakgrunn i en mer effektiv møteavvikling. Ap og Høyre har anledning til gruppemøte på møtedagen, kl. 08.00 i møterom teknisk. Borgelig gruppe har anledning til gruppemøte på møtedagen, kl. 08.00 i møterom B
Saknr: 96/12 FRØYA KOMMUNE Formannskapet Møtedato: 05.06.2012 Saksbehandler: Frida Hanø Kvingedal Arkivsaksnr: 12/723 Arkivkode: Møtebok Sak nr: 96/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 96/12 Formannskapet 05.06.2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 23.05.2012 Forslag til vedtak: Protokoll fra møte 23.05.12 godkjennes som framlagt. Vedlegg: Protokoll fra møte 23.05.12.
Saknr: 97/12 FRØYA KOMMUNE Formannskapet Møtedato: 05.06.2012 Saksbehandler: Marthe Fjellheim Arkivsaksnr: 12/224 Arkivkode: L12 Møtebok Sak nr: 97/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 97/12 Formannskapet 05.06.2012 / Kommunestyret KOMMUNAL PLANSTRATEGI - IGANGSETTING OG OPPSTART Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 10-1 ber Formannskapet administrasjonen starte opp arbeid med kommunal planstrategi i hht. skissert innhold og framdriftsplan slik det framgår av saksframlegget. Vedlegg: Formannskapet har bedt om at det ikke legges ved vedlegg, men at disse belyses i saksfremlegget. Saksopplysninger: Gjennom endring av plan- og bygningsloven i 2009 ble det lovfestet at alle kommuner skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. I loven 10-1 heter det: «kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet tilsamfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.» Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet 4 år frem i tid. Kommunen har fått en plikt til å utarbeide kommunal planstrategi. Det er viktig at arbeidet starter tidlig etter at det nye kommunestyret er konstituert, slik at den kan fastsettes innen ett år etter konstituering. Det gir kommunestyret mulighet for å vurdere og å ta stilling til hvilke planoppgaver som er viktige å arbeide med i kommunestyreperioden. Vurdering: Jfr. Plan- og bygningslovens 10-1 må kommunen innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Det er opp til kommunen selv hvordan dette skal foregå, men det er viktig at det er enighet rundt planstrategien for at kommunen senere skal kunne gjennomføre sin planlegging uten innsigelser. De nasjonale forventningene ble framlagt i pressemelding 24.06.11. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på, i planleggingen i den kommende perioden, for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. Disse må blant annet være grunnlaget for kommunens arbeid med strategier for planleggingen.
Saknr: 97/12 Kort referert vil Staten: at kommunene tar konkrete hensyn til klimautfordringene i planleggingen. at kommunene har en aktiv rolle i transportplanlegging, bidrar til hindre nedbygging av verdifulle landbruks, natur og friluftsområder, sentraliserer og legger til rette for kollektiv, tar vare på grønnstruktur. at areal og transportplanlegging samordnes. at planlegging bidrar til næringsutvikling som involverer flere sektorer og bransjer i samspill med offentlige virksomheter og tjenester. For flere sektorer er det nødvendig med planlegging på tvers av kommune- og fylkesgrenser. at planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø-, og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. Naturmangfoldlovens bestemmelser om bærekraftig bruk legges til grunn for planlegging som berører naturmangfold. At kommunen følger opp vannforvaltningsplaner i sin planlegging. At kommunen vurderer arealbruken i strandsonen langs sjø og langs vassdrag. at kommunen har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på den. Planlegging skal styrke faktorer som bidrar til positiv folkehelse og svekke forhold som kan ha negative helsevirkninger. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen. Det skal tas hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørges for involvering i planprosessene. Planlegging skal bidra til universell utforming av omgivelser og bygninger. Forurensning, støy, radon, eller ulykkesrisiko skal forebygges ved planlegging av bebyggelse og infrastruktur. I tillegg til statlige forventninger må kommunen forholde seg til regional planstrategi som regional planmyndighet etter planlovens 7-1 også skal utarbeide minst en gang i hver valgperiode. Forslag til regional planstrategi fremmes parallelt med denne saken til politisk nivå som høringssak til Sør-Trøndelag fylkeskommune. Rådmannen ser i tillegg for seg at lovens krav om konkret innhenting av statlige/regionale synspunkter må foregå eventuelt ved innledende samarbeidsmøter med statlige/regionale aktører samt ved lovens krav om 30 dagers offentliggjøring/høring av forslag til planstrategi. Gjennom planstrategien må det tas en helhetlig gjennomgang av planstatusen i kommunen, og vurdering av planbehov i perioden. Rådmannen mener at det bør søkes å finne et nivå som gjør at en får et enkelt og oversiktlig plansystem i kommunen. Eksempelvis ved at en en del sektorplaner/delplaner inntas i kommuneplanens samfunnsdel. Planverket må utformes slik at det gir en god sammenheng opp i mot kommunens budsjettprosess. Gjennom behandlingen av kommunal planstrategi skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplaner, eller deler av disse skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Planstrategien bør vise oversikt over eksisterende planer i Frøya kommune, og som nevnt over mener Rådmannen det bør legges opp til et oversiktlig og enkelt plansystem i kommunen, slik at planstrategien kan foreslå sammenkopling av eksisterende sektorplaner/delplaner i en overordnet samfunnsdel, og at kommunen heller fokuserer på hvordan planen skal utformes/innholdet samt en god sammenheng mellom plan og budsjett/gjennomføring. Ved behandling av kommunal planstrategi skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Gjennom pbl 10-1 kan utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi slås sammen med og være en del av oppstart av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Om den kommunale planstrategien skal være en del av oppstart med kommuneplanens samfunnsdel, fordrer dette en lengre høring enn de 30 dagene planstrategien skal høres; da fordres en høringstid på 6 uker. I forhold til å få et endelig vedtak innen oktober 2012, vil dette bli for knapt med tid for Frøya kommune. Rådmannen anbefaler derfor at man behandler dette som en planstrategi med 30 dagers høring, og ikke som et ledd i rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel. Det er opp til kommunen å bestemme hvor omfattende og detaljert planstrategien skal være, ut fra de behov som foreligger. Omfanget og detaljeringsgraden skal ikke være mer omfattende enn nødvendig for å ta stilling til om gjeldende kommuneplan fortsatt skal gjelde uten endringer, eller om den skal revideres helt eller delvis. Rådmannen mener i utgangspunktet at planstrategidokumentet bør være så enkelt og oversiktlig som mulig. For planstrategi er det etter loven et minimumskrav om offentliggjøring i 30 dager.
Saknr: 97/12 Med bakgrunn i ovennevnte, ser rådmannen for seg følgende føring for kommunens planarbeid i valgperioden: - Arbeidet med utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel skal prioriteres i planperioden 2012-2016. Målet er å ha en vedtatt samfunnsdel i løpet av 2013. - Gjeldende arealdel videreføres, men kommunedelplan for Sistranda rulleres. - En oversikt over kommunens planbehov inkluderes i den årlige rulleringen av kommunens handlingsdel/økonomiplan. Oversikten skal inneholde plantype (navn), plankrav (kommunalt initiativ / lovpålagt), saksnummer og merknader (når planen er tenkt rullert). - Kommunen delta i interkommunale plansamarbeid der det er formålstjenlig. Forslag til fremdriftsplan i arbeidet med planstrategi: Det skisseres her kort hvordan arbeidet legges opp frem til vedtatt planstrategi: Rådmannen utarbeider grunnlagsdokument, dette innebærer kontakt med regionale/statlige myndigheter, april og mai 2012. Politisk drøfting av grunnlagsdokument august 2012. Konkret utarbeidet forslag til politisk behandling, august 2012. Offentliggjøring og høring med mulighet for innspill i 30 dager, september 2012. Vedtak, oktober 2012. Rådmannen vil anbefale at arbeidet startes opp nå.
Saknr: 98/12 FRØYA KOMMUNE Formannskapet Møtedato: 05.06.2012 Saksbehandler: Andreas Kvingedal Arkivsaksnr: 12/338 Arkivkode: GNR 64/205 Møtebok Sak nr: 98/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 98/12 Formannskapet 05.06.2012 / Kommunestyret GNR 64 BNR 205 TOMTEKJØP/TILLEGGSTOMT Innstilling: Frøya kommune selger tilleggstomt til Gnr. 64, bnr. 205 på totalt ca. 100 m2, til Jørung Reksen, Sula. Det forutsettes at tilleggstomten sammenføyes med hovedeiendommen. Tomteprisen fastsettes til kr. 10.000,- og omkostningene ved eiendomsoverdragelsen deles likt mellom kjøper og selger. Dersom det ikke er igangsatt bygging på tomten innen 2 år etter vedtak skal tomten tilbakeføres til kommunen. Vedlegg: Søknad fra Jørung Reksen, 7280 SULA Kart Uttalelse fra Sula fiskarlag Øvrige dokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Jørung Reksen, Sula søker om tilleggstomt til sin sjøhuseiendom Gnr. 64, bnr. 205. Denne tomten er svært liten og det søkes om å få utvidet tomten mot vest med et tilleggsareal på ca. 100 m2. Vurdering: Sula fiskarlag har hatt saken til uttalelse og har ingen merknader. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til sjøhustomter og utnyttelsen som er omsøkt er derfor i samsvar med plan. Rådmannen tilrår derfor at søker får kjøpe tilleggstomt som omsøkt. Når det gjelder prisfastsetting har det for tilleggstomter til fritidsbruk blitt fastsatt en kvadratmeterpris på kr. 50,- pr. m2. Imidlertid må man får små tomter fastsette en minimumspris for at kommunen skal få dekket sine utgifter til gebyrer som etter bestemmelsene for Sula skal deles likt mellom kjøper og selger. Totalt vil alle gebyrer for deling, oppmåling og tinglysing beløpe seg til totalt kr. 10.000,-, hvorav kommunen må dekke 50% av kostnaden. For at kommunen ikke skal gå på tap ved salg av tilleggstomten og oppnå en kvadratmeterpris for råtomten på 50 kr/m2, fastsettes det en kjøpesum for tilleggstomten på kr. 10.000,-.
Saknr: 99/12 FRØYA KOMMUNE Formannskapet Møtedato: 05.06.2012 Saksbehandler: Marit Wisløff Norborg Arkivsaksnr: 12/621 Arkivkode: 060 &85 Møtebok Sak nr: 99/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 99/12 Formannskapet 05.06.2012 / Kommunestyret IKA TRØNDELAG IKS - SØKNAD OM DELTAGELSE I INTERKOMMUNALT SAMARBEID Innstilling: Frøya kommune søker om medlemsskap i Ika Trøndelag IKS f.o.m. 01.01.13. Den årlige medlemskontigenten på kr. 153 419,- innarbeides i budsjettet for 2013 og i handlingplanen 2013 2016. Vedlegg: 1. Brosyre Ika Trøndelag 2. Selskapsavtale for interkommunalt arkiv Trøndelag IKS Saksopplysninger: Frøya kommune har, gjennom samarbeidet i Orkdalsregionen på området sak og arkiv, bedt om et tilbud for å slutte seg til det interkommunale samarbeidet i Trøndelagsfylkene. En tilslutning til det interkommunale arkivsamarbeidet i IKA Trøndelag krever godkjenning i kommunestyret i kommunen og hos IKAs 40 eiere. Sistnevnte vil første skje etter en formell søknad fra Frøya kommune. IKA Trøndelag IKS har som formål å utvikle effektive og rasjonelle arkivtjenester hos medlemmene bl.a. ved å bistå i utarbeidelse av arkivplan og oppbygging av arkiv, stå for opplæring og rettledning i arkivsystem og arkivrutiner, gi råd og ha tilsyn med arkivlokaler m.m. Pr i dag står 40 kommuner oppført som medlemmer, mens Frøya og Agdenes kommuner er de eneste i Sør-Trøndelag som ikke er medlemmer. Arkivforskriften pålegger kommunene å opprette egne ordninger for arkivdepot. Som et minimum skal slike ordninger innebære at det løpende ansvaret for eldre og avsluttende arkiv plasseres ett sted, at arkivdepoet legger forholdene til rette slik at publikum kan bruke materialet og at det for øvrig er etablert rutiner som ivaretar de kravene til arkivdepot som stilles i arkivforskriften. Eierkommunene i IKA Trøndelag betaler ikke eiertilskudd ved innmelding, men årlige tilskudd til driften. På bagrunn av det årlige tilskuddet beregnes kommunes eierandel. Uansett eierdel har hver kommune en stemme i representantskapet, jfr. Selskapsavtalens 9, siste ledd. Vedlagt tilbud på eiertilskudd for 2012 viser at Frøyas årlige driftstilskudd i 2012 kroner blir kr. 153 419,-. Beløpet fremkommer som følger: grunnbeløp kr. 79 766. Pris pr innbygger 0 4 000 kr. 17,57 og over 4 000 inbbyggere kr. 9,57. Satsene justeres årlig med deflator i statsbudsjettet. Til orientering vedtok representantskapet på møte i 2012 å øke grunnbeløpet med kr. 10 000,- i 2013 og nye kr. 10 000,- i 2014. Det ble også lagt frem forslag om å legge frem alternative modeller for eierne på neste representanskapsmøte. Eierne betaler i tilegg for ordning av arkivmateriale som deponeres i IKAs depot på Dora i Trondheim, i tråd med bestemmelsene i Arkivlov og forskrift. IKA har ansvar for veiledning, katalogisering, etikettering og formidling. Når det gjelder leie av depot går kontrakten med Statsarkivet ut 31.12.12 og det arbeides nå med å få på plass nye depotlokaler. Årlig leie av hyllemeter i depot er dermed usikkert, men vurderer at prisen vil være ca 250 kr pr hyllemeter pr år.
Saknr: 99/12 IKA Trødelag (opprinnelig Regionalt arkiv for Inderøy, Steinkjer, Stjørdal og Levanger) ble opprettet i 1987 som en interkommunal samarbeidsordning jf. Kommunelovens 27. Som det fremgår av navnet var det den gang 4 medlemmer i selskapet. Vurdering: Arkivforskriften sier at Frøya kommune skal levere gammelt arkiv til depot. En kan enten etablere eget depot eller avlevere gammelt arkiv til IKA Trøndelag. Når det gjelder håndtering av gammelt arkiv har Frøya kommune verken kompetanse eller ressurser til å starte på et slikt stort prosjekt på egen hånd. Frøya kommune arbeider nå med å utvikle Offentlig Servicekontor, som skal ivareta arkivet, og hvis medlemsskapet blir en realitet vil utvikling og avlevering av arkivet bli en del av dette utviklingsprosjektet. Det anbefales derfor at kommunen søker om medlemsskap i IKA Trøndelag IKS. IKA Trøndelag IKS tilbyr også å kunne ta seg av de eldre arkivene. Det gjøres oppmerksom på at arbeidet med avlevering av gammelt arkiv til depot vil påføre kommunen ytterligere kostnader.
Saknr: 100/12 FRØYA KOMMUNE Formannskapet Møtedato: 05.06.2012 Saksbehandler: Knut Arne Strømøy Arkivsaksnr: 12/720 Arkivkode: Møtebok Sak nr: 100/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 100/12 Formannskapet 05.06.2012 KULTURETATEN - ORGANISERING/UTFORDRINGER Forslag til vedtak: Formannskapet ber rådmannen se på om en alternativ organisering av kulturskolen kan øke samhandlingen med oppvekstetaten for å få en undervisning som kan styrke barn og ungdoms skolehverdag uten at dette tar fokuset bort fra kulturskolens samarbeid med frivilligheten og føringer fra fylkesmannen. Formannskapet ber videre rådmannen vurdere organiseringen av kulturetaten totalt for å få en bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse. Dette uten at det går ut over strategisk planlegging og samtidig få et bredt samfunnsengasjement for kulturen på Frøya. Det er viktig å se et framtidig kulturhus samt virksomhetsovergripende tenkning som elementer i framtidig organisering. Formannskapet forutsetter at en eventuell ny organisering ikke skal medføre økte kostnader. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Rådmannen fikk en utfordring fra formannskapet i møte 7.5.2012: Frøya formannskap har i dag blitt orientert om muligheter for alternativ organisering av Frøya kulturskole, jfr. Tolga kommune. Vi ber om at administrasjonen i samarbeid med politikerne ser på hvordan vi kan innrette oss for å få til et mere målrettet samarbeid mellom oppvekstetaten og kulturskolen. Tanken om å bruke kulturskolen inn i skolen som en mestrings- og kunnskapsarena skal ligge i bunnen når ny organisering vurderes. Kulturskolen på Frøya ble opprettet i 1988 og var den gang organisert administrativt under skolesjefen og politisk under hovedutvalg for undervisning. Denne ordningen varte fram til 2007 da kommunen gikk over til 2 nivå modellen. Da ble kulturskolen organisert under virksomheten kultur og fikk formannskapet som politisk hovedutvalg. Erfaringen de siste årene har vist at avstanden mellom kulturskolen og resten av oppvekstarenaene har blitt større og virksomheten har mistet det tette samarbeidet med skoler og barnehager. Kulturskolen er for øvrig også en lovpålagt utdanningsinstitusjon. Rådmannen har fått en vurdering av dagens måte å drive kulturskoleundervisningen på der det framgår at det ikke er mulig å ta ut elever fra timer i andre fag for å drive en til en opplæring. For at Frøya kommune skal kunne fortsette å gi elevene et tilbud innenfor skoledagen er det viktig at kulturskolen og skolene samarbeider tett for å følge opp påleggene fra fylkesmannen.
Saknr: 100/12 Besøk fra Tolga skole og kulturskole viste at det er høstet gode erfaringer gjennom et tett og forpliktende samarbeid. Tolga har lyktes i å gi et kulturskoletilbud tilbud til over 80 % av grunnskoleelevene samtidig som elevene i Tolga har meget gode resultater på nasjonale prøver. Om dette har en sammenhegn er det vanskelig å dokumentere, men både politisk og administrativt er det vist interesse for å se på måten Tolga kommune jobber på. Tolga har organisert kulturskolen som en del av oppvekst som gir begge en mulighet til å jobbe tett og utnytte felles kompetanse til elevenes beste. Tolga har også et samarbeid skole å kulturskole ved nyansettelse for sikre kompetanse som begge kan nyttiggjøre seg. Det er ulike måter å organisere en kulturskole på, men også vår nabokommune Smøla har organisert den inn under kommunens ungdomsskole, da med kulturskolens rektor som avdelingsleder. Ut fra erfaringene høstet bla. i Tolga er det naturlig å vurdere kulturskolen lagt under rammeområdet oppvekst og utdanning og vil på rådmannsnivået bli fulgt opp av den som har ansvaret for dette området. Kulturskolen bør få hovedansvaret for DKS (den kulturelles kolesekken) og UKM (ungdommens kulturmønstring). Begge disse tiltakene har store muligheter i seg men krever et tett samarbeid mellom oppvekst og kulturskole for å ta ut potensialet, dessuten er det fra sentralt hold påpekt de tette båndene mellom kulturskole, UKM og DKS. Videre sa formannskapet i sitt møte 7.5.2012: Forøvrig ber vi om et utfordringsnotat knyttet til øvrige prioriteringer og organisering av kulturetaten til møtet i juni 2012. Kommunestyret vedtok i sitt møte 9.12.2012 følgende under saken Handlingsplan 2011 2014: Kultur beholdes som egen virksomhet, med egen virksomhetsleder. Vurdering: Rådmannen har oppfattet dette vedtaket som bindende i forhold til å tenke organisering samt at det har vært begrensende i forhold til nye måter å tenke kulturvirksomheten i kommunen på. Kultur er en sektorovergripende satsing på lik linje med satsing på folkehelse. I det utvida kulturbegrepet er for øvrig fysisk fostring og idrett integrert. Det har gjennom to OU prosesser i Frøya kommune vært tenkt tanker om alternative organiseringer, men ingen av disse er blitt videreført grunnet vedtak fattet i kommunestyret. Gjennom å skille klarere når det gjelder overordnet planlegging av kultur med fokus på de mulighetene som ligger i samarbeid både med frivilligheten og næringslivet og det som er vanlige driftsoppgaver, mener rådmannen at Frøya lettere kan fokusere på Samfunnsdelens hovedmål som sier at vi skal være en ledende kulturkommune. Dagens kulturetat består av bibliotek med 1,6 % stilling, Frivilligsentralen med 1 stilling (lokaliseres til biblioteket i juni), Frøyahallen med 1,5 stilling (0,3 som vaktmester), Svømmehallen med ca. 1,5 stilling (0,5 til renhold) og kulturskole med 5,7 stilling. I tillegg til dette kommer virksomhetsleder. Totalt består virksomheten kultur av 12,3 stilling, av disse er 1,0 stilling knyttet til renhold og vaktmestertjeneste Når det gjelder kulturskolen ser rådmannen at man har oppnådd gode resultater gjennom tett samarbeid med oppvekstetaten i Tolga kommune. Rådmannen har signalisert at Frøya skal se mer på hvordan Tolga jobber for å vurdere overføringsverdi. Rådmannen registrer at kulturskolen selv ønsker å bli en egen virksomhet og organiseres sammen med oppvekstetaten. Videre har rådmannen fått tilbakemelding fra ledergruppa innenfor oppvekst om at dette er en spennende tanke, de samme signalene har kommet fra enkelt rektorer direkte. Som en av rektorene sier Om vi skal drive kulturarbeidet som Tolga gjør det, er vi nødt til å samarbeide tett for å få orden på kompetansekrav og krav som skolen må forholde seg til. På denne bakgrunn ønsker rådmannen å vurdere kulturskolens organisering og måte og jobbe på, men det forutsetter at vi driver innenfor de retningslinjene som ble trukket opp av fylkesmannen. Det forutsettes at oppvekstetaten inkl. kulturskolen setter dette på kartet og bruker skoleåret 2012/2013 til å se på alternative løsninger som ikke strir mot regelverket.
Saknr: 100/12 Når det gjelder kulturskoler i andre kommuner er disse organisert på ulike måter. Noen plasser er denne virksomheten integrert i oppvekst, men andre steder er oppgaven organisert inn under kulturområdet. Det samme gjelder når undervisning foregår, også her finnes det skoler som kun underviser på ettermiddag og kveld, mens andre igjen har undervisning hovedsakelig i den tiden barna er på skolen. Frøya må finne den modellen som passer best basert på geografi og andre hensyn. Rådmannen mener at det uavhengig av organisering er viktig å få etablert et langt mer forpliktende samarbeid med oppvekstetaten enn det vi har i dag for å kunne utnytte felles ressurser til det beste for brukerne. Men det er viktig at vår kulturskole ikke mister fokus på de tjenester som skal ytes i forhold til frivilligheten og det frivillige musikklivet. På formannskapets utfordring knyttet til prioriteringer og organisering av kulturetaten har rådmannen noen umiddelbare tanker. Disse føringene bør også være sentrale i forhold til utarbeidelse av kulturplan eller revidering av samfunnsdelen. Folkehelseperspektivet må gjennomsyre alt vi driver med. Kultur er både sektor og virksomhetsovergripende og ansvaret bør vurderes lagt direkte inn under rådmannsteamet, også for å ivareta samhandling med næringsliv og frivilligheten. Folkehelse og kulturtenkningen må sikres i all kommunal planlegging. Man må finne gode måter å organisere seg på sånn at de som driver med drift kan konsentrere seg om drift. Tilbudene til brukerne skal bli bedre gjennom å sette fokus på disse og organisere virksomheten med dette som en ledestjerne. For brukerne er tjenestene viktig, ikke hvordan kommunen er organisert for å gi disse. Utnytte den kompetanse som finnes til det beste for alle Frøyas innbyggere. Fortsatt må vi ha størst fokus på aktivitet rettet mot barn og unge. Jobbe med målretting av tilskudd, både offentlige og private. Vi må i tett samarbeid med senterutvikleren se på de tilbudene vi allerede har og samordne disse med drift av nytt kulturhus og kommunens kulturvirksomhet. Involvere næringslivet og sikre at Frøya kommune og andre samfunnsaktører jobber mot samme mål og ikke settes opp mot hverandre. Planlegge anlegg for fysisk aktivitet på Frøya som tar inn over seg skolenes, idrettens og befolkningens behov. Utvikle Frøyas deltakelse i Øylekene til et konkurransefortrinn. Gjennom kultursatsingen skape trivsel, inkludering og bolyst samt markedsføre Frøya på en positiv måte. Jobbe tett opp mot grendene for å samarbeide om viktige samfunnsoppgaver. Kultur, helse og trivsel for alle må være en ledestjerne. Rådmannen ser at Frøya har et rikt kulturliv og at dette er viktig, spesielt for en kommune i vekst. Rådmannen mener videre at å gjøre Frøya til en foregangskommune innenfor dette feltet krever at alle aktører spiller på lag. Frøya kommune kan ikke alene nå det ambisiøse målet om å bli en ledende kulturkommune. Skal vi greie dette må alle samfunnsaktører spille på lag og samarbeide, men rådmannen er av den oppfatning at Frøya kommune må ta en ledende rolle i dette arbeidet. Dette er momenter som vil bli tillagt stor vekt i framtidig tenking rundt dette området. Frøya skal bli en attraktiv kommune og en god kommune å bo i og dette kan best oppnås gjennom maksimalt samarbeid med andre. Frøya kommune skal selvfølgelig fortsatt drive de aktiviteter kommunen i dag har ansvaret, men rådmannen ser det som nødvendig og spennende å tenke i baner av offentlig og privat samarbeid på dette feltet. Her snakker vi om et felles ansvar for å markedsføre Frøya som samfunn både i forhold til tilflytting, bolyst, næringsutvikling og utdanning.. Kulturtilbudet på Frøya er kommunenes hovedansvar men rådmannen har stor tro på en bred involvering både fra kommune, næringsliv, organisasjoner og privatpersoner. Å gjøre Frøya til en trivelig plass å bo er alles ansvar.
Saknr: 101/12 FRØYA KOMMUNE Formannskapet Møtedato: 05.06.2012 Saksbehandler: Mona Åsen Arkivsaksnr: 12/721 Arkivkode: Møtebok Sak nr: 101/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 101/12 Formannskapet 05.06.2012 / Kommunestyret TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN - BARNEVERNSVAKT Innstilling: 1. Barnevernsvakt Frøya kommune slutter seg til styringsgruppas anbefaling om ikke å etablere felles barnevernsvakt for Orkdalsregionen nå. Frøya kommune merker seg at styringsgruppa heller ikke går inn for å etablere noe bestillings- /innkjøpsfellesskap for kjøp av eksterne tjenester, men overlater til hver enkelt av de nåværende samarbeidstjenestene å avklare behov og budsjett og så kjøpe inn hver for seg. Frøya kommune er enig i at det er aktuelt å ta spørsmålet opp på nytt om noen år, etter at flere har vunnet erfaring med å kjøpe slike tjenester eksternt. 2. Generelt Frøya kommune slutter seg til at helheten for oppgavefordeling i regionen blir vurdert på overordna nivå i tjenestesamarbeidet, seinest på styringsgruppemøtet i juli 2012. Prinsipper for fordeling av framtidige kostnader i fellestjenestene behandles som en egen sak i kommunestyret, etter innstilling fra styringsgruppa. Vedlegg: Rapport fra prosjektgruppa for Interkommunal barnevernvakt, datert 31. januar 2012 Tjenestesamarbeid iverksetting for barnevernsvakt og skatteinnkreving, notat, oppdatert 16.03.2012 Saksopplysninger: Ni av kommunene i Orkdalsregionen Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun og Snillfjord deltar i et prosjekt for utvikling av framtidig tjenestesamarbeid og tilhørende folkevalgt styring av interkommunalt samarbeid. Grunnlaget for prosjektarbeidet er ei felles intensjonserklæring som ble vedtatt i alle ni kommunestyrer i 2010, og som bl.a. sier at: Etter kommunevalget i 2011 skal det med utgangspunkt i at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner - være etablert et helhetlig og forpliktende samarbeid om administrative støttefunksjoner, kompetansekrevende tjenester og plan- og utviklingsoppgaver som best kan løses gjennom samarbeid i Orkdalsregionen. Styringsgruppa består av ordførere og rådmenn i de ni prosjektkommunene. Under sitt møte på Frøya 13.04.2012 vedtok styringsgruppa enstemmig ei felles innstilling om barnevernsvakt og skatteinnkreving, som sendes til kommunene, med tilråding om at kommunestyrene før sommeren 2012 fatter likelydende vedtak.
Saknr: 101/12 De to delprosjektgruppene for barnevernsvakt og skatteinnkreving har lagt fram sine innstillinger innen fristen 01.02.2012, som rådmannskollegiet satte høsten 2011. Det vedlagte notatet Tjenestesamarbeid iverksetting for barnevernsvakt og skatteinnkreving oppsummerer de viktigste elementene i de to innstillingene og skisserer hvordan framtidig samarbeid på de to fagområdene kan innpasses i et helhetlig opplegg for tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. For å gjøre innholdet i rapportene fra de to delprosjektgruppene lett tilgjengelig, har en valgt å ta de viktigste punktene med i det vedlagte notatet. Slik kan en få brukbar oversikt uten å lese de to rapportene veldig nøye. Sammendrag fra delprosjektgruppas rapport - barnevernsvakt Her følger delprosjektgruppas sammendrag: Dagens ordninger er på ingen måte tilfredsstillende i forhold til kravene formulert i innledningen/bakgrunn. Barnevernvakten er barneverntjenestens akuttberedskap utenfor normal kontortid. Det betyr at vakten må bemannes hverdager etter k1.16.00 til k1.08.00 neste dag, samt alle helger og høytider. Alene vil ikke noen av barneverntjenestene kunne etablere tilfredsstillende profesjonelle barnevernsvaktordninger, men at behovet for å få på plass en barnevernsvaktordning er tilstede for alle våre kommuner. Barnevernpanelet er helt tydelig i sin rapport om at det bør etableres fullverdige akuttberedskap i alle landets kommuner, og skisserer en mulig løsning ved å knytte dette nært opp mot politidistriktene. Nova rapporten belyser at det er store forskjeller i landets kommuner på muligheten for å få barnevernfaglig hjelp når kriser oppstår etter kontortid. Samtidig er det pr. i dag ingen klare retningslinjer i forhold til denne type organisert beredskap i kommunene. Barnets beste og barns rett til hjelp til rett tid er mål som det er mulig å nærme seg om den politiske viljen er tilstede, men som pr. i dag ikke er hjemlet i noen lov. Lov om barneverntjenester krever ikke at kommunene har beredskap i form av barnevernvakt, men loven stiller krav om at kommunene skal sikre en akuttberedskap i barnevernet. Vi har nå i henhold til mandatet belyst de to alternativene forprosjektet konkluderte med at vi skulle se på. I forhold til å etablere en egen regional barnevernvakt har vi belyst dette med behov for kontorplass, bemanning, organisering, lokaliserting, arbeidstid/oppmøtested og arbeidsgiveransvar. Bruk av programvare og IKT løsninger har vi ikke funnet naturlig å belyse i forhold til vårt delprosjekt. Gruppa har konkludert med at den beste og rimeligste løsningen vil være å kjøpe tjenesten fra Trondheim. Dette vil for den enkelte barnevernsleder bety at de har "fri" når de går hjem fra jobb k1.16.00 og til neste dag, de har "fri" i alle helger og høytider. Ved å opprette en felles barnevernsvakt for de 11 kommunene, som en del av barneverntjenesten, vil dette medføre at tjenestene har vakter hver dag fra k1.16.00 til k1.08.00 neste dag, i alle høytider og helger. I tillegg vil en av de 4 barnevernslederne har ansvaret "hele tiden". Vi vet også at det finnes ansatte/saksbehandlere i dag, som ønsker å jobbe i en vaktording. Disse vil ha mulighet for å søke/hospitere hos barnevernsvakta i Trondheim. Prosjektgruppa konkluderer med at kjøp av tjenester fra Trondheim kommunale barnevernsvakt vil være det beste alternativet både i forhold til kvalitet, faglighet og pris. Rådmannskollegiets vurderinger - barnevernsvakt Rådmannskollegiet i Orkdalsregionen har gjort følgende vurderinger om barnevernsvakt: Rådmannskollegiet mener at rapporten fra gruppa kunne være et godt utgangspunkt for å etablere felles barnevernsvakt fra 01.01.2013. Delprosjektgruppa legger stor vekt på ønske fra mange ansatte om å ha "fri" når de går hjem fra jobb kl 16.00 og til neste dag, og å ha "fri" i alle helger og høytider.
Saknr: 101/12 Gruppa går klart og tydelig inn for å kjøpe tjenester fra Trondheim kommune. Rådmannskollegiet så i utgangspunktet for seg oppbygging av ei felles tjeneste i regionen, og mener at det kunne være ei mer robust løsning, men går likevel ikke inn for å etablere felles barnevernsvakt nå. Det kan være aktuelt å ta spørsmålet opp på nytt om noen år, etter at flere av de nåværende samarbeidstjenestene har vunnet erfaring med å kjøpe tjenester eksternt. Det er store kostnader knytta til å etablere vaktordninger. Det gjelder både ved å kjøpe tjenester eksternt og dersom en vil etablere sin egen tjeneste i regionen. Dermed er det ikke opplagt at alle nåværende interkommunale barnevernstjenester vil finne økonomisk grunnlag for å etablere omfattende vaktordninger. Dersom en forlater alternativet med å etablere egen vakttjeneste i regionen, er det ikke noe obligatorisk krav at alle må kjøpe tjenester fra Trondheim. Ved eksternt kjøp gjelder regelverket for offentlige anskaffelser. Det kunne være mulig å etablere et bestillings-/innkjøpsfellesskap på samme måte som for felles innkjøp av fagsystemer for lønn/personal/økonomi.men rådmannskollegiet går ikke inn for å bygge opp noe apparat for felles innkjøp i dette tilfellet. Hver enkelt av de nåværende samarbeidstjenestene kan heller avklare behov og budsjett og så kjøpe inn hver for seg. Om en likevel vil etablere ei egen interkommunal tjeneste, tilsier det organisering av et iverksettingsprosjekt. En måtte velge en tydelig leder for iverksettinga og sørge for god involvering av tillitsvalgte. En måtte også avklare behovet for folkevalgt styring og ta stilling til om tjenesten bør integreres i en eventuell samkommune. I motsatt fall måtte en velge en vertskommune, og tilpasse valget til helheten for oppgavefordeling i regionen. Rådmannskollegiets vurdering her følger saken ved behandling i ordfører-au og styringsgruppa og kan seinere være grunnlag for utarbeidelse av et felles saksframlegg som sendes til kommunestyrene.
Saknr: 102/12 FRØYA KOMMUNE Formannskapet Møtedato: 05.06.2012 Saksbehandler: Sten Kristian Røvik Arkivsaksnr: 12/722 Arkivkode: Møtebok Sak nr: 102/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 102/12 Formannskapet 05.06.2012 / Kommunestyret TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN - SKATTEINNKREVING Innstilling: 2. Skatteinnkreving Frøya kommune slutter seg til styringsgruppas vurdering om at rapporten fra delprosjektgruppa er et godt utgangspunkt for å etablere felles skatteinnkrevertjeneste for Orkdalsregionen. Frøya kommune forplikter seg til å gå med i ei slik tjeneste med sikte på full oppstart fra 01.01.2013. Frøya kommune er enig i at arbeidsgiverkontroll og innkreving av legalpantekrav hører inn som en naturlig del av ei framtidig felles innkrevingstjeneste, men slutter seg til anbefalingene om å innlemme disse oppgavene som seinere trinn. Frøya kommune slutter seg til styringsgruppas vurdering om at det ikke er hensiktsmessig at tjenesten også skal ha kompetanse og kapasitet til å bistå kommunene i prosesser knytta til eiendomsskatt. Frøya kommune slutter seg til forslaget om å be Orkdal ta på seg oppgavene som vertskommune, med ei avdeling på Hitra. Alle medarbeidere i tjenesten skal være ansatt i den samme vertskommunen. Frøya kommune er enig i at det ikke er grunnlag for å opprette noe eget folkevalgt styringsorgan for samarbeidet på dette fagområdet. Overordna plan- og budsjettstyring ivaretas av regionrådet, mens administrative rutiner beskrives i vertskommuneavtalen. Det kan være aktuelt på et seinere tidspunkt å legge folkevalgt styring av ei felles skatteinnkrevertjeneste inn som en deloppgave for et folkevalgt styringsorgan som også har andre oppgaver. Frøya kommune forutsetter at styringsgruppa (med bistand fra rådmannskollegiet) utarbeider forslag til en administrativ vertskommuneavtale, som seinere må vedtas av alle kommunestyrene utarbeider forslag til retningslinjer og evt avtaler for ansattes skifte av arbeidsgiver og oppmøtested, som også kan benyttes for samarbeid på andre fagområder organiserer og finansierer et iverksettingsprosjekt med tydelig ledelsesansvar og deltakelse fra vertskommunen, deltakerkommunene og tillitsvalgte. 2. Generelt Frøya kommune slutter seg til at helheten for oppgavefordeling i regionen blir vurdert på overordna nivå i tjenestesamarbeidet, seinest på styringsgruppemøtet i juli 2012. Prinsipper for fordeling av framtidige kostnader i fellestjenestene behandles som en egen sak i kommunestyret, etter innstilling fra styringsgruppa.
Saknr: 102/12 Vedlegg: Tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen Delprosjektrapport skatteinnkreving, datert 1. februar 2012 Tjenestesamarbeid iverksetting for barnevernsvakt og skatteinnkreving, notat, oppdatert 16.03.2012 Saksopplysninger: Ni av kommunene i Orkdalsregionen Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun og Snillfjord deltar i et prosjekt for utvikling av framtidig tjenestesamarbeid og tilhørende folkevalgt styring av interkommunalt samarbeid. Grunnlaget for prosjektarbeidet er ei felles intensjonserklæring som ble vedtatt i alle ni kommunestyrer i 2010, og som bl.a. sier at: Etter kommunevalget i 2011 skal det med utgangspunkt i at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner - være etablert et helhetlig og forpliktende samarbeid om administrative støttefunksjoner, kompetansekrevende tjenester og plan- og utviklingsoppgaver som best kan løses gjennom samarbeid i Orkdalsregionen. Styringsgruppa består av ordførere og rådmenn i de ni prosjektkommunene. Under sitt møte på Frøya 13.04.2012 vedtok styringsgruppa enstemmig ei felles innstilling om barnevernsvakt og skatteinnkreving, som sendes til kommunene, med tilråding om at kommunestyrene før sommeren 2012 fatter likelydende vedtak. De to delprosjektgruppene for barnevernsvakt og skatteinnkreving har lagt fram sine innstillinger innen fristen 01.02.2012, som rådmannskollegiet satte høsten 2011. Det vedlagte notatet Tjenestesamarbeid iverksetting for barnevernsvakt og skatteinnkreving oppsummerer de viktigste elementene i de to innstillingene og skisserer hvordan framtidig samarbeid på de to fagområdene kan innpasses i et helhetlig opplegg for tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. For å gjøre innholdet i rapportene fra de to delprosjektgruppene lett tilgjengelig, har en valgt å ta de viktigste punktene med i det vedlagte notatet. Slik kan en få brukbar oversikt uten å lese de to rapportene veldig nøye. Sammendrag fra delprosjektgruppas rapport - skatteinnkreving Her følger delprosjektgruppas sammendrag: Skatteinnkreving er ett av 5 delprosjekter i Tjenestesamarbeidsprosjektet for Orkdalsregionen. Gruppa har bestått av representanter fra hver av kommunene i Orkdalsregionen, med unntak av Rennebu, samt to tillitsvalgte. Gruppas mandat har vært å danne grunnlag for felles skatteoppkrever fra 2012. Dette er et ambisiøst mål, og gruppa anser 01.01.13 som tidligste oppstartstidspunkt for et felles skatteoppkreverkontor. Noen kommuner er dessuten bundet av avtaler i eksisterende samarbeid, og de vilkår for oppsigelse som ligger i disse. Samarbeid om skatteoppkreverfunksjonen vil gjøre tjenesten robust til å møte utfordringer som ferieavvikling, kompetanseutvikling og arbeidsmarked. Skatteoppkreveren har også ansvar for arbeidsgiverkontroll, og mange av kommunene deltar i dag i et felles kontrollmiljø utenfor regionen. Det finnes kompetanse i regionen, og gruppa anbefaler å se på mulighetene til å videreutvikle dette. Flere skatteoppkrevere/ kemnere har også kompetanse på innkreving av kommunale krav og legalpantekrav (kommunale avgifter og eiendomsskatt), og gruppa mener det er naturlig å vurdere om dette er oppgaver som skal følge med til et felles kontor.
Saknr: 102/12 Rådmannskollegiets vurderinger - skatteinnkreving Rådmannskollegiet i Orkdalsregionen har gjort følgende vurderinger om skatteinnkreving: Rådmannskollegiet ser rapporten som et godt utgangspunkt for å etablere felles skatteinnkrevertjeneste og går inn for å etablere ei slik tjeneste med virkning fra 01.01.2013. Rådmannskollegiet mener at arbeidsgiverkontroll og innkreving av legalpantekrav hører inn som en naturlig del av ei framtidig felles innkrevingstjeneste, men har kommet til at det trolig er mest hensiktsmessig å innlemme disse som seinere trinn. Det kan reises spørsmål ved om tjenesten som i utgangspunktet skal foreta innkreving, også bør ha kompetanse og kapasitet til å bistå kommunene i prosesser knytta til eiendomsskatt. Det er delte meninger om dette i rådmannskollegiet. Det er mulig å tenke seg et opplegg for at enkeltkommuner kan kjøpe tilleggstjenester etter behov. Men mange kommuner som har kompetanse på eiendomsskatt uten at denne er knytta til skatteinnkrevertjenesten, er skeptiske til å legge slike oppgaver inn i ei interkommunal tjeneste. Gruppa foreslår Orkdal som vertskommune, med ei avdeling på Hitra. Alle skal være ansatt i den samme vertskommunen. En må avklare om Orkdal er villig til å ta på seg oppgaven. Helheten for oppgavefordeling i regionen må vurderes på overordna nivå i tjenestesamarbeidet. Det må utarbeides en administrativ vertskommuneavtale, for det er neppe grunnlag for noe eget folkevalgt styringsorgan på dette fagområdet. Rutiner for overordna plan- og budsjettstyring på administrativt nivå må da evt inngå i vertskommuneavtalen, eller kanskje legges til regionrådet. En må ta stilling til om ansatte som får lang arbeidsreise som følge av omorganiseringa, kan gis kompensasjon for dette. Dette gjelder også på andre fagområder. Det er mulig å organisere et iverksettingsprosjekt med den samme gruppa og en valgt vertskommune i spissen. Det bør velges en tydelig leder for iverksettinga. En må sørge for god involvering av tillitsvalgte. En framdriftsplan må avklare bl.a. når en formell avtale må være vedtatt av kommunestyrene og når en skal rekruttere leder og anna personell. Videre må en finne ut eksakt hvilke avklaringer som må skje med mer sentrale myndigheter, og så gjennomføre disse. Dessuten er det behov for å avklare særskilt holdningene i Skaun, som har to års oppsigelsefrist på sin nåværende samarbeidsavtale med Melhus og Midtre Gauldal. Rådmannskollegiets vurdering her følger saken ved behandling i ordfører-au og styringsgruppa og kan seinere være grunnlag for utarbeidelse av et felles saksframlegg som sendes til kommunestyrene.
Saknr: 103/12 FRØYA KOMMUNE Formannskapet Møtedato: 05.06.2012 Saksbehandler: Frida Hanø Kvingedal Arkivsaksnr: 12/724 Arkivkode: Møtebok Sak nr: 103/12 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 103/12 Formannskapet 05.06.2012 ORDFØRERENS ORIENTERING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frida Hanø Kvingedal Arkivsaksnr.: 12/723 Arkiv: Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 23.05.2012 Vedtak: Forslag til vedtak: Protokoll fra møte 23.05.12 godkjennes som framlagt. Vedlegg: Protokoll fra møte 23.05.12.
FRØYA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Formannskapet: Møtested: Kommunestyresalen, Frøya herredshus Møtedato: 23.05.2012 Fra og med sak: 82/12 Til og med sak: 95/12 Møtetid: 15.00 20.50 Av utvalgets medlemmer møtte 7 av 7 Faste representanter i Formannskapet i perioden 2011-2015 Ap/Høyre: Berit Flåmo, ordfører Martin Nilsen, varaordfører Kristin Reppe Storø Helge Borgen Frp/Sp: Hallgeir Bremnes Vivian Dolen Sørdal Venstre: Arvid Hammernes Faste representanter med forfall: Frp/Sp: Hallgeir Bremnes Vararepresentanter som møtte: Frp/Sp: Aleksander Søreng Merknader: 1. Innkalling med saksliste ble enstemmig godkjent. 2. Frank Jakobsen orienterte om sitt firma Scardi AS. 3. Virksomhetsleder Knut Arne Strømøy orienterte om arbeidet med plasthall/avlastningshall så langt. 4. Repr. Aleksander Søreng ble innvilget permisjon fra kl. 20.45 under siste del av orienteringen i sak 95/12. Underskrift: Berit Flåmo Ordfører Martin Nilsen Protokollunderskriver Harriet Strand Sekretær
HOVEDUTSKRIFT Utvalg : Formannskapet Møtedato: 23.05.2012 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 82/12 12/643 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 07.05.12 83/12 12/589 GODKJENNING AV ÅRSBERETNING OG REGNSKAP FOR 2011 84/12 12/590 DISPONERING AV REGNSKAPSOVERSKUDD FRA 2011 85/12 12/591 INNDEKNING AV PREMIEAVVIK FOR 2011 86/12 12/646 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2012 87/12 12/647 EVT. TILLEGGSTILSKUDD SISTRANDA KYSTBARNEHAGE 88/12 12/437 DRIFTS- OG AKTIVITETSTILSKUDD TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER 2012 89/12 12/487 SØKNAD OM STØTTE/LEIEAVTALE TIL OPPRETTHOLDELSE AV KAI PÅ SØRBURØY 90/12 11/158 FESTIVALSTØTTE - KRITERIER - NY BEHANDLING 91/12 12/612 LÅN TIL VIDEREUTLÅN - STARTLÅN 92/12 10/1339 DYRØY SOM FELLES ANLØPSSTED FOR ØYREKKA 93/12 12/359 SØKNAD OM KJØP AV TOMT - SULA 94/12 12/404 FRØYA VINDKRAFTVERK - PLANENDRINGSSØKNAD 95/12 12/644 ORDFØRERENS ORIENTERING 2
82/12 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 07.05.12 Vedtak: Protokoll fra møte 07.05.12 godkjennes som fremlagt. Enstemmig Forslag til vedtak: Protokoll fra møte 07.05.12 godkjennes som fremlagt. 83/12 GODKJENNING AV ÅRSBERETNING OG REGNSKAP FOR 2011 Formannskapets innstilling til kommunestyret: Årsberetning og regnskap for 2011 godkjennes som framlagt. Enstemmig Innstilling: Årsberetning og regnskap for 2011 godkjennes som framlagt 84/12 DISPONERING AV REGNSKAPSOVERSKUDD FRA 2011 Formannskapets innstilling til kommunestyret: Årets regnskapsmessige mindreforbruk fra driftsregnskapet 2011 avsettes som følger: Disp. av tidligere års overskudd 1.910.880.9300 - kr. 7.296.907,59 Avsetting til disposisjonsfond 1.910.880.5400 + kr. 7.296.907,59 Enstemmig Innstilling: Årets regnskapsmessige mindreforbruk fra driftsregnskapet 2011 avsettes som følger: Disp. av tidligere års overskudd 1.910.880.9300 - kr. 7.296.907,59 Avsetting til disposisjonsfond 1.910.880.5400 + kr. 7.296.907,59 3
85/12 INNDEKNING AV PREMIEAVVIK FOR 2011 Formannskapets innstilling til kommunestyret: Premieavvik fra årsregnskapet 2011 dekkes inn ved bruk av disposisjonsfondet. Det gjøres følgende budsjettmessige endringer: Premieavvik KLP 1.110.171.0905 + kr. 130.044,- Premieavvik SPK 1.110.171.0906 - kr. 829.582,- Premieavvik Vital/DNB 1.110.171.0907 + kr. 8.371.802,- Avgift premieavvik KLP 1.110.171.0995 + kr. 6.632,- Avgift premieavvik SPK 1.110.171.0996 - kr. 42.309,- Avgift premieavvik Vital/DNB 1.110.171.0997 + kr. 426.962,- Bruk av disposisjonsfondet 1.910.880.9400 - kr. 8.063.549,- Enstemmig Innstilling: Premieavvik fra årsregnskapet 2011 dekkes inn ved bruk av disposisjonsfondet. Det gjøres følgende budsjettmessige endringer: Premieavvik KLP 1.110.171.0905 + kr. 130.044,- Premieavvik SPK 1.110.171.0906 - kr. 829.582,- Premieavvik Vital/DNB 1.110.171.0907 + kr. 8.371.802,- Avgift premieavvik KLP 1.110.171.0995 + kr. 6.632,- Avgift premieavvik SPK 1.110.171.0996 - kr. 42.309,- Avgift premieavvik Vital/DNB 1.110.171.0997 + kr. 426.962,- Bruk av disposisjonsfondet 1.910.880.9400 - kr. 8.063.549,- 86/12 KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2012 Vedtak: Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 taes til orientering. Enstemmig Forslag til vedtak: Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 taes til orientering. 4
87/12 EVT. TILLEGGSTILSKUDD SISTRANDA KYSTBARNEHAGE Formannskapets innstilling til kommunestyret: Frøya kommune gir et tilleggstilskudd på NOK 200.000 til Sistranda Kystbarnehage AS til dekning av investeringskostnader vedrørende utbygging av sjøhus til bruk for barnehagens førskolegruppe. Tilskudd til investeringene gis til kystbarnehagen mot framvisning av inngått leieavtale med eier Elin Helmersen i minimum 4 år. Tilskuddet tas fra disposisjonsfondet. Enstemmig Formannskapets behandling i møte 23.05.12: Følgende omforente endring ble fremmet: Rådmannens innstilling med følgende endring av siste setning: Tilskuddet tas fra disposisjonsfondet. Enstemmig Forslag til vedtak: Frøya kommune gir et tilleggstilskudd på NOK 200.000 til Sistranda Kystbarnehage AS til dekning av investeringskostnader vedrørende utbygging av sjøhus til bruk for barnehagens førskolegruppe. Tilskudd til investeringene gis til kystbarnehagen mot framvisning av inngått leieavtale med eier Elin Helmersen i minimum 4 år. Tilskuddet legges til kto.1.220.201.4702 og dekkes over drift ved omdisponering av midler innenfor totalramme oppvekst. 5
88/12 DRIFTS- OG AKTIVITETSTILSKUDD TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER 2012 Vedtak: Formannskapet fordeler drifts- og aktivitetstilskudd til frivillige lag og organisasjoner som følger: Post 1 640 231 4701 Kr. 200 000. Organisasjon Type Søknad Innstilling Suladagan Festival 146 600 10 000 Frøya IL Allidrett 81 000 Mausund IL Allidrett 18 000 Frøya Fotballklubb Fotball 20 000 Frøya Sportsdykkerklubb 4 000 Frøya og Hitra Taekwon-Do Klubb Taekwon-do 7 000 Uttian Grendalag 5 000 Flatval Grendalag 60 000 5 000 Sauøy Velforening 10 000 4 000 Dyrvik Grendalag 5 000 Klubben Grendalag 25 000 10 000 Sørburøy Velforening 4 000 Stølan Kretslag 5 000 Titran Grendalag 40 000 4 000 Frøya Band Renuion Musikk 40 000 10 000 Sistranda Mannskor Musikk Frøya Teaterlag Teater 5 000 Frøya Turlag Fysisk aktivitet 43 200 3 000 Frøyværingen husflidforening Husflid Folkeakademiet Frøya Kulturformidling Filipino Community in Frøya 10 000 Stiftelsen Norddyrøy-slipp 8 892 Mausund Seniordans Dans Totalt 200 000 Vedtatt med 3 mot 2 stemmer Formannskapets behandling i møte 23.05.12: Repr. Aleksander Søreng og Martin Nilsen ba om vurdering av sin habilitet og begge ble enstemmig kjent inhabil til sakens behandling. Frp og Venstre fremmet følgende forslag til endring: Rådmannens innstilling med følgende endring: Suladagan: Ingenting i rubrikk for Innstilling Frøya Turlag: kr 13.000 i rubrikk for Innstilling Suladagan og SommerSula 2012 får kr 50.000 i støtte. Det vises til at Utihavet på Mausund også fikk kr 50.000 i støtte. Beløpet tas reservert tilleggsbevilgning. Votering: Rådmannens forslag: Vedtatt med 3 mot 2 stemmer avgitt av Arvid Hammernes og Vivian Dolen Sørdal. Frp og Venstre s forslag: Falt med 3 mot 2 stemmer avgitt av Arvid Hammernes og Vivian Dolen Sørdal 6