Årsrapport for NORTØMMER FSC TM gruppe. (FSC C103857)

Like dokumenter
Årsrapport for NORTØMMER FSC TM gruppe.

Årsrapport for NORTØMMER FSC TM gruppe. (FSC C103857)

Årsrapport for NORTØMMER FSC TM gruppe. (FSC C103857)

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)

2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764)

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

FSC årsrapport for AT Skog AT Skog, lisenskode FSC-C Overvåkning og kontroll

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Sertifisering av skog

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Eiendommen AREAL da (Hardangervidda) TRESLAGSFORDELING 10 % av kubikkmassen. AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august Rolf Langeland

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE ".

MILJØRAPPORT Aurskog, januar Stangeskovene AS

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske mars Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Tilvekst og skogavvirkning

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG

Bestillingsfrist 8. desember.

Kommune Område Begrunnelse Vurdering

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.

Eiendommen AREAL da (Hardangervidda) TRESLAGSFORDELING 10 % av kubikkmassen. AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: Dok. 12

Nemndsvedtak i sak 2019/3 A

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

1.3.1 Side 1 linje Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Trefelling på kommunale arealer

MILJØREGISTRERING I SKOG

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring.

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Den produktiv elgstammen

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Skogbruk og klimapolitikk

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN,

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Landskapsplan. Goplerud gård. for. Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Skogforum Honne En skogeiers hverdag

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Utarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk.

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

Transkript:

Årsrapport for NORTØMMER FSC TM gruppe. (FSC C103857) 1

Introduksjon. NORTØMMER har i 2010-2011 etableert en gruppe av eiendommer for felles FSC TM - sertifisering. Gruppen fikk sertifikat første gang 28. mars 2011. FSC-gruppen som organiseres av NORTØMMER består av følgende eiendommer: Eiendom Kontaktperson Kommune for hoved-kontor Nett-adresse Areal totalt Areal produktivt. Løvenskiold Sten Roger Skien www.lfossum.no 330.000 da 196.140 da Fossum Thorstensen Losby Bruk Erling Lørenskog www.losbybruk.no 43.900 da 39.440 da Bergsaker Sum 373.900 da 235.580 da Ettersom vi ennå ikke har noen nasjonal FSC-standard i Norge, er gruppen sertifisert i henhold til generisk FSC standard, definert av Soil Assiociation Woodmark. Gruppen har hatt 1 eksterne revisjon i, gjennomført av Orbicon ved Karina Kitnæs. Her ble begge involverte eiendommer revidert, samt NORTØMMER sitt arbeid med organisering og oppfølging av gruppen. Aktivitet Avvirkning. Eiendom Samlet avvirkning Gjennomsnittlig Avvirkn. siste 5 år Tilvekst Sagtømmer Massevirke Energivirke Løvenskiold 37783 m3 41000 m3 97000 m3 18363 m3 19595 m3 0 m3 Fossum Losby Bruk 1640 m3 2470m3 15100 m3 805 m3 1543 m3 98 m3 Sum 39423 m3 43470 m3 112100 m3 Avvirkning fordelt på treslag Eiendom Samlet avvirkning 2011 Gran Furu Løv (Bjørk) Løvenskiold 37783 m3 34939m3 1959 m3 1060 m3 Fossum Losby Bruk 1640 m3 1431 m3 112 m3 98 m3 Sum 39423 m3 38441 m3 2071 m3 1158 m3 Av den samlede avvirkning var 7 133 m3 tynning. 2

Bruk av kjemiske sprøytemidler var i, begrenset til bruk av Glyfosat (Roundup). 272 da er sprøytet. Anvendt sprøytemengde har vært 1350 l total væskemengde (ikke konsentrat). Alle sprøytefelt er gjennomført etter offentlig godkjenning av hvert felt. Sprøytemtide har vært bruk av helikopter. All sprøyting er foretatt på eiendommen Løvenskiold Fossum, og gjennomført 22. august. Skogens tilvekst, foryngelse og generelle tilstand. Tilveksten på eiendommene er som det fremgår av matrisen ovenfor samlet 112.100 m3 som i gjennomsnitt utgjør 0,48 m3 pr da og år. Tilveksten er klart høyere enn den årlige avvirkning, og har økt de siste årene. Nivået på tilveksten er preget av stor andel skog i den alterklasse som gir høyest tilvekst, og kan være noe høyere enn hva som kan opprettholdes på lang sikt. Begge eiendommene har skogbruksplan i en databaseløsning knkyttet til digitalt kart. Plan og kart oppdateres rutinemessig, for å ha oversikt over ressurssituasjonen, nødvendige skogkulturtiltak og å unngå avvirkning ut over produkssjonsgrunnlag. Uplantede arealer eller arealer hvor naturlig foryngelse ennå ikke er etablert (h.kl. 1) på eindommene følges opp fortløpende. På eiendommene totalt er andelen h.kl. I henholdsvis 2,1 og 0,1 %, som er klart innenfor normalt omfang, sett i forhold til normal ventetid fra hogst til planting. I ble det satt ut totalt ca. (10.000 + 150.400) totalt 160.400 planter på eiendommene. Losby har en lav andel h. Kl. I, men har noe problemer med planteavgang, som følge av snutebilleangrep. Omtrent alle foryngelser må suppleringsplantes for å få tilfredsstiellende tetthet, noe som gjennomføres fortløpende basert på egne feltkontroller. Problemet med snutebilleskader på ungskog er større på Losby enn på Løvenskiold Fossum. På Løvenskiold Fossum er immidlertid beite-skader på ung granskog fra hjort et økende problem. HCVF arealer. Eiendommene har følgende omfang av HCVF-arealer: Eiendom Totalt areal HCVF Areal hvor ingen hogst tillates Areal hvcor det kan tillates noe hogst HCVF arealets andel av samlet areal Løvenskiold 45595 da 45595 da - 14 % Fossum Losby Bruk 5114 da 4116 da 998 da 11,9 % Sum 50709 da 49711 da 998 da Arealene er i løpet av siste halvår 2011 og første halvår systematrisk sjekket ut på ortofoto, I tillegg er en andel av arealene besøkt i felt, i samsvar med de overvåkingsplaner som er laget for eiendommene. Resultetene viser at områdene er intakt. Det er ikke registrert vesentlige feilhogster, og heller ikke andre uforutsette hendelser som påvirker artsmangfoldet. 3

Eiendommene og sammensetningen av HCVF arealene er nærmere beskrevet i eiendommenes landskapsplaner som i sin helhet er lagt ut på eiendommenes hjemmesider. Sammensetning og observerte endringer i flora og fauna. Faunaen påeindommene følges opp gjennom sytematisk viltpleie, som følger av forvaltnignsplaner for bl.a. elgforvaltngen. Dette er nødvendig for å balansere elgstammen med det beitetrykk som skogene tåler. For dette formål gjennomføres systematiske prøveflatebaserte registerringer av de viktigste arter for elgbeite. Ny slik taksering skal gjennomføres på Losby Bruk i 2013. Dette er også viktige arter for annet dyreliv og biologisk mangfold generelt. For Losby viser de tidligere registerimger en utvikling som indikerer en bedret balanse mellom dyre-populasjon og tilvekst av de aktuelle arter som rogn, selje, osp, furu m.fl. Utviklingen i dyrevekter registereres på begge eiendommer fra hver jakt for å følge opp kodisjonenen til viltstammen. For Losby Bruk var i kalvevektene (64 kg) slaktevekt. For Løvenskiold Fossum var vektene (57 kg). Løvenskiold Fossum har tatt initieativ til og startet opp et forskningsprosjekt for å se nærmere på hvorfor dyrevektene utvikler seg sliik de gjør, hva som kan gjøres for å oppretthodle vektene, og om foring kan være et aktuelt tiltak. Dette er gjennomført i samarbeid med Østlandsforskning og Høyskolen i Hedmark. Dette hadde som hovedkonklusjon: Hovedkonklusjonen er at ved gitte og konstante beiteskader var fôring av elg med silo gjennom vinteren robust og solid økonomisk lønnsomt. Dersom beiteskadene skal ytterligere reduseres må også andre tiltak settes inn. Elgfôring betinger langsiktig robust støtte fra elgregionen. Man bør finne økonomiske fordelingsnøkler og overvåke beitepress og elghelse. Utviklingen i flora for øvrig føgles opp gjennom oppfølgingen av HCVF-områdene som er de viktigste arealer for ivaretakese av biologisk mangfold. Det mest sentrale element i denne oppfølgginen er å registrere at de er intakt og at de ikke har vært berørt av feilhogster eller uforutsette hendelser. I samarbeid med lokale ornitologer får Eiendommen Løvenskiold Fossum overvåket faunaen, spesielt fuglestammen på hele eiendommen. Rappoerten besrkiver utviklene for et stort spekter av arter. Det siteres fra denne rapporten: De to tre siste vintre med sterk kulde og snø langt nedover i Europa, har desimert mange trekkfugler som også har sine hekkinger L / Fs skoger. Musevåk, fjellvåk, tårnfalk,rugde, tornskate m. m. og en rekke småfuglarter har blitt hardt rammet, og det kan ta mange år før bestandene bygger seg opp igjen. Generelt sies det i rapporten at vilthensynene på eiendommen er bra, og blitt mye bedre enn de tidligere har vært. 4

På Losby Bruk har det vært spesielt fokus på å legge forholdene til rette for rødliste-arten Sinober bille. Denne arten er registrert på eiendommen, som ett av få steder i Norge. Vi har i samearbeid med biolog i kommunen og forsker fra Norsk Institutt for Natuanalyse laget en plan for og gjennomført en del kontrkete tiltak for å fremme livsvilkårene for arten. Det er usikkerhet knytte til hva som er de mest effektive tiltak. Ulike tiltak er gjenmoført. Effekten blir fulgt opp, men det er foreløpig for tidlig å trekke konklusjoner. Dette arbeid startet i 2011, og har fortsatt i. På Losby er det videre registerrt at ulv var i ferd med å etablere seg på eiendommen i. Det er fra eindommen sendt inn infomrasjon om obesrvasjner og møkk, til statens naturoppsyn og offentlig rovvoltforvaltning. Ulven ser nå ut til å være etablert med 2 dyr (hann + hunn). Dette oppfattes å være en konsekvens av at populasjonen har vært relativt stor, og at den i noen grad har spist seg ut av sitt eget matfat. Losby har 2 større tiulieker som virker fortsatt å være intakt. Vi har videre registerrt 4 fiskeørnreir. Også disse virker fortsatt å være intakt. Ingen større skader på skogen er registert i, fra verken vind, brann eller insekter. Ivaretakelsen av skogens biologiske mangfold for øvrig blir i tillegg til arealene avsatt til HCVF-arealer, fulgt opp gjennom FSC-kravene til den operative skogsdrift. Det gjennomføres internkontroller av virksomheten på eiendommene, for å følge opp at kravene følges opp i den praktiske gjennomføring. Vi har som en del av NORSKOG i løpet av fullført et FoU prosjekt i samarbeid med Norsk Institutt for Naturanalyser. Vi har særlig sett på effektiviteten av disse hensyn i forhold til bevaring av biologisk mangfold. Blant konklusjonene er et hesyn til nøkklebiotoper, kantsoner mot vann og myr, samt gjensetting av grupper av livsløpstrær, gir livsmiljø for rødlistede arter av biller og vedlevende sopp, i omtrent samme grad som reserevater. Kommunikasjons med omverden. Begge eiendommer har i løpet av gjennomført kommunikasjonsmøte med andre brukergrupper. Eksteren henvendelser relatyert til skogforvaltningen loggføres på eiendommene og rapporteres. Det er samlet loggført 3 henvendelser, hvorav en gjelder et privat forslag om oppretting av nasjonalpark som berører Losby Bruk, en gjelder melding om vindfall av trær gjensatt etter hogst, og en henvndelse fra NRK Telemark om utsikter for Telemarkskogbruket. Alle henvendelser er fulgt opp. Den sosiale påvirkning av virksomheten i oppfatttes ikke å skille seg fra det generelle bildet som er belyst i gruppens analyse av sosial påvikning, hvor hovedpunktene gjengis nedenfor: Skogbruksaktivitet på eiendommene Årlig kommunikasjon Det hogges totalt sett vesntlig lavere volum enn tilvekst, og volum og CO2 binding økes på begge eiendommer. På Løvenskiold Fossum holdes noe høyere kvantum en ønsket på lang sikt, Dette vil fortsette i 2 år, som et ledd i en myk avvikling av egen hogstmaskin. Begge eiendommer bidrar til lokal forsyning av kortreist ved. Gjennomgående god kommunikasjon. 5

på eiendomsnivå med aktuelle eksterne brukergrupper. Årlig jakt- og fiskeaktivitet på eiendommene. Utmarkstilbud for øvrig på eiendommene i gruppen. Begge eiendommer driver areal i mye brukte turområder. Jakt og fiskeforvaltningen totalt sett oppfattes å være bærekraftig. Bortsett fra elgjakt, som av naturlige grunner ikke kan være åpent for alle, er det god tilgjengelighet for for jakt og fiske for allmenheten på eiendommene. Det er god tilgang for allmenheten på eiendommene. Oslo 25. april 2013. NORTØMMER Erling Bergsaker 6