ÅRSPLAN Sandviken menighetsbarnehage 2012/2013
Se for deg et barn som går og bærer på en skattekiste. Denne kisten inneholder alle barnas evner og forutsetninger for å lykkes her i verden. Vår viktigste oppgave i barnehagen er å finne nøklene til kista og hjelpe barnet å låse opp de ulike rommene, slik at det kan få tatt alle sine evner i bruk. Vår oppgave er ikke å fylle kista, men å åpne den og være åpen for det vi måtte finne der! (Pape)
Årsplanens funksjon Årsplanen er et viktig arbeidsdokument for alle ansatte i barnehagen. Den er grunnlaget vårt når vi utarbeider mer spesifikke månedsplaner og ukeplaner som gis som informasjon til foreldrene gjennom hele barnehageåret. Årsplanen gir også foreldrene nyttig informasjon og mulighet til medvirkning i barnas barnehagehverdag. Planen har i tillegg funksjon som dokumentasjon for eier, barnehagens samarbeidspartnere, Bergen kommune og andre interesserte, og den danner grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Grunnlaget for Årsplanen er forankret i Lov om barnehager m/forskrift (Rammeplan for barnehager), BKF barnehagers vedtekter og barnehagens langtidsplan. I rammeplan for barnehager er det fire begreper som står sentralt; omsorg, lek, læring og danning. Disse områdene gjenspeiler også vår hverdag i barnehagen. Velkommen til å lese mer om våre planer for 2012-2013. For hvert punkt i denne årsplanen henvises det til mer utdypende informasjon i langtidsplan for Sandviken menighetsbarnehage 2012-2015. Omsorg Omsorg, oppdragelse og læring skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for en bærekraftig utvikling. I barnehagens langtidsplan legges linjene for hvordan vi til enhver tid jobber med å kjenne det enkelte barns personlighet og individuelle behov. Omsorg er en viktig forutsetning for barnets utvikling og læring og omsorg kommer til uttrykk gjennom alle situasjoner i dagliglivet. Omsorg har en verdi i seg selv. Dette jobber vi med: Dette året velger vi å ha spesielt fokus på samspillsmetoden Dialog. Metoden har et humanistisk verdisyn og legger vekt på likeverd, empati og ressursorientering. (Les mer om dette i langtidsplanen s.5-6). Alle i personalgruppen har grunnopplæring i metoden, og pedagogene vil i løpet av dette året også ha Dialog trinn 1 og 2, som er en videreføring av grunnopplæringen. Gjennom hver barnehagedag er personalet opptatt av å se hvert
enkelt barn og dets individuelle behov. Vi legger vekt på å ha en god relasjon med alle barn, der de føler seg sett, verdsatt og forstått. For å være rettferdig, må hvert barn møtes på sitt eget ståsted. Vi er opptatt av å se barna som subjekter. Vi voksne legger til rette for at barna får erfaring med å lytte til det andre formidler, men samtidig kunne ta selvstendige valg. Barna får varierte utfordringer og meningsfylte aktiviteter i samhandling med andre barn. Vi voksne oppmuntrer barna til å hjelpe hverandre og kunne ta imot hjelp fra andre. Danning I barnehagen er gjensidig samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre en forutsetning for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning er en kontinuerlig prosess som skjer livet gjennom. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Personalet legger til rette for at barna får mange muligheter for god samhandling med andre barn og voksne. Gjennom dette utvikler barna seg og får mulighet for læring. Barna får omsorg og får mulighet til å vise omsorg for andre. Det er første steget til å sosialisere seg inn i en positiv deltakelse i samfunnet for øvrig. Danning handler om livet generelt. Verktøy vi bruker er Dialog og Sosial kompetanse (les om sosial kompetanse s. 11 i Langtidsplanen). Vi er til stede og lytter. Vi hjelper bana til å se sammenhengen mellom egne handlinger og hvordan deres valg virker på andre. Barna får erfaring med å vise respekt og handle omsorgsfullt overfor andre. Lek Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse, meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Leken har en fremtredende plass i vår barnehagehverdag. Vi voksne er bevisst på at leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Vi skaper derfor stort rom for den frie leken. I lekefellesskapet legges grunnlag for barns vennskap med hverandre, og det danner grunnlag for trivsel og meningsskaping i barnehagen.
Barnet lærer gjennom leken. Vi legger til rette for at barnet får utvikle seg gjennom sin kreativitet i leken. 0-2 åringens lek er særegen og de har sin egen stil. I Sandviken menighetsbarnehage legger vi til rette for toddlernes (småbarnas) lek. Det særegne med denne leken er at den er kroppslig. Det kan være varierte måter å hoppe på, trampe på, løping, latter og rop. Denne leken har sin naturlige plass sammen med annen lek og aktivitet. 3-6åringene får mulighet til å utvikle leken gjennom ulike aktiviteter som konstruksjon, rollelek, regelleker og formingsaktiviteter i mindre grupper. Uteaktivitet er en stor del av barnehagehverdagen i Sandviken. Barnehagens lekeområde er variert og ideelt for utvikling av barns motoriske ferdigheter. Det ligger godt til rette for lek i både store og mindre grupper. Det er varierte utfordringer for både små og store innenfor barnehagens uteområde. De minste barna får større fysiske utfordringer ved lek i barnehagens uteområde og områder i umiddelbar nærhet, enn å bli fraktet i vogner til fjernere turmål. I økende grad, avhengig av alder, er de små også med på lengre turer. For de større barna vektlegger vi at de får komme ut i naturen i form av turer til parker, i skogen, Den Grønne Marken i nærmiljøet, Fjellveien, Fløien, byturer og lignende. På turer vektlegges at leken oppstår spontant med det naturen har å by på. Det er derfor sjelden behov for å ta leker med på turene. (Les mer om uteaktiviteter under satsningsområde Møllerskogen). Læring Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesse, kunnskap og ferdigheter. Læring er å låne kunnskap av hverandre (Ylva, Reggio Emilio-instituttet i Stockholm) Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på alle de ulike arenaene gjennom hele livet. I barnehagen vår foregår det mye læring i det daglige samspillet med andre mennesker. Læringen er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Hos oss legger vi vekt på at barns undring møtes på en åpen og utforskende måte. Vi voksne legger til rette
for et aktivt og utviklende læringsmiljø. De formelle læringssituasjonene er utformet og planlagt av personalet. For eksempel gjennom påkledning, samlingsstunder, tilrettelagte formingsaktiviteter, måltider, tematurer etc. De uformelle læringssituasjonene er knyttet opp mot lek og hverdagsaktiviteter i her- og nå situasjoner. Barn undrer seg over ting, emner, aha-opplevelser i leken etc. Vi voksne undrer oss sammen med barna, og hjelper til med å finne ut av situasjoner/utfordringer som oppstår i løpet av hverdagen. Det er ikke hensiktsmessig å trekke et skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en egen pedagogisk verdi/hensikt. Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagen virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. De aller minste barna uttrykker seg kroppslig. Barnas medvirkning skjer gjennom at vi voksne lytter og prøver å tolke barnas kroppsspråk og er observante i forhold til deres handlinger, mimikk og uttrykk. For de litt større barna består medvirkning i at de får være med å velge aktiviteter selv og være med i diskusjon/samtaler hvor de får komme fram med sine tanker og meninger. De får for eksempel medvirke i sin egen påkledning, i måltidet, i leken og alt annet i hverdagen. En viktig erfaring er å bli hørt, samtidig som man justerer sine meninger/behov til alle de andres. Vi voksne er oss bevisst at det har stor betydning for barnets danning at de får være med å medvirke i sin egen hverdag, og at det settes av tid og rom til dette. Barna får også erfare at de ikke alltid kan få gjennomslag for sine ønsker (som for eksempel å gå ut med bare t-skjorte under regntøyet når gradestokken viser for lite ). Inkluderende fellesskap Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn.
I vår barnehage legger vi til rette for at alle opplever seg velkommen og at hver og en har en viktig betydning for fellesskapet. Det er viktig å ta vare på en god atmosfære i hverdagen. Vi er alle er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som vår egen. Ingen ting gir mindre likeverd enn å behandle ulike mennesker likt (Prashing) Sosial kompetanse er i fokus når det jobbes med ulike tema og i hverdagsaktiviteter. Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre. Når et barn føler at det takler de sosiale krav, gir det barnet et positiv selvbilde. Som stikkord nevnes empati, kontroll, selvhevdelse, lek, glede, humor. Vi voksne er modeller for barna. Det er viktig hvordan vi som voksne møter barna og hverandre. Vi legger stor vekt på å jobbe med sosial kompetanse på tvers av alle tema som ligger i planene under. Vi voksne har fokus på at alle blir sett. Vi er anerkjennende, nærværende og engasjerte i alle barna i barnehagen. Fagområdene 1. kommunikasjon, språk og tekst 2. kropp, bevegelse og helse 3. kunst, kultur og kreativitet 4. natur, miljø og teknikk 5. etikk, religion og filosofi 6. nærmiljø og samfunn 7. antall, rom og form Barnehagens arbeidsmåter er i stor grad tverrfaglige. Rammeplanens 7 fagområder vil derfor sjeldent opptre isolert. Arbeidet med fagområdene tilpasses hvert enkelt barn og barnegruppens interesse og ståsted. De 7 fagområdene vil derfor danne grunnlaget for aktivitetene i løpet av året. Mulelven Avdelingen for barn opp til 3 år. På Mulelven ønsker vi dette barnehageåret å fokusere på musikk og uteaktivitet, samt barns medvirkning.
Musikk: Målet er å gi barnet et godt grunnlag for læring og utvikling gjennom møte med ulike musikalske uttrykk og opplevelser. Sang og musikk fenger uansett alder, det skaper glede og er med på å bygge relasjoner. Småbarn kommuniserer gjennom kroppen sin og uttrykker seg naturlig gjennom musikk og bevegelse. Ved bruk av musikk, rytme, sang og dans, styrkes også barnets språkutvikling og er med på å fremme barnets motoriske utvikling. Uteaktivitet: For de minste barna legger vi mest vekt på utelek i barnehagen. Det er viktig å legge til rette for at barna får motoriske utfordringer som er tilpasset deres ståsted. Da er det bedre å være aktiv i barnehagen, enn å sette barna i vogner for å dra på lange tur. Vi er heldig å ha et variert og kupert uteområde, hvor barna får ulike utfordringer og opplever å mestre stadig nye ting. Turer utenfor barnehagen blir til egnede områder i nærheten av barnehagen, slik at alle får være mest mulig i aktivitet. Noen turer i løpet av året legges gjerne sammen med stor avdeling, for eksempel til Fløien, Akvariet, besøk på bondegård, på teaterforestilling i byen og lignende. Barns medvirkning: De aller minste barna uttrykker seg kroppslig. Vi lytter og prøver å tolke deres kroppsspråk. Vi er observante i forhold til barnas handlinger, mimikk og uttrykk. Vi voksne legger merke til spesielle interesser hos barna, og griper fatt i dette ved planleggigen av tema og tilrettelegging for lek og aktiviteter i hverdagen. Barna har innflytelse på hvordan dagen deres skal være. Deler av dagen bestemmer de hvor, hva og hvem de vil leke med. Noen ganger skjer det i form av at de velger rommet de vil leke på. Andre ganger ved at de voksne ser hvem som har funnet sammen i lek, og legger til rette for at de kan få fortsette leken uforstyrret over tid.
Årshjul Mulelven 2012/2013 MND. TEMA MÅL FAGOMRÅDER August/ Trygghet, tillit og Nærmiljø og samfunn. September trivsel - Denne perioden er vi opptatt av å ta godt imot nye barn og de barna som har vært på lang sommerferie. - Vi har fokus på sangen vår, bumerket vårt. - Vi bruker godt tid på å bli kjent med hverandre og integrere nye barn i gruppen. - For å lette overgangsfasen fra hjemmet til barnehagen, får de nye barna ha bamsen, sutten eller teppet sitt når de måtte ønske den første tiden i barnehagen. Kropp, helse og bevegelse. Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Oktober/ November Nærmiljøet vårt - Etter hvert som barna begynner å bli trygge inne i barnehagen, peker vi nesen mot det som ligger utenfor barnehagen. - Vi gjør oss kjent med nærmiljøet til barnehagen ved å ta turer i nærområdet. - Vi får besøk av presten og vi besøker han i Sandvikskirken. - Vi drar på besøk til brannstasjonen i Sandviken og oppsøker andre spennende steder i nærområdet vårt. - Vi lager huset til alle de nye barna. Det henges opp på veggen i barnehagen. Kanskje vi også begir oss ut på tur til barnas hus og tar bilde av gatedørene. Nærmiljø og samfunn. Kropp, helse og bevegelse. Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Desember Advent og jul - Barna får bli kjent med julens budskap og tradisjoner rundt jul og advent. - Julekalender, vi leser enkle bibelfortellinger tilpasset de aller minste barna. - Vi har bakegrupper og lager pepperkaker og kakemenn - Vi øver på julesanger - Vi går på julegudstjeneste i Sandvikskirken, som etterfølges av fest for barn og foreldre. - Vi har også Luciafeiring og grøtfest sammen med de store barna. - Etter forslag fra foreldre setter vi av en dag for baking av pepperkakehus sammen med foreldre. Etikk, religion og filosofi. Kunst, kultur og kreativitet. Kommunikasjon, språk og tekst.
Januar/ Februar Mars/ April Eventyr og fortelling Ukens bok/ Ukens barn Karneval Påske Bondegård April/ Mai Akvariet - Fokus på de kjente folkeeventyrene og fortellingene våre (Vi gjør det enkelt med utgangspunkt i alderen på småbarnsavdelingen til en hver tid). - I formingen prøver vi å dra inn igjen eventyrene og fortellingene ved å gjenskape dem i trolldeig, tegning, maling og lignende. - Vi har ukens bok hvor hver og en etter tur får muligheten til å ta med sin favorittbok. - Etter forslag fra foreldre innfører vi også ukens barn kombinert med at barnet har med favorittboken sin. - Denne perioden avsluttes med felles karneval i barnehagen. - Fokus på påsken og dens budskap. - Vi lager påskepynt og har påskefrokost med foreldrene i barnehagen. - Vi tar turen til Gamle Bergen og mater fuglene. - Barna får kjennskap til de ulike dyrene som lever på bondegården, og lærer bl.a. om hva de ulike dyrene gir oss (melk, ost og lignende). - Felles gårdsbesøk med Møllerskogen. - Vi besøker Akvariet i Bergen. Vi har fokus på de ulike dyrene vi kan se der, alt fra pingvin til krokodille og edderkopper. - Vi gjenskaper dyrene i formingen og synger om de i samlingen. - Vi prøver ulike sjømatretter under varmlunsjen. Juni Uteliv - Vi er ekstra mye ute i barnehagen, og vi oppsøker nærområdet for korte turer. - Langtur til Fløyen og felles blåtur med de store. - Det blir også sommeravslutning med foreldrene i barnehagen. Kommunikasjon, språk og tekst. Kunst, kultur og kreativitet. Antall, rom og form. Natur, miljø og teknikk. Nærmiljø og samfunn. Kropp, helse og bevegelse Kunst, kultur og kreativitet. Natur, miljø og teknikk. Nærmiljø og samfunn. Kunst, kultur og kreativitet. Kropp, helse og bevegelse. Nærmiljø og samfunn Kropp, helse og bevegelse.
Møllerskogen Avdelingen for barn fra 3-6 år. Vi viderefører våre fokusområder sosial kompetanse (se punktet om inkluderende fellesskap) og uteaktivitet/turer i naturen. Ute har vi som hovedmål at små og store skaper gode naturopplevelser sammen. Gode motoriske ferdigheter er et viktig og nødvendig grunnlag for videre utvikling, bl.a. å øve opp konsentrasjonen og evnen til å ta til seg kunnskap i skolen. Barn med god kroppsbeherskelse kan bedre utnytte de mulighetene som byr seg, og de har ofte god selvtillit. Naturen er den beste arena for all sansemotorisk trening. Veien er målet, og turen blir til underveis! Fokuset er derfor mer på hva barna har opplevd på turen, enn på hvor de har vært. Når barna tilbringer tid ute, ser vi at de samarbeider bedre. Det er færre konflikter og nye vennskap oppstår. (Arbeidet med sosial kompetanse blir her lett integrert.) Årshjul Møllerskolgen2012/2013 MND. TEMA MÅL FAGOMRÅDER AUGUST Trygghet, tillit og trivsel Sosial kompetanse - Vi legger opp til mye frilek og utelek for å kunne bli kjent på en uformell måte. - Sosial kompetanse er en viktig forutsetning for at barna trives i barnehagen. Vi legger vekt på dette temaet gjennom hele året. - I starten bruker vi TRULS og TRINE - samlinger (et pedagogisk hjelpemiddel utviklet av Kari Lamer) Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse og helse. Etikk, religion og filosofi. SEPTEMBER Natur og friluftsliv - Friluftsliv og naturopplevelser er viktig for barns helhetsutvikling og med tanke på å fremme kunnskap og holdninger til natur og miljø. - Vi bruker nærområdene våre Fjellveien, Skredderdalen, Stoltzen og Fløien til naturopplevelser. Natur miljø og teknikk. Kropp, bevegelse og helse. Nærmiljø og samfunn
OKTOBER Vi og verden rundt oss FORUTprosjekt - Vi følger også i år et prosjekt fra FORUT. Vi reiser med fly til Bawatele i Malavi hvor vi treffer Lines på fire år. Vi møter familien hennes og ser hvordan de lever der. Kanskje fjernt fra vårt livsmønster, men helt riktig for dem. - Vi legger til rette for å opparbeide respekt for andre kulturer. Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet. NOVEMBER Månedens forfatter: Thorbjørn EGNER - Vi vektlegger mye høytlesing for barna. Historiene gjentas gjerne over flere dager. - Vi markerer at i 2012 er det 100 år siden Thorbjørn Egner ble født. Forfatteren, tegneren, komponisten og visedikteren har preget oppveksten til tusenvis av norske barn gjennom bøker, teaterstykker, hørespill og viser. Kommunikasjon, språk og tekst. Kunst kultur og kreativitet DESEMBER Advent og jul - Vi legger vekt på å skape en god atmosfære full av forventning og glede. - Vi bestreber oss på å skape og opprettholde verdifulle tradisjoner som er en viktig del av den kristne kulturarven. - Tradisjonene våre er bl.a. kreative hemmeligheter, teaterbesøk, grøtfest, Luciafeiring og kirkegang med påfølgende kirkekaffe (i samarbeid med foreldrene). Etikk, religion og filosofi. JANUAR/ FEBRUAR Eventyr og Karneval - I grupper delt etter alder og modningsnivå, leser og forteller vi fra kjente og kjære eventyr. - Vi bruker mye tid på forming og drama denne perioden. Barna får utvikle sin iboende kreativitet. De skaper små kunstverk av verdiløst materiale. Kommunikasjon, språk og tekst. Kunst kultur og kreativitet MARS Påske - Vi formidler påskebudskapet bl.a. gjennom fortellingen om Jens og mormoren hans. - Lager påskepynt og sår karsefrø. - Vi inviterer foreldrene til felles påskefrokost. Etikk, religion og filosofi.
APRIL Ut i naturen Vårtegn - Livet vender tilbake i naturen og vi blir med som observatører til det som skjer. - Vi går tilbake til de plassene vi fant i høst og kikker etter vårtegn Kropp, bevegelse og helse. Natur miljø og teknikk MAI / JUNI Nærmiljø og byen vår Akvariet - Vi blir kjent med Sandviken spesielt og Bergen generelt. Vi omgir oss med historie hvor enn vi befinner oss i vår bydel og vi legger vekt på å formidle noe av dette til barna. - Vi ser på gammel bebyggelse i Skuteviken, Gamle Bergen og Bergenhus festning med mer. Nærmiljø og samfunn
Samarbeid barnehage hjem Den daglige kontakten danner grunnlag for et godt samarbeid. Vi ansatte legger derfor vekt på å få en god dialog med alle barn og foreldre. I barnehagen blir alle tatt imot på en imøtekommende og inkluderende måte hver dag. Det er flott om foreldrene kommer innom på avdelingene sammen med barna. Det gir barna en god trygghet å se at det som skjer i barnehagen også interesserer foreldrene. Foreldrene er, sammen med barnehagen, med på å arrangere familiesammenkomster. Hver advent arrangeres fest etter julegudstjenesten, hvor familien har mulighet til å delta. Etter forslag fra foreldre setter vi i år også av en ettermiddag for baking av pepperkakehus sammen med foreldre. I juni arrangeres det sommerfest med familiene. Alle bidrar til festen på ulike måter. Foreldresamtaler er viktig for at vi i barnehagen får lære det enkelte barn bedre å kjenne. Foreldrene er eksperter på sitt barn, og bidrar til hvordan vi ansatte følger opp hvert enkelt barn i barnehagen. Foreldrene gir de ansatte det beste innblikk i hvordan barnet fungerer hjemme, og pedagogisk leder får mulighet til å fortelle om barnet i barnehagen. Slike samtaler legges det opp til høst og vår. Ved behov kan det avtales flere samtaler enten på hjemmets eller barnehagens initiativ. Foreldremøter blir avviklet to ganger i året. Foreldrene får her mulighet til å bidra med tanker og ideer til barnehagens planer. Om høsten velges det foreldrerådsleder/representanter i barnehagens samarbeidsutvalg, samt foreldrenes arbeidsutvalg. Dette året vil det være fokus på pedagogisk dokumentasjon også på foreldremøtene. (Henviser til tema Dokumentasjon og vurdering). Vi inviterer foreldrene til praktisk medvirkning. Etter at hovedopptaket er ferdig hver vår, blir nye foreldre som har fått barnehageplass invitert til informasjon og besøksdag i juni, før barna begynner i august. Evaluering av barnehageåret er et viktig område for foreldrene å delta på. Som en del av dette har vi en brukerundersøkelse hver vår. Dette er nyttig informasjon for personalgruppen når vi foretar den helhetlige vurderingen og justerer kursen videre. Plan for overgang barnehage skole Målet er å gjøre overgangen fra barnehagen til skolen så trygg og smidig som mulig. Det siste året før skolestart legges det opp til skoleforberedende aktiviteter ved en førskolegruppe. Her jobbes det med konsentrasjon og utholdenhet, kunne ta imot felles beskjeder, oppgaver av ulik art som f.eks går på tallforståelse, rom og tid, kunne mestre blyantgrep, klippe, lime etc.
Videre legger vi vekt på selvstendighetstrening med tanke på overgangen barnehage skole/sfo. Vi har også egne og lengre turer for førskolegruppen, der de går med liten sekk. Vi legger særlig vekt på å følge regler knyttet til trafikk. Selvstendighetstrening knyttet til overgangen barnehage skole/sfo bidrar til å trygge barna før de begynner på skolen. Skolen i nærmiljøet har en fadderdag på våren hvor barnehagens personale følger barna på skolebesøk. I forkant er det møte mellom skole og barnehage. For å lage grunnlaget for overgangen best mulig brukes det gjerne et kartleggingsverktøy (TRAS tidlig registrering av språkutvikling). Dette skjer i samarbeid med foreldrene. Overføring av dokumentasjon til skolen skjer kun ved foreldrenes samtykke. Det er viktig å sikre videreføring av nødvendige ekstraresurser og legge til rette for en god overgang til skolen for barn med spesielle behov. PP tjenesten har fokus på barns behov for gode utviklingsbetingelser både i barnehage og skole, og har særlig ansvar for å hjelpe skoler og barnehager med å legge til rette for barn med spesielle behov. Dette skjer i nært samarbeid med foresatte, som selv bestemmer hvilken dokumentasjon som skal overføres fra barnehagen til skolen. I juni har skolen førskoledag hvor barn og foreldre får møte skolen og lærerne. Dokumentasjon og vurdering Rammeplanen fastslår at arbeidet som gjøres i barnehagen skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Ved å dokumentere vår praksis hjelper det oss i arbeidet med å forbedre vår pedagogiske virksomhet, samtidig som det gir foreldre og andre samarbeidsparter mulighet for medvirkning og godt samspill med oss som jobber i barnehagen. Dette barnehageåret retter vi et spesielt fokus på pedagogisk dokumentasjon. Vi jobber for å finne gode måter å synligjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi mener at dokumentasjon er viktig fordi: Barns opplevelser og tanker, undring og problemløsning og deres samspill med andre barn og voksne synliggjøres Den voksnes væremåte, engasjement og evne til samspill synliggjøres Det endrer fokus fra kvantitet til kvalitet Det er en arbeidsmåte for bevisstgjøring av arbeidet som utføres Våren 2012 var personalgruppen på studietur hvor vi bl.a. besøkte Reggio Emilio instituttet i Stockholm. Reggio Emilio pedagogikken viser til at dokumentasjonsmaterialet skal føre til
analyse, refleksjon og tolkning, og kan kalles for pedagogisk dokumentasjon når den benyttes til å drive den pedagogisk prosessen fremover. Et mål er at dokumentasjonen blir gjenstand for en kritisk reflekterende praksis. Vi jobber for å finne gode måter å synliggjøre barnas hverdag gjennom ulike presentasjonsformer som bilder, utstillinger, praksisfortellinger, ukens bilde etc. Målet er at vi i personalet bli mer bevisste på å la barnas egen kreativitet og utvikling stå i fokus. Gjennom presentasjonene får også foreldrene mulighet til å få et bedre innblikk i hva barna er opptatt av i barnehagen. Fra høsten 2012 vil vi bl.a. dokumentere ved Barnas perm. Begge avdelinger lager perm til hvert barn, hvor det settes inn bilder og eksempel på tema-arbeid barnet er med på i løpet av året. Permen vil barna få med seg som en minnebok når de er ferdig med barnehagetiden. Ukens bilde. Et bilde på hver avdeling som vil henges opp i garderoben. Samles i en Ukens bilde -perm, som vil være tilgjengelig for barn og foreldre. Bl.a. ved hjelp av vår pedagogiske dokumentasjon, foretar vi refleksjoner og vurderinger i avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager i løpet av året. Foreldrene er viktige støttespillere i barnehagens hverdag. De inviteres til å ta del i vurdering gjennom deltakelse i foreldremøtene, foreldresamtalene og årlig brukerundersøkelse. Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære! (Pape)