Medlemsskriv Nr 3. 25. august - 2011 INNHOLD: ARRANGEMENT... 2 INFO FRA DAGLIG LEDER... 4 ANSATTE I NLR VIKEN... 5 AVLINGSERSTATNING 2011?... 6 JORDBRUKSVEKSTER... 8 GRØNNSAKER... 16 FRUKT OG BÆR... 19 VEKSTHUS... 22 DITT MOBILNUMMER, E-POSTADRESSE OG POSTADRESSE... 23 Tid for innhøsting 1 Foto: Siri Abrahamsen
ARRANGEMENT Se kalender på http://viken.lr.no Jordbruksvekster Økologisk produksjon: 31. september kl 14.00 Markvandring hos Tore Jardar og Michelle Wirgenes, Lågendalsveien 2600 i Kvelde. De driver med frilandsgris, korn, potet og gras. Gårdsbutikk. Forsøksfelt med potetsorter til skrelling og minipotetproduksjon. Samarbeid NLR Østafjells og NLR Viken. 3. oktober kl 14.00 Markvandring med tema hydrotekniske tiltak. Utgangspunket for markvandringen blir Løvalddalen i Holmestrand på grensen mellom Hof og Holmestrand. Hovedtema blir problemer rundt åpne og lukkede bekker m.m. Teknisk planlegger i NLR SørØst Knut Berg blir med på markvandringen sammen med representanter fra kommunen og fylket.oppmøtested : Fredly bedehus på Gullhaug. 21. sept. kl 11.00 Markvandring i fôrmais med oppmøte hos Andreas Botne Sandefjord. Vi ser på sortsforsøk og ugrasbekjemping. Økologisk frøavl, september: Etableringsstrategi av økologisk engsvingelfrøeng. Besøk i to forskjellig forsøksfelter i Re. Åkerbønner, oktober: Hva og hvor mye er det ønskelig å dyrke med økologiske og konvensjonelle åkerbønner. Hvilke sorter og dyrkingsstrategi bør vi velge. Økologisk frøavl, oktober/november: Hvordan kan en best oppnå å dekke behovet for økologisk frø. Dyrkingsstrategier for å lykkes best mulig i økofrøavlen. Oppsummeringsmøte om hønsehirsebekjempelse, oktober/november. Erfaringer fra årets forsøk og praksis. Kurs: Bonden og god driftsledelse. 4 kurskvelder som kan tas enkeltvis. Samarbeid mellom NLR Viken, MidtVestfold Regnskap og Romerike Landbruksrådgiving. Frukt- og bærdyrkere 30. august kl 18.00 Markvandring i feltet hos Harald Buttedahl på Tranby i Lier. 8. september kl 18.00 Markvandring hos Alf Gunnar og Britt Bergflødt, Lier. 2
Grønnsaksdyrkere 6. september kl 11-13.30 Markdag i knollselleri, oppfølging av rotvekstkurs i Gartnerhallskolen i vår. Alle knollselleridyrkere i distriktet er velkomne, uavhengig av grossisttilknytning. Temaer er sorter, plantevern, dyrkingsteknikk, innlagring. Norske frøleverandører og representant for Nunhems er til stede. Oppmøte på Fellespakkeriet, mulighet for omvisning til slutt. Påmelding innen 1. september. 15. september Markdag innen Foregangsfylkeprosjektet i grønnsaker (Vestfold og omegn) og Foregangsfylkeprosjektet innen jord Levende Matjord (Buskerud) i Lier. Se mer info under delen Grønnsaker. 3
INFO FRA DAGLIG LEDER Vi har nå lagt bak oss en meget aktiv sommer med stor aktivitet på forsøksfeltene og oppfølging av prosjekter. Enkelte forsøk er allerede avsluttet, mens det gjenstår innhøsting på andre felt. Vi kommer tilbake til resultatene av denne virksomheten på et senere tidspunkt. Innen jordbruk og hagebruk er vi alle svært avhengig av været. I løpet av vekstperioden har vi opplevd svært variable mengder med nedbør i våre to fylker. Rikelig med nedbør har gitt gode vekstforhold, mens det stedvis har dette gitt vanskeligheter både for vekst, sprøyting og innhøsting. Et fuktig og varmt vær har gitt gode etableringsforhold for sopp. Behovet for forebyggende- og behandlende tiltak mot sopp har derfor vært stort i de ulike kulturene. Etter fusjonen mellom de ulike rådgivingsenhetene har vi hatt fokus på vifølelse og å skape en ny enhetlig kultur. Vi har nå hatt vår første fellessamling. Samarbeidet og stemningen er meget god. Alle har et stort engasjement og yter flott innsats for å gjøre sitt beste både for medlemmene og internt i NLR Viken. For at vi skal være litt mer synlig på bl.a. markvandringer og som et ledd i sosialiseringen internt - har vi anskaffet ny bekledning. Fargen er rød! Myndighetene har i forskrift nedfelt at alle som søker og mottar produksjonstilskudd i jordbruket må ha på plass miljøplan trinn 1. Et av tilbudene vi i NLR Viken har er å utarbeide denne. Ta kontakt med oss og gjør en avtale. Vi vet at mange av våre medlemmer er aktive i ulike sammenhenger. Vi ønsker oss nye støttemedlemmer og flere annonsører. Dersom noen kunne bidra med verving i denne sammenheng håper vi på en tilbakemelding. Med ønske om en god høst og gode innhøstingsforhold! Kjetil Gran Bergsholm 4
ANSATTE I NLR VIKEN Bakre rekke fra venstre: John Ingar Øverland, Lars-Arne Høgetveit, Jon Holmsen, Jon Herman Wold-Hansen, Siri Abrahamsen, Dan Christensen, Andy Leese, Anders Sand, Kjetil Gran Bergsholm, Eli Ronglan, Torgeir Tajet og Gaute Myren. Fremste rekke fra venstre: Marianne Strøm, Mona Auli, Anne Lene Malmer og Sigrid Mogan. NLR Vikens hjemmeside finner du på http://viken.lr.no 5
AVLINGSERSTATNING 2011? For flere vil det være svært viktig å lese informasjonen på http://viken.lr.no/fagartikler/9883 Dette gjelder også produsenter med bønner- og erter til konserves! Ved all slik erstatning skal kommunen og evnt. privat forsikring kontaktes når skade oppstår! Er du i tvil om skaden, GI DEM ALLIKEVEL BESKJED da får de mulighet til å inspisere mulig skade! Saker der det offentlige ikke har hatt mulighet til å inspisere skade skal i prinsippet avvises. (Danmark: Har i år hatt store nedbørsmengder slik som i Norge og kun halvparten av kornet er i hus. For mer info se her: http://www.landbrugsavisen.dk ) Leiejord kan gi økt risiko i produksjonen? Det er all grunn til å bruke mer tid på å vurdere kvaliteten på aktuell leiejord både mht frøbank av ugras, dreneringsforhold og lignende. Ønsker du mer informasjon om hvordan du tenker i tilfeller der leiejord skal vurderes klikker du deg inn på dette innlegget av Torgeir Tajet i NLR Viken: Best mulig kontroll på leiejorda Eller tar en telefon til oss så sender vi innlegget til deg elektronisk! 6
7
JORDBRUKSVEKSTER Høstkorn høsten 2011 Fordelen med høstkorn er at det kan jevne ut avlingene over år, spesielt de årene vi har forsommertørke og problemer med etablering av vårkorn. Hva gjør de som lykkes godt med høstkorn? Erter, oljevekster og havre er gode forgrøder. Så i rett tid så plantene blir godt etablert om høsten, helst med buskingsskudd: Fra sist i aug til 10-15. sept er tidsrommet. Ved tidlig såing bør såmengden reduseres et par kg /daa i forhold til normal anbefaling. Hvis frodig åker bør en vurdere soppbekjemping i midten av okt. Sikrest etablering etter pløying. Er det de tatt ut stor kornavlinger eller på næringsfattig jord: Bruk 2-3 kg N ved såing. Såmengder I høsthvete sår en 400-450 spiredyktige frø pr kvm. Med en tusenkornvekt (TKV) på 40 gram og spire% på 90 tilsvarer det 18-20 kg/daa. I hybridrug sår en fra 250 350 spiredyktige frø pr kvm avhengig av såtid. I praksis mellom 9-13 kg pr daa. Aktuelle sorter i høsthvete Mjølner ( kl 5) er på vei ut fordi falltallet er for dårlig. Magnifik ( kl 4) er sorten med best vinterherdighet, men svakt falltall som Mjølner. Finans ( kl 5). Bra avling og falltall, men noe lav hl-vekt. Melutbytte har nedre grense 73 mot 76 kg for andre. Kort strå og relativt stråstiv. Kuban (kl 4). Svært god proteinkvalitet. Relativt kort strå og god stråstyrke. Falltall dårligere enn Finans, men bedre enn Magnifik. Ellvis er i kl 4 er avlingsmessig bra sort med god resistens mot sykdommer. Overvintrer greit, har høyt falltall Skagen (dansk) har svært god proteinkvalitet og god sykdomsresistens. Litt stråsvak. Aktuelle sorter i høstrug Palazzo vil være hovedsort. Yterik og god overvintring. Caspian er lik Palazzo i avling og falltall, men litt svakt, langt strå. Mer om høstkorn på vår hjemmeside: Vekstnytt 15 august (under fanen Vekstnytt og korn). Husk pålogging. 8
GROVFÔR Prioriter åkre med gjenlegg Gjenlegget har kommet godt i løpet av en fuktig sommer og den utgangen vi ser er nesten utelukkende som følge av legde. Nå er treskinga i gang og med stor høsteredskap er det svært viktig ikke å påføre den nye enga store kjøreskader. Kjøreskader vil øke faren for utvintring, ugraset får muligheter til å etablere seg og det er dumt å lage ei ujevn overflate som en må slite med i alle høsteåra. Har du mulighet så bruk en lett tresker og prioriter uansett de dagene da jorda har best bæreevne til tresking av dekkvekst. Er utsiktene til halmtørk dårlige bør det vurderes å kutte halmen om det ikke er for mye av den. Grovfôranalyser En del har begynt eller skal begynne å bruke av årets avling. Vi forventer at kvaliteten er svært varierende, ta en analyse tidlig å få justert fôringa tidlig. Vi har poser og konvolutter for innsending av analyser. Tidspunkt for siste slått Gjelder fortsatt regelen om fredningstid for enga i siste halvdelen av september? Eller har klimaendringer forskjøvet gamle sannheter? Vi har anlagt et nytt forsøk i år i regi av Bioforsk som forhåpentligvis vil gi oss gode svar på dette i årene som kommer. I 2010 kjørte vi imidlertid to demoforsøk der vi tok sisteslåtten til ulik tid for så å måle avlingsutslag ved 1.slåttetidspunkt i 2011. Tendensen i disse demoforsøkene er at avlingsstørrelse og kvalitet ved sisteslåtten varierte svært lite om det ble høstet midt i september eller slutten av oktober. Utsatt høstetidspunkt ga imidlertid mindre 1.slått i 2011. Avlingsreduksjonen på 1.slåtten var økende med utsatt høsting. Det ser altså ut som om vi har svært lite å hente på å utsette 3.slåtten til etter midten av september, og at det heller gir negative avlingsutslag påfølgende år. FRØ HØSTBEHANDLING Høstbehandling er vesentlig for å oppnå god avling i de fleste artene vi frøavler. Behandlingen er litt forskjellig i gjenleggsåret og i frøåret Under er det tatt med de mest dyrka artene, du finner en mer fyldig artikkel om høstbehandling i frø på nettsiden vår: Vekstnytt 19 aug.pdf 9
Timotei Gjenlegg: 3 kg N/daa straks etter tresking. Dekkveksten kuttes om ikke gjenlegget er svakt eller det er mye halm, høg stubb pusses ned. Frøåret: Normalt ikke behov for høstbehandling, men høg stubb kuttes med halmsnitter eller beitepusser. Engsvingel Gjenlegg: Dekkveksten kan kuttes om det ikke er mye halm eller gjenlegg er svakt. Puss ned lang stubb. Gi 3 kg N/daa etter høsting. Frøåret: Frøhalmen kan gjerne kuttes ved tresking, men en må ikke ha lang stubb, puss den i så fall ned. Gi 5 kg N straks etter tresking om gjenveksten høstes, ellers 3 kg N/daa. Rødsvingel Gjenlegg uten dekkvekst: Mot tunrapp Select + Renol når plantene er 5 cm høge, ikke seinere enn 15. september. Siste gjødslingen i slutten av august, er det ikke gjødslet tidligere gi 4 kg, ellers 2-3 kg N/daa. Frøår: Frøhalm fjernes. Pussing gjøres så snart som mulig, og helst før september. Gjødsle 3-5 kg N/daa etter pussing, seinest i første del av september. Engrapp Gjenlegg: Er det mye stort ugras kan gjenlegget pusses. Tunrapp som blomstrer nå overvintrer ikke, ingen grunn til å bruke ressurser på å fjerne den. Gi 3 kg N/daa i august, ny gjødsling i september/oktober om det kun er gjødslet en gang. Frøår: Fjern frøhalm straks etter tresking. Enga pusses i slutten av august/første del av september, det avpussa materialet fjernes. Gjødsling i slutten av september med 4-5 kg N/daa. Engkvein Gjenlegg: Fjern dekkveksthalm, stubb lavt eller puss ned halmstubb. Gi 2-3 kg N til Nor, 3-4 kg N til Leirin og 4-6 kg N/daa til Leikvin. Frøår: Fjern frøhalm, det er ikke behov for pussing. Gjødsle i overgangen august/september samme som for gjenlegg. Rødkløver Gjenleggsår: Ved kraftig kløverplanter og uten legde i dekkveksten kan dekkveksten kuttes. Er gjenlegget svakt fjernes halmen. Stubb lavt eller puss etter tresking. 10
11
INNHØSTING AV POTET Tørråte og risdreping Med det smittepresset vi har av tørråte i år skal alle poteter til lagring risdrepes før opptak. Dette kan gjøres på flere måter, men felles er at det bør gå minst 14 dager (gjerne 3 uker) fra risdreping til opptak for at potetene skal bli skallfaste. Er det frodig ris kan en med fordel sprøyte 2gg med Reglone med 2-4 dg mellomrom (150 + 200 ml/ daa). Hvis riset er mindre frodig eller en har knust riset før sprøyting benyttes 2-300 ml Reglone/ daa. Sprøyt på tørre blader i klart vær på formiddagen for å redusere faren for karstrengnekrose (størst fare under tørre forhold). Reglone har 8 dg beh.frist. Er det tørråtevær ved risdreping eller de nærmeste dagene og det har gått mer enn 3-4 dg etter siste tørråtebekjemp, bør en blande inn Ranman + Renol/ Shirlan i åkre hvor med tørråte. Unngå høsting under våte forhold og vent med høsting til lenticellene (hvite prikker på knollene) har trukket seg tilbake. Druknede arealer og sprøytespor Slike områder vil ha større forekomst av bløtråte. Slim (bakterier) fra råtne poteter vil kunne smitte friske poteter under opptaking og kan medføre store råteproblemer på lager. Sprøytespor bør tas opp separat og til slutt hvis de skal høstes og helst leveres direkte. Opptørking Effektiv opptørking allerede de første timer etter høsting er viktig for å sikre god lagring. Ved høsting blir det mekaniske skader som er innfallsport til ulike organismer (eks tørråte, bløtråte). Rask uttørking i yttersjiktet av potetskallet hemmer og hindrer etablering. MASKINTEKNISK RÅDGIVNING I Norsk Landbruksrådgivning er det på prosjekt nå ansatt en maskinteknisk rådgiver innen åker-kulturer, Gunnar Schmidt. Han har fortid som både maskin- og bygningsteknisk rådgiver innen Dansk landbruksrådgivning (DLR). De siste årene har han vært den ledende rådgiver innefor fornybar energi innen DLR. I første omgang skal han jobbe opp mot rådgiverne i NLR, men også være tilgjengelig for rådgivningen direkte mot bonden. Formelt er han ansatt i Hedmark Landbruksrådgivning. Han har tidligere annonsert at han ønsker å besøke noen potet- og korndyrkere i Vestfold for å få bedre innblikk i hvordan dere jobber. Vi planlegger også å arrangere et møte om mekanisering i løpet av høsten/ vinteren. Gunnar Schmidt, tlf: 469 42 600, gunnar.schmidt@lr.no 12
JORDANALYSER OG KALKBEHOV Forskrift om gjødslingsplanlegging krever at jordprøver maksimalt skal være 8 år gamle, men for egen del anbefaler vi uttak for ph-analyse ca hvert 5 år. Optimal ph i jord er avhengig av vekst og jordart og optimal ph til bygg brukes som et generelt uttrykk for optimal ph. For siltig lettleire er den på 6,2. På sandjord på 6.0. På organisk jord tåles lav ph, men ph er et dårlig mål for kalkbehov der og en bør i stedet ta analyser for kalsiuminnhold, Ca-AL. På organisk jord bør Ca-AL være over 200. Optimal ph øker med økende leirinnhold. Bygg er svært følsom for lav ph mens poteter, rug, havre og gras er langt mer tolerante. Middels følsomme vekster er høsthvete, kløver, raps og erter. Det er særlig viktig å sjekke ph på leide arealer. Her kan en fort få overraskelser. Når skal det kalkes? En kan kalke hele året ettersom kalken ikke skader voksende kulturer. Likevel er det best å tilføre kalken på høsten, da får du full virkning året etter. Flere og flere kalker om våren, men innblanding og virkning i vekstsesongen kan bli redusert. Unngå å spre kalk 1-2 år før du har poteter. Er ph svært lav må kalken innarbeides i jorda for å få så raskest mulig effekt. En bør kalke ofte (ca hvert 4-6. år) med mindre mengder for ikke å slippe ph for langt ned. Presisjonskalking Er det stor variasjon i ph på jordet kan det være riktig å benytte seg av presisjonskalking. Det forutsetter GPS uttatte jordprøver for hver 80 meter eller 5-7 daa pr prøve. Kalken blir da fordelt etter behov noe som gjør at en sparer kalk og at en kan unngå overkalking. Presisjonskalking gjøres med et tillegg i pris, for Franzefoss kr 65/ t Kalkens negative og positive egenskaper: Generelt er det positivt og helt avgjørende at det er kalket for å få god vekst. Det er imidlertid en sammenheng mellom ph i mineraljord og næringsstoffenes tilgjengelighet. Høy ph reduserer tilgjengligheten av mangan, sink og bor samtidig som tilgjengeligheten av fosfor og magnesium øker. Kalking vil øke nitrogenomsetningen og gi en bedre nitrogentilgang på kort sikt. På leirjord vil kalking føre til en bedre jordstruktur samtidig som infiltrasjonen av vann øker. Skader på mineraljord ved lav ph skyldes aluminiums- og jernforgiftning på røtter (korte, fortykkede) samt høyt manganinnhold som kan gi brune flekker på de nederste bladene. På myrjord er aluminiumsinnholdet i jorda lavt noe som gir mindre fare for forgiftning. Det muliggjør å dyrke vekster ved en lavere ph. Høy ph fører til et større angrep 13
av flatskurv på poteter men reduserer faren for angrep av klumprot i korsblomstra vekster. Kalktyper Agri halvbrent fra Franzefoss Bruk er den dominerende kalktypen på kornarealene i Vestfold med et innhold på 63% CaO som inkluderer 11,5% Mg. Dette er en rimelig måte å vedlikeholde eller øke innholdet av magnesium i jorda. De siste årene har det vært tilbud om skjellsand, Skjellsand Fin som kommer fra Ryfylke i Rogaland. Kalkverdien er 30/34 over 1år/5år, dvs ca halvparten så konsentrert som Agri halvbrent. Til vedlikeholdskalking vil den fungere greit. Jordprøvetaking Å ta ut jordprøver selv er enkelt og gir deg i tillegg god oversikt over hvordan ugrassituasjonen er på de ulike skiftene. Du kan låne jordprøvebor og få prøveesker hos oss. Vi kan også i mindre omfang (mot betaling) tilby uttak av jordprøver for deg. Disse vil bli koordinatfestet med GPS. Mat med sjel Er du hjemmehørende i Lier, Drammen, Røyken eller Hurum og har tanker om å starte med produksjon av mat med sjel? Hold av 18. oktober 2011 Landbrukskontoret tilbyr fagseminar om lokal mat. Velkommen til en inspirerende og sosial dag med dyktige og engasjerende foredragsholdere. Sted: Haugestad, Lier Pris: kr 450,- inkluderer lunsj med kaffe i pauser. Informasjon og påmelding til Rebecca Ehrlenbruch på telefon 32 22 04 93 eller på mail rebecca.ehrlenbruch@lier.kommune.no Se også linken på www.landbrukskontor.no 14
15
GRØNNSAKER Snegler I enkelte åkre (selleri, hodekål, rosenkål m.fl.) er det ekstreme mengder snegl, som en ikke klarer å håndtere med de midler vi har tilgjengelig. Har du relevant info om snegleproblematikken som kan være ukjent for flere - gi tilbakemelding til rådgiverne som spiller dette inn i ulike fagforà fremover. I september/ oktober er det planlagt et møte på Ås i regi av fagpersoner på snegler hvor en tar opp den vanskelige situasjonen som nå er på snegler hvor en ikke klarer å håndtere angrepene. Avtak av duk og nett i kålrot Ut i fra egne registreringer av egglegging (1 lokalitet i Våle og 2 i Lier) ser det ut til at kålfluesverminga er over i år. Det vil da være tid for å fjerne både duk og nett og ytterligere tiltak mot flua bør da være unødvendig. For å sikre seg helt mht avsluttet egglegging kan det være fornuftig å ta av en flik av dekke og legge ut sandfeller. For å få fin farge på kålrota er det en fordel å ha udekket rot de siste 4-6 ukene avhengig klima. Undersøk også i egen åker hvordan rotsystemet er utviklet. Dette kan få innvirkning på hvordan en tenker mht vanning og gjødsling fremover. Tenker en overgjødsling kan det være aktuelt å bruke 1-2 ganger med Croplift eller Flex N-18. Alternaria/Cercospora i gulrot Det er flere åkre med angrep av Alternaria/Cercospora og noen steder har angrepet økt også etter behandling med Signum hvilket vel bare betyr at klimaet for sopp har vært og er veldig godt. Signum er et godt middel, men det må sprøytes forebyggende mot disse bladflekksjukdommene. (For mer info: Se forslag sprøyteplan for gulrot på vår hjemmeside.) Gjødsling til gulrot Både sein- og industrigulrot har flere steder mange vekstdøgn igjen til opptak. Noen steder ser en gulning av riset som normalt er en indikasjon på at en trenger næring. Det har også vært betydelige nedbørsmenger flere steder, siste gang for ca 10 dager siden, men med ny høy nedbørsprognose de neste dagene. Det kan være av interesse for noen at det ble gjort en måling av NO 3 - innholdet i jord 17.08.11 i sjiktet 0-20 cm og 0-40 cm på raet i Vestfold som da viste 2,0 kg NO 3 -/daa i 0-20 cm og 2,5 kg NO 3 -/daa i 20-40 cm. På bildet under ser du gulrot fra dette jordet, med lyst bladverk til venstre på bildet. 16
En regner i en del andre kulturer 2,5 kg å være der en ligger når en kultur er høsteklar. Men, om en skal velge den ene eller den andre næringskilden (type granulat og bladgjødsel el kombinasjoner), kan være et noe komplisert valg som egentlig bør diskuteres i hvert enkelt tilfelle! Gult bladverk til venstre, grønn del av åker til høyre ant. på jord med noe mer organisk materiale. Løkhøsting Strenglegging bred legging Det kommer noen spørsmål om hvordan man unngår å kjøre 2 ganger ved innhøsting om løken strenglegges bredt 80-90 cm bredt for å få en betydelig raskere opptørking med påfølgende redusert risiko for jordslag og ikke minst rask tørking for å redusere mulig råte på vei ned løkbladene. Det er for noe utstyr mulig å sveise på en vinge på hver side av opptakeren og dermed øke bredden for opptak på senga. Vurder tidlig nok hvilke løkfraksjoner du har på jordet så en finner riktig nok høstetidspunkt. Råte i løk Det er hos enkelte, dessverre, en del råte i år. Vi du ha en diskusjon med en rådgiver mht forholdsregler ved innhøsting/tørking av løk for å unngå videre problemer med råte, ta kontakt. Nitrat i bladgrønnsaker nye grenseverdier i EU Det er vedtatt nye grenseverdier for innhold av nitrat i salat, spinat og ruccola i EU og de trer i kraft fra 1. april 2012. Dette er bekreftet fra Mattilsynet. Det er ikke klart når disse blir implementert i det norske regelverket, men vi må 17
vel regne med at det kommer. Hittil har ikke grenseverdiene vært håndhevet nettopp fordi EU-landene ikke har vært enige seg i mellom om hvor grensene skulle settes for innhold av nitrat. Grenseverdiene er, med unntak av isbergsalat fra frilandsproduksjon, blitt hevet. Det nye er at ruccola har fått grenseverdier. Det er gjennomført overvåkingsprogram innen Mattilsynet og tidligere Lier og omegn forsøksring har både på egen hånd og i samarbeid med Bioforsk Landvik (04-05) gjort undersøkelser av nitratinnhold etter ulike gjødselmengder. Tidligere års resultater viser at det ikke skal bli for vanskelig å følge de nye grenseverdiene, bare man har et gjennomtenkt forhold til valg av felt, forkultur og N-gjødsling. Klimaet, og lystilgangen spesielt, avgjør sammen med nitrogentilgangen hvor høyt innholdet blir av nitrat. Det er av helsemessige årsaker ønskelig med nitratinnhold under grenseverdiene. Fersk spinat Konservert, dypfryst eller frossen spinat Fersk salat Isbergsalat Ruccola Høstet 1.okt-31.mars Veksthus Friland Høstet 1. april- 30. september Veksthus Friland Veksthus Friland Høstet 1. okt- 31.mars Høstet 1. april- 30.september 3500 mg NO3/kg 2000 5000 4000 4000 3000 2500 2000 7000 6000 Markdag innen Foregangsfylkeprosjektet i grønnsaker (Vestfold) og Foregangsfylkeprosjektet innen jord, Levende Matjord (Buskerud). 15. september kl 12.30-15.00 med oppmøte på Huseby Gård i ytre Lier. Ettermiddagen vies temaer som jordstruktur og jordbiologi, humusinnhold og vekstskifte; relevante temaer for grønnsaksdyrkerne etter en våt sommer. Men dette er like interessant for andre dyrkere. Vi besøker økologisk drevet grønngjødslingseng og grønnsaker på Huseby Gård, Lier, tar en enkel 18
jordstrukturtest og ser på komposter med utgangspunkt i hestemøkk og grønnsaksavfall hos NLR Viken på Foss Gård. Prosjektlederne Øystein Haugerud og Thomas Holz fra de to prosjektene deltar med innlegg. Lindum ressurs vil fortelle om sine aktiviteter innen kompost til jordbruks- og veksthusformål. Ansvarlig for dagen er Norsk Landbruksrådgiving Viken. Kontaktperson er anne.lene.malmer@lr.no, mobil 90724620. FRUKT OG BÆR Finn rett haustetid for eple Eit viktig kriterium for rett haustetid er å sjå på storleik og farge på epla ute i feltet. I tillegg vil måling av fastleik og innhald av stivelse og sukker kunne gje optimalt haustetidspunkt for eple. Målingane brukas for å lage haustetidsprognosar for de ulike eplesortane i forskjellige områder. Det kan være forskjellar sjølv innanfor korte avstandar, avhengig av lokalklima. I alle sortar vil det være nødvendig med fleire plukkingar for å kunne få best mogeleg kvalitet på epla. Haustetidsprognosar er eit nyttig verktøy for dyrkarar og grossistar for å få plukka epla på eit tidspunkt som gir ein modningsgrad butikkane og forbrukarane er nøgde med. For å finne storleiken på eple kan eit skyvelær eller eit holmal være greitt å ha med i feltet for å unngå å hauste for små eple. Dei fleste som dyrkar eple har også skaffa seg utstyr for måling av sukker, refraktometer. Dei som vil ha fleire kriterium for haustetidspunkt vil også ha stor nytte av eit penetrometer og å gjere jodtesten. forts. side 21 Eplene heng i eit åpent tre med godt med lys. Eplene som heng inne i treet får ikkje så mykje lys som er nødvendig for at dei er modne samtidig. Difor er det nødvendig å hauste treet i minst to til tre omgangar. 19
20
For at testen skal gje god indikasjon på at haustetidspunktet nærmar seg, bør ein ta ut prøvar på 10 epler. Ved utvalget på treet skal ein ta dei eplene som blir først modne. Normalt finn ein dei i toppen og ute på greinene i treet. Eple som har nødmodna pga sjukdom eller anna skal ikkje brukast i testen. Medlemmer av NLR Viken kan følgje med på heimesida for utviklinga av Discovery, Summerred, Raud Gravenstein, Åkerø og Aroma. Link til heimeside. Eplesortprosjektet-markvandring NLR Viken (tidl FBØ) er prosjekteigar for den nasjonale dugnaden for å få testa nye eplesortar. Våren 2010 vart det planta eit eplesortfelt i Lier og tre andre stader i Norge. Det er 10 nye sortar som det skal gjerast dyrkingsmessige erfaringar med for å sjå om dei er egna for produksjon hos oss. Bildet viser den førebels namnlause sorten Na 42-51. Det er ein tidleg sort kring tida til Julyred. Bildet er teke ved hausting. Se info om markvandring under Arrangement. Haglnett i frukt-markvandring Haglnett mot ekstremvær. Med støtte frå FMLA Buskerud og Innovasjon Norge har Myhrene AS sett opp eit prøvefelt med haglnett i Lier. NLR Viken vil være med for å sjå på målbare effektar ved haglskade, haustetidspunkt og fruktkvalitet ved eit slikt tiltak. Se info om markvandring under Arrangement 21
VEKSTHUS Gråskimmel Av Eli Ronglan, NLR Viken Gråskimmel er en alvorlig soppsykdom i både grønnsaker og prydplanter. Sykdommen forårsakes av soppen Botrytis cinerea. Gråskimmel finnes over alt der det er planter. Mer enn 200 planteslekter er verter for gråskimmel. Ved angrep gir gråskimmel en brun til rødbrun råte og etter hvert et gråaktig belegg av sporer og sporebærere. Gråskimmel med sporebelegg og soppsporebærere i rothalsen på julestjerne. Foto: Eli Ronglan Gråskimmel liker best kjølige forhold (<18 C), men spiring kan skje i området 8 til 26 C. Vekst av hyfer foregår mellom -3 og 30 C. Gunstige forhold for soppen er når relativ fuktighet er >90 % i mer enn 12 timer. Gråskimmel spres vanligvis med konidiesporer i luftstrøm, vannsprut eller ved arbeid i kulturene, men soppen kan også overleve og spres fra dødt plantemateriale og jord med spesielle hvileknoller (sklerotier) og mycel. For å spire må sporene komme i kontakt med vann! Risikoen for gråskimmelinfeksjon øker derfor ved økende luftfuktighet, ved fritt vann og 22
ved lave temperaturer. Etter at sporene har trengt inn i planten kan de ligge i dvale for så å utvikle seg og svekke eller drepe vertsplanten på et senere tidspunkt. Infeksjon kan skje i sår i planten for eksempel etter topping, i stiklinger, etter insektgnag, osv. Infeksjon kan også skje i blomster, ofte etter fuktighetsnedslag eller vannsøl. Gråskimmel kan gå inn i sår, for eksempel der et blad er knekt eller etter topping. Foto: Eli Ronglan Når soppen går inn i rothals og stengel kan den hindre transport av vann og næring i planten og føre til visning. Soppen kan også gå inn fra toppen av planten og gi visning nedover. På blomster og frukter kan infeksjon vises som brune flekker på kronbladene eller fruktene. Foreløpig er det sterke planter, klimastyring, god hygiene og kjemisk bekjempelse som er virkemidlene mot gråskimmel. Vær oppmerksom på at det finnes raser av soppen som har utviklet resistens mot noen kjemiske midler. Vær derfor på vakt mot eventuell smitte ved innkjøp av stiklinger og planter slik at tiltak kan settes inn raskt. Bytt mellom midler med ulik virkemekanisme for å motvirke resistens og vær bevisst i styringen av klima (veksthus)! Husk også at planter i god form og med høyt tørrstoffinnhold er sterkere mot angrep av skadelige sopper. Kilde: Bioforsk Plantevernleksikonet` 23
DITT MOBILNUMMER, E-POSTADRESSE OG POSTADRESSE Det er viktig for oss med en godt oppdatert medlemsdatabase. Er det feil adresse på medlemsskrivet, får du ikke e-post eller SMS fra oss? Gi oss oppdatert informasjon. Send info til: viken@lr.no eller ring en av oss. Utgiver: Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gjennestadtunet 83, 3160 STOKKE Hjemmeside: http://viken.lr.no E-post: viken@lr.no Ansatte Stilling/ fagområde Telefon: Kjetil Gran Bergsholm Daglig leder 951 23 637 Jon Holmsen Korn, jordkultur 915 57 958 John Ingar Øverland Frø, proteinvekster 958 80143 Siri Abrahamsen Potet 948 40 250 Jon Herman Wold-Hansen Grovfôr 915 69 740 Lars-Arne Høgetveit Grønnsaker 900 43 386 Torgeir Tajet Grønnsaker 911 61 874 Mona Auli Grønnsaker 911 83 176 Anne Lene Malmer Grønnsaker 907 24 620 Andy Leese Assistent 474 42 713 Sigrid Mogan Bær 952 30 530 Gaute Myren Frukt 905 07 087 Dan Christensen Bær 916 10 852 Marianne Strøm Veksthus 959 46 622 Eli Ronglan Veksthus 905 22 102 Anders Sand Veksthus 24 915 99 683