Ordliste domenebegreper

Like dokumenter
Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Veileder i trafikkdata

Veileder i trafikkdata

Veileder i trafikkdata

Vedlegg: Faktormetoden

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver

Faktorvariasjonskurver -faktorkurvemetoden

Modern data collection

Trafikkdata seksjonen

Dagens trafikksituasjon på Rv 555 på Sotra

Ny vegreferansemodell i NVDB

Tellingene ga følgende resultat i største time : Lenke A: 199, lenke B: 91 og lenke C: 111 kjøretøy. C: 800 ÅDT A: 1500 ÅDT

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

DEFINISJONER VEG. Vegkant Skjæringslinjen mellom skulder og fyllingsskråning eventuelt gr<pfteskråning.

INNLEDNING KAPASITETSBEREGNING AV ADKOMST KATTEMSKOGEN NOTAT INNHOLD

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring

Trafikkanalyse Damsgårdsveien Sammendrag. Oppdatert 24.juni 2009

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

TRAFIKKVURDERING RV. 111 RUNDKJØRING RÅDHUSVEIEN INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

Praktisk tilnærming Trafikkvurderinger, enkle analyser

NOTAT KAPASITETSANALYSE PLANSKILT KRYSS OG RUNDKJØRING I SANDSLIKRYSSET

Beregninger med trafikkmodellen Contram for Bergensdalen-sentrum Trafikktellinger i Bjørnsons gate (korttidstellinger)

Granås Gård vest PKA/Heimdal Eiendom 2 rev Børge Grønli og Monica Marstad Tor Lunde

Vurdering av kvaliteten på trafikkdata

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

Brukerveiledning. Manuell trafikkregistrering i DataInn. Versjon Dato Endring Utført av versjon Jorunn R Levy

Endringer i ny utgave av HB051

Trafikkanalyse Midtun Leir 1 Innledning

PROSJEKTLEDER Stein Emilsen. OPPRETTET AV Timothy Pedersen REVIDERT AV Stein Emilsen

Rundkjøring Tungasletta/ramper Omkjøringsvegen kapasitet Kapasitet, geometri og sikkerhet valgt alternativ

1 Innledning DAGENS TRAFIKKSITUASJON Overordnet vegnett Lokalvegnett Eksisterende situasjon i planområdet...

TRAFIKKVURDERINGER, NY VEITRASÉ AMBJØRNRØD

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Arnt Smistads veg, Metrobuss Trondheim DOKUMENTKODE RIT-NOT-01

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss

NOTODDEN FLYSKOLE - TRAFIKKVURDERINGER

Gjennomgående kollektivfelt i

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

Oppdragsgiver: Statens vegvesen region sør Reguleringsplan gang og sykkelvei Fv44 Mælegata, Skien Dato: Innledning...

Trafikkanalyse Midtunbråtet barnehage

OPPDRAGSLEDER. Sara Polle OPPRETTET AV. Stein Emilsen

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Trafikale vurderinger

Kapasitetsberegninger Fjøsangerkrysset

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

R A P P O R T Plan og prosjektering

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Trafikkmengder TRAFIKK TIL/FRA PUKKVERKET

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser

Vegnett i NVDB. Tore Abelvik

Sist endret: Definisjon: Sted der veger møtes eller krysser hverandre med mulighet for utveksling av trafikk (1).

Rv. 580 Flyplassvegen. Evaluering av sambruksfeltet

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse

Eksempeldata fra trafikkmålinger: Beskrivelse av datatyper

Innhold. 4. Oppsummering 18

Johansen Eiendom AS. Trafikkanalyse Aspemyra og Skogheim

Utforming av gater Transport i by Oslo

NVF-seminar Fornying av veger

NOTAT HYDROPARKEN TRAFIKKUTREDNING-3. Bakgrunn. Oppsummering

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

Vurdering av kapasitet kryss i forbindelse med detaljregulering Sødalen

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon Adkomstvei Trafikkmengde Kryssutforming Trafikkulykker 5

PROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

Vurderte og forkastede alternativ

Produktspesifikasjon. Fartsgrense (ID=105) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen.

TRAFIKKANALYSE. Reguleringsplan for Gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen Bergen kommune. Opus Bergen AS

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Nybøveien as. Trafikkutredning Nybøvegen. Utgave: 1 Dato:

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet

MULIGE OPTIMALISERINGER AV KJELLEKRYSSET I FORHOLD TIL KAPASITET INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

NCC Roads AS. Arna steinknuseverk trafikk og atkomst

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP

Vegtrafikkindeksen oktober 2016

Kastbrekka - Trafikkanalyse

Sentervegen. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Vestre Rosten B1 AS

Brukerveiledning. Målestasjonsregister og DATAINN. Versjon Dato Endring Utført av 1. versjon Iril Ulvøen

Produktspesifikasjon. Sykkeltilbud, riksvegrute (ID=874) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Transkript:

Ordliste domenebegreper 1-feltsveg Veg med ett kjørefelt for begge kjøreretninger og med møteplasser. 2-feltsveg Veg med to gjennomgående kjørefelt. 4-feltsveg Veg med fire gjennomgående kjørefelt. Aktive alarmer Alarmer som fortsatt er gjeldende, ikke løst opp i enda. Se alarmer. Aktuell reisetid Aktuell reisetid er reisetiden i nåtidspunktet. Det vil si den reisetiden som er registrert akkurat nå. Alarmer Beskjeder fra Datainn om at noe i systemet er feil og krever handling. For eksempel at det er brudd i en sløyfe. Automatisk trafikkontroll (ATK) Automatisk kontroll/overvåkning av trafikk (for eksempel hastighet) i et punkt eller på en strekning. Basiskurvemetoden Metode for maskinell beregning av trafikkparametere. Belastningsgrad

Forholdet mellom trafikkvolum og kapasitet knyttet til et kryss eller en vegstrekning. Dagtrafikk Den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke i tidsrommet kl. 10-18. Datalogger Apparat ute på målestasjonen som lagrer data før det sendes til Datainns database. Datterpunkt Et punkt med sensorer tilknyttet et morpunkt. Se også morpunkt. Dimensjonerende timetrafikk Dimensjonerende time er den timen som har en trafikkvolum som kun overskrides 29 ganger i løpet av året, det vil si den timen med det 30. høyeste trafikktallet. Døgntrafikk (DT) Den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke for et gitt døgn. Døgnvariasjon Trafikkens variasjon over døgnet. Døgnvariasjonsfaktor Faktor som angir trafikkens relative andel av døgntrafikken for hver time hele døgnet. Døgnvariasjonskurve Døgnvariasjonskurven viser trafikkens variasjon i løpet av et døgn i form av en grafisk kurve. Døgnvariasjonskurven vil vanligvis ha timesoppløsning. Døgnvariasjonskurven viser trafikkens relative andel av den totale døgntrafikken (ÅDT) for hver time. Trafikkens nivå angis langs y-aksen og timene fra 1 til 24 angis langs x-aksen. Enkeltregistrering Punkt hvor det foretas trafikkregistrering en enkelt gang til bruk i

spesialundersøkelser. Faktormetoden Faktormetoden beregner trafikkparametere fra registrert trafikk for en eller flere tidsperioder. Grunnlaget for metoden er faktorvariasjonskurver for døgn, uke og år. Faktorvariasjonskurvene beskriver en normalsituasjon for ulike vegtyper. Fart Et mål på bevegelse uttrykt som avstand pr tidsenhet. Fartsindeks Fartsindeksen er det offisielle mål på vegtrafikkens fartsutvikling i Norge. Fartsindekspunkt Registreringspunkt som benyttes som grunnlag for fartsindeks. Fartsnivå Representativ verdi for fart langs en vegstrekning eller i et snitt på vegen. Aktuelt nivå kan være 85 %-fraktil (den farten som 85 % av bilistene ikke overskrider). Fartsprofil (Planlegging) Grafisk framstilling av fartsnivået langs en veglinje. Fartsprofil (Registrert) Grafisk framstilling av registrert fart for et kjøretøy langs en strekning. Fergedatabanken (NFDB) Database med data om fergetrafikk. Feltkode Feltkoden er et feltnummer og en tilleggskode som beskriver feltbruken, for eksempel kollektivfelt.

Feltnummer Beskriver kjørefeltenes plassering på tvers av vegen. Forsinkelse Forsinkelse er tillegg i reisetid i forhold til uforstyrret reisetid. Forventet reisetid Den reisetiden du normalt kan forvente på et gitt tids- punkt. Denne reisetiden inkluderer normale periodiske forsinkelser som foreksempel oppstår i rush-perioder. Fylkesveg Offentlig veg med fylkeskommunen som vegmyndighet. Første igangsetting Første gang en målestasjon blir igangsatt. Se også «siste igangsetting». Gang-/sykkelveg Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående og syklende, atskilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Gjennomgangstrafikk Del av en trafikkstrøm som verken har start eller mål i det definerte området hvor trafikkstrømmen befinner seg. Hastighet Et mål på bevegelse uttrykt som avstand pr tidsenhet og retning. Helgedøgntrafikk (HDT) Den totale trafikken i et punkt på en trafikklenke for dagene lørdag og søndag pluss alle andre ukedager som er definert som helligdager (røde dager) dividert på antall slike dager i løpet av et kalenderår. Igangsetting

Starting av en målestasjon ute i felt. Igangsettingsapp Applikasjon for å sette igang målestasjoner i felt. Beregnet på mobiltelefon og nettbrett. Inaktive alarmer Alarmer som ikke lenger gjelder. Alarmer som har blitt løst opp. Se også alarmer og aktive alarmer. Indekspunkt Indekspunkt er utvalgte registreringspunkt som plasseres slik at de til sammen gir et representativt bilde av totaltrafikken i et fylke eller en del av et fylke. Induktive sløyfer Induktive sløyfer er elektriske ledninger som legges i nedfreste spor i vegbanen på en slik måte at de danner en spole. Ledningene påføres en vekselspenning, og når et kjøretøy passerer sløyfene vil metallet i kjøretøyet bryte det magnetfeltet som er dannet over sløyfene. På denne måten blir det enkelte kjøretøy registrert. Julidøgntrafikk (JDT) Den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke i løpet av juli måned dividert med 31. Kapasitet Den største trafikkmengde som kan avvikles over en bestemt tidsperiode under gitte veg- og trafikkforhold. Kjørebane Areal mellom vegens kantlinjer. Kjørefelt Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke.

Kjørefeltbredde Bredden av et kjørefelt. Kjøretøyklassifisering Klassifisering av kjøretøy etter visse parametere som f.eks. vekt, lengde, bruksformål, motortype, antall aksler og antall passasjerer. Kollektivfelt Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for kollektivtrafikk (for eksempel buss og taxi), samt de kjøretøy som nevnes i trafikkreglenes bestemmelser. Kommunal veg Offentlig veg hvor kommunen er vegmyndighet. Kveldstrafikk Den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke i tidsrommet kl. 18-23. Lengdeklasser Kjøretøy deles inn i følgende lengdeklasser: Kjøretøy < 5,6 meter 5,6 meter Kjøretøy < 7,6 meter 7,6 meter Kjøretøy < 12,5 meter 12,5 meter Kjøretøy < 16,0 meter 16,0 meter Kjøretøy Lengdeklassifisering Inndeling av kjøretøy i lengdeklasser. Lette kjøretøy Kjøretøyer med lengde mindre enn 5,6 meter eller totalvekt mindre enn 3,5 tonn.

Lokalveg Veg som er beregnet for intern trafikk innen et begrenset område. Lokalvegnett Vegnett beregnet for lokaltrafikk. Manuelle registreringer Trafikkregistreringer som utføres av personer. Personene taller biler manuelt ved å stå ved veien og telle over et snitt. Metrering Et vegreferansesystem basert på en kode bestående av fylke, vegnummer og parsell. Et punkt innenfor en gitt parsell defineres ved å angi avstanden til parsellens startpunkt. Metreringsretning Angir den retning som vegen er målt opp i. Morgentrafikk Den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke i tidsrommet kl. 06-10. Morpunkt Et punkt som samler inn data fra ett eller flere datterpunkt. Målepunkt Det geografiske punktet der målestasjonen befinner seg. Se også Målestasjon. Målesnitt Se trafikkregistreringssnitt. Målestasjon (Trafikkregistreringsstasjon) En installasjon ved vegen som samler inn trafikkdata. Målestasjonen kan omfatte sensorer (for eksempel induktive sløyfer), datalogger, router eller modem og

strømforsyning. Månedsdøgntrafikk (MDT) Den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke for en gitt måned dividert med antall dager i måneden. Nattrafikk Den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke i tidsrommet kl 23-06. Nivå 1-punkt Punkt hvor det foretas kontinuerlige registreringer av vegtrafikkdata. Nivå 2-punkt Punkt hvor det foretas periodiske registreringer av trafikkdata i normalt 4-5 uker hvert fjerde år. Nivå 3-punkt Punkt hvor det foretas periodiske registreringer av trafikkdata i normalt 1 uke hvert fjerde år. Nivå 4-punkt Punkt hvor det foretas trafikkregistrering en enkelt gang til bruk i spesialundersøkelser. Norsk trafikkdatabank (NorTraf) Database for lagring av vegtrafikkdata. Nasjonal vegdatabank (NVDB) Database for lagring av vegdata. OPCUA Kommunikasjonsprotkoll for overføring av data. Benyttes av dataloggerne og Datainn.

OPCUA-tilkobling Koblingen mellom datalogger og Datainn via OPCUA-protokollen. Periodisk registrering En planlagt registrering i en avgrenset tidsperiode. Piezoelektrisk kabel Kabler som produserer en målbar spenning når de utsettes for trykk. Kan brukes som sensorer til trafikkregistrering. Ping En enkel kontroll av nettverkskoblingen mellom utstyr i et nettverk. Punkthastighet Punkthastigheten er hastigheten som kan måles i et punkt på en vegstrekning og angis vanligvis i [km/t]. Planskilt kryss Kryss hvor hovedtrafikkstrømmene ikke kan krysse hverandre i plan. Kontakt mellom hovedtrafikk- strømmene skjer via ramper. Primærveg Den vegen i et vegkryss som har en overordnet funksjon. Radar Radar er et instrument som kan brukes for innsamling av trafikkdata. Et eksempel er radar som benytter den såkalte dopplereffekten for å måle fart og retning på et objekt. Rampe Forbindelsesveg mellom kryssende veger. Registreringsplan

En plan som viser når og hvor det skal registreres trafikkdata i en region eller fylke. Overordnet plan skal ha en syklus på 4 år. Detaljert plan utarbeides for hvert år Registreringsstasjoner Registreringsstasjon er et punkt hvor det gjennomføres trafikkregistreringer. Det kan være registreringspunkt, bomstasjon osv. Registreringspunktstruktur Med registreringspunktstruktur mener vi fordelingen av ulike typer registreringspunkt i forhold til vegkategorier, trafikklenker og trafikkmengder. Reisetid Den tid et kjøretøy eller en person behøver for å reise mellom to punkter når eventuelle stans undervegs er medregnet. Riksveg Offentlig veg der Statens vegvesen er vegmyndighet. Router-ping Når systemet søker kontakt med router og får bekreftelse på at routeren er oppe og går. Rushtid Rushtid er en beskrivelse av den tiden av dagen da flest mennesker reiser til og fra arbeid, skole og lignende daglige gjøremål, også kalt rushtrafikk Rushtrafikk Se rushtid. Ryddegutt En funksjon i Datainn som henter inn data som ikke ble overført i sanntid fra målestasjoner. Sensor

For eksempel induktive sløyfer, som fanger opp informasjon om veg eller bil. Sesongtrafikk Den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke for hver sesong/årstid dividert på antall dager i sesongen/årstiden. Vinter: desember, januar og februar. Vår: mars, april og mai. Sommer: juni, juli og august. Høst: september, oktober og november. Siste igangsetting Den nyeste gangen en målestasjon har blitt igangsatt, for eksempel etter service på en datalogger. Se også første igangsetting. Sløyfekabel Kabelen som går mellom datalogger og rekkeklemma hvor tilførselkabelen fra sløyfesensorkablene er terminert. Sløyfer Se Induktive sløyfer. Sommerdøgntrafikk (SDT) Den totale trafikken i et punkt eller på en trafikklenke i løpet av juni, juli og august dividert med 92. Strekningshastighet Strekningshastigheten er definert som lengden av en strekning dividert på tidsforbruket på strekningen. Sykkelfelt Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende. Sykkelindeks

Sykkelindeksen viser utviklingen i sykkeltrafikk. Sykkelregistreringspunkt Et registreringspunkt hvor det registreres sykler. Tidsluke Tidsrommet mellom passeringstidspunktet for fronten av ett kjøretøy til passeringstidspunktet for fronten av neste kjøretøy. Tilførselskabel Kabelen som går fra sensorsløyfene i vegbanen og til rekkeklemma. Timetrafikk Den totale trafikken i et snitt eller en trafikklenke for en gitt time. Trafikant Enhver som ferdes på veg, eller i kjøretøy på veg. Trafikantgruppe Angir ulike typer trafikanter. Trafikkarbeid Trafikkarbeidet er et mål på omfanget av trafikken, og betegner det arbeidet som blir utført av ett eller flere kjøretøy under en transport fra et sted til et annet. Det omfatter både gods- og persontransport. Trafikkarbeidet måles vanligvis i kjøretøykilometer, og påvirkes ikke av antall personer eller godsmengde som fraktes. Trafikkbelastning Antall trafikanter eller kjøretøy som passerer et definert snitt i løpet av et angitt tidsrom. Trafikkdata Med trafikkdata menes data om trafikk på vegnettet inkludert trafikk på ferjer.

Trafikklenke Trafikklenke er en vegstrekning der trafikkmengden er relativt konstant. Lenkene går oftest fra kryss til kryss. Trafikkmengde Trafikkens størrelse uttrykt i antall kjøretøy evt. personbilenheter. Trafikkparametere Trafikkparametere er verdier som beskriver trafikken, for eksempel ÅDT og fart. Trafikkregistreringspunkt Et punkt opprettet for å foreta trafikkregistreringer. Et registreringspunkt er definert som et punkt på vegens midtlinje. Trafikkregistreringssnitt En linje som legges vinkelrett på vegen gjennom et registreringspunkt. Trafikkstrøm Trafikk med likt kjøremønster, f.eks. samme svingebevegelse. Trafikkvolum Antall kjøretøy eller personer som passerer et snitt i løpet av en definert tidsperiode. Tungt kjøretøy Kjøretøy med lengde 5,6 m eller har en totalvekt 3,5 tonn. Tungtrafikkandel Den prosentvise andelen av trafikken som er tunge kjøretøy. Uforstyrret reisetid Den tiden forflytningen tar når en ikke blir forstyrret av annen trafikk, det vil si reisetid ved fri flyt i trafikken. Denne reisetiden kan imidlertid inkludere forsinkelse

på grunn av regulering og utforming - for eksempel fartsgrense, geometri, vegstandard, osv. Ukedøgntrafikk (UDT) Den totale trafikken i et punkt på en trafikklenke for en gitt uke dividert på 7. Ukevariasjonskurve Ukevariasjonskurven viser trafikkens variasjon i løpet av alle de 7 ukedagene i form av en grafisk kurve. Trafikkens nivå (absolutt/relativt) vises langs y-aksen. Ukedagene vises i stigende rekkefølge langs x-aksen. UDT settes lik 100 %. Variasjonskurver Kurve som viser variasjonen i trafikkvolum over en tidsperiode som for eksempel år, uke eller døgn. Vegnett Sammenstilling av hvilke veger som finnes i et område og hvilken funksjon de ulike vegene har. Vegsystem Sammenstilling av hvilke veger som finnes i et område og hvilken funksjon de ulike vegene har. Vegtrafikkdata Se trafikkdata. Vegtrafikkindeks Vegtrafikkindeksen er det offisielle mål på trafikkarbeidets utvikling i Norge. Yrkesdøgntrafikk (YDT) Den totale trafikken i et punkt på en trafikklenke for dagene mandag t.o.m. fredag med unntak de dagene som er definert som helligdager i henhold til Norsk Almanakk (røde dager) dividert på antall yrkesdøgn i løpet av et kalenderår.

Årsdøgntrafikk (ÅDT) Den totale trafikken i et snitt eller på en trafikklenke i løpet av et kalenderår dividert med antall dager i året. Årsvariasjonskurve Årsvariasjonskurven viser trafikkens variasjon i løpet av et år i form av en grafisk kurve. Trafikkens nivå (absolutt/relativt) vises langs y aksen. ÅDT settes lik 100 %. Tiden vises langs x-aksen. Forkortelser ATK - Automatisk trafikkontroll DT - Døgntrafikk NFDB - Ny fergedatabank HDT - Helgedøgntrafikk JDT - Julidøgntrafikk MDT - Månedsdøgntrafikk NorTraf - Norsk trafikkdatabank NVDB - Nasjonal vegdatabank SDT - Sommerdøgntrafikk UDT - Ukedøgntrafikk YDT - Yrkesdøgntrafikk ÅDT - Årsdøgntrafikk