Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Like dokumenter
Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010/2011

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Plan for kvalitetsutvikling 2010/2011

PLAN FOR KOMPETANSE- UTVIKLING

Plan for kvalitetsutvikling 2011/2012

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: Fra: Britt Vikane Referanse: 15/ Kopi:

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Dato: Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/ Kopi:

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLINGA I GRUNNOPPLÆRINGA I VESTNES KOMMUNE

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

"Arbeide for ein skule der alle viser ansvar, omsorg og respekt for kvarandre, og saman utviklar eit trygt og inspirerande arbeidsmiljø

Rettleiing i forkant av FNT

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

1. Innleiing. Planen si oppbygging: Tresfjord, Anny Aklestad. -rektor/driftsleiar- Planen er sist oppdatert: mai 2015

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

Erfaringar etter tilsyn med elevane sitt utbytte av opplæringa - undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Plan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering

Eigenvurdering av regelverksetterleving Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLINGA I GRUNNOPPLÆRINGA I VESTNES KOMMUNE

Mitt SULA. «EIN GOD OPPVEKST VARER HEILE LIVET» Erfaringssamling 8.mars Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef kultur og oppvekst

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.

kompetanseplan Kompetanseplan for skulane i Hareid kommune

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING I GRUNNOPPLÆRINGA I RAUMA KOMMUNE

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

PRIORITERINGAR OG RETNINGSLINJER FOR VIDAREUTDANNING I GRUNNSKULEN I KVINNHERAD KOMMUNE

Regelverksamling Oppvekstsjef Olav Fure

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

BARNEHAGANE vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq. KVINNHERAD KOMMUNE wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Alversund skule 5911 Alversund Tlf

KVALITETSUTVIKLING I GRUNNSKULEN HANDLINGSPLAN Glassmaleri laga av elevar i 5.klassepå Skodvin skule i 2011/12

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE

Gol ungdomsskule (Utval for Kultur og Levekår)

Utviklingsplan Bremnes Ungdomsskule

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

Strategi for kompetanseutvikling

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL

Kommunedelplan for oppvekst

Velkomen til dykk alle!

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Plan for kvalitetsutvikling 2012/2013

UTVIKLINGSPLAN FOR NESSE OPPVEKSTSENTER

Felles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 10/422-3

Ungdomstrinnsatsinga

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE

Avklaring av omgrep i kapittel 3 i forskrift til opplæringslova om samtalar med elevar og føresette

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag UDIR: Oppdragsbrev Desentralisert ordning for kompetanseutvikling og oppfølgingsordninga

PPT no og i framtida.

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret

Kompetanseutvikling 2014 for tilsette og leiarar i PPT

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Spenningsfeltet mellom ordinær opplæring og spesialpedagogiske tilbod

Ny Øyra skule. Pedagogisk plattform

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

SPESIALUNDERVISNING. Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune.

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

Kompetanseplan for grunnskolen i Berlevåg kommune

Verksemdsplan for Vest-Telemark PP-teneste 2011

LINDÅS KOMMUNE. LOKAL VERKSEMDPLAN Knarvik ungdomsskule

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

på vegne av barn og unge

Transkript:

Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010

1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen har gjennomført besøk på alle skulane. Andre dokument som er styrande for planen: Opplæringslova, Forskrift til opplæringslova, særleg Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda, nytt kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskulen, St.meld.nr. 31- Kvalitet i skolen og Læreplanen for grunnskolen - LK06 Kunnskapsløftet 2. Overordna visjon for grunnskulen i Vestnes Vi vil skape eit trygt, utfordrande og stimulerande lærings- og oppvekstmiljø - med aktive og kreative elevar - med elevar som er reflekterte og kritiske - med gode læringssituasjonar og auka læringsutbytte - med aktive og bevisste foreldre - med elevar som har medverknad i læringsarbeidet - med rom for fleksibel organisering - med vekt på samarbeid som ein viktig arbeidsmåte - med vekt på tilpassa opplæring 3. RAPPORTERING ETTER TILTAK I 2009 3.1 Mål - Vestnes kommune skal ha godt kvalifiserte lærarar som tilfredstiller krava til kompetanse i lov og forskrift og som dekkjer det behovet Vestnes kommune har. - Det faglege nivået til avgangselevane skal ikkje ligge under gjennomsnittet for landet. - Elevane i Vestnes skal ha eit læringsmiljø fritt for mobbing 3.2. Gjennomførte tiltak - Elevvurdering alle lærarane i kommunen har delteke i eit prosjekt med Høgskulen i Volda som fagleg rettleiar - Etter- og vidareutdanning i engelsk - 5 etterutdanning og 1 tek vidareutdanning - Vidareutdanning i matematikk ein lærar har fullført - Vidareutdanning i lese og skriveopplæring ein lærar - Vidareutdanning i rådgjeving (yrkes- og utdanningsrettleiing) 1 lærar - Vidareutdanning i spansk 1 lærar - Vidareutdanning i fransk 1 lærar - Vidareutdanning i spesialpedagogikk -1 lærar - Vidareutdanning i skuleleiing 1 lærar - Skuleleiarane har deltatt i KS sitt effektiviseringsnettverk saman med Fræna, Sykkylven, og Lesja - Skuleleiarane har følgt opplegget Høgskulen i Volda har for vidareutdanning av skuleleiarar, men tek ikkje eksamen (tek dette som etterutdanning) - Det er utarbeidd plan for overgangen mellom barnehage og skule 3.3 Vurdering av tiltaka i høve til måloppnåing - Elevvurdering 2

Skulane er godt i gang med utviklingsarbeidet som skal føre fram til ein betre vurderingskultur i tråd med ny forskrift. Det er utarbeidd lokale retningsliner for vurderingsarbeidet og skjema til bruk i halvårsvurderingane i alle fag både for barnesteget og ungdomssteget. Å endre ein kultur tek tid, og vi må halde fram med dette arbeidet skuleåret 2010/ sjølv om det formelle samarbeidet med Høgskulen i Volda blir avslutta våren 2010. - Etter- og vidareutdanning Alle etter- og vidareutdanningstiltaka har blitt gjennomførte som planlagt. - Overgang barnehage skule Med bakgrunn i den kommunale planen, har skulen og dei barnehagane skulen rekrutterer elevar frå, utvikla lokale planer. Aktivitetane planane skisserer, blir gjennomførde, og er eit positivt bidrag til å skape eit godt læringsmiljø for dei minste elevane. Planane er også viktige i arbeidet med tidleg innsats. 4. Skulebasert vurdering 4.1 Skulebesøk Som ein del av den skulebaserte vurderinga, har skuleeigar gjennomført møte med leiinga og plangruppene ved skulane. Skuleeigar sine besøk ute på skulane blei organisert slik: Møte mellom leiinga ved skulen og kommunalsjef for oppvekst. Møtet tok utgangspunkt i rapportane leiinga hadde fått inn etter refleksjonane i teama (lærargruppene) over utsendte utsegner. Utsegnene var knytte til skulen sin bruk av resultata frå brukarundersøkingane og dei nasjonale prøvene. Skulen sitt arbeid med spesialundervisning og tilpassa opplæring var også eit sentralt tema. Tidsramme: 2 timar. Administrasjonssjefen og kommunalsjefen møtte plangruppa ved skulen. Her hadde gjensidig informasjon og verknader av både politiske og administrative vedtak hovudfokus. Tidsramme: 1 2 timar. Medarbeidarsamtale mellom administrasjonssjefen og driftsleiaren. Samtalen blei gjennomført seinast ei veke etter møtet med plangruppa. Rapportane etter desse besøka er lagt ut på http://vestnes.pedit.no under Skulebasert vurdering 4.2 Plan for kvalitetsvurdering i grunnskulen Det er utvikla ein plan for kvalitetsutvikling. Denne planen stettar krava i Opplæringslova 13.10 der det går fram at kommunen skal ha. system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Planen er lagt ut på http://vestnes.pedit.no under Planar. Årshjulet for grunnskulen i Vestnes er ein del av planen. 5. Kompetansebehov 2010 2013 5.1 Kartlegging 3

Det blei gjennomført kompetansekartlegging av alle tilsette i 2009. Dette saman med behov som dukkar opp etter kvart som fleire lærarar når pensjonsalderen, dannar behovet for kompetanseutviklinga. 5.2 Kompetanseutvikling på sentrale satsingsområde Det sentrale satsingsområdet skuleåret 2010/ blir elevvurdering vurdering for læring. Vi held fram arbeidet med å utvikle ein læringsfremjande vurderingskultur i tråd med statlege føringar. Det andre sentrale satsingsområdet som gjeld alle skulane i kommunen, er vidareutvikling i bruken av læringsplattforma PedIT 5.3 Styrking av fagkompetansen Kompetansekartlegging, meldingar frå driftsleiarane, resultat på nasjonale prøver og eksamensresultat, tyder på at vi treng kompetanseheving i faget matematikk. Andre satsingsområde er spesialundervisning, det andre framandspråket og lese og skriveopplæring. 6. Handlingsplan for kompetanseutvikling 2010/ 6.1 Kompetanseutvikling finansiert av stat og kommune grunnlag for søknad Tema Tiltak Målgruppe Når Kommunal finansiering Statlege midlar til etterutdanning Spansk Vidareutdanning Ein lærar 2010/ 20.000 30.000 utanfor 40-40-20 ordninga Fransk Fullføre vidareutdanning utanfor 40-40-20 Ein lærar 2010 20.000 30.000 Elev - vurdering ordninga Samling for Rauma og Vestnes Studiedag med ekstern forelesar Kurs for nye lærarar Nettverksarbeid for administratorane Kompetanseheving i samarbeid med RPPT Engelsk Eit løft for engelsk Restfinansiering etterutdanning og vidareutdanning inkl. studieopphald i York Matematikk Ein lærar innanfor 40-40-20 ordninga (30 stp) Alle lærarane Alle lærararne Nytilsette lærarar PedIT læringsplattform Tidleg innsats Førskulelærarar og lærarar i 1. 4. klasse 21.06.10 17.08.10 2010/ 2010/ 10.000 10.000 50.000 20.000 5.000 10.000 40.000 60.000 4 lærarar 2010 50.000 50.000 Ein lærar 2010/ 120.000 100.000 4

Skuleleiing Leksehjelp Vidareutdanning i skuleleiing Kurs i regi av Kunnskapsnett Romsdal Ein lærar 20.000 30.000 Assistentar i skule og SFO 17. august 2010 5.000 10.000 6.2 Etterutdanning utan kommunal og statleg støtte Tre lærarar har permisjon utan løn skuleåret 2010/ for å gjennomføre vidareutdanning. o Mastergrad i spesialundervisning o Mastergrad i lese og skriveopplæring o Vidareutdanning i engelsk ved eit universitet i England 7. Kompetanseutvikling 2010 2013 7.1 Kompetanseutvikling på sentrale satsingsområde Vestnes kommune vil som vist i punkt 5.2 satse vidare på utvikling av vurderingskulturen og bruk av den digitale læringsplattforma PedIT. Frå og med /2012 vil det sentrale satsingsområdet for alle grunnskulane bli utvikling av læringsmiljøet. Vi har starta vurderinga av ulike forskingsbaserte program som til dømes PALS og LP-metoden, og vil ta avgjerd om kva for program vi skal satse på i løpet av hausten 2010. Den lokale PP - tenesta skal vere ein sentral samarbeidspartnar, og programmet skal involvere alle lærarane, elevane og foreldra. 7.2 Kompetanseutvikling i fag Vi vil prøve å gjere oss nytte av Strategi for vidareutdanning av lærarar. I dette programmet (også kalla 40-40-20 ordninga), betaler staten 40 % av vikarutgiftene ved vidareutdanning, kommunen betaler 40 % og læraren må yte 20 % arbeid. Staten betaler i tillegg studieavgiftene til høgskular og universitet medan kommunen må dekkje utgifter til reise og opphald i tillegg til sin del av vikarutgiftene. Problemet er den kommunale delfinansieringa. Skulesektoren må få tilført friske midlar i budsjettet om vi skal greie å gjere oss nytte av ordninga vidare. Midlane som står att på bundne fond, blir brukt til finansiering av etterutdanning i matematikk for ein lærar skuleåret 2010/. For /2012 må det leggast til rette for vidareutdanning av 2 lærarar innanfor 40-40-20 ordninga. Prioriterte fag: Matematikk og leseopplæring. Forklaringar på nokre omgrep Etterutdanning: Kurs og kompetanseheving av mindre omfang som ikkje gjev studiepoeng. Vidareutdanning: Utdanning som blir avslutta med eksamen og som gjev studiepoeng. 40-40-20 ordninga: Sjå punkt 7.2 PedIT (læringsplattform): Digitalt verkty til bruk i undervisninga. Læraren legg ut oppgåver, og eleven svarer via nettet. Læraren kan gje komentarar undervegs og såleis rettleie eleven i 5

PALS: LP-metoden: arbeidet. Kommunikasjonsverkty også mellom heimen og skulen. Fungerer som skulen si heimeside. Program for å utvikle positiv åtferd, støttande læringsmiljø og samhandling. Hovudmålet med programmet er å redusere åtferdsproblem og fremje eleven sin skulefaglege og sosiale kompetanse. Tilføre skulane og PPT auka kompetanse om kva som fremjar positiv skulekultur og eit godt læringsmiljø. L står for læringsmiljø og P for pedagogisk analyse. Dette er også ein modell som blir brukt for å utvikle skulen sitt læringsmiljø. LP-Modellen er ein strategi for organisering og støtte av systematisk arbeid med utfordringar i læringsmiljøet. Modellen er evaluert av forskarar som kan dokumentere gode resultat. 6