Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1



Like dokumenter
Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

Fladbyseter barnehage 2015

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan Gimsøy barnehage

Virksomhetsplan

Årsplan Hvittingfoss barnehage

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

VIRKSOMHETSPLAN for Ahus barnehagene

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Tufte barnehage

Blåbærskogen barnehage

Innholdsfortegnelse felles del

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Årsplan Ballestad barnehage

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Årsplan for de kommunale barnehagene i Nesset 2018/2019

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Barnehagen mål og satsingsområder.

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Kvalitet i barnehagen

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Årsplan Lundedalen barnehage

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

ÅRSPLAN FOR TUSSELADDEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Veileder til årsplanmalen

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Veileder til årsplanmalen

E-post til barnehagen:

PLATTFORM FOR VIRKSOMHETEN

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Pedagogisk Årsplan 2016/2017

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Alna Åpen barnehage - Tveita

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

ÅRSPLAN FOR KREKLING

ÅRSPLAN. Pedagogisk utvikling 2018/2019. Tiurkroken barnehage. «Læring i alt for alle»

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Fladbyseter barnehage

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf /91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Barnehagens samfunnsmandat 8. I vår barnehage har alle barn rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. 9. I vå

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Furumohaugen Familie Barnehage.

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

Årsplan for 2016\2017

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

E-post til barnehagen:

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Årsplan Venåsløkka barnehage

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

De eldste i barnehagen

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

Årsplan Klosterskogen barnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Vassenga barnehage. Årsplan 2007/2008

Læring i alt for alle

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Kvalitetsstigen 0-6 år

FORORD. Karin Hagetrø

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Transkript:

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager 3. Visjon og verdier 4. Satsingsområder 5. Dokumentasjon av barnehagens arbeid 6. Overgang barnehage-skole 7. Samarbeid

1. Innledning I 2009 er det 2 kommunale, 10 private barnehager og Åpen barnehage i Farsund kommune. Barnehagene er ulike både i forhold til størrelse og pedagogisk profil, men felles for alle barnehagene er at barnehagesektoren er i utvikling. Ny barnehagelov trådte i kraft 17. juni 2005. Året etter ble ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fastsatt. Barnehagene er flyttet til Kunnskapsdepartementet, og blir nå i større grad sett på som det første steget i utdanningsløpet. Lokal plan for Farsundsbarnehagene er som en paraply som alle barnehagene har samlet seg under. Planen forteller om hva som skal kjennetegne Farsundsbarnehagene og hvilke satsingsområder som er valgt. Valgene er gjort på bakgrunn av en vurdering av lokale behov, lov, rammeplan og sentrale føringer. Bakgrunnen for å lage en felles lokal plan for barnehagene i Farsund er at vi ønsker å sikre en felles god kvalitet for innholdet i barnehagene. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Personalet er en viktig ressurs i barnehagen. Kvaliteten på arbeidet som gjøres i barnehagene henger nøye sammen med personalets kompetanse. Kvalitetsutvikling innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Planen skal være med å bidra til at alle barnehageansatte har den nødvendige kompetanse og kunnskap for å kunne utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Vår lokale plan skal være med på å sikre intensjonen i barnehagelov og rammeplan; -alle barn skal få et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Arbeidet med lokal plan for barnehagene i Farsund startet i januar 2007. Alle barnehagene har bidratt i arbeidet med å skrive planen. Arbeidsgruppen har bestått av Irene Skoland, Linda Rhode, Olaug V. Martinsen og Karen B. tregde. Denne planen er en overordnet plan for barnehagene i kommunen og kommer i tillegg til barnehagenes årsplan. Den lokale plan for barnehagene vil bli revidert annen hvert år. Første revidering vil være høsten 2011. -alle barn skal fa et likeverdig barnehagetilbud av hoy kvalitet

Rammeplan for barnehagen Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

2. Rammeplan for barnehagen Rammeplanen er en forskrift til Lov om barnehager som gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Den er et arbeidsredskap for å sikre livslang læring og helhet i barnets utvikling. Målet med rammeplanen er å gi barnehagens personale en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Barnehagene i Farsund bygger på Rammeplan for barnehagen som har et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring står sentralt. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt fagområdene viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Dette betyr at barns utvikling ses som et dynamisk og tett sammenvevd samspill mellom deres fysiske og mentale forutsetninger og miljøet de vokser opp i. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. Leken har egenverdi, og er en viktig side ved barnekulturen. Rammeplanen omtaler barnas lek som en grunnleggende livs- og læringsform. Livslang læring er et sentralt begrep. I barnehagen skal læringsprosessene være med på å skape mening og hjelpe barnet til å se sammenhenger. For å lette personalets planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt inn i 7 fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning, lek og læring. Disse er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Den enkelte barnehages arbeid med fagområdene og rammeplanens øvrige føringer skal konkretiseres i barnehagens årsplan. Livslang laering

Visjon og verdier Farsundsbarnehagenes visjon er: - hvert barn er unikt!

3. Visjon og verdier Farsundsbarnehagenes visjon er: - hvert barn er unikt! Visjonen er valgt på bakgrunn av at alle handlinger som angår barn har et grunnleggende hensyn; barnets beste, jfr. FNs barnekonvensjon. Vi ser på hvert barn som unikt! Barnet er enestående og finnes kun i ett eksemplar. Hvert individ har verdi i seg selv, fordi du er deg og jeg er meg. Vi vil at barna skal få utvikle seg ut fra sine egne forutsetninger, men mest av alt skal barna få oppleve å være ønsket. Verdier Farsundsbarnehagene har sammen kommet fram til følgende verdier som skal kjennetegne barnehagene: Vennskap Anerkjennelse Humor og glede Verdiene som kjennetegner Farsundsbarnehagene skal gjøre oss tydeligere. De felles verdiene skal kunne gjenkjennes i alle barnehagene, og skal hjelpe oss på vei mot vår felles visjon. Vennskap Vi som jobber i Farsundsbarnehagene er opptatt av at alle barn skal få oppleve tilhørighet, og etter hvert gleden ved å ha en venn eller to. I dette legger vi at: trygghet og tilhørighet er grunnlaget for utvikling av vennskap. ved å ha en venn vil barna føle større trygghet, tørre å prøve ut nye utfordringer, og dermed tilegne seg nye ferdigheter og kunnskaper. barna i samspill med andre lærer seg sosiale spilleregler, og å kommunisere aktivt, som igjen styrker barnets selvfølelse. det legges til rette for å kunne utvikle gode og nære vennskapsbånd i det daglige samspillet i barnehagen alle barn skal få hjelp til å utvikle vennskap og holde på venner. «Kommer vi til å være venner for alltid?» spurte Nasse Nøff. «Enda lenger», svarte Ole Brumm. Farsundsbarnehagene hvert barn er unikt!

Anerkjennelse Vi som jobber i Farsundsbarnehagene er opptatt av å skape gode relasjoner mellom barn og voksne. I dette legger vi at: alle barn skal føle seg verdsatt gjennom den anerkjennelse og omsorg de møter i samspillet med andre barn og voksne. alle barn skal møte anerkjennelse gjennom at de blir sett, hørt og bekreftet for den de er. de voksne er lyttende og kommuniserer med det enkelte barn. alle barna skal få sette ord på følelser og tanker, og bli møtt med forståelse også i forhold til ønsker og behov. Ole på fire år sitter sammen med en voksen og bretter papirfly. Oskar på fire kommer bort og sier til Ole: Hei papirflygutten! Ole svarer. Du er skjønn Oskar! Han snur seg mot den voksne og sier: Ikke sant Oskar er skjønn." I dette legger vi at: alle barn skal oppleve at humor og glede er en væremåte og en livsform. alle barn lærer og opplever at vi ler med hverandre og ikke av hverandre. alle barn opplever at humor og glede gir overskudd og livsglede både barn og voksne sammen kan glede seg over de små tingene i hverdagen. ved å ha humor og glede i hverdagen, blir det lettere for barna å møte utfordringer med en positiv innstilling. Humor og glede Vi som jobber i Farsundsbarnehagene er opptatt av at humor og glede skal prege hverdagen vår, fordi dette er det tydeligste kjennetegn på trivsel både blant barn og voksne. Vennskap, anerkjennelse, humor og glede

Satsingsomrader Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser Lek kvalitet Filosofi Kompetanse Livslang laering Humor Barns medvirkning Omsorg

4. satsingsomrade I arbeidet med å peke ut satsingsområdene har vi stilt oss spørsmål som; Hva er annerledes i barnehagen nå enn før? Hvilken kompetanse, hvilke ferdigheter og kunnskap trenger personalet for å utvikle barnehagen i tråd med krav som stilles i lov og rammeplan? Hvilke lokale forhold må vi ta hensyn til? Det er i dag flere barn, og spesielt flere små barn, som går i barnehage enn for få år siden. De voksnes kompetanse i å forstå barns ulike uttrykk, kunnskap om at barn er aktive medskapere, gi barn like muligheter uavhengig av kjønn og bakgrunn, og gi barn utfordringer og felles opplevelser i forhold til alder og modenhet står sentralt. Det medfører at kravene til voksenrollen er endret. De voksne i barnehagen må ut på søken etter ny kunnskap for å utvikle kvaliteten i barnehagen videre. Å arbeide med ulike satsingsområder er å arbeide med kvalitetsutvikling. De voksne i barnehagen blir dermed sentrale i alle de valgte satsingsområdene. Farsundsbarnehagenes visjon og verdier skal gjenspeiles i satsingsområdene og hverdagslivet i barnehagene. Satsingsområdene som er valgt må sees i sammenheng med hverandre ut fra et helhetlig læringssyn. med, utvikle sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til. Satsingsområdene må sees i sammenheng med hverandre og nye krav til voksenrollen: Kommunikasjon Barns medvirkning Læring gjennom lek Satsingsområdene skal nedfelles i barnehagenes årsplaner. Arbeidet med satsingsområdene vil være i form av kurs, intern opplæring, små prosjekter, personalmøter, nettverksgrupper el. i den enkelte barnehage og felles for hele kommunen. Kompetanseutviklingen skal finne sted nær barnehagens hverdag. Farsundsbarnehagene har sammen pekt ut 3 satsingsområder som de voksne i barnehagene spesielt skal arbeide Kvalitetsutvikling

Kommunikasjon Målsetting: Alle barn skal oppleve glede og mestring i kommunikasjon med andre i det å forstå og bli forstått. Hva betyr begrepet kommunikasjon: Utveksling av informasjon mellom personer. Den prosessen der en sender overfører en type informasjon til en mottaker, og der mottakeren får en viss forståelse av budskapet. En toveisprosess gjensidige tilbakemeldinger og gjensidige tolkninger Hvilke måter kommuniserer vi på? Verbalt språk Nonverbalt språk er måten de aller yngste barna kommuniserer med omverdenen på. Men brukes også av alle når vi kommuniserer verbalt, eller bare nonverbalt via mimikk, blikk, gester eller andre kroppsuttrykk. Tegnspråk, symboler Hvorfor skal barna lære å kommunisere: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold, fordi dette gir barna et godt grunnlag for videre læring, mestring og sosialt samspill. Gjennom kommunikasjon får barna utviklet evnen til samspill, språkforståelse og språklig bevissthet. Ved å la barna få være med å utvikle et rikt og variert språkmiljø i barnehagen, blir kommunikasjon et redskap for barns tenkning, og som uttrykk for egne tanker og følelser. Tiltak: Barnehagene i Farsund bruker drama, eventyr, fortellinger, lek med språket, rim, regler, sang og spill. De ulike barnehagene har ulike metodiske opplegg. Den voksne må være gode språkog rolle modeller, og bevisstgjøre barna viktigheten i samspillet mellom verbalt og nonverbalt språk - kroppspråk, tonefall og mimikk. Bruk av språkveileder Utarbeide felles språkplan Barnehagene bruker observasjonsmateriellet Tras og Alle med for å legge til rette tiltak tilpasset det enkelte barn. Utfordringen i forhold til voksenrollen: Blir å kommunisere med barna på det nivået de er og følge opp de behovene de har, særlig i forhold til de helt yngste og minoritetsspråklige barn. Kommunikasjon

Barns medvirkning Målsetting: Barna skal få være delaktige og ha innflytelse i barnehagens planer og hverdag. Hva betyr begrepet medvirkning: medbestemmelse selvbestemmelse Barna har rett og plikt til å medvirke, men kan ikke tvinges til det. Å slippe til som deltaker med muligheter til innflytelse. Hvorfor skal barna medvirke: Det handler om å se barnet med det gode blikk et blikk som tar for gitt at barnet både har fornuftige viljer og intensjoner, og ikke ser barnet som et objekt som skal påvirkes og formes. Barnet har kompetanse i seg, det er ikke et kar som skal fylles. Å se barn slik styrker barnets selvfølelse og barnets evne til å forstå og vise medfølelse i forhold til andre mennesker. Å implementere prinsippene om barns medvirkning krever en ny voksenrolle og representerer et pedagogisk nybrottsarbeid. Autoritetsforholdet mellom voksen og barn: møte barn med respekt som et medmenneske ha en grunnleggende holdning til barn til hva barn er og ikke skal bli Tiltak: Barneintervju - barnesamtaler Praksisfortellinger Refleksjon og kritisk drøfting av praksis Være mer observant og lyttende i det daglige God dialog mellom hjem og barnehagen Barns medvirkning

Læring gjennom lek Målsetting: Leken skal fortsatt være barnas viktigst læringsarena. Hva betyr begrepene læring og lek: Læring relativ varig endring av adferd og/eller oppfatning som resultat av erfaring. Lek kan utføres alene eller sammen med andre, og spiller en viktig rolle i læring og utvikling. er nødvendig for å vokse og utvikle seg. gir rom for stimulering av språksansene og intellektet, trening av motorikken, og gir nødvendig sosial trening. Barneleken gir nyttig erfaring, og er avgjørende for all slags læring. Hva ønsker vi at barna skal lære i barnehagen: Rammeplanens syv fagområder skal være med å støtte barns vitebegjær, nysgjerrighet og kreativitet. Leken har mange uttrykksformer, og gjennom leken kan barna lære: å utvikle vennskap og sosial kompetanse å vente på tur, følge felles regler og bestemme regler selv å late som om: barnet kan ta andres perspektiv og gi rom til tanker og følelser. å skaffe seg kunnskap og innsikt på mange områder gjennom utforskning og samtale. barnekulturelle tradisjoner som overføres fra eldre til yngre barn. om sansene å konkurrere å bearbeide inntrykk og følelser å utvikle fantasien/kreativiteten og å omsette tanker til handling koordinering av sanser og bevegelse motoriske ferdigheter, rytme og romorientering å fortelle og bygge opp handlinger tekstmestring konsentrasjon og fordypning Hvordan lære barna /hvilke verktøy kan brukes /tiltak: Barn lærer av alt de opplever. Læring foregår i uformelle situasjoner, i daglige gjøremål, og i det sosiale samspillet med andre mennesker og miljøet. Læring foregår også i formelle, tilrettelagte situasjoner som bl a samlingsstunder og ulike formingsaktiviteter i barnehagen. I barnehagen legger vi vekt på samspillet mellom tilrettelagte læringsaktiviteter og spontane læringssituasjoner for å ivareta barnets interesse og det helhetlige læringsbegrepet. Utfordringen i forhold til voksenrollen: Utfordringen i voksenrollen er å fange opp det enkelte barns ståsted i forhold til nysgjerrighet, evner og forutsetninger, og legge til rette for videre inspirasjon og utfoldelse i tilrettelagte og spontane læringssituasjoner ivareta barndommens egenverdi. Laering gjennom lek

Dokumentasjon av barnehagens arbeid Systematisk arbeid gir barnehagen kvalitet og retning

5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Planlegging Den enkelte barnehage utarbeider sin egen årsplan. I tillegg utarbeides ulike planleggingsdokumenter som progresjonsplan, halvårsplan, månedsplan, ukeplan el. etter behov. Planene skal synliggjøre hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barn og barnegruppens interesser og behov. Personalet og barna i barnehagen er begge viktige aktører i planleggingen av det pedagogiske opplegget. Foreldre blir gitt mulighet til medvirkning gjennom foreldremøte, samarbeidsutvalg og daglig kontakt. Dokumentasjon Dokumentasjon er en metode for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må synliggjøres. Dokumentasjonen brukes som grunnlag for refleksjon. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldre, kommunen og lokalmiljø informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Barnehagene dokumenterer arbeidet på ulike måter: Vurdering Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i kriterier gitt i barnehagelov og rammeplan. Barnehagene skal i sin årsplan definere hva som skal vurderes, beskrive hensikten med vurderingen, hvem som skal delta og hvordan og når vurderingen skal finne sted. Vurdering er viktig for å se hvordan planene fungerer i praksis, som grunnlag for videre planlegging. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, bidra til en debatt om barnehagens mål, innhold og kvalitet. Vurdering er også viktig for å kunne videreutvikle barnehagen. Kartleggingsverktøy for det enkelte barn; TRAS og Alle Med Månedsplaner/nyhetsskriv, referater fra møter el. Bilder, oppslag, dagsrapport el. Bruk av IKT Brukerundersøkelse Barneintervju/Barnesamtaler Barns medvirkning og spontanitet skal prege en fleksibel gjennomforing

Overgang barnehage-skole Planer og rutiner skal sikre barn en god sammenheng og progresjon i utviklings -løpet fra barnehage til skole

6. Overgang barnehage-skole Hovedmålet Barnehagene med og skolene å lage føringer med for overgangen mellom barnehage og skole er å sikre kontinuitet i utviklingsløpet småskoletrinn har til barna. våren 2008 Vi ønsker at barna skal oppleve at deres læringstilbud henger sammen, samtidig samarbeidet som om barnehage å lage en og felles skole har hvert sitt særpreg standard for overgang barnehage-skole. Både skolene og barnehagene er forpliktet til å følge Vi vet at å få en god start på utdanningsløpet er avgjørende for hvilket læringsutbytte barna får av sin skolegang. Dette denne planen. vil vi få til ved at de ansatte i barnehage og skole samarbeider om standarder, faglige målsettinger og felles verdigrunnlag. På denne måten vil vi utvikle kunnskap om - og kjennskap til-, og respekt for hverandres kulturer. Videre vil vi lære hvordan vi kan finne gjensidig støtte i hverandres arbeid for å nå felles mål. Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Barn vil møte både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene. Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole Den viktigste støttespiller for både barnehage og skole er foreldre/foresatte. Barna skal oppleve at deres laeringstilbud henger sammen

Samarbeid Barnehagene i Farsund ønsker å oppnå et best mulig samarbeid med barnas foreldre/foresatte, for å best mulig kunne ivareta det enkelte barn. Tillit, åpenhet og god kommunikasjon er viktig i foreldresamarbeidet.

7. Samarbeid Foreldre Barnehagene i Farsund ønsker å oppnå et best mulig samarbeid med barnas foreldre/foresatte, for å best mulig kunne ivareta det enkelte barn. Tillit, åpenhet og god kommunikasjon er viktig i foreldresamarbeidet. Dette oppnår vi igjennom: - det daglige møtet med barn og foreldre - foreldresamtaler minst 2 ganger pr. år - foreldremøte 2 ganger pr. år - ulike arrangement der familien blir invitert - foreldreråd og samarbeidsutvalg Kommunen Kommunen er lokal barnehagemyndighet, og har ansvar for godkjenning og tilsyn av barnehager. Kommunen skal også gi veiledning til barnehager og være en pådriver og tilrettelegger for faglig utvikling av barnehagesektoren. Barnehagene Barnehagene i kommunen har et godt samarbeid seg i mellom. Årlig arrangeres felles idrettsdag og barnehagedag. Vi har egen Mennibarnehage-gruppe. Barnehagene samarbeider også om fagdager, nettverksgrupper for pedagogiske ledere og har felles styrertreff. PPT Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) har som oppgave å hjelpe barnehagen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge spesialpedagogisk hjelp bedre til rette for barn med særskilte behov. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Opplysninger gis normalt av styrer. Helsestasjon Helsestasjonen i Farsund har som oppgave å drive forebyggende og helsefremmende arbeid for å sikre barns oppvekstvilkår. Helsestasjonen kan anbefale at det søkes barnehageplass for barn som har særskilt behov. Helsestasjonen er rådgiver i forhold til legemiddelhånd - tering i barnehager og veileder i forhold til smittevern. Helsestasjonen driver også familiestasjon. Barnevern Ansatte i barnehagene er i Lov om barnehager 22 gitt opplysningsplikt til barnevernet uten hinder av taushetsplikten, dersom det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet, eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Foreldre er den viktigste ressursen i samarbeidet omkring det enkelte barn

Snartrykk, Farsund nov. 2009 Farsund Kommune Plan for kvalitetsutvikling i Farsundsbarnehagene er lagt ut på www.farsund.kommune.no eller kan bestilles ved henvendelse til Farsund kommune på 38 38 20 00