Hva er matematisk kompetanse?

Like dokumenter
Hva er matematisk kompetanse?

Hva er matematisk kompetanse?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Nye læreplaner, nye utfordringer!

Nye læreplaner, nye utfordringer! Gi meg et tresifret. Oversikt. Intensjoner med den nye læreplanen. Hva er ulikt fra L97? 4.

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Læreplanene for Kunnskapsløftet

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

LK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt

Den gode matematikkundervisning

Velkommen til presentasjon av Multi!

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

Hva er god matematikkundervisning?

Den gode matematikkundervisning

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Ny Læreplan, hva sier den?

Hva er god matematikkundervisning?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

Hvordan lykkes med matematikkundervisningen?

Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hvordan skal jeg regne, lærer?

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Foreldrene betyr all verden

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Mona Røsseland

Forfatterne bak Multi!

Mattemoro! Går r det virkelig an å leke seg til ferdigheter i matematikk? Oversikt. Hva kjennertegner den gode lærer?

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

Matematisk samtale og undersøkelseslandskap i matematikk

Matematisk samtale og. undersøkelseslandskap i matematikk. Dagsoversikt. Oversikt kursinnhold

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

"Hva er god matematikkundervisning?

Korleis skal eg rekne, lærar?

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Hvordan endre matematikkkompetansen. til elevene? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Gjett tre kort Mastermind Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

Foreldrene betyr all verden!

Ny Giv. Grunnleggende regneferdighet. Tone Skori Stavanger Ditt navn og årstall

Verden er full av matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Forfatterne bak Multi:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Verden er full av matematikk

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Matematisk førstehjelp


Regning som grunnleggende ferdighet Kurs for yrkesfaglærere

Hva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Hva er matematisk kompetanse? del 2

Hva er matematisk kompetanse?

Virkelighetsnær matematikk. Fra foredrag av Beate Stabell, Bergen sept

Årsplan i 7. klasse matematikk

Årsplan i matematikk for 10. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Regn i hodet: Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette?

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Læringsdagene i Alta Grunnleggende regneferdighet matematisk kompetanse. Tone Skori 3. oktober Ditt navn og årstall

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Løft matematikkundervisningen. med Multi 1.-4.trinn Oversikt. Dette er Multi! Kjernekomponenter. Grunntanken bak Multi

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Mattemoro! Går r det virkelig an å leke seg til ferdigheter i matematikk? Hva kjennertegner den. Oversikt. Spill til hjelp i automatiseringen av

Begynneropplæringen i matematikk trinn Dagsoversikt. Tallfølelse

Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

Mona Røsseland

Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Begynneropplæring i matematikk Geometri og måling

Ny GIV 12. april 2012

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Transkript:

Kursinnhald Hva er matematisk kompetanse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS (landslaget for matematikk i skolen) Lærebokforfatter, MULTI Hva er matematisk kompetanse? Hvordan styrke den hos elevene på en slik måte at de opplever faget som engasjerende og meningsfylt? Kursrekken kommer til å sette fokus på hvilke arbeidsmåter som kan benyttes for å sikre at en ivaretar opplæring innen alle kompetanseområdene. 14-Nov-06 14-Nov-06 2 Dagsoversikt Ny læreplan, nye utfordringer for undervisningen i matematikk Hva vil det si å ha matematiske kompetanse? Neste kursdag, 9.feb: Arbeid med de ulike kompetansebegrepene, med spesielt fokus på Tall og tallforståelse. Hva er matematisk kompetanse? Det er viktig både med gode regneferdigheter og med evne til å kunne bruke disse ferdighetene i forskjellige sammenhenger. 14-Nov-06 3 14-Nov-06 4 1

Hva er matematisk kompetanse? Det vil være å mestre: -utforsking og undersøkelser, -resonnement og logisk tenkning, -problemløsning, -representasjon og symboler -modellering og anvendelse En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 14-Nov-06 5 14-Nov-06 6 Kompetansemålene i læreplanene 2006 innbefatter: 1. Ferdigheter (Symbol- og formalismekompetanse, matematiske representasjoner) 2. Forståelse (Matematisk resonnement og tankegang, kommunikasjon) 3. Anvendelse (Matematisk problemløsning og modellering) Alle disse momentene hører innunder det vi kan kalle grunnleggende ferdigheter i matematikk: 1. står for reproduksjon 2. og 3. står for produksjon Hva er et kompetansemål? Tema Sirkelens omkrets ferdighet Hvordan? 2r Pi Forståelse Hvorfor? Gjøre forsøk med tau og oppdage hvor pi kommer fra. Anvendelse Hva? Vite hvordan et målehjul fungerer. 14-Nov-06 7 14-Nov-06 8 2

Hva kjennetegner dyktige lærere? (Clarke 1997) Bruk av mye ikke-rutine oppgaver, som f.eks problemløsning. Kjennskap til elevenes interesser og utnytte dette i undervisningen. Bruk av varierte arbeidsform (individuelt, smågrupper og hele klasser) Bruk av varierte situasjoner for samme begrep (ord, fortellinger, konkreter, symboler, aktiviteter) Opptatt av refleksjon og matematiske samtale. Verdsetter elevenes løsninger, og oppfordrer dem til å skrifteliggjøre sine oppdagelser. Faglig fokusering og klare, definerte mål for undervisning. Engasjement og entusiasme Hva sier den nye planen om undervisning i matematikk? Arbeide både praktisk og teoretisk Veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening Gi tilpasset opplæring Styrke matematisk kommunikasjon og den matematiske samtalen Begrepslære, argumentasjon, refleksjon Uttrykke seg på varierte måter 14-Nov-06 9 14-Nov-06 10 Matematikk med mening I et møte mellom noe kjent og noe ukjent lærer elevene. Det ukjente tolkes i forhold til tidligere erfaringer. Kor mange passasjerar? Ein dag står det to passasjerar på kvar haldeplass på bussen si rute. Kor mange folk vil det vere ombord i bussen etter 3 stopp? Etter 5 stopp då? Etter 10 stopp? Etter 100 stopp? 14-Nov-06 11 14-Nov-06 12 3

Veksle mellom aktiviteter og ferdighetstrening Vi kan ha uteskole på onsdag og der kan vi lære dem om måling og andre viktige matematiske emner. På torsdag må vi ha ferdighetstrening, så da skal elevene A) arbeide med subtraksjon av tosifra tall med veksling av tier. Vi har gjort klar to kopier der de skal få trene mye på dette. B) arbeide med IOP/arbeidsplan og læreboka. Er det noen grunn til bekymring? Resultater fra TIMSS: Aktiviteter gir dårligere læringsutbytte Begge dagene kan være bortkastet Den ene støtter ikke den andre Dessuten kan selve aktivitetene har variabel kvalitet Konklusjon: Det faglige fokuset blir svakt, utydelig 14-Nov-06 13 14-Nov-06 14 Hvorfor aktiviteter? Viktig å bruke varierte uttrykksformer Aktiviteter ute! Arbeide videre inne! 14-Nov-06 15 14-Nov-06 16 4

Veksle mellom aktiviteter og ferdighetstrening Aktivitetene legger grunnen for det teoretiske arbeidet 14-Nov-06 17 14-Nov-06 18 Tilpasset opplæring Matematikkopplæringen bør preges av varierte arbeidsmåter med rom for differensiering. Ta oss tid til fordypning, spesielt når nye begreper skal dannes og modnes. Elevene skal lære og forstå begrepene og øve opp tilstrekkelige ferdigheter til å kunne anvende det de har lært i ulike situasjoner, både teoretiske og praktiske. Ulike representasjoner og læringsstiler Elevene må få prøve å løse oppgaver på mange ulike måter. 14-Nov-06 19 14-Nov-06 20 5

Ulike læringsstiler Elevene må få prøve å løse oppgaver på mange ulike måter. En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 14-Nov-06 21 14-Nov-06 22 Tankegangs- og resonnementkompetanse Gjett tre kort Det vil også si å kjenne, forstå og kunne bruke matematiske begrep, kunne tenke ut og gjennomføre uformelle og formelle resonnement, kunne omforme resonnement og antakelser til gyldige bevis og kunne følge og vurdere matematiske resonnement og forstå hva et bevis er. 14-Nov-06 23 14-Nov-06 24 6

- kunne lage egne geometriske mønstre og beskrive dem Hvem bor hvor og eier hva? 1. Gutten i nr 10C holder med Brann. 2. Katten er nabo med marsvinet. 3. Truls holder med Rosenborg og bor på en av endene. 4. Nils bor mellom marsvineieren og han som holder med Brann. 5. Kåre bor ved siden av rotteeieren. 6. Gutten som bor lengst til høyre, har Fredrikstad som favorittlag. 7. Rotten er nabo med gutten som holder med Vålerenga. I hvilket hus bor Geir, og hvem eier slangen? 14-Nov-06 25 14-Nov-06 26 Kommunikasjonskompetanse 10A Truls Marsvin Rosenborg 10B Nils katt Vålerenga 10C Geir rotte Brann 10D Kåre slange Lyn å kunne sette seg inn i og tolke andre sin matematikkholdige skriftlige, muntlige eller visuelle utsagn og tekster. å kunne uttrykke seg om matematiske forhold på ulike måter og på forskjellig nivå av teoretisk og teknisk nøyaktighet, både skriftlig, muntlig og visuelt for forskjellige kategorier av mottakerer. 14-Nov-06 27 14-Nov-06 28 7

Kommunikasjonskompetanse Organisere og samle sine matematiske tankegang gjennom kommunikasjon Kommunisere sin matematiske tankegang sammenhengende og tydelig til medelever, lærerer og andre. Analysere og vurdere andres matematiske tankegang og strategier. Bruke matematisk språk til å uttrykke presist matematiske begrep. Legg min figur. 14-Nov-06 29 14-Nov-06 30 Vi spiller loop Problembehandlingskompetanse Bygge ny matematisk kunnskap gjennom problemløsning Løse problem som dukker opp i matematiske og andre kontekster Bruke og tilpasse et mangfold av hensiktsmessige strategier til å løse problem Bevisst reflektering over matematikken i problemløsningen. 14-Nov-06 31 14-Nov-06 32 8

Hva er et problem i matematikkundervisningen? Noen definisjoner : Oppgaver som elevene skal finne ut av uten at de gis noen metode eller oppskrift til løsning Problemløsing er like mye å finne en måte å løse problemet på som å løse det En utfordring vil for en person være et problem dersom denne personen ikke har noen algoritme som vil gi løsning når personen konfronteres med utfordringen Barn kan! Eksempel fra 1. klasse Oppgave: Vi har 10 kongler, jeg lurer på hvor mange graner de har vokst på. Kan dere finne det ut? 14-Nov-06 33 14-Nov-06 34 Eksempel 2 fra 1. klasse Oppgave: Hvor mange potetgull-flak må vi ha hvis hele klassen (22) skal få to hver? Hva er prisen? En kjærlighet på pinne og ei kake koster til sammen 15 kr. En polkagris og en kjærlighet koster 13 kr. En polkagris og ei kake koster 18 kr. Hva er prisen på hver av de ulike godteriene? 14-Nov-06 35 14-Nov-06 36 9

Hiro si sjuke mor Hiro har 18 ti-yen mynter, mens lillebroren har 22 fem-yenmyntar. Dei går til tempelet kvar dag, heilt til ein av dei går tom for myntar. Hiro har sjølvsagt mest pengar, men ein dag dei er på vei heim frå tempelet har dette forandra seg. Frå kva dag har lillebroren mest pengar? Vis korleis du kom frem til svaret. Modelleringskompetanse å kunne strukturere en situasjonen, å kunne matematisere situasjonen. Dvs å kunne oversette situasjonen til et matematisk språk med matematiske problemstillinger, nødvendige symbol og matematiske uttrykk, å kunne behandle den matematiske modellen og løse de matematiske problemene, for så å kunne bedømme gyldigheten og holdbarheten i forhold til den opprinnelige situasjonen. Modell-kompetanse innebærer også evnen til å ha overblikk og til å kunne kommunisere med andre om modellen. 14-Nov-06 37 14-Nov-06 38 Arbeide både praktisk og teoretisk Matematikk med meining Ved å bruke kjente situasjoner, vil elevene gå inn i arbeidet med egen forståelse. De vil kunne bruke egen fornuft, og gjerne utarbeide egne algoritmer. Ein forutsetning for dette er at de har god forståelse av den situasjonen arbeidet springer ut av. De vil da kunne reflektere over og skape fornuft ut fra de erfaringene de gjør. Tur til Tusenfryd Elevene skal planlegge en dag i en fornøyelsespark. De må forholde seg til en viss sum penger, og ut i fra den skal de planlegge hva de skal gjøre i parken. Elevene skal planlegge aktivitetene både ut fra et pengeperspektiv og et tidsperspektiv. De må beregne tiden de bruker på hver aktivitet, men også tiden som går med til forflytning og køståing. Elevene kan godt lage et oppsett for hele familien sin, ikke bare seg selv. De må ta med utgifter og tid til spising. Hele regnskapet må loggføres. Beregn hva som lønner seg av å betale en fast inngangsbillett og så er alle aktivitetene gratis, eller å betale for en og en aktivitet. Ta med hele familien i regnskapet. 14-Nov-06 39 14-Nov-06 40 10

Spill: Sparegris 20 10 5 5 Spill sammen to og to. Hver spiller tegner en stor sparegris på et ark. I sparegrisen legges 43 kr, se myntene over illustrasjonen. Kast to terninger ett tur. Spilleren som kaster skal få så mange kroner som antall øyne på de to terningene til sammen fra den andre. Spill et bestemt antall minutter. Den med mest penger vinner. En spiller vinner også hvis den andre går tom. 1 1 1 Representasjonskompetanse Representasjon (forestilling, bilde) Skape og bruke representasjon ( eks; konkreter, symbol, tabeller)til å organisere, huske og kommunisere matematiske begrep. Velje, bruke og overføre mellom matematisk representasjoner til å løse problemer. 14-Nov-06 41 14-Nov-06 42 Symbol- og formalismekompetanse Symbol- og formalismekompetanse inneholder det å kunne bruke og avkode symbol- og formalismespråket og oversette mellom matematisk symbolspråk og dagligtale. Det vil også si å ha innsikt i de matematiske spillereglene. Hva blir svaret? 3 + 2 x 6 = 30? 15? 14-Nov-06 43 14-Nov-06 44 11

Tiervenn - bingo 14-Nov-06 45 12