Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand 13.02.09 Jan Mønnesland
Folketrygden Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk økning i statens utgifter - skatteøkninger er ikke aktuelt, gir et innsparingsbehov - følgelig: folketrygden må bli billigere
Endret beregningsmetodikk 100 Forventet levealder ved fødselen for kohorter 90 80 70 60 50 Kvinner 2002-2100 Kvinner 1999-2050 Menn 2002-2100 Menn 1999-2050 40 1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 2010 2030 2050 Hentet fra SSBs notat til pensjonskommisjonen, Brunborg og Texmon februar 2003
Er innstrammingsbehovet korrekt anslått? Demografi: mer seriøse framskrivinger fjerner omlag 2/3 av innstrammingsbehovet LOs samfunnsøkonomiske avdeling (2004): finnes ingen økonomiske begrunnelser Et politisk ønske om å øke sysselsettingen ved å redusere og endre innretning på pensjonssystemet
Alternativer til innstramming Ole Myrvold: dette er et statlig ansvar. Kan takles via justering av skatteinngangen. De Facto: innsparingsbehovet dekkes med 5 % skatteøkning. Realdisponibel inntekt økes med 85% istedenfor 100% fram til 2050. Er oljefondet et pensjonsfond? Hva da med en mindre strikt handlingsregel?
Nye opptjeningsregler fra besteårsregel til alleårsregel bedre opptjening ved omsorgsfravær opptjening ved verneplikt opptjening ved ledighet ingen opptjening under studier
Pensjonsforliket 2007 og dagens FT Jamn inntekt i 40 år, 1000 kroner 260 240 220 200 180 160 140 120 100 3G 5G 7,1G 11G 63 126 189 252 314 377 440 503 566 629 692 755
Utslag for deltid 40 30 3G 5G 7G 11G 20 10 0-10 -20-30 -40-50 63 126 189 252 314 377 440 503 566 629 692 755 40 år fulltid 30 år fulltid 10 år 80 pst 30 år fulltid 10 år 50 pst 20 år fulltid 20 år 80 pst 20 år fulltid 20 år 50 pst
Oppsummering ny opptjeningsmodell: Vinnere: - inntekt mellom 6 og 11 G - mer enn 40 års jevn opptjening (- inntekt under 3,8 G) Tapere: - ujevn inntekt - deltid, studier
Indeksering Pensjonsretter samt garantipensjon indekseres ved lønnsveksten følger G løpende alderspensjon indekseres ved lønnsveksten fratrukket 0,75 % (i pensjonsforliket: snitt mellom lønnsog prisvekst)
Reduksjon i årlig ytelse pga. ny indeksering ved uttak 67 år, 1,5 % årlig reallønnsvekst 67 år 0 75 år - 5,8 % 80 år - 9,2 % 90 år -15,7 % 100 år -21,7 %
Levealdersjustering Pensjonen avkortes etter hvert som nye årskull får lengre forventet levealder. Utgangspunkt: samme pensjon over levetiden, fordeles over flere år som pensjonist Metode: avkortning ved forholds- eller delingstall som avspeiler forventet gjenstående levetid etter pensjonsalder
Levealdersjustering, reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år Opplegget fra St.meld. nr. 5 2010 0 2020-4,1 % 2030-9,1 % 2040-13,6 % 2050-17,9 %
Innføring: Tom 1953-kullet: gammel modell Fra 1963-kullet: ny modell Gradvis overgang 1953-1963 Levealdersjustering: innføres for nye pensjoner fra 2010 av Svekket indeksering: for både nye og gamle pensjonister fra 2011
Fleksibel pensjon Gå av når du vil etter 62 (om du er rik nok) Stå i jobb så lenge du vil (om arbeidsgiver godtar dette) Fri kombinering av pensjon og jobb, ingen avkorting Opptjent pensjonskapital deles på antall forventet gjenstående år fra uttak. Tidlig uttak = lavere årlig ytelse, sent uttak = høyere årlig ytelse
Tidligpensjonering og delingstall Avkorting/økning i årlig ytelse sammenliknet med uttak 67 år* Dagens aldersgrense 67 år Ny folketrygd: Kan ta ut tidligpensjon fra 62 år mot avkorting i pensjon Fordele pensjonskapitalen over flere år som pensjonist, delingstallet er forventet antall år som pensjonist 62-26 63-22 64-17 65-12 66-6 67 0 68 7 72 41 * Forutsatt reallønnsvekst 1,5 pst og inklusive effekt av regulering av løpende pensjon 0,75 pst. Kilde: St.meld. nr. 5 (s. 115)
Folketrygdens inntektskrav for avgang 62 år (ved jevn inntekt, 2008-kr.) Ugifte over 35 år over 40 år 2010 338.000 338.000 2050 406.000 355.000 Gifte 2010 363.000 363.000 2050 406.000 355.000
Pensjonsforliket 2005: Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter Gjentas i mandatet for offentlig tjenestepensjon
Nytt element i høringsnotatet: arvegevinst: Hvert år beregnes andelen som dør fra en ettårig alder til den neste Alle i denne aldersgruppen får tildelt en arvegevinst på dødsandelen * opptjent pensjonskapital Gir en eksponensiell effekt, tidlig opptjening genererer arvegevinst hele resten av yrkeslivet. Kan tjenes opp helt til 75 år Antas å tilsvare 2,37 % for en 67-åring som går av i 2010 og har 40 års opptjening
Forventet gjenstående levealder for en fra 43-kullet som går av ved 67 år i 2010. Ulike beregningsopplegg: faktisk 2010, faktisk ved 60 år (i 2003), tilbakegående snitt i 3, 18,50 5 og 10 år fram til 2003 18,00 17,50 17,00 16,50 16,00 15,50 15,00 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Fra leveår til forholdstall. Avgangsalder 67 år, 2010 =1 1,30 1,20 1,10 1,00 Forholdstall Delingstall Faktisk gjenstående leveår
1,30 Figur 4. Levealdersjustering. Avgangsalder 67 år, årskull 1943 =1 1,20 1,10 1,00 Faktisk gjenstående leveår Årskull, nytt opplegg Årskull, høringsnotatet
Høringsnotatets anslag: - tap pga gevinst/tap-avvik ved forsinket delingstall-beregning: 5 mrd. kr. i 2050 - tap pga innføring av arvegevinst fram til 62 år: 5 mrd. kr. i 2050 - har ikke anslått tap pga økt delingstall de første årene, pga. arvegevinst etter 62 år, pluss en del øvrige elementer - loves tilbakeført, vises til fortsatt uavklarte elementer (AFP, offentilige tjenestepensjoner, uførhetstrygd etc
Reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år St.meld. nr. 5 Hørings -notatet Tilleggsnotatet Ny befprog inkl.virkn av endret modell 2010 0 0 0 0 0 2020-4,1 % -9,0 % -5,1 % -5,1 % -5,1 % 2030-9,1 % -13,2 % -13,2 % -13,8 % -18,0 % 2040-13,6 % -17,1 % -17,1 % -18,9 % -23,1 % 2050-17,9 % -21,6 % -21,6 % -23,5 % -27,7 % Svekket opptjeningsprosent høringsnotatet, fra (2021-2029) av: forrige framskriving: 1,02 %-poeng eller 5,3 % av 2010-pensjonen ny framskriving: 0,8 %-poeng, eller 4,2 % av 2010-pensjonen
Uførestønad, ikke trygd (NOU 2007:4) Dagens pensjonsmodell erstattes av en inntektserstatningsmodell Uførestønaden utgjør 66% av inntekt før uførhet, 3 beste av de 5 siste år Uførestønaden skattlegges som lønn men: hva da med uføredelen av tjenestepensjonen? Andre økonomiske konsekvenser av ikke være pensjonister, men ha uførestønad? Levealdersjustering inntil erfaring viser om det jobbes lenger
St.meld. 5 (2006-07) om AFP Endres til å bli et påslag til tidligpensjon i folketrygden Full mulighet til å kombinere AFP med arbeid, uten avkortning Pensjonsopptjening bare for arbeidsinntekt
Ny AFP prosentvis påslag Pensjon 62 år Alder
Tonivå-påslag AFP-påslag =0,314 %
Folketrygd og AFP like god eller bedre 250 250 200 187 150 +2 10 46 +10 10 47 +18 11 47 +36 +27 12 11 48 50 200 187 150 100 100 133 140 146 154 162 50 50 0 62 63 64 65 66 Alder ved pensjonsuttak 0 Fleksibel f olketrygd AFP-påslag Kompensasjonstillegg Dagens AFP Inntekt 5 G, 40 år ved pensjonering, enslig,1948-kullet
Statskostnader ved vårens oppgjør, privat sektor: Kompensasjonstillegget: 20 mrd. kr. i sum 2010-2050 Redusert innstramming i levealdersjusteringen: 80 mrd. kr. i sum 2010-2050 Innstrammingene i høringsnotatet: 200-300 mrd. kr. over perioden 2010-2050. Ble lovet tilbakeført.
Inntektskravet for tidlig avgang: Den livsvarige delen av AFP-påslaget skal medregnes i inntektskravet Tilleggshøringen: illustrerer med hva kravet blir om også kompensasjonstillegget medregnes, men foreslår at det skal det ikke Garantipensjonen avkortes mot inntektspensjon, men ikke mot AFPpåslaget.
Inntektskrav for avgang 62 år (ved jevn inntekt, 2008-kr.) Ugifte over 35 år over 40 år 2010 Med AFP 281.000 274.000 Uten AFP 338.000 338.000 2050 Med AFP 199.000 174.000 Uten AFP 406.000 355.000
Oppsummering AFP like god som dagens for de med 40 års jevn opptjening og for årskullene 1943-1953 et tap for de med kortere opptjening et tap for senere årskull som får redusert utbetaling ved levealdersjustering fra tidligpensjon for sliterne til påslag for de som vil jobbe lenge
100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Pensjon i prosent av lønn, dagens ordning 57 54 52 4G 252 5G 314 Pensjoni prosent avlønn 6G 377 Tall per 30.04.07 Offentlig tjenestepensjon 66 pst 42 Dagens Folketrygd 8G 503 37 10G 607 33 12G 728 6
De offentlige tariffavtalene: Kopierer privat AFP Gir mandat for arbeidet med offentlig tjenestepensjon
Tariffavtalenes føringer for offentlig AFP: - etter mønster fra privat sektor - vurdere utformingen av tonivåuttak - vurdere innretningen av kompensasjonstillegget - skal ikke tape rettigheter ved å bytte arbeidsgiver innen offentlig og mellom offentlig og privat sektor
Offentlige tjenestepensjoner, Rm-møtebok Rm og utvalgsmandatet viser til pensjonsforliket av 2005: Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonsordningene omfattes av delingstall og ny indeksering tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting vurdere bredden i yrkesmønstrene i offentlig sektor, utdanningslengde, deltid, kvinneandel 38
Momenter til vurdering offentlig: sterkere grunnlovsvern tjenestepensjoner større andel med lengre utdannelse uten lønnsmessig uttelling offentlig sektor trenger gode pensjonsordninger for å rekruttere og holde på kvalifisert arbeidskraft viktig å beholde 30-årsregelen sektoriell likelønn: krever oppjustering av nivå
Videre timeplan februar: Ot.prop om folketrygden 27. februar: rapport fra partssammensatt utvalg om offentlige tjenestepensjoner mars: rapport fra utvalg som skal vurdere brede tjenestepensjoner i privat sektor før påske: proposisjon om uførepensjon/stønad i folketrygden mai: offentlige tariffoppgjør, avklaring av offentlige tjenestepensjoner