Temanotat 2006/9: Pensjonsreformen: status etter framlegging av ny stortingsmelding

Transkript

1 Temanotat 2006/9: Pensjonsreformen: status etter framlegging av ny stortingsmelding Utarbeidet i avdeling for utredning, Utdanningsforbundet

2 Temanotat 2006/9 Pensjonsreformen: status etter framlegging av ny stortingsmelding Utarbeidet i avdeling for utredning Saksansvarlig: Jan Mønnesland Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO

3 Innholdsfortegnelse Innledning...4 Endret indeksering...4 Delingstall...5 Besteårs- kontra alleårsregel...5 Fordelingsprofil...5 Studenter...7 Omsorgspoeng...8 Verneplikt...8 Ledighet...8 Fleksibel pensjonsalder...9 Kombinasjon arbeid - pensjon AFP Tjenestepensjoner Prosessen videre Vedlegg Pensjonsrefornen: status etter framlegging av ny stortingsmelding 3

4 Innledning Pensjonsreformen har så langt (per høsten 2006) hatt disse etappene: - Pensjonskommisjonen la fram sin innstilling 13. januar 2004 (NOU 2004:1) - den forrige regjeringen la fram sitt opplegg 14. desember 2004 (St.meld. nr. 12 ( )), hvor en i all hovedsak la seg på kommisjonens forslag - Stortinget fattet prinsippvedtak i saken (pensjonsforliket) 26. mai Her ble hovedprinsippene fastlagt. En forutsatte at en kom tilbake med nærmere detaljer om bl.a. opptjening og uttaksordninger - Regjeringen la fram sin melding om opptjening og uttak av alderspensjon 20. oktober 2006 (St.meld. nr. 5 ( )). Utdanningsforbundet og Unio (mens en het UHO) har flere ganger i løpet av prosessen fremmet sitt syn på reformen. Sentralstyret behandlet kommisjonens rapport 12. mai 2004 (SST 128/04) og vedtok der sitt innspill til UHOs høringsuttalelse av 4. juni UHO deltok i høring i finanskomiteen om den forrige regjeringens stortingsmelding 7. februar Det vil bli ny høring om den siste stortingsmeldingen nærmere årsskiftet. Utdanningsforbundet har gitt ut to temanotater om kommisjonens innstilling, Temanotat 2004/1 Pensjonskommisjonens forslag til endret folketrygd m.m. og Temanotat 2004/10 Forventet framtidig levealder: alternativer til Pensjonskommisjonens framskrivinger. Etter pensjonsforliket kom Rapport 2005:1 Pensjonsreformen. Status etter Stortingets behandling av pensjonsmeldingen. Denne gjennomgikk de avklaringer som ble gjort ved pensjonsforliket våren 2005, og sammenliknet med de krav vi hadde fremmet i sentralstyrets vedtak 128/04. Resultatet var i stor grad at våre synspunkter fikk lite gjennomslag. Pensjonsforliket samlet et bredt flertall på Stortinget, og prinsippene herfra er en del av regjeringsgrunnlaget. Det er derfor ingen åpning nå for å ta opp igjen saker som vi ikke fikk gehør for i forliket. Debatten nå dreier seg dels om konkretiseringer innenfor pensjonsforlikets rammer, og dels om å avklare spørsmål som ikke ble fastlagt i forliket. Det er her det nå er aktuelt å markere synspunkter. Når denne runden er ferdig, vil Regjeringen lage konkrete lovproposisjoner som i sin tur vil utgjøre det formelle grunnlaget for å gjennomføre reformen. Da vil en også behandle forslag fra utvalget som vurderer tilpasninger i uføre- og etterlattepensjoner, som avgis 15. mars Timeplanen er fortsatt at reformen skal innføres i Nedenfor følger en gjennomgang av de viktigste elementene i pensjonsreformen, med fokus på forslagene i den siste stortingsmeldingen. Endret indeksering Poengopptjening og ytelser er nå knyttet til G, som er forutsatt regulert i takt med gjennomsnittlig lønnsvekst. Dette videreføres for opptjeningens del. De løpende pensjonsutbetalingene skal derimot reguleres med et snitt av lønns- og prisveksten, dvs. en lavere 4 Pensjonsrefornen: status etter framlegging av ny stortingsmelding

5 indeksering enn G-reguleringen. Prinsippet ble vedtatt i pensjonsforliket, og følges opp i meldingen. Delingstall For at trygdeutgiftene ikke skal økes når levealderen blir høyere, innføres et delingstall. Tallet settes lik 100 i For hvert fødselskull som når alderen 62, beregnes et delingstall som skal vise dette kullets forventet gjenstående levetid etter 67 år sett i forhold til kullet. Pensjonsytelsene skal deretter divideres med dette delingstallet. Om en framtidig generasjon forventes å få 10 % flere leveår etter 67 år, skal pensjonsytelsene hvert år reduseres med 10 %, slik at samlet uttak blir likt sett fra statens side. Dette prinsippet ble akseptert i pensjonsforliket. Meldingen gir ingen nye presiseringer av metodikken, det kommer en tilbake til i lovproposisjonen. Besteårs- kontra alleårsregel Dagens system gir poeng for alle år hvor en har inntekt eller annen poenggivende aktivitet. Fulle rettigheter oppnås etter 40 poenggivende år. Når pensjonsrettighetene beregnes, er det bare de 20 beste poengår som teller. Både grensen på 20 år og grensen på 40 år tas bort. En skal tjene opp poeng i alle år, og alle årene får betydning for gjennomsnittlig poengnivå når ytelsene skal beregnes. For alle med ujevne inntekter vil dette medføre svekkede pensjonsrettigheter. Ujevne inntekter er bl.a. når en i perioder er utenfor arbeid eller har periodisk svært lave inntekter, eller når en har ansiennitetssystemer, karriereutvikling etc. De aller fleste taper på denne endringen. Også dette prinsippet ble nedfelt i pensjonsforliket, og legges følgelig til grunn i meldingen. Overgangen til alleårsregelen skaper økt behov for å se på periodisk ufrivillig eller samfunnsmessig ønskelig fravær fra arbeidslivet. Dette var av mindre betydning når bare de 20 beste årene ble medregnet. Fordelingsprofil I pensjonsforliket ble det vist en del mulige modeller for fordelingsprofilen i opptjeningen, og sagt at dette måtte en komme tilbake til. Et av meldingens viktigste oppgave var å presentere et konkret forslag, som så kunne avklares i Stortinget før en gikk videre i reformarbeidet. Alle illustrasjonsalternativene fra pensjonsforliket lå innenfor de hovedlinjer som ble trukket opp av flertalls- og mindretallsforslaget i kommisjonen. Sammenliknet med disse, er forslaget i meldingen noe forskjøvet i retning forbedringer for de lavere inntekter og tilsvarende innstramminger for de høyere inntekter. Alle illustrasjonsberegninger, såvel i kommisjonens rapport, den forrige regjeringens melding, forliket og nå i den nye meldingen, viser at nesten alle tjener på reformen sammenliknet med dagens folketrygd. Det skyldes at modellene illustreres ut fra personer som har konstant inntekt i 40 eller 43 år. Som nevnt ovenfor er det nesten ingen som har slike profiler. Det er overgangen fra besteårsregelen til alleårsregelen som gjør at de fleste taper og staten sparer utgifter. Figurene basert på jevn inntekt er bare egnet til å sammenlikne ulike opptjenings- Pensjonsrefornen: status etter framlegging av ny stortingsmelding 5

6 modeller innenfor alleårsregelens rammer. Det er sammenlikningen med dagens folketrygd som blir systematisk misvisende. Alle modellene har en garantipensjon lik dagens minstepensjon. I dagens modell beholder en minstepensjonen inntil poengene gjør at en kommer over dette nivået. Det kalles minstepensjonsfella. Selv om ordningen egentlig innebærer at de i denne fella får høyere pensjon enn om de bare hadde hatt inntektspensjon, er det mange som mener at det er galt at de som er enda fattigere skal få like mye som en selv. Forslaget i meldingen er at en får inntektspensjon fra første krone, dvs. ikke bare når garantinivået er passert. Garantipensjonen avkortes med 80 % av den opptjente inntektspensjonen. Dermed vil samlet pensjon, også for garantipensjonister, øke med 20 % av normal poenguttelling, og en er ute av fella. 5 Ny folketrygd Inntekt (x-akse) og pensjon (Y-akse) i G Sikring mot MP-fella Inntektspensjon 1 0 Garantitillegg Taket for opptjening settes til 7G, mens en i pensjonsforliket hadde basert seg på 8G. Uttellingen for poengene er tilpasset dette, ut fra at samlet økonomisk kostnad skal bli den samme som i kommisjonens opplegg. Resultatet er en uttelling på 1,35 % av opptjeningen. Med dette opplegget får meldingen bedre uttelling for lavere inntekter, og svakere for høyere. 6 Pensjonsrefornen: status etter framlegging av ny stortingsmelding

7 Opptjeningstid 35 år endring i forhold til dagens folketrygd G 5G 7G 11G Eksempelet med 35 års lik inntekt viser gevinst og tap i den foreslåtte modellen sammenliknet med dagens. Har en hatt markert inntektsutvikling over tid, slik at de 20 beste årene ligger godt over gjennomsnittsinntekten, vil en komme nærmere en reell sammenlikning om en så på f.eks års opptjening. Forskjellen fra figuren er at da flyttes null-aksen noe oppover. Det er de med lave inntekter og de med inntekter nær 7 G ( kr) som kommer best ut, mens de med 4-6 G kommer svakest ut. Det gjelder også de som ligger godt over 8 G. Sammenliknet med pensjonsforlikets illustrasjoner er det de med rundt 8 G som taper. For de med 3-5 G vil det avhenge av hvilken illustrasjonsmodell fra forliket som en sammenlikner med hvorvidt meldingens forslag gir bedre eller dårligere utfall. Studenter I pensjonsforliket het det at Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for studenter i lys av modellvalg, og kommer tilbake med forslag. Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at en mente en slik ordning måtte innføres når besteårsregelen forsvant, men at en måtte avvente modellvalget før en konkretiserte hvordan studentpoeng skulle innføres. Regjeringen tolker imidlertid dette annerledes, og foreslår i meldingen at det ikke gis studiepoeng. Begrunnelsen er at studentene får så gode inntekter etterpå at de ikke trenger poengkompensering for studieperioden. Det er mye en kan si om resonnementet. Dels gir ikke alle studier særlig høy inntekt sammenliknet med ikke-akademiske yrker. Dels vil et slikt tjener mer siden -resonnement ikke gi mer pensjonspoeng når en kommer over 7 G. Videre er meldingen for øvrig svært bekymret for insentiver i arbeidsmarkedet. Da burde en kunne bruke slike insentiv-resonnementer også i forhold til høyere utdanning. Figuren viser hvordan en ordning med studiepoeng vil påvirke fordelingsprofilen, gitt 40 års jevn opptjening for ikke-studenter og 35 års opptjening pluss 5 års studier for studenten. Pensjonsrefornen: status etter framlegging av ny stortingsmelding 7

8 Opptjening for studier 2,5G i 5 år 40 år jobb (blå) sml. 35 år jobb + 5 år studier (oransje) G 5G 7G 11G Omsorgspoeng I dag får en omsorgspoeng tilsvarende 4 G når en mangler inntekt pga. omsorg for barn under 7 år. I tråd med pensjonsforliket økes dette til 4,5 G. Samtidig reduseres aldersgrensen fra 7 til 4 år. Den forrige regjeringen foreslo å redusere aldersgrensen til 6 år, begrunnet med tidligere skolestart. Nå begrunner meldingen nedsettelsen til 4 år med at en nærmer seg full barnehagedekning. Den begrunnelsen kan ha relevans fra nå av, men ikke for dem som var småbarnforeldre før barnehageutbyggingen kom på dagens nivå. Det har vært diskutert om en bør gi dette punktet tilbakevirkende kraft, ved at også de som hadde barn før dagens ordning ble innført i 1992 bør få poeng. Dette skal utredes videre. Verneplikt Poeng for verneplikt ble vedtatt i pensjonsforliket og følges opp i meldingen. Opptjeningen settes til 2,5 G og skal beregnes på månedsbasis for å fange opp ulikheter i tjenestetid. Ledighet Pensjonsforliket ga pensjonspoeng ut fra opptjente dagpenger, dvs. som dagens ordning. Her går meldingen lenger, nå skal poeng gis ut fra tidligere inntekt og ikke dagpengenivået. Det samme skal gjelde for delvis ledige. Det gis ingen mer presise avklaringer, det skal komme i lovarbeidet. Dagens regler for delvis ledige (ufrivillig deltid) forutsetter at arbeidstiden er redusert med minst 50 %. Det impliserer at en må ha hatt et arbeidsforhold på høyere tidsbrøk før en deltid blir akseptert som delvis ledighet. 8 Pensjonsrefornen: status etter framlegging av ny stortingsmelding

9 Fleksibel pensjonsalder Pensjonsalderen blir fleksibel i begge retninger. Tidligste pensjoneringsalder blir 62 år. Den øvre pensjonsalder, som i dag er 70 år, skal i følge forliket fjernes. Det innebærer at en kan tjene opp pensjonsrettigheter også ved arbeid ut over 70 år. Modellen tar utgangspunkt i en avgangsalder på 67 år, og forventet gjenstående levetid fra det tidspunktet. De samlede pensjonspoeng, multiplisert med 1,35/100 og redusert med delingstallet, gir den årlige pensjonsytelse. Denne forventes det at en har i den gjenstående levetid, summen over disse årene gir den opptjente pensjonskapital. Velger en å gå av tidligere, deles denne kapitalen over flere år, slik at ytelsene per år blir mindre. Går en av senere blir forventet gjenstående levetid kortere, og pensjonsytelsene per år blir høyere. I gjennomsnitt skal tidlig eller sen avgang ikke endre de samlede pensjonsutbetalingene. Denne modellen er i prinsippet fastlagt i pensjonsforliket. Nærmere om tidligpensjon Problemet med modellen er at de som har svak opptjening kan få lavere pensjon enn garantibeløpet om de velger å gå av tidlig. Garantipensjon skal uansett ikke kunne tas ut før en fyller 67 år. Kommisjonen løste dette ved å si at tidligpensjonering bare skulle tillates for de som, etter å ta tatt ut tidligpensjon, nådde et nivå høyere enn garantipensjonen når de ble 67 år. Kommisjonen fikk mye kritikk for dette. Grensen for å gå av ved 62 år i en slik modell ble på kr i snitt over 40 år, eller kr over 30 år. En stor andel av befolkningen ville ikke oppfylle dette kravet. Pensjonsforliket satte derfor dette kravet til tidligpensjonen: Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter. Dette kravet oppfylles ikke i meldingen. En fastholder kommisjonens opplegg om at en ikke skal tillates å ta ut tidligpensjon i folketrygden om det medfører at en kommer på et lavere nivå enn garantipensjon ved 67 år. Beløpsgrensene blir likevel noe lavere enn i kommisjonens forslag, siden den nye fordelingsprofilen gir større uttelling for de lavere inntektene. Etter forslaget i meldingen kreves en inntekt på kr over 40 år, eller kr over 30 år, for å få adgang til å gå av ved 62 år. Også den forrige regjeringen åpnet for at en kunne ta ut delvis tidligpensjon, det ville gjøre det mulig å gå av tidlig også for de med lavere inntekter om en aksepterer en inntekt under minstepensjonsnivå. Dette gjelder også i den nye meldingens opplegg. Det innfrir imidlertid ikke pensjonsforlikets krav til tidligpensjonering i folketrygden. Regjeringen er tydeligvis klar over at denne inntektsgrensen for tidligpensjon ikke er et godt politisk poeng. Det åpnes derfor for at en bør vurdere videre om også andre ytelser enn folketrygden skal kunne trekkes inn i beregningene. Konkret vil det si at en vurderer om det skal bli mulig å få mindre enn garantipensjonen fra folketrygden fra 67 år dersom annen tjenestepensjon, AFP o.l. gjør at en samlet sett kommer opp på garantinivået. I så fall vil kravet til inntekt ved tidlig pensjonsuttak kunne reduseres tilsvarende. Pensjonsrefornen: status etter framlegging av ny stortingsmelding 9

10 Nærmere om øvre aldersgrense Meldingen signaliserer en skepsis til om en bør fjerne øvre aldersgrense slik pensjonsforliket fastslo. Det vises til at en, om en utsetter pensjoneringen lenge, vil få færre forventede antall år igjen når en pensjonerer seg, og da kan de årlige pensjonsutbetalingene bli ganske høye. Sett opp mot de nye reglene om fri kombinasjon av arbeidsinntekt og pensjon, kan en slik løsning bli attraktiv for mange, og en er tydeligvis i tvil om pensjonssystemet bør muliggjøre slike høye uttak til sterke og rike seniorer. Dette vil en komme tilbake til under lovarbeidet. Kombinasjon arbeid - pensjon Meldingen åpner for at en kan arbeide ved siden av pensjonen, uten at det skal føre til trekk i pensjonsytelsene. Dette blir et generelt prinsipp, hver krone en tjener som pensjonist blir dermed tilsvarende inntektsøkning. Hensikten er å stimulere til arbeidsdeltakelse, det skal lønne seg like mye for pensjonister som for andre å ta inntektsgivende arbeid. Også arbeidsinntekt for pensjonister skal gis normal pensjonsopptjening. En kan m.a.o. godt ta ut pensjon samtidig som en har arbeidsinntekt som øker pensjonsgrunnlaget. Dette gir en frikopling av pensjonen fra arbeidsfratredelsen. Hvor lenge en vil jobbe, og i hvilke perioder, avgjøres av den enkelte ut fra hvilke muligheter vedkommende måtte ha på arbeidsmarkedet. Når en vil ta ut den opptjente pensjonskapital, kan vurderes uavhengig av dette, på samme måte som for en bankkonto. Et slikt opplegg gir økt fleksibilitet, og må forventes å gi en økning i arbeidstilbudet fra de som er i god posisjon i arbeidsmarkedet. Det medfører imidlertid en endring i pensjonens karakter. Fra å være en kompensasjon for de som avvikler sitt arbeidsforhold, blir det nå en livrente som kommer til utbetaling mer eller mindre uavhengig av hvorvidt en har gått ut av arbeidslivet. AFP Avtalefestet pensjon er, som navnet tilsier, en avtalebasert ordning. Staten bidrar til AFPavtalene på to måter, dels ved et innskudd til ordningen, og dels ved at AFP-pensjonister får opptjent pensjonspoeng i folketrygden fram til 67 år. Pensjonsforliket fastslår at AFP skal videreføres med uendrede aldersgrenser, samtidig som ordningen skal tilpasses tidligpensjonsopplegget i ny folketrygd. Det sies samtidig at statens samlede bidrag skal videreføres. Eventuelle endringer må avtales med partene. Ved oppgjøret våren 2006 ble en enige om å utsette den forventede tilpasning til oppgjøret i Endringer i AFP er avtalerettslig sett en sak mellom tariffpartene. Staten har en viktig rolle i forhold til sitt direkte og indirekte bidrag. Det er likevel spesielt at staten i forkant går svært langt i å fastslå hva den mener bør bli utfallet av forhandlingene våren Meldingen stadfester at staten vil videreføre sitt bidrag, regnet som summen av det direkte bidraget, skattefordelene samt godskriving av pensjonspoeng. Bidraget vil bli justert for endret antall berettigede, men ikke for hvor mange av disse som benytter seg av ordningen. 10 Pensjonsrefornen: status etter framlegging av ny stortingsmelding

11 Det heter videre at statens andel av den samlede finansiering skal være uendret. Det innebærer at en motsetter seg at tariffpartene utvider ordningen ved å styrke egne bidrag. Staten forventer at AFP skal gis som et tillegg til folketrygden, og at de som mottar dette tillegget skal kunne fortsette i arbeidslivet på linje med de øvrige trygdemottakere. AFP-delen skal ikke lenger gi pensjonspoeng. Når uttak av AFP frikoples fra avgang fra arbeidslivet, vil resultatet bli at samtlige berettigede vil ønske å ta ut disse pengene, uansett om en vil trappe ned arbeidsinnsatsen eller ikke. En slik overgang fra dagens situasjon hvor omlag halvparten av de berettigede tar ut AFP, vil skape et stort økonomisk press på ordningene. Statens bidrag vil bli uendret, dvs. at det vil bli halvert per person. Det er vanskelig å tenke seg en annen finansiell løsning enn at bidraget per berettiget vil bli langt lavere enn de pensjonsutbetalingene ordningen tilbyr i dag. Kombinert med et opplegg i folketrygden hvor det kreves middels til høy inntekt for å gå av med tidligpensjon, vil denne endringen i AFP medføre en klar nedgang i inntekt for de som ser seg tvunget til å forlate arbeidslivet ved 62 år ( sliterne og de som presses ut av arbeidslivet av andre årsaker). Det virker videre uavklart hvorvidt de som ikke fyller folketrygdens inntektskrav til tidlig avgang skal kunne gå av med AFP og leve på det halverte AFP-bidraget alene fram til 67 år. Det er vanskelig å se at dette opplegger viderefører de intensjoner som lå bak innføringen av AFP. Meldingen forutsetter at staten og partene skal inntre i en bred prosess om den framtidige utforming av ordningen. Dette skal resultere i et forslag som skal foreligge i god tid før hovedoppgjøret i Tjenestepensjoner Mange tjenestepensjonsordninger er juridisk og organisatorisk knyttet opp mot systemet i dagens folketrygd, herunder aldersgrensene. Meldingen ser det ønskelig at flest mulig av disse ordningene tilpasses det nye systemet med fleksibel pensjonsalder. Private tjenestepensjoner For private tjenestepensjoner gir meldingen en drøfting, som konkluderer med at det bør være mulig å få til en slik tilpasning. Regjeringen ser det som ønskelig at også prinsippene om livslang opptjening, delingstall og ny indeksering innarbeides i de private pensjonsordningene. Konklusjonen er at dette skal Finansdepartementet arbeide videre med, og gi en samlet vurdering i etterkant av at lovreglene for ny folketrygd er vedtatt. Offentlige tjenestepensjoner Det heter i pensjonsforliket at Tjenestepensjon tilsvarende 2/3 av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres. Det heter videre at tjenestepensjonene skal tilpasses den nye folketrygdmodellen, og skal omfattes av delingstall og ny indeksering. Meldingen sier ikke noe mer om dette, annet enn å slå fast at levealdersjustering vil innebære at nivået på 2/3 kan bli svekket. En annen måte å si det samme på, er at en må jobbe lenger Pensjonsrefornen: status etter framlegging av ny stortingsmelding 11

12 for å oppnå den sluttlønna som gir 2/3 pensjon. For øvrig sies det bare at dette må diskuteres med partene. Det må antas at 2008-oppgjøret får en viktig rolle her. Prosessen videre Etter at Stortinget har behandlet den siste stortingsmeldingen, antakelig i løpet av vinteren 2007, vil Regjeringen arbeide med konkretisering av de gjenstående spørsmålene. Som det framgår av gjennomgangen ovenfor er det mange og til dels viktige spørsmål som ikke er prinsipielt avklart verken ved pensjonsforliket våren 2005 eller den siste stortingsmeldingen. Disse spørsmålene kan avklares gjennom en ny melding senere, eventuelt ved at en får en egen utredning som foreslår konkrete løsninger (parallelt med at banklovkommisjonen kom med sitt forslag i forkant av at Regjeringen foreslo ny lov om tjenestepensjoner). Om en ikke velger en slik løsning, vil det først være når de endelige lovtekster legges fram at en får se hvilke løsninger Regjeringen vil legge seg på. Timeplanen er fortsatt at pensjonsreformen skal iverksettes per Da må lovgrunnlaget være klart såpass tidlig at en kan iverksette de nødvendige rutiner i så god tid at reformen lar seg teknisk gjennomføre. En del spørsmål vil måtte avklares i egne prosesser parallelt med det videre lovarbeidet. Tilpasningen av uførepensjon og ektefellepensjonering utredes av et eget utvalg (ledet av Oluf Arntsen), som skal avgi sin innstilling innen 15. mars Denne skal deretter ut på høring, før Regjeringen ventelig vil komme med en stortingsmelding før en går videre med disse spørsmålene. Det er meningen at partene i arbeidslivet skal konsulteres om framtidig AFP i god tid før hovedtariffoppgjørene våren I denne konsultasjonen vil det også måtte foretas avklaringer om tidligpensjoneringen i folketrygden. Hvordan disse avklaringene forløper, og hva som skjer i oppgjørene våren 2008, vil få stor betydning for den konkrete utformingen av pensjonsreformen. Samtidig skal det forhandles om endringer i offentlige tjenestepensjoner. Dette vil antakelig søkes lagt parallelt med konsultasjonene i privat sektor om tidligpensjonering, dvs. i god tid før 2008-oppgjøret. Det er mange viktige spørsmål som ikke er avklart ved de prosesser som så langt har funnet sted. Det er derfor av stor betydning at en har en årvåkenhet i forhold til de gjenværende avklaringer. Skal den oppsatte timeplanen holdes, må mye skje i etterkant av vårens stortingsbehandling, dvs. gjennom sommeren og høsten Pensjonsrefornen: status etter framlegging av ny stortingsmelding

13 Vedlegg Utdanningsforbundets landsmøte i Loen november 2006 vedtok følgende resolusjon om pensjonsreformen: Pensjonsreformen: uakseptabel svekkelse for utdanningsgruppene Det er en viktig nasjonal oppgave å fremme kunnskapsutvikling og stimulere unge til å ta utdanning. Når det samtidig er økende mangel på kvalifisert personale, vil det være særdeles uheldig om pensjonsreformen svekker poengopptjeningen for dem som tar lang utdanning. For utdanningsgruppene i offentlig sektor innebærer pensjonsreformen klart dårligere rettigheter. Når besteårsregelen erstattes av alleårsregelen, blir det spesielt urimelig at pensjonspoeng ikke kan opptjenes i studietiden. Urettferdigheten forsterkes ved at opptjeningsmulighetene reduseres fra 8G til 7G. På disse punktene må forslaget endres, slik at studenter kan opptjene pensjonspoeng mens de tar utdanning, og øvre grense for opptjeningsmuligheter fortsatt blir 8G. Den svake tidligpensjonen i folketrygden gjør det nødvendig å videreføre AFP med dens nåværende innretning. Forslaget om å erstatte ordningen med et beløp til alle berettigede medfører reduserte ytelser for dem som ville gått av etter dagens system. Det kan ikke godtas. AFP må bevares. Det er uakseptabelt at regjeringen nærmest dikterer en endring i en avtalebasert ordning før partene inviteres til å diskutere saken. Tjenestepensjonen tilsvarende to tredeler av sluttlønnen skal videreføres i offentlig sektor, men tilpasningen til den nye folketrygdmodellen må ikke svekke opparbeidede rettigheter og føre til reduserte pensjonsytelser. Pensjonsrefornen: status etter framlegging av ny stortingsmelding 13