En verden av kaffe - Et overblikk 20.01.13 Thomas Langnes En kaffetørst verden (1-4) Hilser du morgenen med en aroma av nybrygget kaffe, er du én av milliarder kaffetørste mennesker i verden som konsumerer kaffe daglig. Nordmenn har lenge vært i verdenstoppen i kaffedrikking. Faktisk drikker ni av ti voksne nordmenn kaffe. Til sammen drikker vi 11 millioner kopper hver dag. Tar vi for oss konsumeringen over hele verden på ett år, ender vi på ca. 500 milliarder kopper med kaffe! Ikke rart denne drikken er nummer 2 på verdensplan etter vann. Kaffe, en mørk historie (5) Det er flere historier om kaffens oppdagelse, men den mest kjente er om den arabiske gjetergutten Kaldi. Historien er fra 500 e.kr, og forteller at geitene hans ble ville og yre etter å ha spist røde bær fra en busk. Da en av stedets munker fikk høre om dette, startet han å eksperimentere med bærene. Ved å lage en blanding med kokende vann, fikk han en oppkvikkende effekt. Dette gjorde at munkene kunne holde seg våkne under de lange kveldsbønnene i klosteret. Klosteret fikk etter hvert navnet Det våkne klosteret. Kaffens hjemland regnes for å være Etiopia, og trolig fikk kaffen sitt navn fra det selvstedige rike Gomara, som var kjent under navnet Kaffa. Nesten tusen år senere møter vi den sikre fortellingen om kaffens oppkvikkende virkning. Det var på en reise i Etiopia da en sjeik av arabisk opphav fikk smake på kaffe. Da han kom hjem til Arabia, gav han de religiøse et påbud om å begynne å drikke kaffe. Dette var et motiv for at munkene skulle holde seg våkne for å be om natten. Rundt 20 år senere, i 1470, sprer det om seg kaffehus og kaffedrikking blir allment. Lengre var ikke de religiøse alene om å drikke kaffe. I 1647 er Italia det første landet i Europa som får kaffehus. Senere kommer London etter, og i følge historien ble kaffehusene et møtested for lærde og intellektuelle. Betalte man en penny fikk man lytte på de lærdes ord. (6) Nordmenn ble introdusert for kaffe rundt år 1665. Til å starte med var kaffen dyr og lenge forbeholdt en sjikt av borgere i overklassen. Selve utbredelsen i landet skjedde rundt 1800- tallet.
Dyrking og produksjon (7-8) Den mest tradisjonelle måten å plante kaffe på, skjer i begynnelsen av regntiden. Da setter man 20 frø i hvert hull i jorden. En mer effektiv måte for å dyrke kaffe på, er å dyrke frem frøplanter i et gartneri, og deretter plante de utendørs. Opp kommer kaffeplanten (Coffea arabica). Det finnes til sammen fire forskjellige planter, men den nevnte står for 70% av produksjonen. Selve dyrkingen skjer flere steder i verden, som Latin- Amerika, Sør- Amerika, Afrika og land i Asia. Kaffeplanten bevarer bladene sine gjennom hele året og har et utseende av skinnende mørkegrønne blader som sitter parvis. Stammen er hard og grågrønn, mens innsiden har en lys kremfarge. Vokser planten fritt kan den bli mer enn 10 meter høy, men trimmes som oftest ned til 2-4 meter på plantasjene. Den trives best i temperaturer rundt 25 grader og i gode lysforhold uten direkte sollys. Planten trenger også jevn fuktighet. Det er de røde fruktene på busken som inneholder selve kaffebønnene. Bønnene gror som regel parvis i hver frukt. Som kjent for de fleste inneholder bønnene et aktivt element, koffein. Kaffens aroma vekkes til live når den først bearbeides. Den blir ristet og brent, men først går den igjennom en viktig prosess. Denne prosessen kan foregå på to måter, tørr og våt. Ved den tørre metoden benytter man smale skyllerenner med rennende vann. Her fjernes jord, kvister og stein. Skyllerennen synker smusset til bunns, mens kvister og løv flyter ovenpå. Bærene samles i en silo og spres utvover på en steinlagt tørkeplass. De snus flere ganger om dagen slik at sol og vind kan tørke bærene jevnt. Om natten legges de i store hauger og beskyttes av presenninger for å holde fuktigheten ute. Slik repeteres prosessen opptil tre uker helt til fruktkjøttet er inntørket. Bønnene tas ut, renses og blir sortert etter størrelse. Den våte metoden er mer komplisert. Her fraktes bærene fra kanaler med rennende vann eller fra rensebassenger, til en maskin som fjerner fruktkjøttet. Deretter vaskes bønnene og transporteres videre til en gjæringsprosess på 12-16 timer. Etterpå skylles bønnene til de blir rene, og tørkes i 4-5 dager. Livet på plantasjen (9) Produksjonen av kaffedyrking skjer for det meste i den tredje verden. I følge en rapport fra 1997, er levevilkårene på plantasjen dårlig. Nylige rapporter tyder på at forbedringen er liten. På en plantasje Guatemala jobber det rundt 100 familier, og som regel er jobben permanent. Timelønnen ligger på 2,85 dollar som er minimum ifølge loven. Faste ansatte har en arbeidsdag på 8-9 timer med en time lunsjpause. Det er vanlig at familien bor på plantasjen eller i nærheten. De betaler husleie for et lite hus, laget av tre eller slaggblokker. Huset er ikke utstyrt med toalett, så her benytter de seg av latriner (utedo). For å jobbe her, kreves det ikke at man har en utdannelse. På plantasjen er grunnskole tilgjengelig.
Rettferdig handel (10) For mange av oss er kaffe en hverdagsdrikk og en luksus, men setter sjelden pris på de som står for bearbeidelsen og forarbeidet. Går man i butikken, kan man se noen kaffetyper som er stemplet med Fairtrade. Fairtrade er en internasjonal organisasjon som styrker kaffearbeiderne ved å selge den litt dyrere. Ved å sette krav til rettferdige betingelser for dyrkerne av råvarene, skal de endre verdenshandelen. Deres visjon er en verden der alle bønder og arbeidere kan nyte godt av sikre levevilkår, utnytte sitt potensial og ha mer innflytelse over egen fremtid. Fairtrade ble startet av meksikanske kaffebønder og har senere vokst til å bli internasjonal. I dag jobber det om lag 1,2 millioner arbeidere i Fairtrade- sertifiserte plantasjer i 58 land. Kaffens egenskaper (11) På 1700- tallet var kaffe betraktet som et universalt middel. Kaffe ble gitt til munker og prester som antipotensmiddel. Kaffen hadde et rykte på seg for å motvirke erotiske følelser. I tillegg var det vanlig å finne kaffe på apoteket som avføringsmiddel. Det var mange meninger om kaffens egenskaper og virkninger som kanskje høres rart ut i dag: kaffe hjelper mot luft i magen, styrker leveren og gallen, renser blodet, beroliger magen, osv. I dag vet vi heldigvis mer. På grunn av høyt innhold av koffein, stimuleres sentralnervesystemet i kroppen. På denne måten holder man seg våken og unngår tretthet. Kaffe stimulerer også sinnet og øker energien i kroppen. Tallrike studier og undersøkelser har vist at denne komponenten bedrer fysisk ytelse og holder sinnet våken, spesielt hos personer som gjør konsentrasjonsarbeid. Kaffens nakne sannhet (12) Myte nr. 1: Koffein er avhengighetsdannende Dette kommer helt an på hvordan man definerer avhenging. Koffein stimulerer sentralnervesystemet og ved regelmessig inntak kan man få en mild avhengighet. Men påvirker ikke ens fysiske, sosiale og økonomiske helse på samme måte som narkotika. Drikker du to eller flere kopper kaffe om dagen, og plutselig slutter å drikke, kan du merke noen lette symptomer i en dag eller to. Typiske abstinenssymptomer er hodepine, trøtthet, angst, irritasjon, dårlig humør og problemer med konsentrasjonen. Abstinensene er bare forbipasserende og er ikke i nærheten av det alkoholikere og narkomane opplever. Myte nr. 2: Koffein gjør deg søvnløs Kroppen tar raskt opp koffein. Men den er også rask med å kvitte seg med den, hovedsakelig gjennom kroppens lever. Det tar ca 4-5 timer å få halvparten av koffeinen ut av systemet, og etter mellom 8-10 timer er 75 prosent av koffeinen borte. For de fleste vil ikke en kopp eller to på formiddagen ha noe å si for nattesøvnen. Men om du inntar kaffe senere på dagen, kan det gå utover nattesøvnen. De fleste unngår å drikke kaffe minst seks timer før de legger seg. Måten kroppen din reagerer på koffein, kommer an på forbrenningen og mengden av stoffet du får i deg. Personer som lettere reagerer på koffein han
oppleve andre bivirkninger i tillegg til sønvløshet, som nervøsitet og trøbbel med magen. Myte nr. 3: Kaffe øker risikoen for kreft, beinskjørhet og kreft Om du inntar store mengder med koffein, kan man risikere mye tap av kalsium og magnesium gjennom urinen. Nylige undersøkelser viser at dette trenger ikke ha noe å si for beinhelsa, særlig om du får i deg nok menger med kalsium. Om du blander ut kaffen med litt melk, så unngår du å miste for mye kalsium. Man kan også se en viss økning av blodtrykk og puls hos de som er følsomme for koffein. Derimot ser man ikke en sammenheng mellom koffeininntak og høyt kolesterol. En gjennomgang av 13 studier på til sammen 20 000 personer fant ingen sammenheng mellom koffein og kreft. Det kan se ut som om koffein kan ha en beskyttende virkning mot visse kreftformer. Myte nr. 4: Koffein er skadelig for kvinner som blir gravide Studier viser ingen sammenheng mellom et lavt koffeininntak og problemer med å unnfange, abort, prematur fødsel og fødselsdefekter. Gravide kvinner anbefales imidlertid å begrense inntaket fordi et fåtall studier har vist at kvinner som har drukket store menger kaffe har hatt større risiko for å abortere. Myte nr: 5: Koffein har ingen fordeler for helsen Det er ikke bevist at koffein kan gjøre underverker for helsen, men listen er lang for potensielle fordeler: Koffein øker nivået på ens energi og konsentrasjon. Studier støtter påstanden om morgenkaffen. En fransk studie viser kvinner som drakk kaffe regelmessig hadde en saktere nedgang i kognitiv funksjon. Listen fortsetter med økt immunforsvar, redusert risiko for leversykdom, Parkinson, diabetes type 2 og kreft i tykktarm, men studiene som viser dette er meget begrenset. Myte nr: 6: Kaffe kan hjelpe deg bli edru Kaffe kan ha en såkalt placebo effekt ved en beruset påvirkning, men har egentlig ingen effekt som hjelper deg bli edru. Studier gjort på studenter viser faktisk at de som drikker alkohol og kaffe er mest utsatt for å være involvert i ulykker.
Et utvalg av smaker Kaffens smak har lenge vært i utvikling og i dag finnes det en rekke forskjellige smaker. Nedenfor skal vi bli litt bedre kjent med noen av de. Espresso (13) En espresso fremstår som mørk med et rødbrunt skumlagg på toppen. Den er intens og smakfull og blir servert i små porsjoner på 3cl. Den lages ved å presse varmt vann og finmalt kaffepulver under høyt trykk. Navnet har den fått på grunn av den korte tiden det tar å lage drikken, eventuelt å drikke den, servert i øyeblikkelig espressofart. Caffè latte (14) Den har kallenavnet latte og er en porsjon av espresso og dampet melk. Forholdet mellom espresso og melk varier, men alt fra én del espresso til tre deler melk og opp til 1:8 er den riktige definisjonen. Drikken serveres i store kopper eller glass på 30 cl. Cappuccino (15) Denne drikken består av tre deler. Espresso først, etterfulgt av varm melk. Drikken toppes av melkeskum som ofte dekoreres av kunstneriske tegninger. Dette kalles latte art. Det er også vanlig å drysse sjokolade, sukker eller kanel på toppen for en ekstra smaksopplevelse. Cafe mocha (16) Cafe mocha er en variant av caffè latte. Den består også av espresso og melk, men legger til sjokolade. Typisk i form for søt kakaopulver, eller sjokoladesirup. Noen steder kalles den for moccaccino. Americano (17) Egentlig en espresso, men blandes med varmt vann for og gi en lignende effekt, men en annen smak. Styrken på drikken varierer alt etter blandingsforholdene. Iskaffe Vanlig iskald, svart kaffe. Frappè (18) Er også en kald kaffe, men toppet med melkeskum. Den har sin opprinnelse fra Hellas.
Brygging (19) Kaffebrygging (tilberedning) kan skje på flere måter, som kan deles opp i fire hovedgrupper etter hvordan vannet møter kaffepulveret. Koking En gammel bryggemetode for kaffe som fremdeles blir brukt mange steder i Midtøsten, Afrika, Tyrkia og Hellas. Vann blandes sammen med en veldig fint malt kaffe i en kjele med liten åpning. Kjelen settes over en varm kilde, ofte bål. Kaffen er ferdig like før den når kokepunktet. Noen ganger lages kaffen sammen med sukker for å gi den søtsmak. Resultatet blir sterk kaffe med skum på toppen og et lag med pulver på bunnen. I Norge er det en tradisjon å lage bålkaffe eller turkaffe. Trykk Espresso blir laget med varmt vann under høyt trykk og er en basis for mange kaffedrikker, som caffè latte og cappuccino, men serveres også alene. En mokkakanne har tre kamre. Vann kokes i den nederste seksjonen og skaper trykk som fører vannet oppover gjennom det midterste kammeret der kaffepulveret ligger. Videre går vannet og pulveret opp til det øverste kammeret. Resultatet ligner mye på en espresso, men har en mildere smak. Mokkakannen bruker komfyr eller benytter egen varmekilde. En vakuumkanne kan minne mye på mokkakannen i designet, men har bare to kammer med et rør i mellom; et kammer for vannet og et kammer for kaffepulveret. Trykk gjør at vannet i den nederste kammeret presses opp i det øverste kammeret sammen med kaffepulveret. Etter en stund tas kannen vekk fra varmekilden og et vakuum oppstår i det nederste kammeret. Vakuumet drar den ferdigbryggede kaffen i det øverste kammeret tilbake. Gravitasjon Filterkaffe blir laget ved å la varmt vann dryppe ned i et kaffefilter av papir eller perforert metall hvor kaffepulveret ligger. Styrken varier med mengdeforholdet. Man kan helle vann manuelt eller bruke en kaffetrakter. (20)Kaffefilteret av papir ble funnet opp av den tyske husmoren Amalie Melitta Bentz i 1908. I likhet med Bentz, var det mange som var lei kaffegruten som fulgte med i en kopp kaffe. Hun hadde prøvd å filtrere kaffen med et stykke stoff, men lyktes ei. Så en dag forsøkte hun å filtrere kaffen med papir. Husmoren perforerte bunnen av en messingkjele og fôret den med et papir fra en skrivebok. Resultatet ble perfekt kaffe uten grut og bitter smak. Hun tok like gjerne patent på løsningen og startet eget firma. Steeping En presskanne er en høy og smal glassylinder med et filter i enden av et stempel. Kaffepulver og varmt vann blandes i sylinderen i noen få minutter før stempelet presses ned og skiller kaffe og kaffepulver.
En populærkultur (21-22) Kaffe er utbredt og allment over hele verden i dag. Naturlig nok dukker det opp kulturer, og drikken blir bare mer og mer populær. Kaffe regnes for å være en sosial drikk, fordi den skjerper sansene som er nyttig i svært mange situasjoner. Det startet allerede med kaffehusene på 1400- tallet, som fortsatt eksisterer i dagens kaffekultur. Starbucks er i dag et verdensledende firma som sprer om seg nymotens kaffebarer. Starbucks startet som én kaffebar i Seattle i 1971 av tre partnere: engelsklærer Jerry Baldwin, historielærer Zev Siegl og forfatter Gordon Bowker. De ble inspirert av en gründer som drev et kaffebrenneri, Alfred Peet. De kjente han personlig og var kjent for å selge kaffebønner og utstyr av høy kvalitet. Orginalt skulle selskapet hete Pequod, inspirert av et hvalskip fra boken, Moby- Dick. Investorer likte ikke navnet, så det ble i stedet oppkalt etter overstyrmannen, Starbuck. I dag finnes over 17 000 Starbucks- kafeer verden over. My Cup of Type Kaffe møter typografi (23) En inspirerende bekjent, Hallvar Hauge Johnsen, og hans tidligere studiekamerat, Simen Strøm Braaten, er to kaffeelskere. De elsker også grafisk design, foto og film og ser på seg selv som maker of things. Nylig fullførte de sin bachelorgrad i Viual Communication ved Deakin University i Melbourne, Australia. Med sine kreative egenskaper og penn, skaper de vakre typografier på engangskrus som er godteri for øyet. Sammen har de laget bloggen My Cup of Type. Det var i en skoletime det startet. Hallvar skriblet på en tom kaffekopp og viste den til sin kamerat, Simen. Dette appellerte straks til Simens kreative del av hjernen. Han foreslo at han måtte laste opp koppen på nettet og vise frem. Et selvstendig prosjekt begynte etter hvert å ta form og utviklet seg til å bli en blogg med kaffekopper. Budskapet på koppene varierer. Her brukes tegninger, sløyfeband, forskjellige fonter i forskjellige størrelser, i 3D og 2D. Skyggelegging er også viktig. I utgangspunktet var det ikke noe mål med prosjektet. Det startet som meningsløs moro på kafeen på universitetet, og på mange måter er det fortsatt det. De mener nå at konseptet har flere muligheter, og det kan gå i mange forskjellige retninger. I det siste har de lekt med ideen med å gi det visuelle uttrykket til en kafé i oppstartsfasen alt fra logo, profil, interiør, menyer og hele veien ned til kaffekoppen. Men dette ligger enda i dagdrømmeland. I mellomtiden er de opptatte med å spre budskapet og få folk til å engasjere seg til det kreative prosjektet. Flere har blitt fascinert og tegnet sammen med Hallvar og Simen. Noen av de mest populære koppene på bloggen blir laget av folk som ikke har kreative yrker eller utdannelser, så dette er åpent for alle. De tenker at det hadde vært moro å ta et steg tilbake og fokusere på å videreføre konseptet så langt det lar seg gjøre.
Konklusjon En kan tenke seg til at kaffe ble oppdaget av en tilfeldighet, men mye er jo det. Kaffens hjemland regnes for å være Etiopia og har senere spredt seg rundt om i verden. Kaffe ble populær på grunn av sin oppkvikkende effekt på menneskets sinn og sanser. Det startet som er religiøs drikk for munker, men etter hvert en allmenn drikk. Den tredje verden produserer kaffe i dårlige vilkår, men omsorgsfulle organisasjoner er med på å bedre dette gjennom å styrke kaffedyrkere i mange land. På 1700- tallet brukte folk kaffe som et universalt middel. Det ble annet brukt som antipotensmiddel og avføringsmiddel. Påstandene om hvilke egenskaper kaffe hadde for helsa var mange og forbausende. Fortsatt er det mange myter om kaffe når det gjelder helsa vår. Vitenskapen sier at så lenge man inntar en moderat mengde er det ikke skadelig og koffeinen i kaffen er lite avhengighetsdannende. Kaffesmak og sorter er det mange av og det finnes flere forskjellige måter å brygge den på. Store kjeder som Starbucks er med på å gjøre kaffen til en populærkultur med sine 17 000 kaffebarer verden over. Det kan også vise seg å vise seg at kaffe kan være en inspirasjonskilde for mange. Kilder (1)http://www.cafebar.no/om_kaffe/kaffens_historie/kaffens_opprinnelse.aspx (2)http://www.cafekaffe.dk/kaffe- den- næst- mest- omsatte- varer- pa- verdensplan/ (3)http://www.kaffe.no/vi- drikker- fire- milliarder- kopper- kaffe- i- aret/ (4)http://www.streetdirectory.com/food_editorials/beverages/coffee/coffee_co nsumption_around_the_world.html (5)http://www.ultra.no/Kolonialen/Artikler- kolonialen/kaffens- historie/ (6)http://no.wikipedia.org/wiki/Kaffe#Bruk_av_kaffe_i_Norge (7)http://no.wikipedia.org/wiki/Kaffeplanter (8)http://no.wikipedia.org/wiki/Kaffe (9)http://www.usleap.org/usleap- initiatives/coffee- worker- justice- initiative/day- life- coffee- worker (10)http://www.fairtrade.no/om- fairtrade/slik- fungerer- fairtrade/fairtrade- international/ (11)http://no.wikipedia.org/wiki/Kaffe (12)http://www.dinside.no/811218/den- nakne- sannhet- om- kaffe (13)http://no.wikipedia.org/wiki/Espresso (14)http://no.wikipedia.org/wiki/Caffè_latte (15)http://en.wikipedia.org/wiki/Cappuccino
(16)http://en.wikipedia.org/wiki/Cafe_mocha (17)http://en.wikipedia.org/wiki/Caffè_Americano (18)http://en.wikipedia.org/wiki/Frappé_coffee (19)http://no.wikipedia.org/wiki/Kaffe#Brygging (20)http://historienet.no/spor- oss/hvem- fant- opp- kaffefilteret (21)http://en.wikipedia.org/wiki/Starbucks (22)http://www.starbucks.com/about- us/our- heritage (23)http://www.spetakkel.org/my- cup- of- type/