ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

Like dokumenter
ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 2

2. Hypotesetesting i ulike sitausjoner: i. for forventingen, μ, i målemodellen med normalantakelse og kjent varians, σ 2.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006

Rep.: generelle begrep og definisjoner Kp. 10.1, 10.2 og 10.3

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 4

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

Hypotesetesting, del 4

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Konfidensintervall, innledning. Kp. 5 Estimering.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Oppsummering

Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og 9.10

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2011

Kap. 9: Inferens om én populasjon. Egenskaper ved t-fordelingen. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. I Kapittel 8 brukte vi observatoren

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 4. Hypotesetesting, del 4

Oversikt, del 5. Vi har sett på styrkefunksjon for ensidige tester. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

Oppgave 1 Hardheten til en bestemt legering er undersøkt med åtte målinger og resultatene ble (i kg/mm 2 ) som i tabellen til høyre.

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er

Oppgaver fra boka: Med lik men ukjent varians antatt har vi fra pensum at. t n1 +n 2 2 under H 0 (12 1) (12 1)

Statistikk og økonomi, våren 2017

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

H 1 : µ 1 µ 2 > 0. t = ( x 1 x 2 ) (µ 1 µ 2 ) s p. s 2 p = s2 1 (n 1 1) + s 2 2 (n 2 1) n 1 + n 2 2

) = P(Z > 0.555) = > ) = P(Z > 2.22) = 0.013

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

Oppgaver fra boka: X 2 X n 1

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

Hypotesetesting, del 5

Kapittel 8: Estimering

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

TMA4240 Statistikk Høst 2015

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Kap. 9: Inferens om én populasjon

211.7% 2.2% 53.0% 160.5% 30.8% 46.8% 17.2% 11.3% 38.7% 0.8%

LØSNINGSFORSLAG TILEKSAMEN I FAG TMA4240/TMA4245 STATISTIKK 10. august 2005

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Hypotesetesting (kp. 6) Hypotesetesting, innledning. Kp.

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2012

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ECON240 Statistikk og økonometri

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Hypotesetesting (kp. 6) ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Tre deler av faget/kurset: 1. Beskrivende statistikk

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Hypotesetesting (kp. 6) Hypotesetesting. Kp. 6 Hypotesetesting ...

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Løsningsforslag Oppgave 1

Mer om utvalgsundersøkelser

Estimering 2. -Konfidensintervall

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4240 STATISTIKK 5.august 2004

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017

Kort repetisjon fra kapittel 4. Oppsummering kapittel ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Betinget sannsynlighet og trediagram

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2018

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

TMA4240 Statistikk Høst 2009

Løsning TALM1005 (statistikkdel) juni 2017

5 y y! e 5 = = y=0 P (Y < 5) = P (Y 4) = 0.44,

Oppgaven består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<.. >>.

Forventningsverdi. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

TMA4245 Statistikk Eksamen august 2015

LØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA4240, DESEMBER Anta at sann porøsitet er r. Måling med utstyret gir da X n(x; r, 0,03).

Emnenavn: Metode 1, statistikk deleksamen. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Bjørnar Karlsen Kivedal

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 3

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

TMA4240/4245 Statistikk 11. august 2012

Oppgave 1 a) Minste kvadraters metode tilpasser en linje til punktene ved å velge den linja som minimerer kvadratsummen. x i (y i α βx i ) = 0, SSE =

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 3

STK1100 våren 2017 Estimering

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon

EKSAMENSOPPGAVE. Mat-1060 Beregningsorientert programmering og statistikk

Løsningsforslag til eksamen i STK desember 2010

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015

Estimering 1 -Punktestimering

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Estimering 1 -Punktestimering

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

UNIVERSITETET I OSLO

TMA4240 Statistikk H2010

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

TMA4245 Statistikk Eksamen 9. desember 2013

Løsningsforslag ST1101/ST6101 kontinuasjonseksamen 2018

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 5 oppgaver, hvor vekten til hver oppgave er angitt i prosent i oppgaveteksten. Alle oppgavene skal besvares.

betegne begivenheten at det trekkes et billedkort i trekning j (for j=1,2,3), og komplementet til

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 4

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Løsningsforslag ST2301 øving 3

Transkript:

ÅMA Sasylighetsregig med statistikk, våre 27 Kp. 6 (kp. 6) Tre deler av faget/kurset:. Beskrivede statistikk 2. Sasylighetsteori, sasylighetsregig 3. Statistisk iferes estimerig kofidesitervall hypotesetestig 2, iledig Begrep: ullhypotese alterativhypotese esidig, tosidig teststørrelse (testobservator) ullfordelig kritisk verdi, forkastigsområde sigifikasivå 3

, iledig Oversikt over emer:. Mer om hva hypotesetestig er 2. i ulike situasjoer: i. for forvetige,, med 2 ormalatakelse og kjet varias,. ii. for forvetige,, med stor og ormaltilærmig. iii. for suksessasylighete, p, i biomisk modell med stor og ormaltilærmig. iv.... 4, iledig Oversikt over emer:... 2. i ulike situasjoer: iv.... for suksessasylighete, p, i biomisk modell med lite. v. for forvetige,, med 2 ormalatakelse og ukjet varias,. (Og lite; t-fordelig; t-test.) vi. test for forvetige i Poissomodell. 5, iledig Oversikt over emer:. Mer om hva hypotesetestig er 6

, iledig Eks.: Vi har gjort = måliger (x, x 2,..., x ) av ph i Breiavatet; 6., 5.59 5.74 3.43 5.3 6.48 5.5 4.28 4.52 6.2 Problem: Er virkelig ph lavere e 6.? 7, iledig Eks.: Vi har gjort = måliger (x, x 2,..., x ) av ph i Breiavatet; 6., 5.59 5.74 3.43 5.3 6.48 5.5 4.28 4.52 6.2 Problem: Er virkelig ph lavere e 6.? Gjeomsitt er 5.27; me oe måliger er større e 6., og det er e del variasjo...?? Hvorda kokludere??? 3, 4, 5, 6, 7, 8, iledig Statistisk metode for å trekke koklusjo: (i e situasjo som dee). Vi atar (i dee situasjoe): målemodelle: x, x 2,..., x utfall av X, X 2,..., X, u.i.f. tilf. var. ormalatakelse: X i ee er ormalfordelte kjet varias: Var(X i ) er et kjet tall,. i dette tilfellet 2. Vi vil teste: H : 6. mot H : 6. E( X ) i H uttrykker det utsaget vi må tro i utgagspuktet; H ka vi hevde dersom dataee tyder klart på at dette i virkelighete er tilfelle. 9

, iledig 3. Gjeomsitt betydelig lavere e 6. idikerer at H er riktig i virkelighete. 4. Dersom gjeomsittet lavere e 5.48, så forkast H, og påstå H : virkelig ph er midre e 6.. 5. Data: gjeomsittet er 5.27 som er midre e 5.48. Dvs.: forkast H!, iledig Hvorfor akkurat 5.48?? Hvorfor, hvorfor...?, iledig Først oe kommetarer. Statistisk hypoteser: alterativhypotese, H : 6., uttrykker at virkelig ph er midre e 6.. ullhypotese, H : 6., ville det gjere vært aturlig å hatt som: H : 6., me det er e foreklig å bruke =; dette spiller i praksis ige rolle for resultatet i de fleste situasjoer. 2. Vi forblir ved å tro på H itil oe aet er bevist. 2

, iledig Først oe kommetarer 3. Vi legger til gru: målemodelle: x, x 2,..., x utfall av X, X 2,..., X, u.i.f. tilf. var. ormalatakelse: X i ee er ormalfordelte kjet varias: Var(X i ) er et kjet tall,. i dette tilfellet 3, iledig Statistisk tekig:. Dersom H er riktig i virkelighete, så kommer dataee fra e ormalfordelig med forvetig 6. (og varias ), grø kurve: 2. Dette ka brukes som utgagspukt for 3, 4, 5, 6, 7, å vurdere om vi kue fått det aktuelle resultatet ved e tilfeldighet år H faktisk er riktig. 4, iledig Vi baserer teste på gjeomsittet ikke på ekeltmåligee; Teststørrelse (testobservator): (tilf.var.) X X X Vi har (i dette eksempelet): og år H forutsettes å være riktig: X ~ N6., 2 X ~ N, H 2 5 : 6.

, iledig Teststørrelse si fordelig år H er riktig: ullfordelige. X ~ N6., 3, 4, 5, 6, 7, Dee fordelige ullfordelige ka brukes til å vurdere om vi kue fått det aktuelle gjeomsittsresultatet ved e tilfeldighet dersom H faktisk er riktig. 6, iledig Et lavt (i forhold til 6.) gjeomsittsresultat idikerer at H er riktig. 3, 4, 5, 6, 7, Vi bruker ullfordelige til å fastsette hva som lavt ok for å kokludere med H. 7, iledig Dersom vi setter (som i eks.) grese til 5.48, 3, 4, 5, 6, 7, er det ku 5% sjase for å få gj.s.resultat lavere e dette ved e tilfeldighet dersom H er riktig. PX 5.48 H riktig PX 5.48 6 X 6 5.48 6 5.48 6 P 6 P Z.5 / / /.645 Z ~ N(,) 8

, iledig 5.48: kritisk verdi Itervallet (, 5.48) : forkastigsområde 3, 4, 5, 6, 7, Når H o er riktig er det ku 5% sjase for ved e tilfeldighet å få utfall av teststørrelse i forkastigsområdet. Dee sasylighete kalles sigifikasivået til teste. 9, iledig 5.48: kritisk verdi Itervallet (, 5.48) : forkastigsområde Når H o er riktig er det ku 5% sjase for ved e tilfeldighet å få utfall av teststørrelse i forkastigsområdet. 3, 4, 5, 6, 7, Dvs.: ku 5% sjase for å kokludere feil dersom i virkelighete ph e er 6. : 6. H 2, iledig 5.48: kritisk verdi De kritiske verdie fastlegges av sigifikasivået (5% i eksempelet). 3, 4, 5, 6, 7, Eksempel: La k være de kritiske verdie. Vi øsker da at k skal være slik at: X k H riktig.5 P 2

, iledig Berege kritisk verdi: P X k H riktig.5 X 6 P / k 6 z / k 6.645 k 6 H /.5.645 riktig P Z 5.48 k 6.5 / Z ~ N,,5,4,3,2,, -4, -2,, 2, 4, -, 22, iledig Det er valig å bruke stadardisert teststørrelse. X - 2 / Når vi skal teste (f.eks.): H : mot H : 23, iledig Eksempelet: H : 6. mot H : 6. Stadardisert teststørrelse: Dersom H er riktig, er Z N(,)-fordelt. Z X - 6. / Små verdier (utfall) av Z idikerer at H i virkelighete er riktig. (Hva som er små verdier ses i forhold til ullfordelige til Z; N(,)-fordelige.) 24

, iledig Eksempelet: H : 6. mot H : 6. Stadardisert teststørrelse: X - 6. Kritisk verdi, k: / P Z k H riktig.5,5 Z k.645 ( -z.5 ),4,3,2,, -4, -2,, 2, 4, -, 25, iledig Eksempelet: H : 6. mot H : 6. Gjeomførig: Test : Vi forkaster H dersom Z - utfallet k.645 X - 6. Z / Data, utfall av Z : 5.27-6. 2.3 / Koklusjo : forkast H, side Z - utfall -2.3 -.645. 26, iledig Begrep: ullhypotese alterativhypotese esidig, tosidig teststørrelse (testobservator) ullfordelig kritisk verdi, forkastigsområde sigifikasivå 27

Oversikt over emer:. Mer om hva hypotesetestig er 2. i ulike situasjoer: i. for forvetige,, med 2 ormalatakelse og kjet varias,. ii. for forvetige,, med stor og ormaltilærmig. iii. for suksessasylighete, p, i biomisk modell med stor og ormaltilærmig. iv.... 28 Bjør H. Auestad Kp. 6: del 2/ 43 Oversikt. Hva er hypotesetestig? 2. i ulike sitausjoer: i. for forvetige, μ, med ormalatakelse og kjet varias, σ 2. ii. iii. for forvetige, μ, med stor og ormaltilærmig (variase, σ 2, ukjet). for suksessasylighete, p, i biomisk og ormaltilærmig. Bjør H. Auestad Kp. 6: del 3/ 43

μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias Målemodelle m/ormalatakelse og kjet σ 2 : måliger: x,...,x ; betraktes som utfall av: X,...,X, u.i.f. tilfeldige variable E(X i )=μ og Var(X i )=σ 2, i =,..., X i ormalfordelt og σ 2 kjet. Test (m/ sig.ivå α) for H : μ = μ mot H : μ<μ Forkast H dersom X μ z α σ 2 Stadardisert teststørrelse): Forkast H dersom X μ σ 2 z α Bjør H. Auestad Kp. 6: del 4/ 43 μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias Test (m/ sig.ivå α) for H : μ = μ mot H : μ>μ σ Forkast H dersom X μ +z 2 α Test med stadardisert teststørrelse: Forkast H dersom X μ z α σ 2 Bjør H. Auestad Kp. 6: del 5/ 43 μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias; Eksempel Eksempel: blodsukkerih.måliger: 4., 5., 4.3, 3.8, 3.7, 5.2, 4.5, 4.8, 3.6, 4.4 Gjeomsitt: 4.35; ormalatakelse med kjet varias lik.5 2 3, 3,5 4, 4,5 5, 5,5 Prikkdiagram over blodsukkermåligee. Problem: Er virkelig blodsukkerihold høyere e 4.? Vi vil teste: H : μ = μ =4 mot H : μ>μ =4 Bjør H. Auestad Kp. 6: del 6/ 43

μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias; Eksempel Målemodell med ormalatakelse og med kjet varias (lik.5 2 ) Dersom H er riktig i virkelighete, så er dataee utfall av e ormalfordelig med forvetig 4 og varias.5 2, grø kurve: 3, 3,5 4, 4,5 5, 5,5 Prikkdiagram over blodsukkermåligee og ullfordelige (til X i ee) N(4,.5 2 ) tetthet. Syes det rimelig? Ka det tekes at dataee er utfall av e slik fordelig (eller er det ku rimelig dersom fordelige flyttes mer oppover/til høyre)? Bjør H. Auestad Kp. 6: del 7/ 43 μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias; Eksempel Gjeomsitt av måligee er 4.35. Dersom H er riktig i virkelighete, så er gjeomsittet utfall av e ormalfordelig med forvetig 4 og varias.52,blåkurve: 3, 3,5 4, 4,5 5, 5,5 Prikkdiagram over blodsukkermåligee og ullfordelige til X i ee: N(4,.5 2 ) tetthet og til X: N(4,.25) tetthet. Dersom datagjeomsittet er stort i forhold til ullfordelige til X, har vi grulag for å forkaste H og istede tro på at H : μ>4 er riktig i virkelighete. Bjør H. Auestad Kp. 6: del 8/ 43 μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias; Eksempel Test for: H : μ =4. mot H : μ>4. Test: Forkast H dersom 3 X k Test på stadardisert form: Forkast H dersom 2 3 3.5 4 4.5 5 Blodsukkermåligee og ullfordelig til X: N(4,.25) tetthet..5.4.3 X 4..5 2. z α.2-3 -2-2 3 Blodsukkermåligee og ullfordelig til X 4..5 2 : N(, ) tetthet. Bjør H. Auestad Kp. 6: del 9/ 43

μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias; Eksempel Test for: H : μ =4. mot H : μ>4. Test: Forkast H dersom.5 X 4..5 2 z α..4.3.2-3 )( 3-2 - 2 Blodsukkermåligee og ullfordelig til X 4..5 2 : N(, ) tetthet. Dersom vi vil ha test med 5% sigifkasivå: velg α =.5 (z.5 =.645) Forkastigsområdet er itervallet (.645, ). Forkast H dersom utfallet av X 4. er i forkastigsområdet..5 2 Bjør H. Auestad Kp. 6: del / 43 μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias; Eksempel Test (m/ sig.ivå α =.5) for H : μ =4.mot H : μ>4. Forkast H dersom X 4..645.5 2 Data: utfall av teststørrelse: 4.35 4..5 2 =2.2 Side 2.2 er i forkastigsområdet (.645, ) (er større e kritisk verdi =.645), forkastes H Vi tror på H : μ>4; at virkelig blodsukkerihold er høyere e 4. Lag e test med sigifikasivå.25! ( X form og stadardisert form.) Bjør H. Auestad Kp. 6: del / 43 Oversikt. Hva er hypotesetestig? 2. i ulike sitausjoer: i. for forvetige, μ, med ormalatakelse og kjet varias, σ 2. ii. iii. for forvetige, μ, med stor og ormaltilærmig (variase, σ 2, ukjet). for suksessasylighete, p, i biomisk og ormaltilærmig. Bjør H. Auestad Kp. 6: del 2 / 43

μ, målemodell, stor og tilærmet ormalfordelig Målemodelle: måliger: x,...,x ; betraktes som utfall av: X,...,X, u.i.f. tilfeldige variable E(X i )=μ og Var(X i )=σ 2, i =,...,. σ 2 (og μ ) ukjet; (ige forutsetig om fordelig til X i ee eller om kjet varias) Test (m/ tilærmet sig.ivå α) for H : μ = μ mot H : μ<μ Forkast H dersom X μ S 2 z α Estimator for variase: S 2 = σ 2 = ( i= Xi X ) 2 Bjør H. Auestad Kp. 6: del 3 / 43 μ, målemodell, stor og tilærmet ormalfordelig Dersom H : μ = μ er riktig i virkelighete ( uder H ), har vi tilærmet at: X μ N(, ). S 2 Dvs.: ullfordelige til teststørrelse X μ S 2 er N (, )..5.4.3.2. α ) -3-2 - 2 3 N(, ) tetthet. ( Vi forkaster H dersom utfallet av teststørrelse faller i forkastigsområdet, (, z α ). Bjør H. Auestad Kp. 6: del 4 / 43 μ, målemodell, stor og tilærmet ormalfordelig, Eksempel Eksempel: Levetid til e type mikroorgaisme er kjet å være 5 dager ormalt. Uder påvirkig av e kjemikalie er levetide til 4 orgaismer registrert; prikkdiagram over datee:,, 2, 3, 4, 5, 6, Prikkdiagram over levetidee. Gjeomsitt: 3.68 dager Normalatakelse er urimelig (hvorfor?), og varias ukjet Problem: Er virkelig levetid lavere e 5? Vi vil teste: H : μ = μ =5 mot H : μ<μ =5 Bjør H. Auestad Kp. 6: del 5 / 43

μ, målemodell, stor og tilærmet ormalfordelig, Eksempel Målemodelle: dataee er utfall av =4uif. tilfeldige variable X,...,X 4 μ = E(X i )=virkelig levetid (med kjemikaliepåvirkig). SGT sier at X N(μ, σ2 ), tilærmet. Estimat av variase, σ 2 : s 2 = 4 (x i x) 2 = 225.3 39 Uder H (levetid er virkelig 5), er gjeomsittet (3.68) utfall av tilærmet e ormalfordelig med forvetig 5 og varias 225.3 =5.63, blå 4 kurve: i=,, 2, 3, 4, 5, 6, Bakterielevetidee og ullfordelig til X:N (5, 5.63) tetthet. Bjør H. Auestad Kp. 6: del 6 / 43 μ, målemodell, stor og tilærmet ormalfordelig, Eksempel Uder H (levetid er virkelig 5), er gjeomsittet (3.68) utfall av tilærmet e ormalfordelig med forvetig 5 og varias 225.3 =5.63, blåkurve: 4,, 2, 3, 4, 5, 6, Bakterielevetidee og ullfordelig til X. Dersom datagjeomsittet, 3.68, er lite i forhold til ullfordelige til X, har vi grulag for å forkaste H og istede tro på at H : μ<5 er riktig i virkelighete. Stadardisert teststørrelse:.5 X 5.4 ; Nullfordelig N (, ), til. S 2.3 4.2 Små utfall av teststørrelse idikerer at H er rktig i virkelighete.. α ) -3-2 - 2 3 N(, ) tetthet. ( Bjør H. Auestad Kp. 6: del 7 / 43 μ, målemodell, stor og tilærmet ormalfordelig, Eksempel Vi forkaster H dersom utfallet av teststørrelse faller i forkastigsområdet, (, z α ). Sig.ivå 5%: α =.5 z.5 =.2.645 = kritisk verdi. α -2 ) ( 3-3 - 2 Utfall: 3.68 5 225.3 4 =.56 >.645.5.4.3 N(, ) tetthet. Side utfallet av teststørrelse ikke er i forkastigsområdet (-.56 er ikke midre e -.645), gir ikke dataee grulag for å hevde at H : μ<5. (Dataee gir ikke grulag for å hevde at kjemikaliepåvirket levetid i virkelighete er midre e 5 dager.) Bjør H. Auestad Kp. 6: del 8 / 43

μ, målemodell, stor og tilærmet ormalfordelig Test (m/ tilærmet sig.ivå α) for H : μ = μ mot H : μ>μ Forkast H dersom X μ z α S 2 Vi forkaster H dersom utfallet av teststørrelse faller i forkastigsområdet, (z α, )..5.4.3.2. α -3-2 - 2 3 )( N(, ) tetthet. Bjør H. Auestad Kp. 6: del 9 / 43 μ, målemodell, stor og tilærmet ormalfordelig Eksempel: E type tabletter ieholder et stoff R. Iholdet pr. tablett må helst ikke overstige 3 mg. I e kotroll ble iholdet i 5 tilfeldig utvalgte tabletter registrert. Resultat (x,...,x 5 ): Gjeomsitt: x =3.7; empirisk stadardavvik: s = 5 5 i= (x i x) 2 =4. Gir dette grulag for å hevde at iholdet av R er mer e 3 mg? Formuler problemet som et hypotesetestigsproblem, og gjeomfør teste! Ev.: Bruk sigifikasivå... Bjør H. Auestad Kp. 6: del 2 / 43 Oversikt. Geerelt om hypotesetestig 2. i ulike sitausjoer: i. for forvetige, μ, med ormalatakelse og kjet varias, σ 2. ii. iii. for forvetige, μ, med stor og ormaltilærmig (variase, σ 2, ukjet). for suksessasylighete, p, i biomisk og ormaltilærmig. Bjør H. Auestad Kp. 6: del 2 / 43

Geerelt om hypotesetestig Vi ka kokludere feil. To typer feil ka gjøres: type I-feil, ogtype II-feil Virkelighete H riktig H riktig Koklusjo på test: Forkast H I-feil ok! Koklusjo på test: Behold H ok! II-feil Bjør H. Auestad Kp. 6: del 22 / 43 Geerelt om hypotesetestig Def.: Sigifikasivå til test = P (forkaste H H riktig) Sigifikasivået er sasylighete at utfallet faller i forkastigsområdet ved e tilfeldighet (og at vi kokluderer med H ), år i virkelghete H er riktig. ph-eks; Forkast H dersom X 6..645 =5.48 Forkastigsområde: (, 5.48) Stadardisert teststørrelse: Test: Forkast H dersom X 6. z α =.645 Fork.omr.: (,.645).2.8.4 4 5 6 7 8 Nullfordelig til X: N (6,.).5.4.3.2. α -3-2 - 2 3 )( Nullfordelig, N (, ) Bjør H. Auestad Kp. 6: del 23 / 43 Geerelt om hypotesetestig Eks.: ph-måliger Det ble av oe hevdet at ma ikke skulle påstå at ph e var lavere e 6. dersom ikke gjeomsittet var lavere e 5.. Dvs. bruke teste: Forkast H dersom X 5. Eller: forkast H dersom X 6. 3.6.4.2.8.6.4.2 4 4.5 5 5.5 6 6.5 7 7.5 8 N (6,.) tetthet Hva er sigifikasivået til dee teste? Bjør H. Auestad Kp. 6: del 24 / 43

Geerelt om hypotesetestig Sigifikasivå til test = P (forkaste H H riktig) Dvs.: sigifikasivå til test = P (gjøre type I-feil ) Virkelighete H riktig H riktig Koklusjo på test: Forkast H I-feil ok! Koklusjo på test: Behold H ok! II-feil Lavt sig.ivå: lite sasylighet for type I-feil. Type II-feil. Sasylighete for å ikke gjøre type II-feil år H riktig har med testes styrke å gjøre; jf. kp. 6.4 i boke (seiere). Bjør H. Auestad Kp. 6: del 25 / 43 Oversikt. Iledig 2. i ulike sitausjoer: i. for forvetige, μ, med ormalatakelse og kjet varias, σ 2. ii. iii. for forvetige, μ, med stor og ormaltilærmig (variase, σ 2, ukjet). for suksessasylighete, p, i biomisk og ormaltilærmig. Bjør H. Auestad Kp. 6: del 26 / 43 biomisk; stor Bjør H. Auestad Kp. 6: del 27 / 43

p, i biomisk og ormaltilærmig biomisk; stor Eksempel: Et bestemt parti hadde 2% oppslutig ved sist valg. Meigsmålig å: 9 av 5 spurte (8.2%) vil stemme på partiet. Problem: Har oppslutige gått ed? Ved sist valg: N stemmebrettigede M stemte på aktuelt parti M/N =.2 Problem: Hva er å M? Hva er å p = M/N? Bjør H. Auestad Kp. 6: del 28 / 43 p, i biomisk og ormaltilærmig p = M N : adel som vil stemme partiet å biomisk; stor (ukjet parameter) Estimat av p: 9 5 =.82 Er det grulag for å hevde at (virkelig) oppslutig har gått ed? Vi vil teste: H : p =.2 mot H : p<.2 Bjør H. Auestad Kp. 6: del 29 / 43 p, i biomisk og ormaltilærmig biomisk; stor Vi betrakter resultatet av meigsmålige (9 av 5) som utfall av e tilfeldig variabel Y, der Y B(, p), = 5, p: ukjet adel. (Egetlig: Y hyperg.(m,n,), me til. Y B(, p)) Dersom H er riktig, har Y fordelige B(5,.2):.5.4.3.2. 7 8 9 2 3 Dette beskriver hva som er tekelige utfall uder H Bjør H. Auestad Kp. 6: del 3 / 43

p, i biomisk og ormaltilærmig biomisk; stor Normaltilærmiger: Rød kurve: N (, 8) tetthet Geerelt har vi, år Y B(, p) og p( p) :.5.4.3.2. 7 8 9 2 3 Y p = p p p( p) p( p) N(, ), tilærmet. ( p = Y ) Bjør H. Auestad Kp. 6: del 3 / 43 p, i biomisk og ormaltilærmig biomisk; stor Teststørrelse: vi ka bruke p = Y (forvetigsrett estimator for p) ( ) Nullfordelig (tilærmet): N.2,.2(.2) 5 Små verdier/utfall av p idikerer at H : p<.2, erriktig. 25 2 5 5..5.2.25.3 Bjør H. Auestad Kp. 6: del 32 / 43 p, i biomisk og ormaltilærmig biomisk; stor Stadardisert teststørrelse: Små verdier/utfall av p, 25 2 5 5..5.2.25.3 svarer til små verdier/utfall av teststørrelse p.2.5.4.3.2(.2) 5.2. Nullfordelig: N (, ).. α -2 ) ( 3-3 - 2 N(, ) tetthet. Vi forkaster H dersom utfallet av teststørrelse faller i forkastigsområdet, (, z α ). Bjør H. Auestad Kp. 6: del 33 / 43

p, i biomisk og ormaltilærmig biomisk; stor Gjeomførig/koklusjo: Vi forkaster H dersom utfallet av teststørrelse faller i forkastigsområdet, (, z α ). Sig.ivå 5%: α =.5 z.5 =.645 = kritisk verdi. α -2 ) ( 3-3 - 2.5.4.3.2 N(, ) tetthet. Utfall av: p.2.2(.2) 5 :.82.2.2(.2) 5 =. >k=.645 Side utfallet av teststørrelse ikke er i forkastigsområdet (-. er ikke midre e -.645), gir ikke dataee grulag for å hevde at H : p<.2. (Dataee gir ikke grulag for å hevde at partiets oppslutig har gått ed.) Bjør H. Auestad Kp. 6: del 34 / 43 p, i biomisk og ormaltilærmig biomisk; stor Geerelt Situasjo: Biomisk modell (ev. som tilærmig til hypergeom.) Data: atall suksesser av mulige er registrert. Resultatet betraktes som utfall av de tilfeldige variable Y der Y B(, p) og p er slik at fordelige til Y ka tilærmes med ormalfordelige. La p = Y (estimator for p). Bjør H. Auestad Kp. 6: del 35 / 43 p, i biomisk og ormaltilærmig biomisk; stor Vi vil teste: H : p = p mot H : p<p Teststørrelse: p p p ( p ) Nullfordelig (tilærmet): N (, ) Små verdier idikerer at H er riktig..5.4.3.2. α -3-2 - 2 3 )( Nullfordelig, N (, ) Test (m/ til. sig.ivå α): forkast H dersom p p p ( p ) z α Bjør H. Auestad Kp. 6: del 36 / 43

p, i biomisk og ormaltilærmig biomisk; stor Vi vil teste: H : p = p mot H : p>p Teststørrelse: p p p ( p ) Nullfordelig (tilærmet): N (, ) Store verdier idikerer at H er riktig..5.4.3.2. α -3-2 - 2 3 )( Nullfordelig, N (, ) Test (m/ til. sig.ivå α): forkast H dersom p p p ( p ) z α Bjør H. Auestad Kp. 6: del 37 / 43 p, i biomisk og ormaltilærmig, eksempel biomisk; stor Produksjo av tallerkeer; kvalitetsovervåkig Stikkprøve på 2 tilfeldig valgte tallerkeer tas regelmessig av produksjoe og atall defekte registreres. Normalt: 5% defekte i det lage løp Basert på resultatet av e stikkprøve, vil vi teste: H : p =.5 mot H : p>.5 Lag e test med tilærmet sigifikasivå 5%, og lag e test med tilærmet sigifikasivå %. Hva er tilærmet sigifikasivået til teste: Forkast H dersom det er mist 2 defekte i stikkprøve? Bjør H. Auestad Kp. 6: del 38 / 43