Den forløysande pedagogikken- eit fornyande perspektiv for skolens møte med barn og unge

Like dokumenter
Innhold. Forord Innledning og sammendrag... 13

Innhold. Forord... 11

Last ned Inkludering og mangfold - Sven Nilsen. Last ned

Last ned Grunnbok i spesialpedagogikk - Edvard Befring. Last ned

Nordisk døvblindekonferanse april 2012

Pedagogisk plattform

Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Årsmøte - KFU Sandefjord

Innhold. Kapittel 1 Sentrale samspillsfaktorer i kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13

Grunnverdier og pedagogikk.book Page 3 Friday, October 5, :56 PM INNHOLD

Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE

Vaksenopplæringa i Sula

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Trivsel og vekstvilkår

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Kvalitetsskolen. Edvard Befring. Professor dr philos, Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk,

STRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE

Spesialundervisning-haldningar, rammer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Innledning Mål Organisering av innholdet Faglige forkunnskaper og supplement... 13

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Årsmelding for Urhei barnehage

Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge?

Årsplan Gimsøy barnehage

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

GJENSIDIG RESPEKT INKLUDERANDRE SKAPANDE KOMMUNIKATIVE ENGASJERTE GISKE BARNEHAGE SAMAN I TRYGGLEIK OG UNDRING

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Haugalandsløftet Haugalandsløft

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

FORELDREMØTE. September 2019

Motivasjon, tru på seg sjølv og ros

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Øvre Sem

Kva er det som gjer den gode skolen god?

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: SFO: Barnehage:

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Oppgave 1. Oppgave 2. Bokmål Hjelpemidler: Ingen Besvar en av to følgende oppgaver (oppgave 1 eller oppgave 2)

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3

Studieplan 2016/2017

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede Hilde Forfang

Vestnes kommune MIDT I BLINKEN. Arbeidsgjevarpolitikk Arbeidsgjevarstrategi mot 2023

Forsking på det nye fakultetet

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Du må tru det for å sjå det

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver

Førsteamanuensis Geir K. Resaland. 28. Februar 2013 Førde, Rektorkonferansen

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger

Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst

Kristiansand

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv

Elektrotekniker studie og «Vestfold-modellen»

«1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena. Teoretiske perspektiv. Kven kan skildre elefanten? Kva skal til for å lære i gruppe?

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg

Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Studieplan 2019/2020

Diakonalt entreprenørskap

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

Eksperter i team. Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU. Bjørn Sortland EiT-leder. Eksperter i team

Universell utforming i et etisk perspektiv

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

En forskningsbasert modell

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE

Om muntlig eksamen i historie

Last ned Pedagogiske fenomener. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Pedagogiske fenomener Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Tilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Meningsfull matematikk for alle

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

Transkript:

Den forløysande pedagogikken- eit fornyande perspektiv for skolens møte med barn og unge Foredrag for Gyldendal akademisk mandag 17. februar 2012: Edvard Befring, professor, dr philos Universitetet i Oslo, Utdaningsvitskapleg fakultet, Institutt for spesialpedagogikk

Skolens mål Tre mål som krev kvalitetsvilkår for læring og personleg utvikling: Eit verdig miljø med tryggleik, velferd og trivsel ( skolelivskvalitet) Læring for kompetanseutvikling: preparering for å meistre utfordringar og påkjenningar i livet (opplæringskvalitet) Vidareføre sentrale verdiar i samfunnet (kulturkvalitet)

Læring Sterk kraft til forløysing og utvikling av evner til livsdugleik og livskvalitet Tre utgangspunkt for læring: - På eige initiativ (sjølvinitiert læring) - Planlgt læring (opplæring) - Medfølgjande læring (ikkje- planlagt læring: medlæring) Den tause kunnskapen

Utfordringar Skape vilkår for motivasjon, informasjon, konsentrasjon og læringsaktivitet Gi vilkår for læring som ikkje forsvinn i brå gløymsel Den nådelause gløymselskurva Forebygge tap av motivasjon ved læringsplatå (motløyse- syndromet) Forebygge negativ læring : Barn fanga i ein negativ læringsspiral

Læringsfunksjonar

Det nye læringsperspektivet Barn er konstruktørar og entreprenørar for eiga læring Dei lærer av kvarandre, har intensjonar, draumar, planar Læringsprosessen krev engasjement, praktisering, vedlikehald Sentral impuls for læring: meistring (å lukkast), ros og oppmuntring Ha fokus på holdningslæring: sjøvtiltru, optimisme, pågangsmot, toleranse osv Stimulere og beskytte læringspotensialet

Skolekonsept som risikofaktor (I) Kunnskapsformidling (undervisning) Lite konsentrasjon Isolert læringskontekst Formalteoretisk innhald (skolefag framfor funsksjonar) Lite erfarings - arbeids - og ansvarslæring Standardisering av innhald og progresjon

Skolekonsept som risikofaktor (II) Neglisjering av interessebasert læring og fordjuping (spesialisering) Deduktiv framfor induktiv læring Kortidslæring med stort minnesvinn Mye rangering og negativ diagnostikk Lite vekt på holdningslæring Svak forebyggingsprofil

Den forløysande pedagogikken med kvalitetskrav (I) Likeverdig skole Barnas beste Likestilling Vyrdnad for variasjon Dynamisk læringsmiljø Vilkår for erfaringslæring Læring i livskontekst

Den forløysande pedagogikken med kvalitetskrav (II) Læring for livsdugleik Komptanse- og funksjonslæring Konsentrasjon Fordjuping Læring av kreativitet Holdningslæring

Den forløysande pedagogikken med kvalitetskrav (III) Eit fullverdig læringsperspektiv Vekt på læringsglede Oppmuntring Optimisme og framtidsorientering Positiv fokusering Praktisering av enrichmentperspektivet

Enrichmentperspektivet (på systemnivå) Eit vinn-vinn-prinsipp: Gode vilkår for sårbare gir ideelle vilkår for alle (kvalitetsindikator) Oppfattar mangfoldet som berikande Bygger på at alle kan, veit og vil noko som har verdi for skolens arbeid Fokus på det positive som alternativ til rangerings-, prestasjons- og diagnosepedagogikken

Enrichmentperspektivet (individnivå) Møter barn med positive forventningar Identifiserer det løfterike hos kvar enkelt Alle får vite at dei er noko og kan noko Barna opplever verdsetting og inkludering Lærer å tenke positivt om seg sjølv og andre Fremmer energimobilisering ved sjølvtillit, tru på at det nyttar, optimisme, framtidshåp Fremmer sjølvtillit, optimisme, pågangsmot Stimulerer framtidsdraumane (Jf Olav Duun)

Den verdige skolen Nedverdigar ikkje barn/ unge Gir anerkjenning og oppmuntring som ikkje medfører audmjuking av andre Du er meir enn god nok som du er Løgstups etiske imperativ: Bruk makta til beste for barn/elevar/ studentar Viser respekt for unges livs- og skoleutfordringar og støttebehov Vernar/ stimulerer sjølvtillit og framtidstru

Bevisstgjere om: Skoleslitasje og ein tung veg til vaksenlivet Kasteballsyndromet: tiltaks- og hjelpeløyse, apati, desperasjon Kritikk og deprimerande meldingar: eit stort skole- og samfunnsproblem Behovet for oppløftande meldingar til alle Eg går på det sterkaste stoffet som finstanerkjenning og applaus Alle treng trøyst : Det blir nok ei råd, Du er meir enn god nok som du er