Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.09.2012 56670/2012 2012/6808 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/67 Komite for plan, næring og miljø 11.10.2012 12/171 Bystyret 24.10.2012 Endring av reguleringsplan for deler av Glasshuset. Sammendrag Denne saken omhandler hvordan kommunen kan iverksette tiltak for mer oppfølging av orden og ro i den offentlige delen av Glasshuset. Det startes en planprosess for endring av gjeldende reguleringsplan for det offentlige gågatearealet i Glasshuset. Målet med plansaken er å utrede om det er andre reguleringsformål enn den gjeldende som kan gi bedre virkemidler for bedre å kunne opprettholde ro og orden i Glasshuset gjennom hele døgnet. Som en del av plansaken bestilles det en juridisk utredning om virkninger av mulige nye reguleringsformål og forslag til hvordan «ordensregler» kan utformes og hvilke virkninger og konsekvenser disse kan ha for besøkende i Glasshuset og for næringsdrivende. Det foreslås at bystyret vedtar oppstart av endring av gjeldende reguleringsplan for Glasshuset. Saksopplysninger Bakgrunn Denne saken omhandler hvordan kommunen kan iverksette tiltak for mer oppfølging av orden og ro i den offentlige delen av Glasshuset. Planstatus for området. Reguleringsplanen for den delen av Glasshuset som omfatter offentlige trafikkområder heter «Del av Storgaten mellom Prof. Schyttes gt. og Torvgata» og ble vedtatt av bystyret 26. mai 1988. Det er nyere reguleringsplaner for forretningsbyggene i og i tilknytning til Glasshuset. Gjeldende reguleringsplan for Storgata i Glasshuset: Side265
Bestemmelsene for trafikkområdene: I trafikkområdet skal det anlegges: - Kjøreveg - Gågate, hvorav deler av dette areal tillates overbygd med glasstak - Parkeringsanlegg Parkeringsanlegget opparbeides i et nivå ca. 3 m under eksisterende gate med adkomst fra Hundholmsgata og utkjøring til Torvgata. P/G 1 parkering/gågate Området skal benyttes til gågate samt parkeringsanlegg. Parkeringsanlegget opparbeides i et nivå ca. 3 m under eksisterende gate med adkomst fra Hundholmsgata og utkjøring til Torvgata. De samme bestemmelsene gjelder for P/G 2. Reguleringsplaner for Glasshuset og tilgrensende eiendommer: Side266
Kommunen er grunneier av gateareal på eiendommene 138/4253: Bygninger med eiendomsgrenser for Glasshuset mm: I bygningsrådets vedtak til sak 162/90 gjengis det hva som skal utredes før endelig behandling av bebyggelsesplanen for Glasshuset: «Alle saker ved prosjektet som innvirker positivt på mulighetene for å holde gågata døgnåpen på en trygg og praktisk måte. Utbyggeren bes utarbeide et notat som forelegges bygningsrådet. Det presiseres at gågata skal være døgnåpen.» Det ble vedtatt bebyggelsesplan for prosjektet Glasshuset som sak 181/90 06.12.1990. I vedtakets punkt 1 heter det følgende: «Bodø bygningsråd vedtar det framlagte materialet som bebyggelsesplan for gågateprosjektet. Herved fastlegges med varig virkning grensen mellom privat forretningsareal og offentlig gågateareal.» Parkeringssjef Terje Strand har i et notat beskrevet dagens praksis på hvordan parkeringsetaten jobber i Glasshuset: Side267
«All aktivitet i Glasshuset skal godkjennes av oss på forhånd. De som bare går rundt og deler ut brosjyrer, selger lodd og lignende aktiviteter tar ofte ikke kontakt med oss på forhånd, men dette fungerer likevel greit. Alle stands blir godkjent av oss, både salgsstands og organisasjoner/politiske partier/lag/foreninger. Da vil bli gjort oppmerksom på det omfattende salget av "Folk er folk", så var jeg i Glasshuset på torsdag i forrige uke og snakket med romfolket. Ingen av dem hadde spurt om tillatelse, og de var ikke villige til å betale kr. 150,- pr. dag for å selge. Alle forlot Glasshuset etter dette, og jeg tror ikke de har vært tilbake etter torsdag ca kl.1200. Det er ingen skrevne regler for "antall selgere", men dette regulerer vi ut fra sunn fornuft. Noen ganger, f.eks. "Sentrumsdagene", fylles Glasshuset med selgere, og vi lager et "marked" med masse småbord og ca 20 selgere. Når det er valgkamp er det ofte 10 politiske partier/organisasjoner samtidig i Glasshuset, og vi regulerer plassering og størrelse på standene. Før jul hvert år er det mange selgere samtidig som selger "juleprodukter", men det fungerer veldig greit. Også her bestemmer vi plassering/størrelse på standene.» Mulig endring av planstatus. Det er fremmet forslag om å endre reguleringsformålet for offentlig trafikkareal innenfor området avgrenset av Glasshuset. Forslaget om endring er begrunnet i at det er behov for ett eller flere virkemidler for å kunne iverksette tiltak for å kunne opprettholde ro og orden i Glasshuset. Ved bygging av Glasshuset ble det sterkt understreket at Storgata fremdeles skulle være en offentlig og åpen gate. Det har i den senere tid oppstått hendelser i Glasshuset som en ønsker tiltak mot. I dag kan en ikke bortvise personer med uønsket atferd. Det er bare politiet som kan bortvise personer med grunnlag i politivedtekter og straffelovgivning. Som et tiltak er det kommet forslag om å regulere det offentlige gatearealet til offentlig bygning. Dette kan gi kommunen muligheter for å håndheve regler for hvem som kan oppholde seg på det offentlige området og til hvilke tidspunkt. Det kan også utredes andre framtidige formål for gågatearealet. En omregulering av formål fra offentlig gate til offentlig bygning krever en endring av reguleringsplanen. Det betyr en planprosess ihht til plan- og bygningslovens 12-8, dvs en full planprosess med melding om oppstart, offentlig ettersyn og endelig vedtak av planen i bystyret. Denne saken fremmes for at bystyret kan beslutte at det skal startes en planprosess og at det kan meldes oppstart av ny reguleringsplan. Vurderinger Hva skal utredes i nytt planforslag: Side268
Arealformål. Det må utredes hvilket formål som dagens offentlige gate kan reguleres til. I ny plan- og bygningslov er det ikke noe formål for offentlig bygning. Formålet som er angitt er: Bebyggelse og anlegg med underformål. Ett angitt underformål som kan foreslås er «Annen offentlig eller privat tjenesteyting». Det må knyttes bestemmelser til formålet som angir at området i planen er offentlig. Et annet alternativ er å regulere det offentlige gatearealet med underformål kjøpesenter. Dette gir noen problemstillinger om kommunen skal eie områder regulert til dette formålet. I plansaken må det utredes fordeler og ulemper med disse alternativene sett opp mot vedtatt formål. Betydning av omreguleringen. Nytt formål kan gi kommunen anledning til å innføre restriksjoner på bruken av gata gjennom Glasshuset. I en reguleringsplan kan det ikke gis bestemmelser om hvem som kan bruke området. Det kan heller ikke gis bestemmelser om f.eks åpningstid. Dette kan beskrives i planbeskrivelsen og i tillegg vedtas som eget punkt i vedtaket til bystyret om ny reguleringsplan. I denne plansaken bør det bestilles juridisk utrederkompetanse vedrørende «ordensregler for Glasshuset». En slik utredning må beskrive juridiske problemstillinger av om det skal innføres restriksjoner på bruk av den offentlige delen av Glasshuset, hvilke restriksjoner som kan innføres, for hvilke personer de skal kunne gjelde og til hvilken tid restriksjonene kan gjelde. Slike restriksjoner på bruk av den offentlige delen av Glasshuset vil kunne ha konsekvenser for ute- og serveringsstedene med atkomst fra gågata. Det bør også i en slik juridisk utredning drøftes hvilke virkemidler som er egnet til å holde generell ro og orden i Glasshuset. Planprosess. Det meldes oppstart av planarbeidet med frist på 4 uker for å komme med innspill. Det bestilles juridisk utredning som beskrevet. Planforslaget utarbeides av byplankontoret. Når dette er ferdig utarbeidet, legges saken fram for PNM-komiteen som beslutter offentlig ettersyn og høring av planforslaget. Etter 6 ukers høring oppsummeres høringsuttalelsene og planforslaget ferdigstilles og legges fram for PNM-komiteen og bystyret til sluttbehandling. Økonomiske konsekvenser. Håndheving av et eventuelt ordensreglement for den offentlige delen av gågata vil kunne medføre økonomiske konsekvenser for kommunen. Innleie av vektere eller andre som skal håndheve reglementet vil gi økonomiske konsekvenser. Konklusjon og anbefaling Det startes en planprosess for endring av gjeldende reguleringsplan for det offentlige gågatearealet i Glasshuset. Målet med plansaken er å utrede om det er andre reguleringsformål enn den gjeldende som kan gi bedre virkemidler for bedre å kunne opprettholde ro og orden i Glasshuset gjennom hele døgnet. Som en del av plansaken bestilles det en juridisk utredning om virkninger av mulige nye reguleringsformål og forslag til hvordan «ordensregler» kan utformes og hvilke virkninger og konsekvenser disse kan ha for besøkende i Glasshuset og for næringsdrivende. Side269
Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre vedtar oppstart av endring av reguleringsplan for «Del av Storgaten mellom Prof. Schyttes gt. og Torvgata» vedtatt 26. mai 1988. 2. Ny planprosess skal utrede mulige formål for gågatearealet som kan gi kommunen hjemmel for tiltak for å opprettholde ro og orden i den offentlige delen av Glasshuset. I planarbeidet skal det utredes hvordan det kan gis regler for dette og konsekvenser av mulige restriksjoner for opphold i Glasshuset. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 11.10.2012: Forslag: Høyre og FRP tillegg til innstillingen: Bystyret vedtar at det innledes forhandlinger umiddelbart med Sameiet Glasshuset med sikte på å etablere samarbeid om en tilsynsordning med vektertjeneste, for å bidra til økt trygghet og trivsel i Glasshusets gågate. Formannskapet gis fullmakt til å inngå avtale. Rødt: Det startes ikke planprosess for å endre statusen for offentlig gateareal i Glasshuset. Videre arbeid med tiltak for ro og orden skjer på grunnlag av dagens status. Votering: Ved alternativ votering mellom innstillingen og Rødts forslag ble innstillingen tiltrådt med 11 mot 2 stemmer (Rødt og SV). Høyre/FRPs forslag ble tiltrådt med 12 mot 1 stemme (Rødt). Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: 3. Bodø bystyre vedtar oppstart av endring av reguleringsplan for «Del av Storgaten mellom Prof. Schyttes gt. og Torvgata» vedtatt 26. mai 1988. 4. Ny planprosess skal utrede mulige formål for gågatearealet som kan gi kommunen hjemmel for tiltak for å opprettholde ro og orden i den offentlige delen av Glasshuset. I planarbeidet skal det utredes hvordan det kan gis regler for dette og konsekvenser av mulige restriksjoner for opphold i Glasshuset. 5. Bystyret vedtar at det innledes forhandlinger umiddelbart med Sameiet Glasshuset med sikte på å etablere samarbeid om en tilsynsordning med vektertjeneste, for å bidra til økt trygghet og trivsel i Glasshusets gågate. Formannskapet gis fullmakt til å inngå avtale. Rolf Kåre Jensen Side270
Annelise Bolland byplansjef rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: ingen Side271