SAMMEN OM Å FOREBYGGE OG BEHANDLE ANGST OG DEPRESJON HOS BARN OG UNGE

SAMMEN OM Å FOREBYGGE OG BEHANDLE ANGST OG DEPRESJON HOS BARN OG UNGE, Dr psychol, psykologspesialist Oktoberkonferansen Solstrand, 03.10.11

DISPOSISJON Angst og depresjon definisjoner og noen tall Hva er normale følelser og hva er problemer eller forstyrrelser? Hvilke følger kan angstforstyrrelser ha? Risikofaktorer, beskyttende faktorer og opprettholdende faktorer Hva kan vi gjøre for å forebygge og hjelpe barn som har angstproblemer?

HVA ER ANGST? En følelse som er lik frykt, men som oppstår uten at det er åpenbar ytre fare. Angst er som en falsk alarm som tolkes som om det er virkelig fare Kroppslige reaksjoner For eksempel endringer i smerteterskel, hjertebank, hurtigere pust svette, skjelving etc. Tanker For eksempel tanker om at noe vondt vil hende, at en vil dumme seg ut, at en selv eller andre vil dø, at en ikke vil mestre situasjonen Atferd For eksempel at en unngår situasjonen eller forsøker å flykte fra det som gjør en redd

HVA ER DEPRESJON? FØLELSE Nedstemt humør Mangel på glede og interesse Irritabilitet (ofte hos yngre barn) KROPP Kroppslige plager Vekttap/vektøking Søvnvansker TANKER Å være verdiløs At alt er håpløst At ingen liker eller er glad i en Pessimistisk mht fremtiden ATFERD Passivitet Sosial tilbaketrekning Depresjon hos barn uttrykkes ofte forskjellig i ulike utviklingsfaser

ANGST OG DEPRESJON Mathiesen, 2009 Rundt 20% (- til 50%) av barn med angstlidelse har også depresjon Rundt 40% av barn med depresjon har også angstlidelse Angstlidelser utvikles ofte tidligere enn depresjon (forløper/felles genetikk?) Unge med både angst og depresjon er eldre, har større problemer og kommer fra familier med mer dysfunksjon enn barn med bare angst (O Neil et al, 2010)

UTVIKLINGSANGST Normal angst som er vanlig forekommende i barndommen Fokus og intensitet endres i løpet av barnets utvikling Forsvinner vanligvis av seg selv Naturlige følelser som hjelper vår overlevelse

TYPISKE TEMA FOR UTVIKLINGSANGST (Moore & Carr, 2000) 0-6 mnd Tap av kroppslig støtte Høye lyder 6-12 mnd Fremmede Adskillelse fra foreldre 2-4 år Fantasi figurer Tyver Mørke 5-7 år Natur katastrofer, ulykker og skader Dyr Tema fra media 8-14 år Dårlige prestasjoner faglig og sportslig Avvisning fra kamerater

FORSKJELL PÅ UTVIKLINGSANGST OG ANGSTPROBLEMER Antall symptomer Symptomenes alvorlighetsgrad Symptomenes varighet Barnets utviklingsstadium Hvor store konsekvenser angsten har for barnets evne til å delta i de aktiviteter som vi forventer at barn på samme alder skal klare hjemme, i familien, på skolen og blant jevnaldrende

FORSIKTIGE OG SJENERTE BARN VERSUS BARN MED INTERNALISERTE VANSKER En del barn er født med et temperament ( Behavioural inhibition ) som gjør at de typisk reagerer med forsiktighet, tilbaketrekning, skyhet i møte med nye eller ukjente mennesker, situasjoner, objekter (gjelder ca 10-15% av barn) Disse barna trenger ikke ha angst, - men har større risiko for å utvikle angstproblemer/ internaliserte lidelser i løpet av oppveksten (e.g. Kerns et al., 2011; Volbrecht & Goldsmith, 2010)

VANLIGSTE ANGSTLIDELSER I BARNDOMMEN Separasjonsangst Spesifikke fobier Generalisert angst Sosial angst Tvangslidelse Post traumatisk stressyndrom Selektiv mutisme

FOREKOMST Angstlidelser er den vanligste psykiske lidelsen blant barn og unge Ca 20% av barn og unge vil få en angstlidelse i løpet av oppveksten (Mathiesen, Folkehelseinstituttet, 2009) Barn i Bergen fant at ca 3% av barn 8-10 år tilfredsstilte kriterier for en angstdiagnose (Heiervang et al., 2007) Hvor stor andel barn en finner med angstlidelser avhenger av: barnas alder hvilke målemetode en har bruk hvilke kriterier en har brukt (diagnose versus symptom), hvilken kultur en undersøker i hvem som er informant

VARIGHET Dersom barn ikke får virksom hjelp vil angstlidelser ofte vedvare over tid for mange Voksne med angstlidelser oppgir ofte at problemene oppstod i løpet av oppveksten

SAMSYKELIGHET Barn med en angstlidelse har ofte også flere angstlidelser (gjelder ca 50%) En del barn har både angstlidelse(r) og atferdsvansker Barn som har en angstlidelse har økt risiko for å utvikle depresjon i ungdomstiden (ca 20%) Angstlidelse i barndommen øker risikoen for utvikling av rusproblemer i ungdomsalder (feks Puleo et al, 2011, Fröjd et al, 2011)

ALDER OG ANGSTLIDELSER Enkle fobier og SAD starter ofte før 11 år (debut ca 6-7 år) SAD hyppigste angsttilstand hos barn i prepubertet (Cartwright-Hatton et al., 2006 ) SAD avtar med alderen fra prepubertet til ungdomsalder Andre angsttilstander enn SAD øker med alderen GAD starter vanligvis ved 8-10 års alder Sosial fobi og OCD starter ofte rundt 11-14 år Agorafobi og panikkangst starter vanligvis i ungdomsårene

NEGATIVE FØLGER AV ANGSTPROBLEMER Manglende mestring av aldersadekvate oppgaver (eks. overnatte hos venner, gå på fritidsaktiviteter, delta i sosiale sammenkomster) Lavere selvtillit Dårligere livskvalitet Søvnvansker Somatiske plager Unngåelse som problemløsning Familiekonflikt? Konsekvenser for ungdomsalder og voksen alder Angstproblemer/ Depresjon/ Rusproblemer Sykefravær og risiko for arbeidsuførhet (Folkehelseinstituttet, 2009)

UTFORDRINGER I SKOLEHVERDAGEN BARN MED SEPARASJONSANGST Vansker med å være borte fra hjemmet og fra omsorgsperson(er) være på skolen hele dagen, delta på klassefester /bursdager, klasseturer/leirskole BARN MED GENERALISERT ANGST Vedvarende bekymringer for skoleprestasjoner, endringer/vikarer, framtiden, mulige ulykker/farer BARN MED SOSIAL FOBI Vansker i forhold til sosiale prestasjoner stille/svare på spørsmål, fremføringer foran klassen, lese høyt, gym, møte nye barn

NEGATIVE KONSEKVENSER FOR SKOLEFUNGERING Dårligere skoleprestasjoner Konsentrasjonsvansker (pga oppmerksomhet fokus på fare samt høy kroppslig spenning) Sosiale vansker Økt skolefravær Fare for utvikling av skolevegring

KARTLEGGINGSVERKØY STRUKTURERTE / SEMI-STRUKTURERTE INTERVJU eks. ADIS, Kiddie-SADS, DAWBA SPØRRESKJEMA eks. SCAS, SCARED, MASC KLINISK INTERVJU

SCAS-C Barn/Ungdom 1. Jeg bekymrer meg for ting... Aldri Av og til Ofte Alltid 2. Jeg er mørkredd Aldri Av og til Ofte Alltid 3. Jeg får en rar følelse i magen når jeg har et problem. Aldri Av og til Ofte Alltid 4. Jeg føler meg redd Aldri Av og til Ofte Alltid 5. Jeg ville vært redd for å være alene hjemme Aldri Av og til Ofte Alltid 6. Jeg føler meg redd når jeg skal ha en prøve Aldri Av og til Ofte Alltid 7. Jeg blir redd hvis jeg må bruke offentlige toaletter eller bad Aldri Av og til Ofte Alltid 8. Jeg bekymrer meg for å være borte fra foreldrene mine Aldri Av og til Ofte Alltid

Spence Children`s Anxiety Scale (SCAS) (Spence, 2000) Kartlegger angstsymptomer hos barn 7-19 år (+ førskoleversjon?) Selvrapport og foreldrerapport Vurdert å ha gode vitenskapelige egenskaper (reliabilitet, validitet og sensitivitet) Nettadresse www.scaswebsite.com for originalversjon, norsk oversettelse, referanser, skåring og resultater fra befolkningsundersøkelser

Konklusjoner så langt Angst er en normal følelse i barns utvikling Angstlidelser og angstproblemer er imidlertid en av/ de meste hyppige psykiske lidelser blant barn og unge Et stort antall barn rammes Problemene vedvarer over tid En del av barna utvikler tilleggsproblemer (blant annet depresjon og rusproblemer) Angstproblemene kan ha alvorlige konsekvenser for barns trivsel, utvikling og tilpasning

.så hva gjør vi? HELDIGVIS Finnes det hjelpetiltak som har vist seg å virke og som er tilgjengelige MEN Mange barn får hjelp (Barn i Bergen, Heiervang et al, 2007: 13.3% angst versus 74.5% ADHD) Av de som søker hjelp er det mange som ikke får den hjelpen som har dokumentert virkning DESSVERRE ER Forebyggende tiltak lite utprøvd i Norge MEN Utprøving, spredning og kurs i program for forebygging og behandling av barn og unge med angst og depresjon planlegges i disse dager ved RKBU

Nivå av intervensjon Prior to Før Onset debut of av Disorder lidelse Universell forebygging Inkluderer alle barn Fokus på trivsel, emosjonell helse, resiliens, ferdigheter Eks. programmer i skole eller barnehage Selektiv Forebygging Selekterer barn som er i kjente risikogrupper Timing of Intervention Etter debut av lidelse Indikert forebygging Selekterer barn med milde symptomer Behandling Barn med en diagnostisert tilstand

UTVIKLING OG OPPRETTHOLDELSE - ANGSTLIDELSER Basis for universelle tiltak (Vasey & Dadds, 2001) Basis for selektive og indikerte tiltak Beskyttende faktorer Kumulativ risiko Risiko faktorer Dempende faktorer Utløsende faktor Debut av angstforstyrrelse Vedvarende angstforstyrrelse Opprettholdende faktorer Basis for behandlings tiltak

RISIKOFAKTORER (Vasey & Dadds, 2001; Donovan & Spence) SPESIFIKKE RISIKOFAKTORER Barnets temperament (behavioural inhibition) Angstforstyrrelser hos foreldre (genetisk og/eller psykologiske overføringsmekanismer) Uhensiktsmessig foreldreatferd (overbeskyttelse, kritikk, avvisning) Liten grad av eksponering ift angstprovoserende stimuli /situasjon GENERELLE RISIKOFAKTORER Psykisk sykdom og/eller rusmisbruk hos foreldre Negative og/eller traumatiske livshendelser Utrygg tilknytning Ustabil, upredikerbar livssituasjon (eks ulykker, naturkatastrofer, død, skilsmisse, mobbing) Dårlige emosjonsreguleringsferdigheter Negative erfaringer med kontroll og mestring

HVEM BØR / KAN VI RETTE FOREBYGGENDE TILTAK MOT? Universell forebygging alle barn For bedring av mestringsferdigheter, evne til problemløsning Forståelse av og positiv håndtering i forhold til følelser Bruke støtte fra nettverket Selektiv og indikert forebyggende tiltak - barn i risiko og barn med noe problemer Barn som viser tegn på angstproblemer Barn av foreldre med angstproblemer Stille, sjenerte og tilbaketrukne barn Barn som har vært utsatt for en/flere alvorlige livshendelser Barn av psykisk syke eller rusavhengige

Hvordan intervenerer vi i forhold til barn med angstproblemer (+ depresjon)? Kognitiv atferdsterapeutiske program Ca 60-80% av barna uten angstdiagnose etter behandling Reduksjon i angstsymptomer hos skolebarn ved forebyggende programmer Positive resultater for barn helt ned i førskolealder. Effekt i forhold til ulike angsttilstander Ulike evidensbaserte programmer oversatt og prøves ut i Norge

EVIDENSBASERTE PROGRAM UNDER UTPRØVING I NORGE Program Forfatter Nivå Fokus Mestringskatten Kendall Behandling Angstlidelser Mestrende barn Kendall,Stark Martinsen Forebygging Angst & depresjon Friends for life Barrett Behandling/ forebygging Angst/ angstlidelser & depresjon Cool Kids? Rapee Behandling Angstlidelser + ytterligere program utviklet for behandling av OCD, post traumatisk stress syndrom, selektiv mutisme og sosial fobi Ny utvikling internasjonalt nettbaserte intervensjoner/program

FRIENDS FOR LIFE Tilbud for barn som har søkt hjelp for angst (behandling) Tilbud for barn med angstplager i skolen (indikativ forebygging) Tilbud til skoleklasser (universell forebygging) Tilpasset barn (8-12 år) og ungdom (12-15 år) Ti møter + 2 oppfølgingsmøter Foreldre involveres aktivt Fokus på læring av ferdigheter

Diagnostic outcome Friends benyttet i efficacy studie i 7 PBU I Helse Vest PhD kandidat Gro Janne Wergeland

HOVEDELEMENTER I KAT ANGSTBEHANDLING (Barmish & Kendall, 2005) Gjenkjenne følelser og kropps - reaksjoner Klargjøre tanker i angstprovoserende situasjoner (hjelpsomme og ikkehjelpsomme tanker)

ANGSTKOGNISJONER Bekymring for ting som kan skje Oppmerksomhetsbias Trusseltolkning Overvurderer fare Katastrofetenkning Verden er farlig. Det er sannsynlig at noe vondt vil skje meg Undervurderer egen mestring. Jeg kommer ikke til å klare der Mistolker signaler fra omgivelsene og fra egen kropp. Foreldrebasert og emosjonsbasert vurdering versus signaler fra omgivelsene.

HOVEDELEMENTER I KAT ANGSTBEHANDLING (Barmish & Kendall, 2005) Utvikle en plan for å mestre situasjonen (med bruk av mestringsstrategier som avspenning, hjelpsomme tanker, positive selvinstruksjoner, problemløsning, støttelag) Trening i angstsituasjoner ( eksponering ) Evaluering hvordan går det? Belønning - å lære å belønne seg selv

UNNGÅELSESATFERD Et sentralt trekk ved angstlidelser Unngår steder eller situasjoner hvor de tror de kan kjenne angst Sentral årsak til at angsten og feiltolkningene (opplevelse av trussel) opprettholdes. Blir ofte det største problemet i forhold til daglig fungering. Vedlikeholder angsten og opprettholder

Habituering (etter Kitty Dahl) Angstnivå Unngåelse Angsten går ned av seg selv Tid

GENERELLE ASPEKT VED ANGSTBEHANDLING AV BARN Barn har mer vansker med å se angsten som urealistisk Barn har mer vansker med å tåle angst Barn involverer oftere andre i angst- og unngåelsesatferd Behandling krever nært samarbeid med personer rundt barnet Barn trenger ofte mer motiveringsarbeid Barn trenger konkrete hjelpemidler (instruksjoner, belønning, metaforer)

IMPLEMENTERING AV FRIENDS PROGRAMMET Pilotprosjekt i skoler Fjell kommune (2010). Universell og selektiv forebygging (kommunepsykolog Anja L.Høie). Ny utprøving - utvalgte skoler i Fjell (2012) i samarbeid med RKBU. Implementeringsplan for FRIENDS under utarbeiding ved RKBU. FRIENDS programmet i 2.linjetjeneste og kommunehelsetjenesten Opplæring (fom våren 2012) Veiledning Evaluering Vedlikeholdelse

HVA KAN VOKSNE RUNDT BARNET BIDRA MED? Oppfordre, støtte og hjelpe barnet til å utfordre situasjoner som gir angst (stoppe unngåelse, ikke slå deg til ro med at barnet bare sitter der ) trene med barnet i disse situasjonene gi forslag til mestringsstrategier stimulere barnets ressurser rose og belønne barnet for å utfordre angsten Være modell i forhold til å normalisere følelser og utfordre egen angst Hjelpe barnet å finne nye måter å fortolke situasjoner (skifte fokus bort fra fare) Være varm og støttende - men ikke for lydhør i forhold til barnets fokus på angst, bekymring og fare

Takk for oppmerksomheten!

OPPRETTHOLDENDE FAKTORER (etter Vasey & Dadds, 2001) INKOMPETANSE (sosialt, emosjonsregulering, akademisk) MISLYKKEDE halvhjertede forsøk UNNGÅELSE og tryggingsatferd OVERBESKYTTELSE BEKYMRING OG KOGNITIVE FEILTOLKNINGER

LÆRE FERDIGHETER Problem løsning Mestring Gradvis å utfordre angsten Belønning for ønsket atferd Positive rollemodeller Støttelag Belønne seg selv KROPP Bevissthet om kroppslige signaler Avspenningsteknikker Stille tid TANKE Positive / gode (grønne) tanker Forventning om gode ting Trening av oppmerksomhet Gjøre ditt beste

FERDIGHETER SOM FOKUSERES I FRIENDS- PROGRAMMET ATFERDSMESSIG Problemløsning Mestringsferdigheter Gradvis eksponering* Identifikasjon av belønning for eksponering Identifikasjon av positive rollemodeller Støtte fra jevnaldrende *Den vesentligste atferdsteknikken KOGNITIVT Identifikasjon av indre tanker Positive selvinstruksjoner Utfordring av negative tanker Selv belønning Forventning om at gode ting skjer Evaluering av prestasjoner mht delvis suksess FYSIOLOGISK Bevissthet om kroppssignaler Pusteøvelser Avspenningsaktiviteter