Opportunities for animal experiments at the Animal Production Experimental Centre Ås gård, NMBU

Like dokumenter
Senter for husdyrforsøk

Priser for forsøk og andre tjenester 2017

Priser for forsøk og andre tjenester 2018

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Senter for husdyrforsøk NMBU. Siloanlegg med 8 plansiloer sto ferdig til 1.slåtten 2016

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

Redusert antall eteplasser til sau

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Tine Produksjonsplan - ØRT

Husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og utskillelse av nitrogen, fosfor og kalium

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Økoplan plan for økologisk jordbruk

OPPLYSNINGAR TIL REKNESKAPET 2017

Buskap pr Navn: Antall. Dyr Født Mistet. Storfe Sum antall storfe

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark

Senter for husdyrforsøk NMBU. Ås gård sto ferdig til innflytting mai 2015

Reguleringsplan for Einarstujordet Senter for husdyrforsøk, UMB - Ås Offentlig ettersyn - Åpent møte

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40

Fôring med lite grovfôr

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Gardsmodellen - geitebruk

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Lene Nilssen

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

FORMEL for suksess i fjøset!

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit

Drøvtyggere og klimagasser

Klimagasser fra norsk landbruk

Fôrsøl ved bruk av rundballehekker

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

Tirsdag 24.MARS -15 kl.12

Kjøtt- og eggmarkedet

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Relokalisering av Senter for husdyrforsøk funksjonsprogram og skisser

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Kjøtt- og eggmarkedet

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Kløver i fôrproduksjonen

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Kjøtt- og eggmarkedet

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Anders Mona. 26. oktober 2010

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Til medlemmene. Bilag på lønnsutgifter som ikke er ordnet av LiST, må leveres innen 28. desember 2015.

Produksjonstilskudd i jordbruket

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tabell/figurnummer

Varelager

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Rapportering av utslipp i husdyrproduksjonen og effekter av klimatiltak

Rapportering av utslipp i husdyrproduksjonen og effekter av klimatiltak

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Tett liggeareal til økologisk sau

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Klimasmart matproduksjon

NOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal

Korn og kraftfôrpolitikken

Transkript:

Opportunities for animal experiments at the Animal Production Experimental Centre Ås gård, NMBU Summary: Potential Dairy cows Maximum number of animals 130 incl. Animals fed individually Web cameras installed Additional opportunities 60 2 OCC, BCS, 2 AMS, milking parlour fistulated cows Fistulated cows 16 16 Calfs 0-5 months 48 Ind. feeding of milk and conc. Heifers 5-24 months 96 30*) Bulls 30 30 Suckler cows (crossbred) 20 20 Sows 60 60 20 2 pens/camera Piglets 10-25 kg 136 Groups of 4 Slaughter pigs 25-100 kg 84 84 Ewes 150 9 3 pens/camera Lambs on pasture 300 Dairy goats 80 Milking parlour Sheep/Goats (Either species) 48 To be installed Horses (intestinal cannulated) 6 6 Trotting mill Silver fox females 70 70 Silver fox males 30 30 Silver fox puppies 250 Fed as litters Female minks 50 50 Male minks for digestibility 50 50 Digest. Cages 12 Poultry Agriculture: *) if placed in the three bull pens

Oppsummering av forsøksmuligheter ved Senter for husdyrforsøk Ås gård, NMBU Storfe Størrelser: Plass til 130 melkekyr (inkludert 16 i stoffskifteavdelingen) 96 kviger i ulik alder, 30 okser, 20 ammekyr, 48 kalver (0-5 mnd) Fôringsforsøk med melkeku Måling av individuelt grovfôropptak på inntil 60 melkekyr Mulig med inntil ulike kraftfôrslag i kraftfôrautomatene Melkerobot med celletallsmåler, holdvurdering, dyrevekt på avdeling Ku Nord. Mulig å melke i tandem melkegrav (4 kyr av gangen) i tillegg til to DeLaval melkeroboter. Fôringsforsøk med okser (eller kastrater eller kviger) 3 binger med plass til 10 dyr i hver binge Måling av individuelt grovfôropptak fra 300 kg levendevekt En kraftfôrautomat pr binge Veiing av dyr ved hvert besøk i kraftfôrautomaten Inntil 3 ulike kraftfôrslag (alle kraftfôrslag må gis i alle binger) Fôringsforsøk med ammeku To binger med 10 ammekyr i hver binge. Besetningen er under oppbygging med krysningsdyr (NRFxHereford). Fôring på gruppebasis Hvis ammekyr plasseres i oksebingene (før kalving), kan en måle fôrppptak individuelt på både grovfôr og kraftfôr Fôringsforsøk med kviger Fôring på gruppebasis Hvis kviger plasseres i oksebingene, kan en måle fôropptak individuelt på både grovfôr og kraftfôr på inntil 30 kviger. Fôringsforsøk med kalver 8 binger med plass til 6 kalver i hver binge Individuell tildeling (måling) av kraftfôrmengder og melkemengder Grovfôr på gruppebasis Etologiforsøk Det er web-kameraer over kalvingsbinger og ved melkeroboter Det er fordelt datapunkter og stikkontakter i hele fjøset, men forskningsprosjekter må finansiere å sette opp web-kamera ved behov

Melkekyr og ammekyr kan gis tilgang ut til lufting/beiting fra fjøset Stoffskifteforsøk Muligheter avtales med Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, som driver Stoffskiftefjøset Gris Størrelser: 45-60 purker fordelt på 3 grupper a 15-20 purker, 86 slaktegrisplasser, 136 smågrisplasser utenom fødebingene. Forsøk med purker: 2 avdelinger med 20 fødebinger i hver. UMB-binger med frittgående purke, redeområde med vannbåren varme. Gjeldpurkeavdeling med purker i 2-4 grupper på halmstrø. Individuell fôring er mulig. Fôringsforsøk med smågris: 34 binger med plass til 2-4 avvente smågris i hver binge. Fôropptaksmåling pr binge. Veiing av dyr på egen vekt i gangen. Fôringsforsøk med slaktegris: 14 binger med plass til 6 griser i hver binge fra 20-25 kg til ca 100 kg Individuell fôrtildeling og registrering av rester. Grisene lukkes med grind under fôring. Manuell innveiing av rasjoner. Veiing av dyr på egen vekt i gangen Vannmålere på bingenivå Etologiforsøk Det er web-kamera over alle fødebinger. Hvert kamera dekker 2 binger. Det kan monteres web-kamera i andre avdelinger også, men det må dekkes av prosjektpenger. /immuniseringsforsøk med «død vaksine» kan gjennomføres med smågris Sau Størrelser: Plass til 150 vinterfôra søyer. Fôringsforsøk med sau: I sauefjøset er det mest egnet for gruppefôring. Fjøset er delt inn i 4 store binger, som igjen kan deles opp. I to av bingene er det kraftfôrautomat. Individuell fôring med registrering av tildelt fôr, fôrrester og vannopptak, gjøres best i Individavdelingen. Her er det plass til 48 dyr. Avdelingen brukes enten til sauer eller til geiter.

Dersom det ikke er plass i individavdelingen, kan to binger i sauefjøset deles inn i ca 30 enkeltplasser. Det er da drikkekar for hver plass og plastkasser settes på fôrbrettet som krybber. Det er 9 kameraer over binge 2 og 3 i sauefjøset (der det kan deles inn individuelt) Hvert kamera dekker 3 binger. Etologiforsøk med sau: Det er 9 kameraer over binge 2 og 3 i sauefjøset (der det kan deles inn individuelt) Hvert kamera dekker 3 binger. Filming er tilrettelagt med kameraer i individavdelingen???? /immuniseringsforsøk med «død vaksine» kan gjennomføres med sau Geit Størrelser: Plass til 80 melkegeiter + påsett, geitene melkes i melkestall med 12 plasser på hver side. Melkemengder logges automatisk. I geitefjøset er det mest egnet for gruppefôring. Fjøset er delt inn i 3 store binger. I en av bingene er det kraftfôrautomat. En av bingene brukes til påsettkje og bukker og to binger brukes til voksne geiter Individuell fôring med registrering av tildelt fôr, fôrrester og vannopptak, gjøres i Individavdelingen. Her er det plass til 48 dyr. Avdelingen brukes enten til sauer eller til geiter. Etologiforsøk med geiter: Det er datapunkter og strøm tilgjengelig i geitefjøset. Dersom filming av dyr er aktuelt, må kostnader for å rigge opp webkameraer dekkes av prosjektet. Filming er blir tilrettelagt med kameraer i individavdelingen. /immuniseringsforsøk med «død vaksine» kan gjennomføres med geit Pelsdyr Størrelser: Det er plass til ca 100 rever (70-80 tisper) og 20-30 hanner og ca 100 mink. Antall dyr tilpasses de forskningsoppdrag som er planlagt. Fôringsforsøk: Det er eget fôrkjøkken med fryseri og kjølerom for tillaging og lagring av forsøksfôr. Ved fôringsforsøk tildeles oppveide rasjoner og rester veies tilbake.

Etologiforsøk: Det er tilrettelagt for strøm til kameraer, men kostnader ved å etablere kameraer for å observere dyras adferd, må dekkes av forskningsprosjektet. Stoffskifteforsøk: Det er 12 bur til oppsamling av urin og gjødsel i fordøyelighetsforsøk med hannmink. Med 4 dyr pr ledd, kan fordøyelighet av 3 fôrmidler gjøres samtidig. Fjørfe Det er for tiden ingen fasiliteter for fjørfe ved SHF. Fram til det er bygd fjørfehus ved SHF, er anlegget til Nortura og Felleskjøp i Solør det beste alternativet. Jordbruk Ås gård har ca 2700 daa dyrka mark tilgjengelig. Dette brukes grovt fordelt med 1/3 til graseng for slått, 1/3 til beiter og 1/3 til korn (korn med gjenlegg ved fornying av eng). Av dette arealet er det ca 200 daa økologisk eng og 114 daa økologisk beite. Med tidlig planlegging, kan fôrproduksjonen tilpasses forsøksplaner i fôringsforsøk. Det er grashøstelinje for finsnitta gras i siloer og rundballer. Siloer: Det er 8 plansiloer (27 meter lange, 6 meter breie, 3,5 meter høyde). Siloene er øremerket produksjon av forsøksfôr til ku, sau og geit. Det bør ikke være mer enn to siloer åpne samtidig høst og vår. Ensileringsforsøk som ikke er knyttet til fôringsforsøk må gjøres med rundballer.