Helse-og omsorgstjenestenes ansvar for god kommunikasjon og tolkebruk Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rådgiver Gro Saltnes Lopez
Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle
God informasjon og kommunikasjon Helse-og omsorgspersonell har ansvar for å sikre god informasjon og kommunikasjon i møte med personer med begrensede norskkunnskaper Helse-og omsorgspersonell på alle nivåer skal tilrettelegge for god kommunikasjon Dette forutsetter blant annet å ha oversikt over tolkebehov og benytte kvalifiserte tolker
Bakgrunn Behov for å klargjøre rutiner for ansvar, vurdering, bestilling, bruk og betaling av tolketjenester Underforbruk av tolketjenester Bruk av ikke-kvalifiserte tolker, familiemedlemmer og barn Helsepersonell opplever tolking som tidkrevende og «upraktisk»
Konsekvenser av språklige barrierer Språk- og kommunikasjonsproblemer kan utgjøre en barriere både i selve behandlingssituasjonen og i informasjonsformidlingen. Misforståelser eller manglende informasjon kan få svært uheldige følger for utfallet av behandlingen. Kommunikasjon via tolk gir bedre og sikrere behandling og større pasienttilfredshet.
Forsvarlige helse-og omsorgstjenester Å benytte kvalifisert tolk og å inneha nødvendig kompetanse som tolkebruker er avgjørende for å kunne yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester når det er en språkbarriere. Veilederen skal bidra til å gi helse- og omsorgspersonell bedre kompetanse til å bestille kvalifiserte tolker og til å gjennomføre samtaler via tolk.
Aktuelt lovgrunnlag Pasient- og brukerrettighetsloven Helse- og omsorgstjenesteloven Forskrift om fastlegeordning i kommunene
Ansvar for vurdering av tolkebehov Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å vurdere behovet for, og eventuelt bestille, tolk med nødvendige kvalifikasjoner, i møte med personer med begrensede norskkunnskaper. uavhengig av botid i landet Når er «litt norsk» for lite? «Litt norsk» er ikke tilstrekkelig
Økonomisk ansvar for tolketjenester Utgifter til tolketjenester utgjør en del av det økonomiske ansvaret for helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgstjenester som anvender tolk mer enn sporadisk må ta høyde for tolkeutgifter i sine budsjetter og synliggjøre disse i sin regnskapsføring Bruk av tolk må forstås som en integrert del av helseog omsorgstjenestene
Kommunehelsetjenesten Kommunen skal dekke utgifter til tolk i kommunehelsetjenesten, herunder fastleger og annet helsepersonell kommunen har driftsavtale med Den enkelte kommune må sørge for hensiktsmessig tilgang til og bruk av tolketjenester og betaling av disse
Spesialisthelsetjenesten Tolkeutgifter ifm behandling ved offentlige helseinstitusjoner og hos private aktører som Regionale helseforetak (RHF) har inngått avtale med, skal dekkes over midler til RHFene Utgjør en del av sørge-for-ansvaret og sikring av kommunikasjon Økt tidsbruk hos privatpraktiserende spesialister kompenseres gjennom takstsystemet på samme måte som for fastleger
Helse-og omsorgspersonell har: Plikt til å vurdere behovet for og bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner Ansvar for å informere pasienter og brukere om helsepersonell sin plikt til å tilby tolk og pasientens lov til å benytte seg av det tilbudet, for å kunne utøve forsvarlig helsehjelp
Helse-og omsorgspersonell har: Ansvar for å forklare pasient eller bruker som ikke selv ønsker å bruke tolk, men hvor det vurderes som nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, hvorfor tolk er nødvendig Ansvar for å informere pasient/bruker om klagemulighet når tolkingen ikke har vært tilfredsstillende
Barn eller familie skal ikke være tolk Det er helse- og omsorgspersonell sitt ansvar å påse at barn eller andre familiemedlemmer ikke brukes som tolk, også i situasjoner hvor den enkelte pasient/bruker uttrykker et ønske om det Når barn eller annet familiemedlem benyttes i stedet for kvalifisert tolk, kan det føre til at viktig informasjon holdes tilbake og at nødvendig helsehjelp ikke kan gis
Opplæring i tolkebruk Det er viktig at helse- og omsorgstjenesten tilrettelegger for at de ansatte får nødvendig opplæring i tolkebruk Helse- og omsorgspersonell må få adekvat opplæring for best mulig tolkesituasjon og for best mulige tjenester til de som trenger tilrettelagt kommunikasjon Opplæringen kan foregå elektronisk eller på andre måter
Metode og utvalg TNS Gallup gjennomførte kartlegging høsten 2013 Elektronisk spørreundersøkelse via e-post til ansvarlige for helse- og omsorgstjenestene i 428 kommuner Svarprosent 44 (195 kommuner, inkl.bydeler i Oslo) Samtlige kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert asylmottak og fengselshelsetjenesten
Hovedfunn 1 av 10 kommuner (10 prosent) har egen tolketjeneste 65 prosent benytter privat formidlingsbyrå Vel 9 av 10 kommuner benytter telefontolking
Hovedfunn forts. Kun 2 av 10 kommuner vurderer tolkens kvalifikasjoner ved å sjekke i Nasjonalt tolkeregister 1 av 10 kommuner er godt fornøyd med egne opplæringstiltak for helse- og omsorgspersonell 1 av 4 kommuner mener at helse- og omsorgspersonells kompetanse er god når det gjelder å bruke tolk
TNS Gallup anbefaler Nasjonale mål Rutiner for vurdering av tolkens kvalifikasjoner Rutiner for bruk av Nasjonalt tolkeregister Rutiner for bruk av tolk Rutiner for bruk av opplæringstiltak Rutiner for bruk av rapporteringsordninger (tilbakemeldinger)
Kommunikasjon via tolk Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (2011) Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å vurdere behovet for og bestille kvalifisert tolk i møte med Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (2011) Tolketjenester skal være en integrert del av helse- og omsorgstjenestene