Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert i Skoleporten. Grunnskolepoeng Hva er grunnskolepoeng? Grunnskolepoeng er et samlet mål for elevenes karakterer i fag ved avslutningen av 10. trinn. Når vi beregner grunnskolepoeng, summerer vi alle tallkarakterene i fagene (på en skala fra 1 til 6), både eksamen og standpunkt. Summen deles deretter på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10 1. Det beregnes ikke grunnskolepoeng for elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene. I 2014-15 er det rundt 2 600 av nær 61 000 elevene som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, og som derfor ikke får beregnet grunnskolepoeng. Dette utgjør 4,3 prosent av elevene, slik som i 2013-14. Valgfag bidrar til høyere grunnskolepoeng Gjennomsnittlig grunnskolepoeng har økt svakt de fem siste årene, fra 39,9 i 2010-11 til 40,8 i 2014-15. Det siste året har gjennomsnittlige grunnskolepoeng økt med 0,4. Årets avgangselever er det første kullet hvor samtlige elever får standpunktkarakter i valgfag, og hvor denne karakteren er med i beregningen av grunnskolepoeng. Mange av elevene får høye standpunktkarakterer i valgfagene (figur 5). Økningen det siste skoleåret skyldes derfor trolig at elevene får standpunktkarakterer i valgfag. Forskjeller i grunnskolepoeng mellom gutter og jenter, og mellom private og offentlige grunnskoler Jenter har i snitt 4,4 grunnskolepoeng mer enn gutter (tabell 1). Jentene har i snitt 0,5 og guttene har 0,1 grunnskolepoeng mer enn i fjor. Det er altså jentene som driver økningen i grunnskolepoengene mest. 1 Se Forskrift til opplæringsloven 6-15
Elever ved privatskoler har i snitt 2,3 grunnskolepoeng mer enn elever ved offentlige skoler. Det er mindre forskjell enn de to foregående skoleårene da forskjellen var 3 grunnskolepoeng. Kun tre prosent av elevene i dette tallgrunnlaget går på private grunnskoler. Forskjellen mellom jenter og gutter er omtrent lik i offentlige og private skoler. Forskjellene i elevprestasjoner mellom offentlige og private skoler skyldes til dels forskjeller i elevsammensetning, da elever med ulik familiebakgrunn ikke fordeler seg jevnt på skolene. Tabell 1. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng fordelt på eierforhold og kjønn. 2014-15. Antall elever Poeng Alle Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Alle skoler 60672 31033 29639 40,8 38,6 4 Offentlige 59032 30209 28823 40,7 38,6 42,9 Private 1640 824 816 4 4 4 Små forskjeller mellom fylkene i grunnskolepoeng Forskjellen i grunnskolepoeng mellom fylkene er mindre enn forskjellen mellom kjønnene (figur 1). Kun 2,6 grunnskolepoeng skiller fylkene med høyest og lavest verdi i 2014-15, mot 2,3 i 2013-14. Akershus, Buskerud, Hordaland, Oslo og Sogn og Fjordane har gjennomsnittlig grunnskolepoeng over landsgjennomsnittet. Figur 1. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for fylker og nasjonalt. 2014-15. Fylker Nasjonalt 60,0 5 50,0 4 40,0 3 30,0 2 20,0 1 10,0 41,8 40,6 40,9 39,2 40,0 41,4 40,7 40,3 40,7 40,2 41,1 40,6 41,2 40,8 39,7 40,5 40,4 40,5 39,8
Karakterer i fag Små endringer fra år til år på nasjonalt nivå Karaktergjennomsnitt og fordeling på enkeltkarakterer på nasjonalt nivå endrer seg normalt lite fra år til år. Karaktergjennomsnitt for fylker kan derimot variere en del mellom år, spesielt i fag med få elever. Siden eksamensoppgavene er ulike fra år til år er det normalt med noe variasjon i karaktergjennomsnitt og karakterfordeling. Dette innebærer at eksamensresultatene ikke er direkte sammenlignbare fra år til år. Det er kun marginale endringer på 0,1 karakterpoeng i gjennomsnittlige standpunkt- eller eksamenskarakterer i ulike fag fra 2013-14 til 2014-15 er. Karakterfordeling på skriftlig eksamen Nær 15 prosent, omtrent 2 900 elever, får karakteren 1 i matematikk til skriftlig eksamen (figur 2). Til sammen får 42 prosent karakteren 1 eller 2 til matematikkeksamen. Andelen av elevene som får karakteren 1 eller 2 har økt en del de siste fem årene. I 2010-11 var tilsvarende andel 33 prosent. I engelsk får kun 12 prosent av elevene karakteren 1 eller 2, og i norsk hovedmål får nær 18 prosent dette. I både norsk hovedmål og engelsk presterer mange av elevene midt på karakterskalaen. Omtrent 2 av 3 elever får karakteren 3 eller 4 på eksamen. Figur 2. Fordeling av elever på karakterer til skriftlig eksamen. 2014-15. Prosent. 40 Matematikk (N=19883) Engelsk (N=20144) Norsk hovedmål (N=18820) 35 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6
Karakterforskjeller mellom gutter og jenter Jenter får høyere karakterer enn gutter i de fleste fag, både til standpunkt og til eksamen (figur 3, 4 og 5). Forskjellen er størst i norskfagene. Det er også store forskjeller i karakterene i valgfag. I kroppsøving får guttene noe bedre standpunktkarakter, 0,2 poeng høyere, enn jentene. I valgfagene fysisk aktivitet og helse og demokrati i praksis er det også liten, eller ingen, forskjell mellom gutter og jenter til standpunkt. Figur 3. Gjennomsnittlig standpunktkarakter, fordelt etter fag og kjønn. 2014-15. Gutt Jente Figur 4. Gjennomsnittlig eksamenskarakter, fordelt etter fag og kjønn. 2014-15. Gutt Jente
Figur 5. Standpunktkarakterer i valgfag, fordelt etter fag og kjønn. 2014-15. Gutt Jente Sammenligning av skriftlig eksamenskarakterer mellom fylker Ved sentralt gitt skriftlig eksamen er det Utdanningsdirektoratet som utarbeider eksamensoppgavene. Besvarelsene skal sensureres av to eksterne sensorer, som er oppnevnt av Fylkesmannen 2. Det er størst variasjon mellom eksamenskarakterene i fylkene i matematikk. Forskjellen mellom fylkene med høyest og lavest gjennomsnittskarakter er 0,5 i norsk sidemål, 0,9 i matematikk, 0,5 i engelsk og 0,4 i norsk hovedmål. Karakterene for hvert fylke i alle de fire fagene med sentralt gitt skriftlig eksamen er relativt stabile over tid. Det har vært endringer på 0,1 og 0,2 fra 2013-14 for flere fylker. Kun i matematikk er det større endringer, der tre fylker, Nord-Trøndelag, Vestfold og Finnmark, går ned med 0,3 karakterpoeng fra 2013-14. 2 Se forskrift til opplæringsloven 3-28
Figur 6. Gjennomsnittlig eksamenskarakter i engelsk skriftlig. 2014-15. 2014-15 Nasjonalt 3,8 3,5 3,7 3,5 3,7 3,8 3,8 3,5 3,4 3,6 3,9 3,9 3,7 3,7 3,6 3,6 3,6 3,7 3,5 Figur 7. Gjennomsnittlig eksamenskarakter i norsk hovedmål skriftlig. 2014-15. 2014-15 Nasjonalt 3,4 3,5 3,4 3,3 3,4 3,4 3,3 3,3 3,4 3,4 3,6 3,5 3,4 3,5 3,2 3,4 3,4 3,4 3,4
Figur 8. Gjennomsnittlig eksamenskarakter i norsk sidemål skriftlig. 2014-15. 2014-15 Nasjonalt 3,1 3,1 3,2 2,9 3,2 3,2 3,1 3,4 3,2 3,4 3,2 2,9 3,1 3,1 Figur 9. Gjennomsnittlig eksamenskarakter i matematikk skriftlig. 2014-15. 2014-15 Nasjonalt 3,1 2,7 2,8 2,3 2,8 2,9 2,8 2,7 2,7 2,8 3,2 2,9 2,6 2,7 2,9 2,9 2,8
Sammenligning av skriftlig eksamenskarakterer mellom de største kommunene Noen av kommunene ligger jevnt med landsgjennomsnittet i alle fag, mens andre kommuner utmerker seg i enkelte av fagene (figur 10). Eksamenskarakteren i matematikk varierer spesielt mye mellom disse kommunene. I Asker og Bærum er gjennomsnittskarakteren 0,7 karakterpoeng over nasjonalt nivå, mens Skien og Drammen henholdsvis er 0,3 og 0,4 karakterpoeng under nasjonalt nivå. I norsk hovedmål har alle kommunene høyere eller likt snitt med nasjonalt nivå, med unntak av Sarpsborg. Figur 10. Gjennomsnittlig eksamenskarakter for de største kommunene målt mot nasjonalt nivå. 2014-15. 6 5 Engelsk skriftlig Matematikk skriftlig Norsk hovedmål skriftlig Norsk sidemål skriftlig Nasjonalt engelsk Nasjonalt matematikk Nasjonalt hovedmål Nasjonalt sidemål 4 3 2 1 Sammenligning av muntlig eksamenskarakterer mellom fylker Ved lokalt gitt eksamen er det faglærer som utarbeider eksamensoppgaver. Besvarelsene skal sensureres av to sensorer, hvorav den ene er ekstern 3. 3 Se forskrift til opplæringsloven 3-29
Det er større variasjon mellom fylkene i muntlige eksamenskarakterer enn i standpunktkarakterer. Dette skyldes i stor grad at langt færre elever trekkes til muntlig eksamen. Det er størst variasjon mellom fylkene i de minste fagene, nemlig fremmedspråk og fordypning i engelsk. Her er antallet elever så lite at det ikke er elever oppe til muntlig eksamen i alle fylkene. Sammenligning av standpunktkarakterer mellom fylker Det er i de små fagene, samt i norsk sidemål, vi finner størst variasjon mellom fylkene i standpunktkarakteren skoleåret 2014-15. Hvis vi ser på de større fagene ser vi at Akershus, Oslo og Sogn og Fjordane har gjennomsnittlige standpunktkarakterer som ligger over landsgjennomsnittet i mange av fagene. Sammenligning av standpunkt- og eksamenskarakterer Standpunkt- og eksamen er to ulike uttrykk for elevenes kompetanse, og skal ikke sammenlignes direkte. Der standpunkt uttrykker den samlede kompetansen i ett fag, er eksamen ett enkeltuttrykk basert på prestasjoner én dag. Elevene får ofte høyere karakterer til standpunkt enn til skriftlig eksamen. Til muntlig eksamen får derimot mange elever høyere karakter enn til standpunkt. I snitt går elevene går relativt mye ned i karakter fra standpunkt til skriftlig eksamen i fagene matematikk og norsk hovedmål, sammenlignet med engelsk. I matematikk får elevene i snitt 0,6 karakterpoeng lavere, i norsk hovedmål 0,4 karakterpoeng lavere, og i engelsk 0,2 karakterpoeng lavere, enn de får i standpunkt. Figur 11. Forskjeller mellom gjennomsnittlige standpunkt- og eksamenskarakterer. 2014-15. Eksamen Standpunkt 4,1 3,5 4,4 4,2 3,8 3,4 4,4 4,2 3,9 3,7 2,9 Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig Matematikk Norsk hovedmål Engelsk