Kontroll med risiko gir gevinst



Like dokumenter
Kontroll med risiko gir gevinst

Utgitt: Januar /2017. Kontroll med risiko gir gevinst

Eksempel på risikovurdering

Bedriftens risikovurdering av anleggsarbeid. Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

Hva er risikovurdering?

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

HMS-forum Tirsdag 12 mars Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

Veiledning. Temaveiledning i risikoanalyse. For risikofylte forbrukertjenester

Internkontroll i borettslag og sameier

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne

Styret ved Vestre Viken HF 015/

Ros-analyse, vedlegg til søknad om næringshytte på Elveneset.

Risikovurdering som en del av grunnopplæringen. Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

PLAN, YTRE MILJØ. Færøyfluene-

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Risikovurdering «etterpåklok på forhånd»

Veileder for risikovurdering i Skien kommune

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon

Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Brukerveiledning IK-idrettslag

Den lille IK-hjelperen- barnehager og skoler. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Maskinfører: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

KLP Fagdag om hjemmebaserte tjenester

Styret ved Vestre Viken HF 048/ Trykte vedlegg: 1. Risikovurdering i matrise (2) 2. Tiltaksplan

Risiko og sårbarhetsanalyser

Den lille IK-hjelperen - campingplass

Ren glede TEMA: RISIKO

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok

Aktuelle forskrifter og krav. Ansvarsfordeling og roller; tilsynsmyndigheter og byggeier. Erfaringer fra tilsyn hva ser vi etter?

Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Rapport etter kontroll ved Inderøy Slakteri AS

YTRE MILJØPLAN. Båtsfjord fiskerihavn Båtsfjord kommune Finnmark fylke. Utgave Dato Utarbeidet av Kontrollert av. Godkjent av. Frøydis R.

Veileder for tilsynspersjonell om risikovurderinger

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn

Rapport etter kontroll ved Slakteriet til Sinkaberg Hansen AS

Risikovurdering «etterpåklok på forhånd»

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014

Hvordan ivareta brannsikkerhet gjennom internkontroll

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Gjelder fra: Godkjent av: Fylkesrådet

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Praktisk bruk av risikovurderinger. Trond Østerås

Arbeidsmiljø nr Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

KS, Gode medarbeidersamtaler

TURTILBUD OG ROS ANALYSER

Hva kjennetegner de gode virksomhetene? Monica Seem, avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

TEM A. Tilsynsaksjon med alpine nedfarter

INTERN- KONTROLL I BORETTSLAG OG SAMEIER ENKELT OG LØNNSOMT

Risikovurdering/ risikoanalyse 26.September Hva er risiko? Hva er risikovurdering? Hvordan utføre analyse. Ingard Kana HMS-rådgiver

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet

Rapport etter kontroll ved Slakteriet til Emilsen Fisk AS

1 November Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene

Uønskede hendelser med taubane

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret

Vår ref. 16/17797/614 A10 &58 oppgis ved alle henv.

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

Rutine. Rutine ved skader, trusler og vold. - Forebygging, håndtering og oppfølging av hendelser i eller utenfor arbeidstiden -

«Føre var» Risiko og beredskap

Om HMS og litt. Henry, styreledersamling

Kontroll av Marine Harvest Norway AS avd. Kjelneset i Fosnes kommune

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1.

Øvelse for å kartlegge dine viktigste talenter og ferdigheter, dine sterke sider! Jon Fredrik Alfsen Hartmark Consulting AS

1. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak for Prosjekt Rassikring Fylkesveger i Finnmark

Styret ved Vestre Viken HF 052/

HMS i de lokale og regionale energibedriftene

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Arne Lærdal. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Risikovurdering og HMT-handlingsplan. Øystein Brungot Seniorrådgiver HMT-seksjonen

Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen Sikkerhetsstyring

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Forebygging mot vold og trusler i Sandnesskolen RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SANDNES KOMMUNE 2019

Risikoanalyse av prosjekter

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg , Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

Transkript:

Kontroll med risiko gir gevinst

Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper deg å komme i gang med risikovurdering i din virksomhet. Hva er egentlig risiko? Risiko er et uttrykk for mulige tap som bedriften din kan bli utsatt for. Kunnskap om risiko gir virksomheten et bedre grunnlag for å treffe viktige beslutninger med tanke på å g jennomføre tiltak som minsker eller fjerner farene. Slik kan virksomheten unngå skader, uhell og kostbare driftstap. Risikovurdering er derfor et forebyggende tiltak som lønner seg. Regelverket stiller dessuten krav til at alle virksomheter skal vurdere risiko og om nødvendig g jennomføre nødvendige tiltak for å redusere denne. Å g jennomføre en risikovurdering trenger ikke være så vanskelig. Det dreier seg om å være litt systematisk og å ha et bevisst forhold til hva som kan gå galt med tanke på helse, miljø og sikkerhet. Prosessen er viktig i seg selv fordi den bidrar til at hele organisasjonen får økt oppmerksomhet om hva som kan være farlig i ulike prosesser, installasjoner mv. Resultatet av risikog jennomgangen må ikke havne i en skuff. Det skal være et redskap dere bruker for å g jennomføre tiltak som reduserer risiko. Det er ledelsen som har ansvaret, men medvirkning fra berørte medarbeidere er nødvendig. Vi kan definere risiko som den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og materielle verdier. Dette g jelder både for akutte hendelser og tilstander som kan utvikle seg over tid. Risiko kan også beskrives som mulig tap som man blir utsatt for i framtiden, men som man ikke vet om vil inntreffe eller ikke. Risikobegrepet består av to elementer sannsynligheten for at noe uønsket kan skje, og konsekvensene dersom det skjer. Det betyr at høyere sannsynlighet og/eller høyere konsekvens begge fører til høyere risiko. Hva er akseptabel risiko? All aktivitet innebærer en viss grad av risiko. Det finnes ingen fasit for hva som er akseptabel risiko eller i hvilke tilfeller det er nødvendig å redusere risiko. Før dere g jennomfører en risikovurdering bør dere diskutere og bestemme hvilket risikonivå virksomheten skal ligge på. Hva er det som er akseptabelt? Er det for eksempel greit med kortvarige driftsstanser, mens personskader ikke kan godtas?

Gangen i en risikovurdering Dere kan g jennomføre risikovurderinger på mange måter. Før oppstart må dere tenke g jennom hva risikovurderingen skal hjelpe dere med. Her presenterer vi noen punkter som bør med. Arbeidet må tilpasses den enkelte virksomhets behov og forutsetninger. Vurder behovet for ekstern kompetanse. Dersom virksomheten har bedriftshelsetjeneste, skal de kunne hjelpe dere i dette arbeidet. Kartleggingen, risikovurderingen, handlingsplanen og oppfølgingsplanen skal dere oppbevare for egen bruk og for tilsynsmyndighetene. 1. Hvorfor g jennomføre en risikovurdering? Har dere klart for dere hva analysen skal ende opp i og hvordan dere skal bruke resultatet i beslutningsprosessen? Uten en klar målsetning blir ofte analysen lite fokusert og gir ikke svarene dere trenger. Hent inn relevant informasjon om risikoforholdet dere skal vurdere. Uten relevant informasjon er det lite sannsynlig at resultatene blir gode. 2. Hva kan skje? Start g jerne med et helt åpent spørsmål; Hva kan skje? Erfaringer, uhellsrapporter og hendelser fra egen virksomhet kan gi viktige innspill, så vel som tall fra den aktuelle bransjen, forsikringsselskaper mv. Hvis antallet mulige hendelser blir veldig høyt, kan det være nyttig å utelukke de hendelsene som har lav sannsynlighet og/eller liten konsekvens allerede nå. 3. Hvor sannsynlig er det? Ta for dere de mest aktuelle hendelsene og forsøk å vurdere sannsynligheten for at det kan skje. Grader hver hendelse ut i fra hvor sannsynlig det er at den inntrer. Det kan være mange årsaker til at en uønsket hendelse inntreffer, for eksempel manglende vedlikehold, teknisk svikt, for dårlig opplæring mv. I mange tilfeller er det ikke én enkeltstående årsak, men en rekke av forhold som til sammen fører til en uønsket hendelse. Erfaringer fra egen virksomhet eller bransjen kan gi indikasjoner på graden av sannsynlighet for at noe inntreffer. 4. Hvilke følger kan hendelsen gi? Det er vanlig å skille mellom tre typer konsekvenser; på person, miljø og materielle verdier. En hendelse kan ha én eller flere ulike konsekvenser. Dere bør forsøke å se litt forbi den umiddelbare konsekvensen av en uønsket hendelse hendelsen kan utløse en dominoeffekt av konsekvenser. Dere må også bestemme alvorlighetsgraden for hver konsekvens. 5. Vurdering av risiko Når dere har klarlagt sannsynlighet og konsekvens for hver enkelt hendelse, har dere en oversikt over mulige uønskede hendelser gradert etter risiko. Dere bør først prioritere å g jøre noe med de hendelsene som har høyest risiko, altså de hendelsene som både har høy sannsynlighet og stor konsekvens. Som hovedregel anbefaler vi å først se på tiltak som kan redusere sannsynligheten, og deretter tiltak som kan redusere konsekvensen. Det er oftest rimeligere å forebygge enn å reparere. 6. Hvordan redusere risiko? Når risiko er vurdert, må dere lage en forpliktende handlingsplan. I planen må dere spesifisere og prioritere konkrete risikoreduserende tiltak. Det skal utpekes en ansvarlig person for tiltakene, settes tidsfrister og avsettes nødvendige midler. Tiltakene kan dreie seg om alt fra tekniske forbedringer, opplæring og øvelser, nye prosedyrer mv. Oppfølgingen av handlingsplanen må dokumenteres. For å opprettholde oppmerksomheten på arbeidet med å redusere risiko er det viktig at ledelsen følger opp og jevnlig etterspør status og resultater. Husk at dere må g jenta risikovurderingen med passende mellomrom og når dere g jennomfører endringer som påvirker risikoforhold. Arbeidet med å kartlegge og redusere risiko må være en del av den systematiske internkontrollen.

Eksempel på en risikovurdering Det finnes en rekke ulike metoder for å g jennomføre risikovurderinger. I enkelte situasjoner kan en enkel vurdering være tilstrekkelig, slik som en sikker jobb-analyse som benyttes i forbindelse med planlegging av risikofylte aktiviteter. I noen sammenhenger kan det være behov for å bruke metoder som tallfester risiko. Denne brosjyren er en overordnet beskrivelse av hvordan risikovurderinger kan g jennomføres. Alle etatene har mer spesifikke krav og veiledningsmateriell tilknyttet de ulike tilsynsområdene. Dere kan lese mer om risikovurdering og internkontroll på www.regelhjelp.no og på etatenes hjemmesider. Her er eksempel på skjematikk for risiko og sårbarhetsmetoden (ROS). Det er et godt verktøy for å komme i gang med arbeidet, bevisstg jøre egne medarbeidere og synligg jøre risiko for egne medarbeidere. Lykke til! GROVMATRISE Risikodiagram for: Berørte/ Funksjon/ System RISIKODIAGRAM Sannsynlighet Hendelse/ Tilstand Mennesker Miljø Økonomi Svært sannsynlig/kontinuerlig Sannsynlig/Periodevis Mindre sannsynlig/enkelttilfeller x Lite sannsynlig/enkelt tilfelle Usannsynlig/ Ingen tilfeller Ubetydelig Mindre alvorlig Betydelig Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens X - har betydning for risiko ANALYSESKJEMA Dato System/anlegg Hendelse nr. O - kan ha betydning for risiko Uønsket hendelse Vurdering foretatt av: Årsaker (uløsningskilde) HANDLINGSPLAN Side: av Antatte konsekvenser Konsekvens- Sann- Kommentarer/Tiltak kode synlighet Konsekvenskoder: A: Skader på mennesker B: Skader på miljøet C: Økonomiske/materielle verdier Prioritet Hendelse Tiltak Antatt kostnad Tidsfrist Ansvar

www.marketings.no