Sikkerhet i hjemmet v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Fylkeskonferansen 03. oktober 2012
Noen kjennetegn ved demens: Nedsatt hukommelse Vansker med nyinnlæring Nedsatt oppmerksomhet Handlingssvikt Nedsatt forståelse for konsekvens av handling Nedsatt evne til å handle/opptre adekvat
Brannomkomne: 46 brannomkomne i 2011 8 av 10 omkomne i bolig Eldre overrepresentert i dødsbrannstatistikken hyppigheten er 4,6 ganger større for de over 70 år enn for befolkningen forøvrig
NOU 2012:4 Trygg hjemme
Brann- og eksplosjonsvernloven. Kapittel 2 5 Den enkeltes plikt. Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges. Enhver plikter ved brann, eksplosjon eller annen ulykke straks å underrette de som er utsatt for fare og ved behov varsle nødalarmsentral. Det samme gjelder ved overhengende fare for en slik hendelse. 6 Forebyggende sikring og vedlikehold Eier plikter å holde sikringstiltak i stand og påse at disse til enhver tid virker etter sin hensikt.
Regelverket innenfor helselovgivningen som berører brannsikkerhet: Pasientrettighetsloven Helsepersonelloven Lov om folkehelsearbeid (01.01.2012) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (01.01.2012) ( NOU 2012:4 Trygg hjemme)
Helse- og omsorgslovgivningen og brannsikkerhet: «Regelverket gir kommunen et overordnet ansvar for systematisk styring av sin virksomhet, for å kartlegge risiko og identifisere nødvendige tiltak, herunder forebyggende tiltak. Dette gjelder også for hjemmebaserte tjenester». (De rettslige føringene på dette området er ikke avklart). Statens helsetilsyn og påtalemyndigheten har gjennom behandling av dødsbranner (Trondheim) gått langt i å pålegge kommunens helse- og omsorgstjeneste et ansvar også for brannsikkerhet i boliger der de yter tjenester. (NOU 2012:4 Trygg hjemme)
NOU 2012:4 Trygg hjemme
Personer med demens kan bli forvirret og reagere motsatt av det som er rasjonelt i farlige situasjoner. I et brannsikkerhetsperspektiv vil dette si at tiltak må være automatiserte og virke uavhengig av personens medvirkning. Hovedregler for tiltak: Bør være en naturlig del av utstyret i boligen. Tiltak skal sikre beboeren slik at han/hun ikke må gjøre noe aktivt for å varsle om branntilløp. Tekniske hjelpemidler.
Hensikt med brannforebyggende tiltak: Å sikre beboeren Å sikre andre som kan bli skadelidende Å imøtekomme bekymring hos pårørende og helsetjenesten
Gjennomføring av sjekken: Presenter ærend, gjerne som et tilbud til alle eldre etc. NB!!! Ikke intervju, gå rundt i boligen sammen med beboeren se selv. Still spørsmål hva forstår/husker beboer Evt. behov for tiltak må ses i sammenheng med beboers funksjonsnivå!! Ofte nødvendig med flere besøk for å finne aktuelle tiltak ifht. beboers funksjonsnivå.
Oppfølging sjekken/tiltakene Snakke m/beboer om hva funnet ut og aktuelle tiltak Samarbeide m/pårørende. Bør i enkelte tilfeller informere pårørende om situasjonen Omfattende tiltak kan administreres av hj.tjenesten ifht. gjennomføring Trekk med beboer i den grad han/hun forstår Dokumentasjon
Pårørende Har ikke juridisk plikt til å yte bistand. Mange vil engasjere seg. Helsetjenesten bør ikke forvente engasjement utover det de er villige/motiverte til. Tiltak vil ofte avhenge av initiativ fra Ploms Ploms et spesielt ansvar ifht. tilfredsstillende brannvern.
Opplysnings- og meldeplikt Lov om helsepersonell 30-34 regulerer opplysningsplikt: de situasjoner der helsepersonell skal gi opplysninger videre. Her gjelder ikke taushetsplikten, men opplysningsplikten. Opplysning til nødetater 31 Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
Organisering av sikkerhetstiltak: Sikkerhetssjekk et lederansvar Allerede v/førstegangsbesøk (se etter) Også integrert i oppfølgingsarbeidet hos brukeren av tjenesten oppdatering/tilpassine evt. nye tiltak Tverrfaglig samarbeid Tverretatlig samarbeid Dokumentasjon. Rapportering opp i systemet
NOU 2012:4 - Trygg hjemme Utvalget foreslår endring i helsepersonelloven plikt til å medvirke til at risiko blir redusert. Kommunalt ansatte som har risikoutsatte i sin målgruppe må gis særskilt brannvernopplæring. Systematisk kartlegging av risikoforhold må inngå som en del av folkehelsearbeidet. Utvalget foreslår endring ifht. taushetsplikten plikt til å melde fra til brannvesen i kommunen om ikke andre tiltak fører frem. Når det offentlige yter hjelp i bolig fremfor å tilby institusjonsplass med brannsikring ansvar for sikkerhetsnivået tilpasset personens funksjonsnivå.
Litteratur: Aursand, K og Haram, S: Håndbok i brannsikkerhet for hjemmeboende pleie- og omsorgstrengende. (1998) Forlag: Norsk Brannvern Forening Tlf. 23 15 71 00 www.brannvernforeningen.no Rapport om: Brannvern for hjemmeboende pleie- og omsorgstrengende HR-2004. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Tlf. 33 41 25 00 Statens Bygningstekniske etat. Telefon 22 47 56 00 Statens helsetilsyn. Telefon 22 34 88 88 Aursand, K. Asta og hennes sikkerhet. 2002 Kommuneforlaget AS, Oslo Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm. (LOV 2012-06-22-46) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker osv. (Brann og eksplosjonsvernloven. LOV 2002-06-14 nr 20:) NOU 2012: 4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper.