OSLOREGIONEN: SAKER I PERIODEN 2005-10

OSLOREGIONEN: SAKER I PERIODEN 2005-10 mai 2011 1

FORORD Osloregionens organer vil våren og sommeren 2011 drøfte fornyelse av strategiene for de nærmeste årene. I denne sammenheng har sekretariatet foretatt en sammenstilling av saker som har vært behandlet av Styret siden starten 1.1.2005. Sammenstillingen er basert på årsmeldingene for de respektive årene. Formålet med sammenstillingen er å gi grunnlag for en diskusjon om erfaringer med Osloregionen i relasjon til mål og strategier. Sakene er gruppert i forhold til De fire innsatsområdene som ble formulert ved stiftelsen av Osloregionen Dialog og samspill med eksterne aktører (Osloregionen som felles talerør) Osloregionen i forhold til andre regioner Osloregionens rolle som nettverksorganisasjon Sammenstillingen er utarbeidet av Osloregionens sekretariat i dialog med Administrativ koordineringsgruppe. Tidligere seniorrådgiver Jan Terjer Hanssen (Akershus fylkeskommune) har bistått sekretariatet med utarbeidelsen 2

SAMMENDRAG Ved stiftelsen av Osloregionen pr. 1.1.2005 ble det formulert et hovedmål og fire innstasområder som grunnlag for arbeidet. Disse er: Hovedmål: Å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Innsatsområder: Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon Styrke kompetanse og verdiskaping Styrke felles profilering, nasjonalt og internasjonalt Utvikle samarbeid om sosial infrastruktur I de etterfølgende seks årene har det vært tatt opp flere prosjekter og tiltak for oppfølging samtidig som det er lagt vekt på å utvikle Osloregionen som nettverksorganisasjon og talerør for regionen. Osloregionen har i denne perioden vært opptatt av en rekke temaer og oppgaver. Prosjektet Felles, overordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen ble startet våren 2006 og sluttbehandlet av Styret vinteren 2008. Målsettingen var å bidra til mer samordnet areal- og transportutvikling i regionen, og større gjennomslag for regionens samferdselsprioriteringer. Det ble fulgt opp vinteren 2009 med prosjektet Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen med målsetting å legge til rette for at godstransporten i regionen kan skje på en måte som stimulerer verdiskaping samtidig som den skjer på en mest mulig bærekraftig og effektiv måte. Prosjektet ventes sluttbehandlet i Styret vinteren 2011-12. På innsatsområdet Kompetanse og verdiskaping har Osloregionen lagt vekt på å følge opp Hovedstadsprosjektet og bidra til en videre utvikling av de fem næringsklyngene maritim, energi og miljø, life science, IKT og kultur. Det ble dessuten tidlig lagt opp til et næringspolitisk samarbeid med vekt på entreprenørskap, utvikling av innovasjonssystemet, utdanningssystemet som drivkraft for økonomisk utvikling, nye energiformer og kultur som næring. Etter hvert har det vist seg at Osloregionen ikke var så godt egnet for samarbeid om konkrete virkemidler og tiltak i næringspolitikken ut over de felles tiltakene som allerede var etablert for Oslo og Akershus. Utvikling av felles overordnede strategier syntes mer aktuelt og prosjektet Felles FoU- og næringsutfordringer i Osloregionen ble etablert i 2009. Det har til hensikt å etablere et strategisk grunnlag for å håndtere næringspolitiske utfordringer på tvers av de administrative og politiske grensene i Osloregionen. Det legges opp til at anbefalinger fra prosjektet kan legges fram for Osloregionens styre våren 2011. Det ble tidlig tatt opp et ønske om å etablere en arena for dialog mellom kunnskapsinstitusjonene, næringslivet og de politiske organene i regionen. Dette ble fulgt opp ved å ta initiativ til å utvikle en arena-konferanse. Slike konferanser kalt Kunnskap og Møteplass (KOM) er arrangert i 2007 (Osloregionen i verden), 2008 (Fra potensial til resultater Osloregionen som internasjonal kunnskapsregion) og i 2010 (Hvordan møte vekstutfordringene i Osloregionen? Areal og transport og Hva skal vi leve av? Vekst og verdiskaping i Osloregionen). 3

Målet for samarbeidsalliansens arbeid innen profilering er å gjøre Osloregionens fortrinn og muligheter som nærings- og kunnskapsregion bedre kjent. Strategidokumentet En kunnskapsprofil for Osloregionen forelå i 2007 og har siden ligget til grunn for arbeidet. Med et par års mellomrom har Osloregionen presentert seg med særskilte avisbilag - Osloregionen skrus sammen (Aftenposten i august 2006), bilag til Dagens Næringsliv i 2008 og Nyskapende næringsliv (Aftenposten høsten 2010). Det er dokumentert at Oslo og Osloregionen er lite kjent i utlandet. Merkevare- og omdømmebygging som en del av internasjonal profilering står derfor høyt på Osloregionens agenda. Osloregionens styre vedtok i desember 2009 at det skulle tas initiativ til et felles regionalt prosjekt i samarbeidsalliansens regi. Foreløpige utredninger indikerer at ressursbehovet for en kraftfull profilering av Osloregionen kan være i størrelsesorden 50 mill kr over en 5-års periode. For oppfølging av innsatsområdet Samarbeid om sosial infrastruktur ble prosjektet Fritt kommunalt tjenestevalg startet høsten 2006 og resulterte i pilotprosjektet Den grenseløse regionen der det ble prøvet ut ordninger hvor innbyggerne gis mulighet til å søke barnehageplass på tvers av kommunegrensene (gjennomført våren 2010). Deltagere var hhv kommunene på øvre Romerike (Hurdal, Eidsvoll, Nes, Gjerdrum, Ullensaker og Nannestad) og fire kommuner i Vestregionen (Asker, Bærum, Hole og Ringerike)., I rollen som nettverksorganisasjon og talerør for regionen har Osloregionen hatt dialog med nasjonale myndigheter i arbeidet med Hovedstadsmeldingen (St.m. 31for 2006-07) og forvaltningsreformen (St.m.12 for 2006-07). Styret ga egen høringsuttalelse til transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP). I høringsuttalelsen ble det pekt på at NTPs planrammer til jernbaneprosjekter, stamvegnettet og øvrige riksveger måtte økes betydelig for å imøtekomme Osloregionens utfordringer til et effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem med lavest mulig behov for biltransport. Spesielt ble behovet for å prioritere nytt dobbeltspor Oslo-Ski vektlagt. Det er utviklet god kontakt og samarbeid med det svenske hovedstadsområdet gjennom Mälardalsrådet. Partene har i fellesskap fått utarbeidet to rapporter (våren 2010) om Stockholm Oslo en kartlägging av kontaktintensiteten mellan de två huvudstadsregionerna og Utvikling av infrastrukturen i tilvekstkorridoren. For oppfølging av disse ble det arrangert en workshop på Voksenåsen i mai 2010 for å sette lys på forbindelsene mellom Osloregionen og Stockholmsregionen og behovet for å utvikle tettere sammarbeid på politisk og administrativt nivå. Tilsvarende workshop ble arrangert på Arlanda i november. Det forberedes videre et felles styremøte mellom samarbeidsalliansen og Mälardalsrådet i Oslo våren 2011. 4

SAKER FOR OPPFØLGING AV DE FIRE INNSATSOMRÅDENE I samarbeidsplattformen som fikk enstemmig tilslutning på stiftelsesmøtet i desember 2004, ble det formulert følgende fire innsatsområder: Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon - utvikle en felles, overordnet areal- og transportstrategi for regionen Styrke kompetanse og verdiskaping - etablere utvidet samarbeid om innovasjon og utvikling av internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i regionen Styrke felles profilering, nasjonalt og internasjonalt - etablere utvidet samarbeid om internasjonal markedsføring av Osloregionen som en konkurransedyktig næringsregion og et attraktivt besøksmål Utvikle samarbeid om sosial infrastruktur - utvikle felles utnyttelse av investeringer i sosial infrastruktur UTBYGGINGSMØNSTER, SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON Areal- og transportstrategi for Osloregionen Prosjektet ble tatt opp i 2005. Som en del av planleggingen av prosjektet Areal- og transportstrategi for Osloregionen var Osloregionen i dialog med samferdselsministeren om samordning mellom prosjektet og arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019. Osloregionens strategiarbeid ble omtalt i Samferdselsdepartementets og Fiskeri- og kystdepartementets retningslinjer for etatenes arbeid med Nasjonal Transportplan 2010-2019: Departementene er kjent med at kommuner og fylkeskommuner i Osloregionen arbeider med en areal- og transportstrategi. Det er viktig at det i etatenes NTP-arbeid legges opp til dialog og samhandling i forhold til dette. Fra Osloregionens side forutsatte man at en samordning mellom de to prosessene ville bli sikret dels gjennom at statlige transportetater deltok i den administrative prosjektgruppen, dels gjennom løpende dialog på politisk nivå. Prosjektet Felles, overordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen ble startet som et 2-årig prosjekt 01.03.06. Prosjektet hadde som målsetting å bidra til mer samordnet areal- og transportutvikling i regionen, og større gjennomslag for regionens samferdselsprioriteringer. Den felles strategien ville være et viktig grunnlag for regionens egen planlegging (fylkes- og kommuneplaner) og utgangspunkt for regionens innspill til nasjonale samferdselsprioriteringer, spesielt Nasjonal transportplan 2010-2019. Prosjektets organisering og arbeidsformer sikret bred forankring i medlemsorganisasjonene, tett samarbeid med statlige samferdselsmyndigheter og 5

samordning med andre relevante prosesser som rullering av Oslo kommuneplan 2006 og arbeidet med Hovedstadsmeldingen. I løpet av 2006 ble eksisterende relevant materiale sammenstilt og det ble utarbeidet tilleggsutredninger om flerkjernestruktur og grøntstruktur. Ved utgangen av året forelå et utkast til sluttrapport med forslag til strategier og anbefalinger om oppfølging og bruk. Prosjektet ble finansiert som et spleiselag mellom samarbeidsalliansen, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Prosjektledelsen la frem et første utkast til strategidokument i januar 2007. Etter en intern kvalitetssikring i medlemsorganisasjonen, ble strategidokumentet sendt på åpen høring høsten 2007. Det kom inn drøyt 50 høringsuttalelser fra medlemsorganisasjoner i samarbeidsalliansen og andre regionale aktører. Høringen viste bred tilslutning til de foreslåtte strategiene. Prosjektet ble avsluttet med sluttbehandling av strategidokumentet i Osloregionens styre i januar 2008 og påfølgende behandling i medlemskommunene. Prosjektets målsetting var mer samordnet areal- og transportutvikling i regionen, og større gjennomslag for regionens samferdselsprioriteringer. Prosjektets utgangspunkt var at den økte internasjonale konkurransen krever stadig større og mer effektive regionale arbeidsmarkeder for å kunne hevde seg, samtidig som økt fokus på miljø og global oppvarming skaper behov for nye og mer miljøvennlige løsninger når det gjelder arealbruk og transport. Det vedtatte strategidokumentet legger til grunn at disse utfordringene bør løses ved at det legges til rette for flerkjernet utvikling av Osloregionen med mest mulig fullverdige byer og tettsteder, bevaring av grøntstrukturen mellom dem og et effektivt og miljøvennlig transportsystem som knytter den flerkjernede regionen sammen. Det anbefales at transportsystemet skal baseres på skinnegående kollektivmidler i kombinasjon med et vegsystem som har god fremkommelighet for kollektivtrafikken. Osloregionens areal- og transportstrategi har vært et viktig utgangspunkt for innspill til staten i arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019. I samarbeidsalliansens innspill i forbindelse med sluttbehandlingen i Stortinget våren 2009 ble det bl.a. pekt på at planrammene til jernbaneprosjekter, stamvegnett og øvrige riksveger må økes betydelig for å imøtekomme Osloregionens utfordringer til et effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem. Osloregionens areal- og transportstrategi er også et viktig felles grunnlag for medlemmenes egen planlegging gjennom fylkes- og kommuneplaner. Sentrale prosesser i 2009 der strategien har vært et premiss, er arbeidet med ny fylkesplan i Østfold og det igangsatte plansamarbeidet om areal og transport i Oslo og Akershus. Også på kommunalt nivå har man sett gode eksempler på planprosesser som forholder seg bevisst til de utfordringene den felles areal- og transportstrategien tar opp. Knyttet til arbeidet med Osloregionens strategier 2009-2011 ble det i rådsmøtet i september 2008 vedtatt å følge opp areal- og transportstrategien for Osloregionen, gjennom å dokumentere utbygging og fysisk planlegging i forhold til Osloregionens strategier og etablering av kriterier for dette, samt utvikle en helhetlig strategi for godslogistikk i Osloregionen. Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen I rådsmøtet høsten 2008 ble det vedtatt at areal- og transportstrategien skulle følges opp gjennom å utarbeide en helhetlig strategi for gods og logistikk i Osloregionen. Målsettingen er 6

å legge til rette for at godstransporten i regionen kan skje på en måte som stimulerer verdiskapning samtidig som den skjer på en mest mulig bærekraftig og effektiv måte. I 2009 har Samarbeidsalliansen, sammen med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, utarbeidet et faktagrunnlag i form av en rapport fra Transport Økonomisk Institutt (TØI). Den representerer første fase i arbeidet med en felles strategi for gods og logistikk. Faktagrunnlaget beskriver dagens situasjon og trender når det gjelder godstransport på vei, bane og sjø, samt terminaler i Osloregionen. Prosjektet har omfattet videre utarbeidelse av et forslag til en regional godsstrategi samt gjennomføring av en prosess for å ivareta nødvendig forankring. Den nasjonale strategien om at mest mulig gods skal gå på sjø og bane blir en sentral premiss for arbeidet. Prosjektet skal samordnes med det etablerte plansamarbeidet om areal og transport i Oslo og Akershus, samt andre større plan- og utredningsprosjekter i regionen. Gods- og logistikkstrategien skal etter planen sluttbehandles av Osloregionens styre vinteren 2011-12. KOMPETANSE OG VERDISKAPING Hovedstadsprosjektet Hovedstadsprosjektet ble igangsatt i 2004 som et omfattende utviklingsprosjekt innen næringsutvikling/ FOU i Osloregionen, knyttet til oppfølging av en nasjonal plan for en helhetlig innovasjonspolitikk - Innovasjon 2010. Hovedstadsprosjektets mål har vært å bidra til økt innovasjon i hovedstadsområdet, og har bestått av to delprosjekter: Ett delprosjekt for næringsklynger og ett for det regionale innovasjonssystemet. Det er godt samsvar mellom dette prosjektet på nasjonalt nivå og Osloregionens egne mål og ambisjoner knyttet til verdiskaping/næringsutvikling. I juni 2005 avga styret i Osloregionen høringsuttalelse til sluttrapport fra prosjektets fase 1, der styret understreket et ønske om å se på Hovedstadsprosjektet som et regionalt anliggende, og signaliserte vilje til å bidra i oppfølgingen. En plan for slik oppfølging ble utarbeidet av arbeidsgruppen for kompetanse og verdiskaping 2. halvår 2005, og behandlet av styret i Osloregionen i november 2005. Planen inneholdt forslag til hvordan prosjektforslagene i Hovedstadsprosjektet kunne realiseres, og hvordan det strategiske samarbeidet som er etablert i prosjektet kunne videreføres. Hovedstadsprosjektets klyngesatsning Som en del av prosjektet er det identifisert fem sterke næringsklynger i Osloregionen, og etablert nettverk for å videreutvikle disse. De fem næringsklyngene er maritim energi og miljø life science IKT kultur 7

De etablerte næringsklyngene ble fra høsten 2005 videreført av næringslivsledere, med Oslo Teknopol som sekretariat. For å avklare statens rolle fremover, tok styret i Osloregionen samtidig initiativ til et møte mellom Osloregionen, næringslivsledere og berørte departementer. Møtet ble holdt på nyåret 2006. I 2006 ble det så etablert en styringsgruppe for Hovedstadsprosjektet, der Osloregionen er representert. Dette sikrer Osloregionen en rolle i den løpende, overordnede oppfølgingen av fase 2 i prosjektet. Hovedstadsprosjektet og satsingen på klyngemobilisering inngår i Regionalt Innovasjonsprogram for Oslo og Akershus (RIP), og samarbeidspartene i prosjektet er Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Osloregionen samt aktører fra næringsliv og FoUmiljøer innen de enkelte næringsklynger. Oslo Teknopol IKS er gjennomføringsorgan for arbeidet. Målet er å videreutvikle og forsterke det etablerte klyngesamarbeidet for å øke regionens konkurranseevne. I oppfølgingen ble det lagt vekt på følgende aktiviteter: Vurdere de fem klyngenes representativitet i hele Osloregionen Vurdere utvidet deltakelse fra bedrifter og FoU-institusjoner fra hele Osloregionen i de fem klyngene Vurdere om antall klynger bør utvides Trådløs kulturregion: forprosjekt ferdigstilles nyåret 2008 Osloregionen har lagt vekt på bredde i videreutviklingen av Hovedstadsprosjektet, bl.a. ved at bedrifter og FoU-institusjoner utenfor Oslo og Akershus burde gis samme mulighet til å melde seg på de aktiviteter og arbeidsgrupper som arrangeres og gjennomføres i regi av de fem klyngenettverkene. I 2008 hadde Oslo Teknopol møter med aktører i Buskerud, Vestfold og Østfold der tema har vært samarbeidsflater opp mot klyngeinitiativene og felles profileringsarbeid. Konkret har møtene resultert i at Høgskolen i Vestfold nå er aktivt med innen Oslo Maritime Nettverk, samt i et samarbeid om felles markeringer av de kreative næringene (Oslo Region Creative Week). Spørsmålet om etablering av nye klynger har vært drøftet. Konkret har etablering av henholdsvis en finansklynge og en nanoteknologiklynge vært vurdert. Konklusjonen har imidlertid blitt at det foreløpig ikke har vært grunnlag for dette. Nærings- og klyngeutviklingssamarbeidet vurderes løpende med de andre delene av Osloregionen, spesielt Buskerud og Østfold fylkeskommune. I regi av Forskningsrådets program Virkemidler for Regional Innovasjon (VRI) ble det arbeidet for å utvikle tettere kontakt og samarbeid, bl.a gjennom fylkene rundt Oslofjorden. Osloregionen har støttet hovedstadsprosjektet finansielt siden etableringen, noe som har gitt bedrifter og FoU-institusjoner utenfor Oslo og Akershus mulighet til å delta i aktiviteter og arbeidsgrupper som arrangeres og gjennomføres i regi av de fem klyngenettverkene. Hovedstadsprosjektet ble formelt avsluttet i 2009, men samarbeidet om klyngeutvikling ble videreført i 2010. Samtidig ble det gjennomført en evaluering av arbeidet med klyngeutvikling av Oxford Resarch, og denne ga en kritisk vurdering som partene vil se nøye på. Som en del av samarbeidsalliansen Osloregionens oppfølging av Hovedstadsprosjektet ble Oslo Teknopol 2006 gitt i oppdrag å gjennomføre prosjektet Trådløs Kulturregion. Målet med prosjektet var å gjennomføre en kartlegging av informasjonsstrategier og teknologiske løsninger blant kulturinstitusjoner i Osloregionen. Resultatet av kartleggingen er rapporten 8

Uten en tråd?, som forelå i april 2008. Rapporten viser bl.a. at kulturinstitusjonene i utstrakt grad satser på bruk av web-teknologi i informasjonen til sine brukere og målgrupper. Samordning av regionens strategiske næringsplaner I 2006 utarbeidet Osloregionens Faggruppe for kompetanse og verdiskaping et forslag til regionalt handlingsprogram for næringsutvikling i Osloregionen. Handlingsprogrammet baserte seg på analysen i rapporten Osloregionens muligheter for næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv (Asplan Analyse 2005) og på plandokumenter fra de ulike deltakerne innenfor Osloregionen. Programmet prioriterte følgende områder for regionalt samarbeid: Entreprenørskap Utvikling av innovasjonssystemet Utdanningssystemet som drivkraft for økonomisk utvikling Nye energiformer Kultur som næring Regionalt handlingsprogram for næringsutvikling i Osloregionen handlingsplan 2007 ble godkjent av styret i januar 2007. Utgangspunktet for prosjekter og tiltak knyttet til kompetanse og verdiskapning er en analyse av Osloregionen som et nasjonalt tyngdepunkt for kunnskapsbasert næringsliv. Osloregionens oppgave er å legge til rette for at dette fortrinnet styrker regionens internasjonale konkurranseevne. Det regionale samarbeidet gir mulighet for bedre sammenheng i virkemiddelbruken i regionen som helhet for dermed å sikre større slagkraft i det næringspolitiske utviklingsarbeidet En av målsettingene i Osloregionens handlingsprogram 2006 var etablering av intensjons- /samarbeidsavtaler mellom regionale virkemiddelaktører innen næringsutvikling/fou. Samhandling med Norges forskningsråd ble prioritert, og knyttet til forskningsrådets arbeid med et nytt forskningsprogram: Virkemidler for regional innovasjon (VRI). De enkelte prosjektene: Virkemidler for regional utvikling (VRI) Norges forskningsråd igangsatte i 2007 det nye forskningsprogrammet Virkemidler for regional innovasjon (VRI). Programmet tok sikte på å bidra til kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats. Det ble forutsatt aktiv regional involvering i prosjektene i programmet. Regionale partnerskap under ledelse av fylkeskommunene skulle utvikle regionale VRI-programmer og søke Norges forskningsråd om midler til etablering og gjennomføring av prosjekter. Samarbeid og samordning av prosjekter i VRI-programmet innen Osloregionen var ment å bidra til mer aktiv og strategisk bruk av offentlige virkemidler i regionen slik at virkemiddelapparatet kunne videreutvikles i tråd med hovedstadsområdets behov. I det felles utredningsarbeidet ble det lagt vekt på: avklare grunnlaget for samarbeid innenfor regionen om felles VRI-prosess etablere samarbeidsorgan for VRI-prosessen gjennomføre prosessen og fremme søknad til Norges forskningsråd (søknadsfrist 15. mai 2007). 9

I løpet av prosessen med å utvikle søknaden viste det seg imidlertid ikke mulig å forene de tre fylkenes prioriteringer og strategier innenfor samme søknad. Østfold fylkeskommune fremmet dermed egen søknad. Oslo og Akershus fremmet felles søknad. Søknaden fra Østfold ble imøtekommet. Akershus og Oslo mottok avslag. Rekruttering til realfag Søkning til teknologi- og realfagsstudier for Osloregionen 2001-2007 er en undersøkelse av rekrutteringen til realfag og teknologiske fag på universitets- og høgskolenivå. Hovedformålet med undersøkelsen var å undersøke om rekrutteringen til teknologi- og realfagstudier er blitt styrket i de senere årene. Rapporten fra undersøkelsen, som ble gjennomført av NIFU STEP, ble presentert i januar 2008. Den viser samlet en økning i antall søkere og en viss bedring i deres kvalifikasjoner, men samtidig store variasjoner for de ulike deler av Oslo-regionen. Leverandørutvikling Leverandørutvikling skal motivere og bidra til at bedrifter bedre utnytter leveranser til store utbyggingsprosjekter som kilde til innovasjon og kompetanseutvikling. Dermed oppnår en at flere bedrifter og sterkere nettverk kan konkurrere om leveranser til profesjonelle og krevende kunder i offentlig og privat sektor, nasjonalt og internasjonalt. Oslo og Akershus har satset på leverandørutvikling siden Gardermoutbyggingen, og har drevet et 3-årig prosjekt (LUHO). En utvidelse av prosjektet til å omfatte hele Osloregionen gjør at flere utbyggingsprosjekter blir aktuelle for leverandørutvikling samtidig som prosjektets nedslagsfelt i næringslivet blir større. Kunnskap og Møteplass (KOM) Det ble tidlig tatt opp et ønske om å etablere en arena for dialog mellom kunnskapsinstitusjonene, næringslivet og de politiske organene i regionen. Dette ble fulgt opp ved å ta initiativ til å utvikle en arena-konferanse. Det var en målsetting å gjøre konferansen til en årlig møteplass for det offentlige, næringslivet og FoU miljøene i Osloregionen. Hensikten med konferansen var å synliggjøre Osloregionens styrker og muligheter innen næringsutvikling og FoU - internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Viktige målgrupper er næringsliv, virkemiddelaktører i innovasjonssystemet og utdannings- og forskningsinstitusjoner i Osloregionen, i tillegg til Osloregionens medlemmer. Det er gjennomført tre slike konferanser. KOM 2007 Konferansen Kunnskap og Møteplass ble første gang arrangert 27.-28. mars 2007 i regi av Osloregionen, NHO Oslo og Akershus, Oslo Teknopol, Innovasjon Norge, Universitetet i Oslo, Norges forskningsråd og LO. Tema for konferansen var Osloregionen i verden. Konferansen ble gjennomført på Arena Hotell på Lillestrøm med 350 deltakere fra politikk, næringsliv, forskning og virkemiddelapparat. Konferansen ga gode eksempler på innovasjon og nyskaping i regionen. KOM 2008 Konferansen Kunnskap og Møteplass ble 9. september 2008 arrangert for andre gang. Denne gang som en dagskonferanse i tilknytning til Osloregionens rådsmøte. Samarbeidsparter var NHO Oslo og Akershus, Oslo Teknopol, Innovasjon Norge, Akershus fylkeskommune, Universitetet i Oslo, Norges forskningsråd og LO, i tillegg til Osloregionen. Tema for konferansen var Fra potensial til resultater Osloregionen som internasjonal kunnskapsregion. Konferansen ble gjennomført på Felix konferansesenter på Aker Brygge med drøyt 100 deltakere fra politikk, næringsliv, forskning og virkemiddelapparat. 10

KOM 2010 Konferansen Kunnskap og Møteplass ble i 2010 arrangert for tredje gang. Konferansen hadde denne gang to hovedtema: Hvordan møte vekstutfordringene i Osloregionen? Areal og transport og Hva skal vi leve av? Vekst og verdiskaping i Osloregionen. Blant hovedattraksjonene var samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomite Knut Arild Hareide, adm. direktør Paul Chaffy, Abelia, og forskningsdirektør Bjørn Haugestad, UiO. Oslo Region Creative Week Oslo Region Creative Week ble gjennomført 3.-6. mars 2009, og var en felles markering og synliggjøring av Osloregionens kreative næringer. Arrangementet omfattet spennende konferanser og seminarer i ulike deler av regionen. Samarbeidende parter var Vestregionen, Rådet for Drammensregionen, Østfold fylkeskommune, Oslo Teknopol og Oslo Kulturnettverk. Felles gjennomføringsorgan for profilering og næringsutvikling Felles gjennomføringsorgan for profilering og næringsutvikling har siden etableringen vært et sentralt spørsmål for samarbeidsalliansen, og det ble i 2008 vedtatt å utrede modeller for et eventuelt slikt organ. Oppstart av utredningsarbeidet har imidlertid vært stilt i bero i påvente av at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune gjennomførte en evaluering av sitt næringspolitiske samarbeid. Evalueringen resulterte i at Oslo og Akershus har vedtatt å nedlegge Oslo Teknopol IKS og opprette et nytt felles næringsselskap med noe endrede oppgaver og styringsstruktur. Oppgavene til et felles gjennomføringsorgan for Osloregionen må sees i lys av det selskapet som Oslo og Akershus skal etablere og hvilke felles strategier det skal legges opp til i Osloregionen. Felles FoU- og næringsutfordringer i Osloregionen Prosjektet Felles FoU- og næringsutfordringer i Osloregionen ble etablert i 2009 og har til hensikt å etablere et strategisk grunnlag for å håndtere næringspolitiske utfordringer på tvers av de administrative og politiske grensene i Osloregionen. Prosjektet skal utrede og analysere felles utfordringer og gjennomføre en strategiprosess med berørte aktører. Det er i 2010 arbeidet med et prosjekt knyttet til oppdatering av et felles fakta og analysegrunnlag, og våren 2010 forelå NIBR-rapporten Osloregionen - mangfold, innovasjon og utvikling. Høsten 2010 ble det gjennomført en forankringsprosess med seminarer i Sarpsborg, Røyken, Lillestrøm og Oslo, der felles FoU- og næringspolitiske utfordringer for Osloregionens medlemmer ble drøftet med utgangspunkt i NIBR-rapporten. Det legges opp til at anbefalinger fra prosjektet kan legges fram for Osloregionens styre våren 2011. FELLES PROFILERING, NASJONALT OG INTERNASJONALT Profileringsstrategi Målet for samarbeidsalliansens arbeid innen profilering er å gjøre Osloregionens fortrinn og muligheter som nærings- og kunnskapsregion bedre kjent. Strategidokumentet En 11

kunnskapsprofil for Osloregionen ble utarbeidet i et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, NHO, Oslo Teknopol og Osloregionen i 2007. Strategien har siden ligget til grunn for aktørenes felles arbeid med internasjonal profilering gjennom Regionalt Innovasjonsprogram for Oslo og Akershus (RIP). Osloregionen har vært representert i styringsgruppen for prosjektet og i senere oppfølging av strategien. Et resultat av samarbeidet er at Oslo Teknopol, så langt det er praktisk mulig, legger opp til at deres internasjonale profileringsmateriale skal reflektere hele Osloregionens geografi, ikke bare Oslo og Akershus. Et av de første tiltakene som ble gjennomført var et forprosjekt om internasjonal rekruttering av høyt kvalifiserte kunnskapsarbeidere til Osloregionen. Forprosjektet ble ledet av Innovasjon Norge og ble ferdigstilt våren 2008. Resultatene fra forprosjektet ble presentert for Osloregionens styre i oktober samme år. Oppfølgingen knyttet til profileringsstrategien er delt i tre kategorier; innhold og profileringsmateriell, PR og markedsføring, samt drift av servicekontor for næringslivet og samordningsarbeid. Oslo Teknopol IKS er gjennomføringsorgan for arbeidet. Knyttet til Osloregionens deltagelse i profileringssamarbeidet har Oslo Teknopol, så langt det er praktisk mulig, lagt opp til at alt internasjonalt profileringsmateriale skal reflektere hele Osloregionens geografi, ikke bare Oslo og Akershus. Informasjon om Osloregionen Profileringsbilag i avis De fem etablerte næringsklyngene ble presentert i bilaget Osloregionen skrus sammen, som ble utgitt av Oslo Teknopol og distribuert gjennom Aftenposten i august 2006. Osloregionen var en av samarbeidspartene bak bilaget. Nasjonalt har samarbeidsalliansen profilert seg gjennom utarbeidelse av et bilag til Dagens Næringsliv i mai 2008, der Osloregionen og en rekke sentrale regionale aktører ble presentert i stor bredde. Høsten 2010 ga samarbeidsalliansen, i samarbeid med Markedsmedia AS, for andre gang ut et avisbilag med profilering av Osloregionen. Tema for bilaget, som ble distribuert med Aftenposten, var nyskapende næringsliv, og hensikten var synliggjøring nasjonalt av Osloregionen som innovasjons- og FoU-region. Tilbakemeldingene på avisbilaget som profileringstiltak har vært positive. Avisbilaget ble også distribuert direkte til alle medlemskommunene. Informasjonsmagasin Osloregionens generelle samarbeidsavtale med Oslo Teknopol IKS ble videreført i 2009. Som en del av avtalen gikk Osloregionen inn i et samarbeid med Oslo Teknopol om å utgi et engelskspråklig magasin om Osloregionen som en del av serien norway exports. Magasinet ble ferdigstilt i desember og fikk tittelen Oslo Powered by Nature. Det vil bli delt ut på internasjonale messer og arrangementer som Expo 2010 mv. Norway exports inngår som en del av UDs designprogram og magasinet vil dermed også få distribusjon via norske ambassader og Innovasjon Norges utekontorer. Informasjonsmateriell 12

Høsten 2010 ble informasjonsfolder om samarbeidsalliansen Osloregionen oppdatert i forbindelse med at alliansen blir utvidet med 10 nye kommuner fra og med 1.1.2011. Målgruppe for folderen er blant annet politisk miljø i samarbeidsalliansens medlemskommuner samt eksterne kontakter og samarbeidspartnere. Det er også satt i gang et arbeid med å oppdatere Osloregionens nettsider, og dette arbeidet vil bli sluttført i løpet av vinteren 2011. Omdømmeprosjekt Det er dokumentert at Oslo og Osloregionen er lite kjent i utlandet. Merkevare- og omdømmebygging som en del av internasjonal profilering står derfor høyt på Osloregionens agenda. Osloregionens styre vedtok i desember 2009 at det skulle tas initiativ til et felles regionalt prosjekt i samarbeidsalliansens regi. Vinteren 2010 ble dette fulgt opp gjennom igangsettingen av et forprosjekt om omdømmebygging. I arbeidet med forprosjektet har Apeland Informasjon AS vært faglig ansvarlig. Formålet med forprosjektet er å avklare rammer, innhold og metodikk for et hovedprosjekt for omdømmebygging, og gi samarbeidsalliansen et faglig grunnlag for beslutninger om videre felles arbeidet med profilering. I forprosjektet ble det pekt på at man i et evt. hovedprosjekt bør gjennomføre en omdømmeundersøkelse forut for igangsetting av arbeid med en felles budskapsplattform for Osloregionen. Man har også vurdert forutsetningene for gjennomføring av konkrete felles profileringsaktiviteter. Samlet ressursbehov for en kraftfull profilering av Osloregionen er antydet til å kunne være i størrelsesorden 50 mill. kroner over en 5- årsperiode. UTVIKLE SAMARBEID OM SOSIAL INFRASTRUKTUR Dette innsatsområdet ble etter hvert fokusert mot tiltak/prosjekter som kunne legge til rette for samarbeid mellom kommuner og fylkekommuner om drift og tjenesteyting. Prosjektet Fritt kommunalt tjenestevalg startet høsten 2006, og med formål å utrede et tilbud der innbyggerne etter egne preferanser kunne velge hvor i regionen de ønsket å bruke bestemte lovpålagte kommunale- og fylkeskommunale tjenester. Prosjektet hentet inspirasjon og erfaringer fra andre skandinaviske storbyregioner og det ble utredet potensielle tjenesteområder for ordningen: barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring, helsetjenester og tilbud til eldre og funksjonshemmede. Styret i Osloregionen inviterte høsten 2007 alle kommuner og fylkeskommuner i regionen til å være med i et pilotprosjekt for å prøve ut ordningen. Arbeidet i 2008 ble i hovedsak fokusert på å verve deltakere til pilotprosjektet. Interessen var størst blant kommunene på Øvre Romerike og i Vestregionen, og det ble lagt opp til at pilotprosjektet skulle settes i gang med deltagere herfra. Høsten 2008 ble det etablert en egen administrativ prosjektstyringsgruppe for prosjektet. I forbindelse med oppstart av pilotprosjektet ble prosjektet omdøpt til Den grenseløse regionen. 13

To piloter, der det ble prøvet ut ordninger hvor innbyggerne gis mulighet til å søke barnehageplass på tvers av kommunegrensene, ble gjennomført våren 2010. Deltagere var hhv kommunene på øvre Romerike (Hurdal, Eidsvoll, Nes, Gjerdrum, Ullensaker og Nannestad) og fire kommuner i Vestregionen (Asker, Bærum, Hole og Ringerike). I desember ble erfaringskonferansen Er vi klare for å tilby grenseløse tjenester i Osloregionen? arrangert som avslutning på prosjektarbeidet. Viktige erfaringer fra pilotene var at tjenestetilbud på tvers av kommunegrensene er praktisk gjennomførbart, at antall brukere som berøres av ordningen ikke er mange, men for dem det gjelder kan en slik mulighet ha stor betydning. 14

Dialog og samspill med eksterne aktører (OSLOREGIONEN SOM FELLES TALERØR) Styret i Osloregionen har i flere sammenhenger fungert som talerør for kommuner/fylkeskommuner i saker der en har ment å kunne bidra til gode løsninger for regionen gjennom en samordnet opptreden. Hovedstadsmeldingen I 2005 ble styret i Osloregionen etablert som politisk kontaktorgan i Kommunal- og regionaldepartementets arbeid med Hovedstadsmeldingen. Det har vært jevnlige kontaktmøter med departementet på politisk og administrativt nivå. Under veis i arbeidet med meldingen uttalte Styret seg om delutredningen om styringsutfordringer i hovedstadsområdet. Uttalelsen, som ble vedtatt i styremøte 15.11.05, har følgende hovedpoenger: Det er behov for en ny regional struktur. Dagens organisering og ansvarsfordeling gir ikke god nok samordning av regionale oppgaver. Viktig med et bredt perspektiv på styringsutfordringene: verdiskaping, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft må ha fokus, ikke bare lovpålagte oppgaver. Tilføring av statlige oppgaver er en viktig forutsetning for mer effektiv regional oppgaveløsning. Behov for skreddersøm i hovedstadsområdet, jfr. bl.a. Oslos særstilling som hovedstad. Det bør åpnes for at styringsutfordringene på regionalt nivå kan løses på ulike måter, med differensiert oppgavefordeling i ulike deler av landet. Trinnvis utviklingsprosess som omfatter hele den funksjonelle arbeids-, boligog serviceregionen som samarbeidsalliansen Osloregionen omfatter. Osloregionen ønsker å være aktivt med i utviklingen av konkrete forbedringstiltak innenfor dagens rammebetingelser, og bør også tildeles konkrete roller i en trinnvis utvikling av det regionale samarbeidet fram til en regionreform. Styret i Osloregionen fungerte som politisk kontaktorgan i Kommunal- og regionaldepartementets arbeid med Hovedstadsmeldingen. I 2006 var det to møter mellom Osloregionens styre og politisk ledelse i KRD. I tillegg deltok statsråd Åslaug Haga i konferansedelen av Osloregionens rådsmøte i mai 2006, der hun orienterte om regjeringens arbeid med meldingen. Hovedstadsmeldingen ble fremmet for Stortinget i vårsesjonen 2007 (St.m. 31 for 2006-07) I Osloregionens rådsmøte i juni 2007 presenterte statssekretær Inge Bartnes hovedpunktene i den nylig fremlagte meldingen under møtets konferansedel. I oktober 2007 deltok representanter fra Osloregionens styre i kommunal- og forvaltningskomiteens høring om meldingen. Nasjonal Transportplan (NTP) NTP 2010-2019 15

Som en del av planleggingen av prosjektet Areal- og transportstrategi for Osloregionen hadde styret i Osloregionen møte med samferdselsministeren i januar 2006 om samordning av prosjektet og arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019. Osloregionens strategiarbeid ble gitt omtale i Samferdselsdepartementets og Fiskeri- og kystdepartementets retningslinjer for etatenes arbeid med Nasjonal Transportplan 2010-2019: Departementene er kjent med at kommuner og fylkeskommuner i Osloregionen arbeider med en areal- og transportstrategi. Det er viktig at det i etatenes NTP-arbeid legges opp til dialog og samhandling i forhold til dette. Som en del av prosjektet Areal- og transportstrategi for Osloregionen hadde Osloregionen løpende kontakt med regionale samferdselsmyndigheter i deres arbeid med en byanalyse for Oslo og Akershus til Nasjonal Transportplan 2010-2019. Styret ga egen høringsuttalelse til transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP). I høringsuttalelsen ble det pekt på at NTPs planrammer til jernbaneprosjekter, stamvegnettet og øvrige riksveger måtte økes betydelig for å imøtekomme Osloregionens utfordringer til et effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem med lavest mulig behov for biltransport. Spesielt ble behovet for å prioritere nytt dobbeltspor Oslo-Ski vektlagt. Også den endelige versjonen av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen ble oversendt Samferdselsdepartementet som et helhetlig innspill fra regionen til NTP 2010-2019. Forvaltningsreformen Styret i Osloregionen vedtok i møte 11. 04.2007 uttalelse til St. meld. nr 12 for 2006 2007, Regionale fortrinn regional fremtid, som ble oversendt Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Bakgrunn Gjennom behandling av St.meld. nr 12 (2006-2007) er Stortinget nå i sluttspurten av første runde i behandlingen av forvaltningsreformen. På basis av høringsskriv fra KRD arbeider fylkeskommunene med prosesser for å avgi uttalelser angående geografisk inndeling av regionene. Osloregionen er i kapittel 6 i stortingsmeldingen utfordret spesielt til å se på fire alternative modeller for løsning av styringsutfordringene i regionen, eller eventuelt foreslå nye modeller. Dette er vanskelige spørsmål hvor de ulike aktørene i utgangspunktet har helt ulike primærstandpunkter. Osloregionen er bl.a. kjent med Oslos primærsyn når det gjelder organisering av forvaltningen som innebærer at det ikke etableres noe nytt forvaltningsnivå mellom Oslo kommune og staten. Osloregionen har forståelse for de spesielle utfordringene som knytter seg til Oslos organisering med 15 bydeler med direkte valg. Flertallet av medlemmene i Osloregionen ønsker etablering av en region som strekker seg ut over dagens fylkesgrenser med direkte valg av regiontingsmedlemmer. Styret i Osloregionen har imidlertid samlet seg om en felles uttalelse. I følge signaler fra regjering og Storting forutsetter styret at en slik felles uttalelse vil bli tillagt vekt i den videre behandlingen. 16

Utgangspunkt Osloregionen er opptatt av betydningen av bedre samordning av oppgaveløsningen i Osloregionen og på Østlandsområdet med sikte på god og effektiv oppgaveløsning med demokratisk forankring. Osloregionen er opptatt av at avstanden mellom det nivået der beslutningene tas og befolkningen som berøres av disse bør være så kort som mulig. Osloregionen ønsker en omfattende desentralisering av oppgaver som i dag løses på statlig nivå. Osloregionen ønsker ikke sentralisering i forhold til det forvaltningsnivået oppgaver løses på i dag. Dette innebærer bl.a. at oppgaver som i dag løses på kommunenivå ikke skal sentraliseres. Dette er i tråd med det uttalte målet med reformen om økt desentralisering innenfor forvaltningen. Osloregionen legger til grunn en hovedmodell for forvaltningen i Norge og på Østlandet med tre forvaltningsnivåer. Osloregionen legger til grunn at det i denne reformen ikke er aktuelt å foreta endringer i kommunestrukturen på Østlandet med unntak av der dette skjer etter kommunenes eget ønske. Osloregionen er oppmerksom på de særskilte utfordringene i hovedstadsregionen, og Oslos spesielle rolle som Norges hovedstad. Osloregionen støtter arbeidet med en mer omfattende desentralisering av oppgaver fra statlig til kommunalt/regionalt nivå. Desentraliseringen av oppgaver bør være mer omfattende enn det som fremgår av stortingsmelding nr. 12. Geografisk inndeling Osloregionen vektlegger evnen til å møte styringsutfordringene og løse oppgavene på en rasjonell og effektiv måte, som vesentlige i valg av modell og regional inndeling. I tråd med stortingsmelding nr. 12 ser Osloregionen at geografisk inndeling av Osloregionen vil avhenge av hvor mange oppgaver som desentraliseres fra statlig til regionalt nivå. Med de oppgaver som så langt er skissert i Stortingsmelding nr. 12 mener Osloregionen det ikke er grunnlag for å foreta endringer i den geografiske inndelingen. Osloregionen ser for seg at hovedstadsregionen bør ha ansvar for alle oppgaver som i dagens modell ivaretas på statlig nivå innen helse, forskning og utdanning, næringspolitikk, landsbruks- og fiskeripolitikk, miljøforvaltning, kultur, vei og jernbane og flyplasser. Osloregionen viser i denne sammenheng til bl.a. Distriktskommisjonens anbefalinger. Osloregionen mener at gjenværende statlig virksomhet på regionalt nivå bør tilpasses denne regionens geografiske inndeling. 17

Dersom vilkårene for etablering av en landsdelsregion er til stede, mener Osloregionen at ansvar for videregående skoler og tannhelse bør desentraliseres til kommunene og at Oslo kommune for øvrig beholder dagens oppgaver. Det foretas en gjennomgang av de øvrige oppgavene som i dag ivaretas av fylkeskommunene med sikte på mest mulig desentralisering til kommunalt nivå. Resterende oppgaver ivaretas av landsdelsregionen. Osloregionen med dagens 56 kommuner bør være det geografiske området for en ny landsdelsregion, med mulighet for å inkludere noen få ytterligere kommuner i dagens Buskerud og Vestfold dersom de selv ønsker det. De deltakende fylkeskommunene og kommunene har gjennom aktiv innmelding i den strategiske alliansen allerede markert sin regionale tilhørighet. En landsdelsregion med et slikt geografisk omfang samsvarer i stor grad med den funksjonelle Osloregionen med felles bolig-, serviceog arbeidsmarked. 18

OSLOREGIONEN I FORHOLD TIL ANDRE REGIONER Kontakt med Mälardalsregionen 18.-20. oktober 2006 var styret i Osloregionen på studietur til Stockholmsregionen, med Mälardalsrådet som vertskap. Mälerdalsrådet er en ideell interesseorganisasjon for kommuner og landsting i Stockholm Mälarregionen med nesten 3 mill. innbyggere. Visjonen er en attraktiv fremtidsregion i et integrert Europa. Det regionale samarbeidet i Mälarregionen startet på 80-tallet, og har utviklet seg gradvis, både geografisk og organisatorisk. Erfaringene fra Mälerregionen er derfor svært relevant for utvikling av samarbeidsalliansen Osloregionen. Under studieturen møtte Osloregionens styre en rekke sentrale politikere fra Stockholms stad og Mälerdalsrådet som presenterte erfaringer fra Mälardalsrådets mangeårige arbeid. I tillegg fikk styret bl.a. høre om hvordan Stockholmsregionen har organisert sitt arbeid med verdiskaping og internasjonal profilering. Osloregionens styre vedtok på sitt møte i februar 2009 å igangsette et arbeid med sikte på å videreutvikle samarbeidet med Stockholm-Mälarregionen og styrke aksen Oslo-Stockholm. Partene er sammen blitt enige om å sette i gang et utredningsarbeid med tanke på å få en bedre forståelse av hvordan relasjonene mellom de to hovedstadsregionene er i dag innen sentrale felt som næringsliv og verdiskapning, FoU, kommunikasjon og samferdselsinfrastruktur. Våren 2010 forelå to rapporter; Stockholm Oslo en kartlägging av kontaktintensiteten mellan de två huvudstadsregionerna og Utvikling av infrastrukturen i tilvekskorridoren. Med utgangspunkt i disse ble det arrangert en workshop på Voksenåsen i mai 2010 der tjenestemenn, fagfolk og utredere fra næringsliv og forvaltning ble invitert til å sette lys på forbindelsene mellom Osloregionen og Stockholmsregionen og behovet for å utvikle tettere sammarbeid på politisk og administrativt nivå. Tilsvarende workshop, med tittelen Stockholm+Oslo = Sant! ble arrangert på Arlanda i november. Det forberedes et felles styremøte mellom samarbeidsalliansen og Mälardalsrådet i Oslo våren 2011. Dokumentasjon av Osloregionen Tilgang på relevante regionale data er et viktig grunnlag for dokumentasjon og identitetsbygging knyttet til utvikling av Osloregionen. Det er så langt ikke lagt opp til utvikling av et eget datagrunnlag for Osloregionen. En har ment at den sammenstillingen av statistikk som er tilgjengellig gjennom fylkeskommunene, Oslo kommune og SSB har vært dekkende. Det kan imidlertid være behov for en mer systematisk sammenstilling av data for å kunne gi et relevant bilde av Osloregionen i forhold til andre regioner (benchmarking). Siden 2006 har flere aktører og prosesser bidratt til utvidet tilfang av data på Osloregion-nivå. Blant de viktigste er: Regional Index 2006: fakta om utviklingen på en rekke samfunnsområder i Osloregionen av betydning og næringsutvikling og konkurransekraft. Utarbeidet av Oslo Teknopol og medfinansiert av Innovasjon Norge og samarbeidsalliansen Osloregionen. Osloregionens prosjekt Areal- og transportstrategi for Osloregionen : dokumentasjon knyttet til arealutvikling, flerkjernestruktur, grøntstruktur og transportsystemer. Oslo kommuneplan 2008, plangrunnlag: data på regionalt nivå knyttet til bl.a. befolknings- og næringsutvikling 19

OSLOREGIONENS ROLLE SOM NETTVERKSORGANISASJON Langsiktige strategier Samarbeidsalliansen Osloregionen ble etablert 01.01.2005. Hovedfokuset var i de påfølgende år rettet mot å utforme regionale strategier på de fire prioriterte innsatsområdene profilering, kompetanse og verdiskaping, areal- og transportutvikling og sosial infrastruktur. Etter tre år var det høstet konkrete erfaringer med samarbeidsalliansens virksomhet, noe som ga grunnlag for refleksjon om mål, arbeidsformer og resultater. Etter hvert ble det klart at regjeringens forvaltningsreform ikke ville medføre vesentlige endringer i fylkeskommunenes ansvar og oppgaver. Dette aktualiserte behovet for å videreutvikle samarbeidet i Osloregionen for å styrke regionen nasjonalt og internasjonalt. På denne bakgrunn vedtok styret i Osloregionen å igangsette arbeidet med henblikk på å få vurdert hvordan de etablerte strategier kunne følges opp og om det var behov for å justere innsatsområdene og strategiene. Samarbeidsalliansens administrative koordineringsgruppe la våren 2008 fram et forslag til langsiktige strategier med utgangspunkt i at det er potensial for økt samhandling og felles innsats innen det som kan defineres som den funksjonelle Osloregionen. Ingen annen organisasjon dekker dette geografiske området, noe som gir samarbeidsalliansen en viktig plattform for å utvikle et mer strukturert og målrettet regionalt samarbeid. Utviklingen av Osloregionens rolle som strategisk allianse ble derfor fremhevet som et viktig overordnet tema. Styret behandlet i juni 2008 et forslag til langsiktige strategier for Osloregionen. Disse ble vedtatt av Rådet i september 2008 og omfattet utredninger og prosjekter for å vurdere samhandling og rolledeling i forhold til eksisterende samarbeidsstrukturer og arenaer, behov for en felles næringspolitisk strategi, et felles gjennomføringsorgan for profilering og næringsutvikling, oppfølging av den vedtatte areal- og transportstrategi for Osloregionen og at pilotprosjektet Den grenseløse regionen videreføres. Osloregionens rolle i det regionale samarbeidet Et stadig økende antall regionale samarbeidsarenaer, blant annet som følge av debatten om forvaltningsreformen, samt interesse fra nye kommuner for medlemskap i samarbeidsalliansen, har synliggjort behovet for å drøfte hvordan alliansens rolle som strategisk arena for kommuner og fylkeskommuner i Osloregionen kan tydeliggjøres og videreutvikles. Høsten 2008 ble det besluttet å Kartlegge og fremme forslag til å forenkle samarbeidsstrukturen i Osloregionen og vurdere samarbeidsalliansens rolle i denne sammenheng. Administrativ koordineringsgruppe la vinteren 2010 fram et notat, Osloregionenes rolle i det regionale samarbeidet? som Styret drøftet i et strategiseminar i mars 2010. Konklusjonene derfra var: Samarbeidsalliansens tematisk innsatsområder bør i hovedsak videreføres. Arbeidet innen innsatsområdene bør spisses. Knyttet til å styrke Osloregionens konkurransekraft ble viktigheten av å arbeide med areal og transport, 20

næringsutvikling/verdiskapning og profilering understreket. Vekstutfordringen Osloregionen står overfor bør være et sentralt utgangspunkt for spissingen. Samarbeidsalliansens politiske initiativ og påvirkning overfor staten bør trappes opp. Samarbeidsalliansen bør fungere som en tydelig og synlig regional kraft, og må bli flinkere til å utnytte sin tyngde overfor staten når medlemmene er enige om strategiske retningsvalg. 21