Muntlighet i opplæringen

Like dokumenter
16. SEPTEMBER Lærende samtaler. 14. september 2016 Dosent Beate Børresen

7. DECEMBER Lærende samtaler.

Filosofiske og lærende samtaler

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Oppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet

Samtaler i grupper. Tilpasset fra Thinking Together resources:

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Veiledning i strukturert samtale

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Utdanningssektoren. Lokal læreplan i muntlige ferdigheter

Årsplan i norsk 6. trinn

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Undervisningsopplegg trinn

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Lokal læreplan i fremmedspråk

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Kvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12

En egen form for samtale

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Muntlige bruk av språket. Sigrun Svenkerud HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN?

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Matematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett D

14.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Den gode barnehage- og skuleeigar

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

Muntlighet i begynneropplæringen. Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside):

Planlegging, prosess & produkt

Læreplan i fremmedspråk

Grip teksten Lærerressurs

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR

Eksamen Molde Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Click to edit Master title style

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Nye læreplaner og læringsfremmende vurdering. Multiaden 2019

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

KOMPETANSE FOR MANGFOLD

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Vi anbefaler en gruppestørrelse på 3-4 elever, men det er fordelaktig og mer hensiktsmessig med større grupper, heller enn mange grupper.

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

LOKAL LÆREPLAN for TEATER

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Prestfoss skole Sigdal kommune


LaUDiM - Didaktikken bak måten vi arbeider på

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk HHB/UiN

Norsk 5. kl

Fagplan i norsk 1. trinn

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. årstrinn.

Transkript:

17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen

Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi vet at gode klasseromssamtaler fører til læring lærerne er positive til de grunnleggende ferdighetene, men usikre på hvordan de skal forholde seg til dem i praksis det er gjort lite med muntlige ferdigheter det er mye muntlighet i norske klasserom, men undervisning om og læring av muntlige ferdigheter er tilfeldig og usystematisk tidspress brukes ofte som forklaring på at muntlige ferdigheter behandles stemoderlig elevene trenger hjelp fra læreren for å kunne bli bedre i muntlig

Hva skjer? Mye dialogisk instruksjon Mye elevframføringer Læreren er støttende, men ukritisk og forsiktig med å stille krav Liten bevissthet om publikums betydning under framføringer De fleste lærere tillater elever å ikke si noe og et mindretall får ordet mye Mange elever får slippe muntlige innslag Hvis det er samtale, så er det mer løs utveksling av meninger Læreren stiller 50 spørsmål på 60 minutter, elevene 1,8 spørsmål på samme tid. Når man spør lærerne tror de at de selv stiller 15, mens elevene stiller 10.

Hvordan kan vi hjelpe elevene? Trene Være bevisst mangfoldet i muntlighet Være bevisst at det er snakk om presise/konkrete ferdigheter Ha fokus på ferdigheter, ikke bare innhold Skape mulighet til å gå dypere Metanivå: vite hvorfor man snakker, hva man snakker om, til hvem/hva man snakker Ha muntlighet med i vurderingen Ha strukturerte samtaler med vekt på argumentasjon

Hva er muntlige ferdigheter? å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/å gjøre seg opp en mening om det som blir sagt/ å kunne gi konstruktive tilbakemeldinger å spørre/ formulere spørsmål og hypoteser å argumentere/ argumentere for egne vurderinger å forklare/ presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner å delta i samtaler/kommunisere ideer/delta i dialog å drøfte problemer og løsningsstrategier med andre å bruke saklige begreper og faguttrykk (i følge læreplanene i K06)

Kan samles til Fire ferdigheter lytte stille spørsmål argumentere vurdere Tre sjangre muntlig fortelling samtale framføring

Samtale Samtale er gjennomgående i læreplanen elevene skal samtale i alle fag og på alle trinn Lite samtale i klasserommet Generell og spontan, lite utforskende og reflekterende Ofte dominert av læreren Liten bevissthet om samtaleferdigheter Ingen vurdering

Strukturert samtale Handler om å finne noe som er bra/sant sammen med andre og ved hjelp av hverandre. Undersøkelse og meningsbryting i stedet for meningsutveksling. Strukturen er et hjelpemiddel for å få til dette.

Struktur Rundt samtalen Langsiktig og jevnlig Ha en sammenheng Bord og stoler Bevissthet om samtaleregler Læreren styrer samtalen Fordele ordet på flere måter Skrive på tavla Med i vurderingen For samtalen Hendelse/oppgave Tenkepause med skriving Innsamling Samtale Metasamtale

Bruk samtale bevisst Unngå prating og løs meningsutveksling Strukturer også IRF og spontane innslag Forbered: hva slags samtale diskusjon, undersøkende samtale, Styr: når sett av tid og hold tiden hvorfor koble samtalen til læreplan, læreboka, andre fag, noe som har skjedd, utgangspunkt tekst, øvelse, loggark, spørsmål på tavla, skriv strukturen på tavla ha tenkepauser med skriving skriv det elevene sier bruk terning, lappetrekking og runder i tillegg til håndsopprekk hjelp elevene med å snakke til hverandre, til saken, begrunne, skift til metanivå jevnlig: Hva gjør vi nå? Hvorfor sier du det? Hva skal vi gjøre med det? Hvem snakker du til? Betyr det at de er uenige? Osv. avslutt med metasamtale Gi oppgaver knyttet til samtalen forberedelse eller etterarbeid