Filosofiske og lærende samtaler

Transkript

1 11. APRIL 2017 Filosofiske og lærende samtaler Slik kan det også gjøres! Konferanse april 2017 Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Dosent Beate Børresen

2 Samtale er bra og nødvendig Samtale er nødvendig for at det skal skje læring i klasserommet. En «læringsprosess(er) som fører til forståelse». Ludvigsen-utvalget Muntlige ferdigheter, kritisk evne og dybdelæring. John Dewey Lev Vygotskij Olga Dysthe (red.): Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag, Dialogbasert undervisning. Kunstmuseet som læringsrom. Fagbokforlaget, Frøydis Hertzberg: Grunnleggende ferdigheter hva vet vi om skolens praksis? I Melby, Matre: Å skrive seg inn i læreryrket. Akademika forlag, Martin Nystrand (red.): Opening Dialogue. Understanding the Dynamics of Language and Learning in the English Classroom. Teachers College Press, Robin Alexander: Towards Dialogic Teaching. Rethinking Classroom Talk. Dialogos, Essays on Pedagogy. Routledge, Resnick, Asterhan, Clarke: Socializing Intelligence through Academic Talk and Dialogue. AERA,

3 Muntlige ferdigheter Muntlig kompetanse er betydelig styrket i norske læreplaner de siste tjue årene. Men forventningene er lave og undervisningen lite strukturert. (Hertzberg) Det er «bare snakk» derfor sjelden planlagt, sjelden knyttet til læringsmål lite trening sjelden med i vurderingen Samtale should be at the heart of the pupil s learning and the teacher s professional repertoire. (Alexander 2005) Påminnelse: Muntlighet er spesielt sårbart, særlig for den svakere part

4 Kritisk evne Formålsparagrafen: elevene «skal lære å tenkje kritisk» Læringsplakaten: elevene skal «utvikle evne til kritisk tenkning» «Kritisk tenking innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder» (K06, innledningen) «Å tenke kritisk innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte» «slik at de (elevene) kan søke sannhet og forståelse» (Høringsutkast ny generell del av læreplanen 2017) krinein (gr.) = å bedømme eller å skjelne å kunne skille mellom sant og falskt, godt, dårlig, rett og galt manglende respekt for etablerte synspunkter, ikke for andre mennesker læreplanen framstiller det å være kritisk som noe vi alle skal strebe etter, mens kritikk i dagligtale ofte blir oppfattet som noe negativt

5 Dybdelæring Elevene skaper forståelse og kunnskap gjennom å organisere tidligere kunnskap og erfaringer med nye ideer å reflektere over egen forståelse og læring «bruke sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse.» Ludvigsen-utvalget 2015 «formulere spørsmål, søke svar og uttrykke sin forståelse.» Høringsutkast ny generell del av læreplanen

6 Men hvordan? Vel og bra! Men det sies i liten grad noe om hvordan dette skal gjøres. Faglitteraturen understreker at kommunikasjon og samarbeid er nødvendig. Elevene må kunne kommunisere og argumentere. Slikt trenes særlig i strukturerte samtaler. Slike samtaler har sin opprinnelse i filosofisk samtale

7 Filosofisk samtale Forståelse er noe man må tilegne seg gjennom egen tenkning. Man trenger andres erfaringer og ideer. Nødvendig å forklare egne tanker og forholde seg til det andre sier. Ikke overbevise eller overtale andre, men søke sannhet sammen. Forskjeller og uenighet hjelper med å gå dypere inn i problemer. Krav om å snakke klart, måtte forklare og begrunne, og i noen tilfeller, oppgi sitt standpunkt. Generelt: Meningsutveksling er ikke filosofi, gir liten forståelse.

8 Strukturert samtale Ikke så «streng» som den filosofiske samtalen. Handler ikke bare om filosofiske spørsmål. Handler om å finne noe som er bra/sant sammen med andre og ved hjelp av hverandre. Undersøkelse og meningsbryting i stedet for meningsutveksling. Strukturen er et hjelpemiddel for å få til dette

9 Struktur Rundt og i samtalen Langsiktig og jevnlig Ha en sammenheng Bord og stoler Bevissthet om samtaleregler Læreren styrer samtalen Fordele ordet på flere måter «Opptak» læreren gjentar noe som er sagt, ber alle forholde seg til det Skrive på tavla Med i vurderingen For samtalen Hendelse/oppgave Tenkepause med skriving Innsamling av elevenes spørsmål, svar, ideer, Samtale Metasamtale

10 Struktur for samtalen FØR samtalen - skap sammenheng: skriv tema, kompetansemål, sider i læreboka, noe aktuelt, ferdighet dere skal trene spesielt på, vurderingskriterier, Hendelse: tekst, spørsmål, påstand, film, bilde, Tenkepause: deltakerne forholder seg til hendelsen Innsamling av spørsmål eller svar Valg av spørsmål/påstand man skal starte med Samtale: kan omfatte nye spørsmål og tenkepauser Metasamtale: tenkepause og samtale i runder ETTER samtalen koble elevenes arbeid i samtalen til innholdet i faget: undervis i det de lurte på, var usikre på, misforsto osv. samt koble til det de har arbeidet med tidligere, skal arbeide med, læreboka osv.

11 Hvorfor struktur? hjelper deltakerne til å konsentrere seg engasjerer alle sikrer at man går dypere, utover generell meningsutveksling nødvendig for at lærere skal kunne drive med slike samtaler passer med pedagogisk forskning og teori om samtalens betydning for læring

12 Bruk samtale bevisst Unngå prating og løs meningsutveksling, sett struktur på «alt» Strukturer også IRF og spontane innslag Forbered: hva slags samtale diskusjon, undersøkende samtale, når sett av tid og hold tiden hvorfor koble samtalen til læreplan, læreboka, andre fag, noe som har skjedd, utgangspunkt tekst, øvelse, loggark, spørsmål på tavla, Styr: skriv strukturen på tavla ha tenkepauser med skriving skriv det elevene sier bruk terning, lappetrekking og runder i tillegg til håndsopprekking hjelp elevene med å snakke til hverandre, til saken, begrunne, skift til metanivå jevnlig: Hva gjør vi nå? Hvorfor sier du det? Hva skal vi gjøre med det? Hvem snakker du til? Betyr det at de er uenige? Osv. avslutt med metasamtale Gi oppgaver knyttet til samtalen forberedelse eller etterarbeid Undervis med utgangspunkt i samtalen, det elevene ble interessert i, lurte på, hadde problemer med,

13 Lærerens oppgave i samtalen Læreren skal hjelpe elevene med å lytte til hverandre å snakke om det samme å forholde seg til det som sies Det kan gjøres ved hjelp av regler som at det ikke er lov å gjenta skriving på tavle/flipover oppfordringer om å si om man er enig/uenig i noe én har sagt, om det er bra/ikke bra, på hvilken måte det er bra, om noen har et eksempel, Elevene skal ikke snakke én og én til lederen, men til hverandre. Læreren skal ikke gi (fakta)opplysninger før det eventuelt er nødvendig Læreren skal ikke bekrefte, avkrefte, rose eller liknende.

14 Praktiske ting Sitte i sirkel/halvsirkel så alle kan høre hverandre Tenkepauser med skriving Fordele ordet med terning, lappetrekking og runder Læreren skriver på tavla Metasamtale

15 To gode arbeidsmåter Gulvøvelser Loggark Bra fordi aktiviserer alle fokus på elevene lettere å få mangfold i synspunkter får fram problemene

16 Vurdering av samtale Vær bevisst at det er noe uferdig som vurderes Holdninger som vilje til å prøve og mot til å feile Ferdigheter som å lytte, stille spørsmål, bygge på det andre sier osv. Ikke først og fremst riktige svar Ikke deltakelse og engasjement generelt Ha konkrete vurderingskriterier knyttet til holdninger og ferdigheter i tillegg til innhold Bruk tenkepausene til å notere konkrete eksempler

17 Øvelse: Elevenes spørsmål Gi elevene en tenkepause hvor de skal skrive ned et spørsmål knyttet til et bestemt tema fra læreplanen eller som er i fokus for elevene. Samle inn spørsmålene i en runde og skriv dem på tavla. La elevene velge hvilket spørsmål dere skal arbeide videre med. Ha en tenkepause hvor alle skriver ned et svar på det spørsmålet som er valgt. Hør på ett svar av gangen og finn ut om det er bra. Metasamtale: hva har vi lært? Hva var vanskelig?

18 Struktur for arbeid med spørsmål og påstander skriv spørsmålet eller påstanden på tavla ha en tenkepause hvor alle arbeider med egne tanker svarer på spørsmålet eller tar stilling til påstanden ta stilling i gruppa velg den første som skal si noe ved å bruke terning, gjerne blant mindretallet skriv svar og begrunnelser på tavla finn ut om svar og begrunnelser er gode

19

20 Be elevene velge et standpunkt, en påstand som ble fremmet i siste time (de skal si av hvem og i hvilken sammenheng, læreren knytter oppgaven til kompetansemålet I dag skal vi arbeide med temaet rett og galt,. Da skal dere lytte til osv. ) Påstanden skal skrives ned og eleven skal formulere minst et argument for og et argument mot + velge hvilket argument som er best, dvs. ende opp med å si om hun er enig eller uenig med påstanden altså ikke begynne med det. Tilsvarende oppgave kan knyttes til kunnskapsstoff: familie. arbeid med forskjellige familieformer, familiesyn osv. Elevene skal ta stilling til for eksempel fordeler og ulemper med å leve i en familie, fordeler og ulemper med en storfamilie, en kjernefamilie, en enforeldrefamilie, Forberede argumentene i en tenkepause, hjemme, Legge dem fram, ikke som et foredrag, men som noe de andre skal ta stilling til.

21 Loggark Navn (+ tallnavn): Å stjele Hendelse: Er det i orden å stjele hvis det aldri blir oppdaget? Tenkepause: Svar på spørsmålet Ja/Nei, fordi Samtale Ta stilling: De som svarer ja reiser seg. Tell hvor mange det er og skriv ned tallet. Gjør det samme med dem som svarer nei. Det var som svarte ja og som svarte nei. Hør på hverandres begrunnelser og finn ut hvilke som er gode. Metasamtale: Svar på spørsmålet. Hva var vanskelig?

22 Loggark: Respekt Mange er enige i at vi må respektere hverandre, men vi vet ikke alltid hvordan vi skal gjøre det. Vi skal finne ut hva det er å vise respekt gjennom å samle inn eksempler. Tenkepause: Skriv ned en gang noen (for eksempel du selv) viste respekt. Skriv ned en gang noen (for eksempel du selv) ikke viste respekt. Samtale: Lytt til alle eksemplene og finn ut om de er bra eller om de kan gjøres bedre. Finn de eksemplene som lærer oss noe viktig om respekt. Metasamtale: Svar på spørsmålene Hva var vanskelig? Hva lærte vi? (Videre arbeid: Alle eksemplene på respekt kan settes på lapper. Deretter kan deltakerne gradere dem fra «stor respekt» til «lite respekt». Respekt kan også byttes ut med «Mot» «Skriv ned en gang noen var modig/ikke var modig». Kan knyttes til arbeid med Sokrates)

23 Loggark: Fornybar energi Påstand: Det er riktig å tvinge folk til å bruke fornybar energi, for eksempel gjennom å forby bensindrevne biler eller atomkraft. Tenkepause: Ta stilling til påstanden. Enig/Uenig, fordi Samtale: Ta stilling: De som er enig reiser seg. Tell hvor mange det er og skriv ned tallet. Gjør det samme med dem som er uenig. Det var som var enige og som var uenige. Velg en fra den gruppa som er minst, til å presentere sin begrunnelse. Finn ut sammen om den er bra. Gjør det samme med en begrunnelse fra den andre gruppa. Metasamtale: Svar på spørsmålene. Hva var vi enige om? Hva lærte vi om fornybar energi?

24 Gulvøvelse Krig og fred Elevene skal stå i en ring. På gulvet mellom dem skal det være to sirkler hvor det står Enig i den ene og Uenig i den andre. Alle får utdelt en lapp med en påstand, eventuelt to og to sammen. I en tenkepause skal man avgjøre om man er enig eller uenig i påstanden man har fått utdelt. Alle leser påstanden sin høyt, sier om de er enig eller uenige, begrunner det og legger lappen i riktig sirkel. Spør de andre om de er enige. Lytt til eventuelle motargumenter og flytt lappen hvis argumentene er gode. Påstander Krig er bare lidelse. Folk lider ikke når det er fred. Det finnes regler for krig. Fred er fravær av krig. Fred er økonomisk og sosial trygghet for alle. Man skal aldri drepe. Man skal ofre livet for det man tror på. Man skal ofre livet for andres frihet. Krig kan være nødvendig. Man skal alltid unngå krig. Det er de rike som vil ha fred. Krig er meningsløst.