Hensiktsmessig bruk av kommunikasjonsteknologi i helsevesenet.

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK PROSJEKTOPPGAVE Kandidatens navn: Lars Christian Lindeberg Emne: TTM4715 TOS FORDYPNING Oppgavens tittel: Hensiktsmessig bruk av IKT-baserte kommunikasjonsløsninger i helsesektoren. Oppgavens tekst: Ved innføring av kommunikasjonsløsninger i helsesektoren samarbeider fagmiljø innen blant annet telekommunikasjon, datateknikk, industridesign og medisin. Pågående og avsluttede forskningsprosjekter innenfor forskjellige deler av helsevesenet belyser ulike problemstillinger og muligheter ved innføring av nye iktløsninger. Utfordringen ligger i å bruke teknologien på en hensiktsmessig måte slik at det kommer både pasientene og helsearbeiderne til gode. Oppgaven skal se på operativ personaladministrasjon og prioring av oppgaver ved hjelp av kommunikasjonsteknologi i helsesektoren. Oppgaven skal beskrive behovet og skissere tekniske løsninger. Det skal først og fremst sees på meldinger mellom de ansatte, og i mindre grad på meldinger mellom ansatt og pasient. Oppgaven skal fokusere på å tilføre en forståelse av hvilket behov teknologien kan tilfredstille på sykehuset. Oppgaven skal knyttes opp mot Hospital Ward-prosjektet. Kvalitativ metode skal benyttes ved informasjonsinnhenting. Besvarelsen leveres innen: 29. november 2004 Besvarelsen levert: Utført ved: Institutt for telematikk Veileder: Gro Underland Trondheim, 05/10-2004 Lill Kristiansen Faglærer Side 1

SAMMENDRAG I en verden der sykehus må tenke mer på effektivsering og prising av tjenester, har det vokst frem et behov for å se på hvordan en effektivisering på en avdeling best kan skje. Bruk av teleteknologi og informasjonsteknologi er blitt utpekt som verktøy for å oppnå dette. Institutt for telematikk ved NTNU i Trondheim har startet studentprosjekter som skal utvikle tjenester for helsevesenet. Ved studiet er det også en studieretning for telekommunikasjons, organisasjon og samfunn. Studenter ved denne studieretningen ble forelagt å se på behovet for IKT i helsevesenet og hvor det var mest hensiktsmessig å benytte slik teknologi. Denne oppgaven er et produkt av dette initiativet. En telematiker er ekspert innen sitt fagfelt, men sykehussektoren er et tverrfaglig miljø hvor flere fagmiljø møtes. Oppgaven gjør rede for aktuelle sosialteknologiske aspekter, samt at teknologiske aspekter blir fremlagt. For å undersøke hvordan en sykehusavdeling fungerte ble et kvalitativt studie utført med et kort hospiteringsopphold og intervjuer. Funn herfra blir fremlagt i oppgaven. Av behovene kartlagt i oppgaven er det spesielt behovet for en kontekstfølsom tjeneste som kan fortelle hvor en person er lokalisert og hvem denne personen er. Det argumenteres for at dette er en tjeneste som vil tilføre verdi til andre systemer, blant annet til oppgavefordeling og for å forhindre forstyrrelser. Behovet for en digitalisering av kommunikasjonen mellom avdelinger understrekes også. Oppgaven former en basis for en masteroppgave som vil bli utført våren 2005. Side 2

FORORD Denne prosjektoppgaven er skrevet ved Norges tekniske og naturvitenskaplige universitet (NTNU) og er en del av en mastergrad. Arbeidet har blitt utført i perioden august 2004 til november 2004. Takk til faglærer Lill Kristiansen og veileder Gro Underland for veiledning underveis. Videre har miljøet ved Norsk senter for elektroniske pasientjournaler vært til stor hjelp. Trondheim november 2004 Side 3

INNHOLD 1...7 1 INTRODUKSJON...7 1.1 MÅLET MED OPPGAVEN...7 1.2 DOMENEBESKRIVELSE...7 1.3 ANTAGELSER OG BEGRENSNINGER...8 1.4 OPPGAVENS OPPBYGNING...8 2...9 2 TEKNOLOGISK BAKGRUNN....9 2.1 MOBILITET...9 2.2 KONTEKST...9 2.3 ROLLER OG GRUPPER...12 2.4 TILSTANDSTYPER...12 2.5 SYNKRON OG ASYNKRON KOMMUNIKASJON...13 2.6 KALENDER...13 2.7 PUSH-TO-TALK, ELLER TRYKK-OG-SNAKK...14 2.8 SESJONER...15 2.9 SESSION INITIATION PROTOCOL (SIP)...15 2.10 SERVICEFRAME...17 3...19 3 SOSIALTEKNOLOGISK BAKGRUNN....19 3.1 REMEDIERING...19 3.2 SEMIOTIKK...21 3.3 MEDIETS BETYDNING FOR MENINGSSKAPNING...21 3.4 SCRIPT...23 4...25 4 SYKEHUSHVERDAGEN...25 4.1 AKTØRER...25 4.2 BESLUTNINGSPROSESS OG KUNNSKAPSDANNING...25 5...27 5 METODE...27 5.1 KVALITATIV METODE...27 5.2 INTERVJU...27 5.3 OBSERVASJON...28 5.4 UTVALG AV INFORMANTER...29 5.5 GJENNOMFØRING AV INTERVJU OG OBSERVASJON...29 5.6 GYLDIGHET TIL DATAMATRIALET/ REABILITET:...30 6...31 6 FUNN VED BRUK AV KVALITATIV METODE...31 6.1 EN AVDELINGS OPPBYGNING...31 6.2 TILGJENGELIG MASKINVARE...32 6.3 RINGEKNAPPEN OG STUDIER AV DEN...33 6.4 PROGRAMVARE...35 6.4.1 Doculive...36 6.4.2 Kunrad...37 6.4.3 RoS Rekvisisjon og svar (her for blodprøver)...37 6.4.4 Ambulansebestilling på nett...38 6.4.5 PortørCom...38 Side 4

6.4.6 PAS...38 6.4.7 Cytodyse...38 6.4.8 Prøvesvar...38 6.4.9 Kilden...38 6.4.10 Fastlegeregisteret...39 6.5 STREKKODEBRUK...39 6.6 EPIKRISESKRIVING...39 6.7 LOVEN VERSUS NORMEN...40 6.8 PAPIRLØSNINGENE...40 6.8.1 Rekvisisjoner...40 6.8.2 Dokumentasjon...41 7...42 7 DISKUSJON...42 7.1 BEHOVET....42 7.2 RAMMEBETINGELSER FOR UTVIKLING...43 7.3 KOMBINASJONSLØSNINGER OG FLEKSIBILITET...44 7.4 EFFEKTIVISERING ELLER HØYERE KVALITET?...44 7.5 SETTING AV KONTEKST OG TILSTAND...46 7.6 ROLLER, GRUPPER, TILGANGSNIVÅ...49 7.7 FORDELING AV OPPGAVER...49 7.8 RIKTIG INFORMASJON TIL RIKTIG TID KVALIFISERT GJETTING...51 7.9 MELDINGER MELLOM SYKEHUSANSATTE, ET UTVIDET MELDINGSBEGREP...51 7.10 DIKTERING TIL JOURNALEN TRÅDLØS, UMIDDELBAR OG TIL RIKTIG JOURNAL...52 7.11 REKVISISJONER...52 8...54 8 KONKLUSJON...54 8.1 BESKREVET BEHOV...54 8.2 FORESLÅTTE TILTAK OG VALG...54 9...57 9 REFERANSER...57 10...61 10 APPENDIX A INTERVJUGUIDE...61 11...N/A 11 APPENDIX B IKKE SOM PDF...N/A 12...N/A 12 APPENDIX C IKKE SOM PFD...N/A Side 5

FIGURLISTE Figur 2.1. Modell som forklarer rollers og gruppers relasjon med person og avdeling (min modell)...6 Figur 2.2. Forskjellen i utnyttelse av nettet mellom vanlig telefoni og trykk og snakk (min modell)...9 Figur 2.3. En SIP-til-SIP samtale med videresending av oppgallet (Schulzrinne og Wedlund 2001...11 Figur 3.1. En tidlig remediering av skriverbordet i et grafisk grensesnitt (Preece et al. 2002)...14 Figur 3.2. Remodellert skrivebord som er mer tilpasset mediet. Fra 2004 (min modell)...14 Figur 4.1. Lams fire kunnskapsformer (Lam 2000)...20 Figur 6.1. Lystavle i korridor (Haug et al. 2004)...27 Figur 7.1. Typer kunnskapsutveksling på et sykehus (etter Underland 2004)...38 Figur 7.2. IS0 13407 prosesser og avhengigheter i en brukersentrert utvikling (min modell, etter ISO 13407)...40 Figur 7.3. Grader av kontekst, fra manuell til automatisk på en skala fra en til ni (min modell)...40 Figur 7.4. Et eksempel på hvordan en ansattoversikt kan se ut (min modell)...42 Figur 7.5. Diagram over hvordan grupper kan hjelpe til å sette tilgangsnivå og informasjonsbehov (min modell)...43 Side 6

1 INTRODUKSJON Denne oppgaven er en naturlig følge av en rekke tidligere student- og forskningsprosjekt. Prosjektet er en del av en gruppe på fire som dette semesteret har sett på bruk av kommunikasjonsteknologi i helsevesenet. To oppgaver med en tverrfaglig fokus, inkludert min, og to oppgaver med en fokus på systemutvikling. Videre har flere eksperter i team-grupper jobbet med kommunikasjonsløsninger i helsevesenet. Av disse er det verdt å nevne gruppen som så på ringeknappsystemet ved St. Olavs hospital (Haug et al. 2004). Forthun (2004) så også på aspekter som vedrører denne oppgaven, men fra et systemutviklings-ståsted. Det har i de siste årene blitt satset store ressurser på teknologi i helsevesenet. Sosialog helsedirektoratet peker i sin handlingsplan for ehelse (2004 til 2007) på at det i fremtiden blir flere pleietrengende,og et økt behov for samarbeid mellom spesialisthelsetjenester,allmennleger og pleie- og omsorgstjenester. (S@mspill 2007, 2004). Til nå har utvikling av IKT-løsninger for helsesektoren vært preget av mange lokale initiativ og mangel på samkjøring. Dette har ført til at det finnes mange forskjellige systemer, og at disse ikke alltid snakker sammen, eller er forskningsbasert utformet. De kommersielle aktørene er også på banen, og i den forbindelse er det interessant å se på vilket løsninger som er hensiktsmessig å bruke ressurser på. Flere forskningsprosjekt har understreket betydningen av kontekstinformasjon og tilstandssetting. Deeds et.al. (2001) brukte for eksempel automatisk lokalisering og en sentral oppgavebehandler som fordelte oppgaver. Murphy (1997, i Deeds et al. 2001) fant at 51% av alle oppgaver utført av en sykepleier kunne vært utført av en mindre kvalifisert helsearbeider. Underland og Melby(2003) undersøkte hvorfor ikke de elektroniske pasientjournalene ble brukt i større grad og Underland (2004) skriver om Kunnskap, formidling og informasjonsteknologi på sykehus. Mye forskning er gjort av sosiologer og etnografer. Dette prosjektet skal forsøke å knytte denne forskningen opp mot det teknologiske fagmiljøet. 1.1 Målet med oppgaven Oppgaven skal se på operativ personaladministrasjon og prioritering av oppgaver ved hjelp av kommunikasjonsteknologi i helsesektoren. Oppgaven skal beskrive behovet og skissere tekniske løsninger. Det skal først og fremst sees på meldinger mellom de ansatte, og i mindre grad på meldinger mellom ansatt og pasient. Oppgaven skal fokusere på å tilføre en forståelse av hvilket behov teknologien kan tilfredstille på sykehuset. Det er i tillegg et mål ved oppgaven å gi et helhetlig innblikk i bruk av telekommunikasjon i helsevesenet. Arbeidet skal også legge grobunn for en hovedoppgave våren 2005. 1.2 Domenebeskrivelse Studiet ble utført på St.Olavs hospital i Trondheim. Sykehuset er regionsykehus for Midt-Norge og betjener personer fra hele regionen. Sykehuset er for tiden under stor ombygging. Trondheim som by har omtrent 100000 innbyggere pluss 25000 studenter. NTNU ligger i Trondheim. I tillegg har blant annet Sintef, DIPS, Tieto Enator og Siemens Side 7

virksomhet i byen. Norsk senter for elektronisk pasientjournal ble lagt til Trondheim i 2003. 1.3 Antagelser og begrensninger Oppgavens mål har ikke vært å finne opp noe ny teknologi, ei heller nye samfunnsvitenskaplige metoder. Det er ikke i denne oppgaves intensjon å utrede de forskjellige leverandørers løsninger, men for oversiktens skyld, og fordi observasjon og intervju kom inn på tema, vil en del forskjellige løsninger kortfattet blir fremstilt i kapittel 6. Oppgaven er skrevet på norsk, fordi den er lokalt orientert mot forhold på norske sykehus, og da spesielt ved St.Olavs Hospital i Trondheim, og en internasjonalisering av språket kunne gjort den mer almenngyldig. Videre er norske sykehusuttrykk vanskelige å oversette uten spesiell sykehusfaglig bakgrunn. Dette har dog ført til at en del engelske uttrykk har blitt oversatt og da spesielt tekniske uttrykk. Alle oversettelsene er gjort etter beste evne. Oppgaven er begrenset til helsearbeiders og deres operative hverdag. Videre er det forsøkt å fokusere på telekommunikasjonsløsninger mer enn IT-løsninger. De stedene det har vært naturlig å nevne IT-systemer og IT-løsninger er dette gjort for helhetens del. 1.4 Oppgavens oppbygning. I kapittel to vil jeg gjennomgå en del tekniske aspekter som en teknologisk bakgrunn. I kapittel tre vil jeg gjøre rede for de sosialteknologiske aspektene jeg har funnet relevante for oppgaven. I kapittel fire ser jeg på hvordan sykehushverdagen arter seg og i kapittel fem redgjør jeg for aktuell metodeteori. I kapittel seks gjennomgås funnene i det kvalitative studiet. I kapittel syv diskuterer jeg behov og løsninger før det konkluderes i kapittel åtte. Kapittel ni inneholder en fullstendig referanseliste. Side 8

2 TEKNOLOGISK BAKGRUNN. I dette kapittelet vil aktuell teknologisk terminologi og teknologi bli beskrevet. Begrepene mobilitet, kontekst og kontekstfølsomhet, roller og grupper, tilstandstyper og sesjoner vil bli beskrevet. I tillegg vil elektronisk kalender, Push-to-talk og PoC, SIP og Service Frame bli beskrevet. For de av leserene uten data- eller telekommunikasjonsbakgrunn kan delkapittlene om SIP og Service Frame inneholde fagtermer som ikke er kjent, og heller ikke forklart inngående. Dette 2.1 Mobilitet Mobilitet er et mye brukt uttrykk; noen ganger er meningen selvsagt, andre ganger bør mobiliteten spesifiseres nærmere. Generelt kan mobilitet sies å være oppnådd når det er mulig å levere tjenester til en bruker når som helst og hvor som helst. Videre kan vi se på mobilitet ut i fra en brukers synspunkt, og dele opp i fem grupper(do, 2004): Terminalmobilitet det er mulig å flytte en mobil enhet (PDA, bærbar PC etc.) og opprettholde alle tjenestene. Personmobilitet det er mulig for en person å få tilgang til alle ressurser selv om han eller hun flytter seg til en annen terminal og et annet sted. Sesjonsmobilitet som et tillegg til de to overnevnte er det mulig å flytte terminal og person uten å avbryte en sesjon. Mer om sesjoner i delkapittel 2.8. Rollemobilitet gjør det mulig og enkelt skifte mellom roller og få tilgang til de rollespesifikke preferansene. Mer om roller i delkapittel 2.3. I tillegg kan mobilitet deles opp etter hvor tilgjengelig en tjeneste er. Da snakker man gjerne om diskret og kontinuerlig mobilitet. Kontinuerlig mobilitet tar i bruk sesjonsmobilitet slik at man til enhver tid har tilgang til tjenesten. GSM-telefoni er i utstrakt grad en slik tjeneste. Med diskret mobilitet vil en tjeneste for eksempel kun være tilgjengelig fra hjemmekontoret og fra kontoret. (Do, 2004) 2.2 Kontekst Etterhvert som databruken vår blir stadig mer mobil er konteksten vi befinner oss i når vi bruker datatjenester kommet i fokus. Kontekstfølsomme (context aware) datatjenester blir stadig nevnt i forbindelse med mobile løsninger. Context is any information that can be used to characterize the situation of an entity. An entity is a person, place, or object that is considered relevant to the interaction between a user and an application, including the user and applications themselves. Dey(2001) Kontekst blir av Dey (2001) definert som den informasjonen som kan bli brukt for å karakterisere situasjonen til en entitet. En entitet er en person, et sted eller et objekt som kan sies å være relevant for interaksjonen mellom en bruker og en applikasjon, inkludert brukeren og applikasjonen selv (min oversettelse). Side 9

Kontekst i en bestemt situasjon er vanskelig å definere og avgrense helt presist, og at definisjonen blir et produkt av den bakgrunnen du har. Dourish(2004) lister videre fire punkter han mener er beskrivende for deys definisjon av kontekst: 1. Kontekst er en form for informasjon. 2. Kontekst er troverdig. 3. Konteksten er stabil. 4. Kontekst og aktivitet er mulig å skille fra hverandre. Dourish(2004) på sin side ønsker å se bredere på dette, og endrer disse til at: 1. Kontekst er noe informasjonen har, mer enn at konteksten er informasjon i seg selv. 2. Kontekst blir definert dynamisk, og er ikke statisk og bestemt på forhånd. 3. Konteksten er ikke noe stabilt, men noe som blir tilordnet hver enkelt hendelse og til hver situasjon. 4. Kontekst kommer ut av aktiviteten, og må dannes og vedlikeholdes av aktiviteten den finnes med andre ord ikke uten å være skapt av aktiviteten. Kontekst kan sies å ha to sider. På den ene siden den teknologiske ikt-siden hvor kontekst har rollen som et verktøy for utvikleren. På den andre siden har vi den sosialvitenskapelige konteksten. Denne står det mer om i kapittel 3.5. Deys(2001) definisjon er noe mer spesifikk mot utviklingsmiljøer enn Dourish(2004) som skriver mer allment om kontekst, og får med konteksten som en sosialvitenskapelig sammenheng. Ved å også se på de samfunsvitenskaplige sidene ved kontekst er Dourish(2004) definisjon mer allmenngyldig. Samtidig blir det for mange vagere siden dette er enklere for utviklere å fastsette kontekster hvis de kan forhåndsbestemmes og sees på som informasjon. Det er med andre ord en motsetning mellom ønske om å beskrive enhver situasjon med enkle attributter, som i de fire første punktene, og ønske om å støtte enhver kompleks situasjon, som i den siste punktlisten. Kontekstuelt innhold er problematisk å ta hensyn til. Her er det snakk om den relevans forskjellige aspekter har til konteksten. Mening skapes på grunn av interaksjonen, som er et resultat av vårt engasjement. (Dourish 2001). Hvis to personer snakker sammen har deres tidligere historie og deres gjensidige forståelse av tema for diskusjonen noe å si for konteksten. Problemet oppstår i avgrensningen. Hvor mye skal man ta hensyn til? Har gårsdagens tap for favorittlaget i ligaen noe å si når samtalen er om et helt annet emne? Han kan være lettere å irritere og kanskje ha vanskelig å konsentrere seg? Fotballkampen er ikke direkte relevant for samtalen, men heller ikke fullstendig irrelevant. Hvis dette eksempelet overføres til en sykehushverdag kan vi si at hvor lenge en pleier har vært på avdelingen kan ha noe å si på konteksten, men skal også fakta som antall nye pasienter siste døgn eller uværet på vestlandet ha noe å si. Det er vanskelig å se hvor spesifikk slik informasjon kan være før arbeidsmengden ved å vedlikeholde den blir for stor, eller feilkildene som blir introdusert for mange. Et mulig kriterium kan for eksempel være at en portør ikke skal være tilgjengelig for et oppdrag angående sin egen familie, fordi portører blant annet henter mennesker som dør på sykehuset. Side 10

Når informasjon skal presenteres på små skjermer med penn, små knapper eller berøring som innput i stedet for tastatur og mus, er det viktig at den informasjonen som presenteres er relevant for brukerens kontekst. Det er dette som her kalles kontekstfølsomhet, fra det engelske uttrykket contect-awareness 1. I en ideell verden vil systemet ditt presentere de riktig data og utføre den riktige operasjonen til riktig tid. Selv med utviklere med domenekjennskap og tverrfaglige prosjekt er det likevel ingen grunn til å tro man kommer opp med alle aktuelle situasjoner og problemstillinger. Løsningen på dette er å ha systemer som lærer brukerens behov og dynamisk forandrer fremstillingen av informasjonen. Har kan vi si Dourish (2001) utvidede diskurs best dekker vårt behov. Vi kan snakke om forskjellige typer informasjon vi forholder oss til i arbeidet med en kontekstfølsom applikasjon. Vi har personene som skal benytte systemet, stedet eller lokasjonen hvor applikasjonen skal brukes og systemkomponentene, terminalene og gjenstandene som er i bruk. Videre syntes det hensiktsmessig å benytte Dey, Salber og Abowds (2001) fire-deling av typer kontekst: 1. Identifiserbarhet. Informasjonen må kunne tilordnes en unik identifikator, og informasjonen i seg selv må være identifiserbar. Dette kan for eksempel være at hver terminal har en MAC 2 -adresse eller at hver person har et unikt brukernavn. 2. Lokasjon. Her er det ønskelig med en så nøyaktig informasjon som mulig om entitetene i systemet. I tillegg til at det er interssant hvor entiteten er, i et todimensjonalt bilde. Også høyde over bakken, hvilken vei den er holdt i forhold til en annen entitet, hvor nærme den er en annen enhet etc. er interessant. Et eksempel kan være at en pleier er inne på hos en pasient og står rettet mot en pasients seng. Hvis du får informasjon på skjermen som skal verifiseres av pasienten vil det da være essensielt at du får opp informasjon om riktig pasient og at den kommer opp på en form pasienten forstår. 3. Status eller tilstand. For en person har vi her opptatt, til lunsj og andre tilstander slik en kjenner de fra øyeblikksmelding-programmer. For en applikasjon kan det være oppe eller nede. For en gjenstand eller plass kan temperatur være en statusbeskjed, men også hvorvidt gjenstanden er ledig slik at den kan brukes kan være en slik beskjed. For mer om tilstand se kapittel 2.6. 4. Tid. Særlig sammen med annen informasjon kan tid og tidsbruk gi mye informasjon vi er interessert i. Det å vite når enhver handling har skjedd er verdifullt. En økende avansert kombinering av disse forskjellige typene kontekst vil kunne gi oss en god indikator på tilstanden til personen eller gjenstanden, og dette kan videre brukes til å presentere riktig innhold til riktig tid og på riktig form. En forholdsvis ny faktor er muligheten til interaksjon over flere platformer samtidig. Kombinasjonen av forsjellige aktive enheter kan være med å beskrive enheten, 1 Andre engelske uttrykk som representerer nye former for interaksjon mellom teknologi og verden vi lever i er ubiquitous computing (Weiser, 1991), context-aware computing (Moran and Dourish, 2001), pervasive computing (Ark and Selker, 1999) og embodied interaction (Dourish, 2001) (i Dourish 2004). 2 MAC = Medium Access Control Side 11

samtidig som det introduserer kompleksitet i form av at det må avgjøres hvilket opplysninger som skal vektlegges. En annen ting som kjennetegner nyere mobile systemer er at mye av systemet er skjult for brukeren. Eksempelet ved at du setter tilstanden din i øyeblikksmeldingprogrammet ditt er således atypisk. Det vil være mer sannsynlig at tilstanden din bestemmes automatisk, for eksempel når du settes til å være borte hvis du ikke bruker datamaskinen din på ti minutter eller tar i bruk en annen terminal. I en sykehushverdag vil en fornuftig bruk av kontekstfølsomme applikasjoner og systemer kunne spare tid og krefter og kanskje også gjøre teknologien så åpenbart nyttig at helsepersonellet vil ha lavere terskel for å ta det i bruk. 2.3 Roller og grupper For å bestemme hvilken type informasjon en person skal ha tilgang til, og kanskje like viktig, hvilken informasjon personen til enhver tid har bruk for, kan roller være til hjelp. Elmasri og Navathe(2000:55) forklarer at hver entitiestype som deltar i en relasjonstype spiller en rolle i denne relasjonen. En rolle kan være en tilhørighet, en identitet eller en oppgave en person på avdelingen har, for eksempel evakueringsansvar eller medisinansvar, og denne rollen kan skifte flere ganger om dagen. Som en rolle kan også regnes stillingen din på avdelingen. En person fyller en stilling som tilhører en gruppe på posten. Siden en gruppe kan bestå av en rolle, som fylles av en person kan dette meget enkelt illusteres som i illustrasjon 2.1. Figur 2.1. Modell som forklarer rollers og gruppers relasjon med person og avdeling. 2.4 Tilstandstyper Et konsept mange kjenner fra å ha brukt øyeblikksmeldinger på internett er tilstand eller status. Denne sier stort sett noe om muligheten for å kontakte deg om du er logget av, borte, opptatt, ute til lunsj eller tilgjengelig. På samme måte kjenner vi tilstanden til en bok på biblioteket, det kan være utlånt, tapt eller tilgjengelig. I tillegg kan vi finne opplysninger om hvor lenge den er utlånt og om det er venteliste på boken. Hvis boken er tilgjengelig kan vi se hvor boken skal stå, og om vi kan bestille Side 12

den hvis den er på en annen avdeling enn den lokale filialen. Her bruker vi flere av kontekstelementene. Hvis boken hadde hatt en sensor på seg, og biblioteket hadde vært utstyrt med søkerøyer kunne man også bestemt hvor i lokale boken faktisk var, og ikke bare hvor den skulle være plassert. All denne informasjonen kunne med andre ord sagt om boken var tilgjengelig for meg eller ikke. På denne måten kan vi si at tilstanden til en person eller en gjenstand er produktet av all kontektsinformasjonen vi har samlet. Automatisk satt tilstand er å foretrekke i en sykehushverdag, men enkelte ganger kan en fysisk handling verifisere brukeren og dermed gjøre systemet sikrere. Hvis en lege for eksempel bruker strekkodeleser (innebygget i en del håndholdte terminaler) til å scanne seg selv, pasienten i sengen han er hos og sengen pasienten ligger i vil dette kunne verifisere systemets informasjon om pasienten, legen og sengen. Tilstanden til legen kunne således blitt satt til hos pasient Ole Olsen eller noe annet (diskusjon om hva som er mulig og hensiktsmessig følger i kapittel 7), sengen kunne fått oppdatert info om at den var i bruk og at det var Ole Olsen som brukte den. En fysisk handling som lesing av en strekkode kan være en fornuftig måte å gi beskjed til systemet om hvor du er og hva du vil, men dette forutsetter av alle objekt har strekkode, og at disse er på riktig plass (med objektet). Det er også mulig å sette en del informasjon automatisk ved hjelp av andre systemer. Enten ved å hente ut informasjon automatisk(for eksempel hvem som er på vakt) eller ved at systemet trekker ut informasjon fra personen eller gjenstanden uten at denne gjør en aktiv handling. For eksempel med sensorer og automatisk lokalisering. 2.5 Synkron og asynkron kommunikasjon. I en sykehussetting er det ikke alltid man har muligheten til å svare på en henvendelse med en gang. Asynkron kommunikasjon kan derfor bli brukt. Synkron kommunikasjon er for eksempel en telefonsamtale hvor du får svar med en gang, eller en samtale ansikt til ansikt. Fordelene med denne typen kommunikasjon er at den er umiddelbar, og at man får tilbakemelding med en gang. Det er større muligheter til å stille oppklarende spørsmål og finne ut om man har fortstått ting på samme måte. Dette er på den annen side tidkrevende, og hvis man ikke setter av tiden dette tar, kan synkron kommunikasjon lett lede til misforståelser. Asynkron kommunikasjon er for eksempel brev eller e-post. Brev er svært asynkron, i og med at terskelen for å sende et brev er høy, både i tidsbruk og kostnad. E-post på den annen side koster lite (når man først har en datamaskin tilkoblet internettet), og når frem til mottakeren nærmest umiddelbart. Likevel er både e-post og øyblikksmeldinger mer asynkron enn for eksempel en telefonsamtale, fordi mottakeren selv kan velge når han eller hun vil lese meldingen. 2.6 Kalender I disse dager er det ute et stort anbud på Helse Midt-Norges personalhåndteringssystem. Det er naturlig å forvente at denne leverandøren knytter Side 13

de ansatte opp mot en kalender, og at denne igjen kan fortelle hvem som er på jobb når, og hvilke ressurser som er ledige. 3 Det ble utført et kvalitativt studie og under det første intervjuet uttrykte pleieren et ønske om større mulighet til å bidra i forhold til arbeidsplanen og turnusen sin 4. Under observasjonen på sengeposten kom det også frem at de ikke visste stort om hvem som skulle komme på jobb, hvem som ikke var der og hvem som skulle på kurs. En interaktiv kalender som ga denne informasjonen virker derfor fornuftig, og kan også være et nyttig verktøy for administrasjonen på avdelingen. Videre kan informajon fra de ansattes kalender være informasjon tilgjengelig for tilstandsbestemmelse. 2.7 Push-to-talk, eller trykk-og-snakk Push-to-talk er navnet på halv duplex 5 og pakkebasert sanntids-talemeldings-system (walkie-talkie-type) som er gjort tilgjengelig via det mobile nettet. Push-to-talk over Cellular(PoC) er navnet på Ericsson, Motorola, Nokia og Siemens felles plattform som i stor grad er godtatt av Open Mobile Alliance (OMA) og som de håper skal bli det neste store på markedet.(nokia, 2003; Medman et al. 2004) Konseptet er at du kan ta kontakt med en eller flere av dine venner på en gang for å snakke inn en melding. Normalt vil du ikke besvare samtalen, den vil komme direkte ut på høretelefonen. Man kan snakke til en, eller til mange på en gang, gruppemedlemmene kan fortløpende, ved egen hjelp melde seg av og på grupper. (Northstream AB, 2004) Push-to-talk kommer på gsm-telefoner fra de fleste produsenter og tilbys som en tjeneste fra teleoperatøren. Å tilby tjenesten over GPRS, EGPRS eller EDGE gir god utnyttelse av båndbredden og er rimelig for teleoperatøren (og mulig også forbrukeren). Dette er vist i figur 2.2. En PoC-samtale sender data kun når noen trykker og sender. Sesjonen kan enten opprettes for hver gang eller opprettes en gang for flere meldinger med liten tid i mellom. Når noen snakker sendes det heller ikke data hele tiden fordi vi av og til er stille, men dette er likt for PoC og POTS 6, og utgjør ingen forskjell. 3 Samtale med Visma Business og Siemens på HelsIT 2004 i Trondheim bekreftet de at de satset på en slik løsning. 4 Dette blir ofte omtalt som interaktivitet i forhold til turnusen og arbeidsplanen. 5 Halv duplex betyr at du kan sende data i begge retninger, men ikke samtidig. 6 Plain Old Telephone System eller Service god gammeldags telefoni Side 14

Figur 2.2 Forskjellen i utnyttelse av nettet mellom vanlig telefoni og trykk og snakk. En slik tjeneste er ikke nødvendigvis interessant for bruk i helsesektoren, men den benytter tale over IP 7 og SIP 8, og er derfor en fin illustrasjon på hvordan teknologien kan brukes. For noen vil kanskje tjenesten som den er i dag være nyttig, men for andre vil den kunne være et utgangspunkt for tjenester som kan tas i bruk. Hvordan mottaket av meldingen håndteres er for eksempel uavhengig av teknologien i nettet. (Kan for eksempel skje med en meldingssentral) 2.8 Sesjoner Når uttrykket sesjon eller det engelske sessions brukes innenfor telekommunkasjon menes den perioden man opprettholder en forbindelse. Når to mennesker ringer hverandre starter man med andre ord en sesjon når mottakeren løfter av røret, og avslutter den når samtalen avbrytes. På samme måte settes det også opp en sesjon før man sender over en SMS 9 -melding. Denne sesjonen er mye kortere, men prinsippet er det samme. Når du sender en tekstmelding til mange mottakere begynner det å bli litt vanskeligere å holde oversikt over sesjonene. Sesjonshåndtering er derfor viktig. I denne oppgaven ser vi på Sesjonsinitialiseringsprotokollen (SIP) som samarbeider med Sesjonsbeskrivelsesprotokollen (SDP) 2.9 Session Initiation Protocol (SIP) Session Initiation Protocol (SIP) ble utviklet av Internet Engenering Task Force(IETF) som en del av internett multimediakonferanse-arkitekturen(imca 10 ). Den ble laget med ønske om å benytte seg av allerede eksisterende 7 her: Internet Protocol versjon fire 8 Session Initiation Protocol, se kapittel 2.9 9 Short Messaging Service en melding er på 160 tegn. 10 Engelsk: The Internet Multimedia Conferencing Architecture Side 15

internettprotokoller som IP, UDP 11, TCP 12, DNS 13 med flere.(johnston, 2001). Ved hjelp av SIP kan man sette opp sesjoner over et IP-nettverk for enheter som ønsker å kommunisere. En sesjon er her enhver interaktiv kommunikasjon mellom to eller flere. Dette kan være det vi kjenner som en vanlig telefonsamtale, en samtale i et interaktivt praterom eller en multimediakonferanse med flere deltagere. SIP setter opp samtalen, og lar deg kommunisere over hvilken mediestrøm du måtte ønske, for eksempel med RTP 14, før SIP igjen avslutter samtalen. (Schulzrinne og Wedlund 2001) Noe av fordelen med SIP er at det er mulig å utvide den og tilpasse den til de fleste formål. Det kommer derfor stadig nye utvidelser. SIP brukes gjerne sammen med SDP 15 som karakteriserer mediestrømmen. SIP er valgt av 3GPP 16 som den foretrukne signaleringsprotokollen innenfor IMS 17 (Nortel Networks 2003), og det er derfor mulig SIP vil bli mer sentralt når UMTS 18 lanseres for fullt. Protokollen benytter seg av allerede utviklede løsninger som fungerer godt, og bruker blant annet samme adresseringsmetode som i HTTP 19 og SMTP 20. Fra HTTP låner SIP klient-tjener design og bruken av URLer 21 og fra SMTP brukes tekstkodingen og måten meldingen er bygget opp på. En SIP-melding har et hode med adressefelt og informasjon om innholdet slik en e-postmelding har, med to, from, date og subject som indikatorer. Adressen ser ut som en e-postadresse og ved hjelp av DNS rutes meldingen riktig. Det er mulig å fortelle hvordan request det dreier seg om og respondere i forhold til dette. Meldingen 180 betyr for eksempel ringing og 200 betyr OK. Vanligvis vil man sende 180 Ringing, men teksten kunne like gjerne vært Sonner eller noe annet. Meldingskodene følger, med noen tillegg, samme form som i HTTP. 404 Not Found er for eksempel en gyldig feilmelding både for HTTP og for SIP (Johnston 2001). Et eksempel på kommunikasjon mellom SIP-tilrettelagte enheter er vist i figur 2.3. Her ser vi at det først sendes en INVITE melding til en adresse som ligner en e-post adresse, men med "sip:" foran og SIP/2.0 bak. Proxyen ruter henvendelsen videre og den havner hos b.macrosoft hvor de leter etter Bob. Bob på sin side har gått bort til Carol. INVITEmeldingen sendes derfor til Carol, men To: er fortsatt til Bob. Når 200 OK meldingen sendes er det verdt å legge merke til at meldingen ikke "snus". To: er fortsatt til Bob, selv om det er Bob som svarer OK til Alice. Etter at samtalen så er satt opp kan de snakke sammen med en RTP-sesjon. Dette foregår mellom punkt 11 og 12. Når samtalen er slutt avslutter de det hele ved å sende en BYE-melding som bekreftes med en OK-melding. 11 UDP= User Datagram Protocol. 12 TCP = Transmission Control Protocol. 13 DNS = Domaine Name Server 14 RTP = Real-time Tranfer Protocol 15 SDP = Session Description Protocol 16 3GPP = Third Generation Partnership Project 17 IMS = IP Multimedia Subsystem 18 UMTS = tredje generasjon mobilsystem = Universal Mobile Telecommunications System 19 HTTP = HyperText Transfer Protocol 20 SMTP = Simple Mail Tranfer Protocol 21 URL = Uniform Resourse Locators Side 16

Hensiktsmessig bruk av kommunikasjonsteknologi i helsevesenet. Figur 2.3. En SIP-til-SIP samtale med videresending av oppkallet. (Schulzrinne og Wedlund 2001) Det spiller ingen noen rolle hvor man logger seg på, man får tilgang til den samme informasjonen og kan nåes med samme adresse hele tiden. I tillegg ligger det muligheter i SIP-rammeverket for øyeblikksmelding, overføring til andre tjenester, callsenter-tjenester, push-to-talk og tilstandsoppdateringer. Det er med andre ord muligheter for å si at jeg er opptatt og vil kun ha samtaler som er svært viktige, resten av meldingene ønsker jeg at skal gå til telefonsvareren min. SIP er ikke bare IPtelefoni, selv om dette er en av tjenestene som er mulig. Det er for tiden to standarder for signalering og kontroll over internett-telefoni. I tillegg til SIP som er IETFs anbefaling har vi H.323 som er ITU-Ts 22 valg. Singh og Schulzrinne(2000) viser at disse kan snakke sammen, og at man dermed kan oppnå full interoptabilitet. Singh, Nambi og Schulzrinne(2002) har også vist hvordan standarden VoiceXML kan kombineres med SIP. 2.10 ServiceFrame PATS-laben ved Institutt for Telematikk23 ved NTNU, og mange av utviklingsprosjektene som går ved ITEM tar i bruk Service Frame. Service Frame er et rammeverk for å utvikle tjenester uten å være avhengig av et spesielt nettverk eller noen spesielle tjenester i serveren. Målet med Service Frame har vært å kunne utvikle tjenester ved hjelp av modellering, og da særlig ved bruk av UML 2.0 (Unified Modelling Lanugage) Utvikleren skal med andre ord bruke mer tid på å se på 22 International Telecommunication Union Telecom Standarisation Institutt for telematikk blir ofte forkortet ITEM. PATS-laben er en telekommunikasjonslab ved ITEM, og et samarbeid mellom NTNU, Telenor, Erickson og Hewlett-Packard. 23 Side 17

funksjonalitet i tjenesten, og benytte rammerverket i Service Frame for å aksesserer resursene i nettet.(bræk, Husa og Melby, 2002) Service Frame skal videre kunne tilby avanserte tjenester, som Bræk, Husa og Melby (2002) definerer som en kombinasjon av: tradisjonelle tjenester multimediatjenester web- og informasjonstjenester meldingstjenester individualiserte og lokasjon og kontekstfølsomme tjenester ServiceFrame tilbyr ikke sluttbrukertjenester, men et rammeverk som applikasjoner kan bygges på. Flere av studentprosjektene de siste årene har benyttet Service Frame. For eksempel benytter Forthun (2003) en User Agent og en Group Agent for å lage et rammeverk for tjenester som benytter gruppekommunikasjon på en sykehusavdeling og Alsnes (2003) oppgave tilbyr lokasjonsdata til Service Frame-komponenter. Side 18

3 SOSIALTEKNOLOGISK BAKGRUNN. I dette kapittelet vil aktuell sosialteknologisk terminologi bli beskrevet. Mediering og remediering, semiotikk og mediets betydning for meningsskapning vil bli fremlagt. Et produkts script vil bli forklart i siste del. Brukerenes forskjellige profesjoner,og de skiftene kravene fra avdeling til avdeling stiller store krav til IKT-systemer. Deres evne til å tilpasse seg de forkjellige konvensjonene som gjelder i hvert miljø er avgjørende for nytteverdien. En lege og en sykepleier har forskjellig ståsted i sin tolkning, og dette må tas hensyn til. Det syntes derfor fornuftig å se på en del aspekter som kan hjelpe oss å se mulighetene ved innføringen av mer IKT-verktøy i helsesektoren. 3.1 Remediering Remediering vil si at et medium blir representert i et annet medium. Bostad sier for eksempel at Det foregår en remediering når ytringer i et medium, f.eks skrift og tale, blir representert i et annet medium (2000). Språk, bilder, lyder, filmer kan være medier som skaper relasjoner mellom et uttrykk (f.eks et bilde) og innholdet i det uttrykket. Remediering er utvidelser og remodelleringer av slike medier. Medier som er innvevd i vårt daglige fysiske miljø, slik for eksempel tv, aviser og radio er for de fleste av oss i dag, kan ved remediering og remodellering utvide dette miljøet. (Bolter og Grusin:183). Som et eksempel kan vi se på e-post og øyeblikksmeldinger 24. Det befinner seg i en mellomstilling mellom skriftlige, muntlige og visuelle kommunikasjonsformer. De er skriftlige sjangere, men har i seg mange karakteristikker fra muntlig samtale. Umiddelbarheten kan en nesten simulere en ansikt-til-ansikt-samtale, eller en telefonsamtale. Bostad kaller e-post for asynkron dialog (1999). Dette reflekteres også gjennom konvensjonene som har utviklet seg rundt skriving av slike meldinger; en kan tillate seg å være mer uformell enn i et brev og bruke tegn som viser sinnstemning 25. På grunnlag av dette kan vi si at e-post og IM remedierer både skriftlige brev og muntlige samtaler, også mellom flere enn to personer gjennom bruk av e-postlister og virituelle samtalerom 26. En EPJ og en elektronisk epikrise kan sees på som en remediering av henholdsvis den gamle papirjournalen og den papirbaserte epikrisen. En EPJ er med andre ord ikke en enkel erstatning for papirjournalen, men en utnyttelse av de teknologiske mulighetene (Coiera 2003) Ved at medium remodelleres vil dette tilføre en tilleggsnytte for brukeren ved at man også utnytter mediumets egenskaper. Skrivebordet i vindusbaserte operativsystemer kan illustrere dette. I starten var det så likt det virkelige skrivebordet som mulig, mens det etterhvert har fått flere og flere nye egenskaper man ikke finner ved det fysiske skrivebordet. 24 Engelsk: instant messaging - IM 25 Smilefjes eller såkalte emoticons følelsesikoner. :-) = jeg smiler :-D = jeg ler @- -,--- = en rose etc. 26 Også kalt Chat-rom eller konferanser. Dette er vinduer der flere enn to personer kan kommunisere med skriftlige meldinger samtidig. Side 19

Figur 3.1. En tidlig remediering av skrivebordet i et grafisk grensesnitt (Preece et al.2002) 27 Figur 3.2. Remodellert skrivebord som er mer tilpasset mediet. Fra 2004 Figur 3.1 viser en av de første skrivebordene som ble presentert i et grafisk grensesnitt. Likhetene med skrivebordet hjemme er fremtredene. Figur 3.2 viser hvordan et skrivebord kan se ut i dag. I dette tilfelle er gule post-it-lapper remediert og klistret på skrivebordet. Videre ser vi at menyer og valgmuligheter er blitt flere, og de individuelle tilpasningene store. Bakgrunnen kan være et familiebilde og 27 Grensesnittet er General Magics forsøk på et 3D grensesnitt: Magic Cap Side 20

magene kan tilpasses etter brukerens ønske. Disken har fått et disk-ikon og usbminnebrikken som er satt inn har fått et ikon som likner en diskettstasjon. Mappen med rot henspeiler på det kjente arkivsystemet med mappestruktur. Det går også an å bytte skrivebord etter hvilken rolle brukeren har og hvilken modus han eller hun er i. Dette kan for eksempel være et skrivebord for jobbing med multimedia, et for spill og et siste for arbeid. Videre forandres skrivebordet etter hvilken bruker som er aktiv. Vår kultur ønsker både å øke bruken av mediene og samtidig fjerne alle spor av mediering (Bolter 2000:5); ideelt sett er det øverste målet å gjøre mediet transparent. Tolkeren av mediet skal ikke henge seg opp i tekniske detaljer, men bare sanse innholdet. Hvis mediet i seg selv tar oppmerksomheten fra innholdet som blir mediert hidrer dette kommunikasjonen. Dette er viktig å tenke på for systemutviklere; en håndholdt terminal eller en teknisk vidunderlig applikasjon har liten nytte i en sykehushverdag hvis brukeren ikke når inn til innholdet. 3.2 Semiotikk Semiotikk defineres kort som studiet av tegn (Chandler 1994). Et tegn er noe som viser til noe annet enn seg selv, og som tillegges mening ut fra konvensjoner og koder som er tillært. Tegn kan være ord, bilder, lyder, lukter, handlinger, objekter m.m., og må alltid tolkes for å få mening (Chandler 1995). Bostad forklarer semiotikk som det generelle studiet av meningsskaping, eller semiose, i diskurs (2000). Dette er hovedideen ved det semiotiske perspektivet: meningsskaping i kontekst. Et budskap må tolkes for å gi mening, og meningen skapes gjennom at tegnene tolkes ut fra kultur og kontekst i tid og rom. Akrich og Latour(1992) på sin side definerer semiotikk som studie av hvordan mening blir dannet, men mening er tatt i sin orginale ikke-tekstuale og ikkelingvistiske form; hvordan en særskilt betydning er bygget ut i fra et udefinert mengde muligheter. Slik sett er semiotikk læren om å stake ut en kurs og å bygge et rammeverk, og kan derfor brukes på flere områder enn på tekst. for eksempel maskiner, menneskekroppen, og programmeringsspråk. Konteksten eller situasjonen rundt meningsskapningen virker inn på betydningen vi tillegger et tegn. Det finnes mange typer kontekst, blant annet situasjonell, sosial, institusjonell, politisk, kulturell og historisk kontekst. (Chandler1995) Alle disse. Situasjonell kontekst er ofte omtalt som tilstand eller brukertilstand. Kontekst og spesielt tilstandsspesifikk kontekst er beskrevet nærmere i kapittel 2.2. 3.3 Mediets betydning for meningsskapning Vygotsky (i Bostad 1998) sammenligner valg av medium med valg av redskap for fysisk arbeid. Bostad utdyper videre at det er viktig å studere ( ) mediet for menneskelige handlinger dersom en vil forklare menneskelig handlemåte. Ulike redskap krever forskjellig adferd og det samme gjelder for valg av kommunikasjonskanal eller medium. Når vi for eksempel velger å kommunisere gjennom å bearbeide bloggen 28 vår, er det like mye bloggen som bearbeider oss, 28 Weblogg, eller blog(g) er en omvendt kronologisk, dynamisk nettside som kan knyttes sammen med andre nettsted eller blogger gjennom linker, trackbacks, pinger og rss-feeds m.m. En weblogg kan Side 21

akkurat som vi blir påvirket av redskapet vi benytter i fysisk arbeid. Å kommunisere via hypermedia medfører vesentlige tilpasningskrav til individet, og Bostad mener dette kan begrunnes i at potensialet for kommunikasjon utvides og kompliseres. Groth (1999) peker på menneskets fysiske begrensning som den viktigste begrensningen i forhold til informasjonsflyt og kunnskapsutvikling i moderne organisasjoner. Det er begrenset hvor mye informasjon vi kan motta og hvor mange forskjellige former for kommunikasjon vi kan håndtere samtidig. Vi har normalt to hender, et par øyne og et par ører, og potensialet for kommunikasjon i dag overstiger dette. En av de store fordelene med øye-til-øye kommunikasjon er muligheten til å holde en persons oppmerksomhet, eller i hvert fall kontrollerer hvorvidt personen følger med eller ikke. At flere elementer enn kun det budskapet vi ønsker å uttrykke er viktige i kommunikasjonsprosessen eksemplifiseres av Vagle, Sandvik og Svennevig(1993) og deres kommunikasjonsmodell. Her argumenterer forfatterne mot Shannon og Weavers lineære modell 29 (1949) ved å hevde at meningen ikke oppstår hos en person som overfører den til en annen meningen skapes i fellesskap i samtalen (Vagle, Sandvik og Svennevig, 1993: 58) og er avhengig av både en sender, en mottaker, en referent, et språk og en kontekst kommunikasjonen foregår innenfor. Dette kan kobles tilbake til Bostad og Vygotskys utsagn om hvordan mediet påvirker oss. Påvirkningen mellom sender og mottaker er med å forme innholdet, det samme er kontekst. Ved å innføre en terminal som medium i sykehussektoren påvirker terminalen personen på samme måte som personene påvirket hverandre tidligere. Dette bortfall av påvirkning må kompenseres. Ideelt sett ved at mediet blir transparent gjennom umiddelbarhet slik for eksempel videotelefoni forsøker å få til, ellers gjennom en tydeligere melding som er vanskelig å tolke annerledes enn senders intensjoner. For teknologer kan dette sees på som forskjellen mellom å sende data med og uten meta-data. Informasjonen blir kun til når meta-data og data kombineres. I en samtale mellom to personer gir metadataene seg ofte selv, og hvis mottakeren ikke forstår kan senderen sanse dette og sende mer meta-data. Asynkron kommunikasjon har ikke samme muligheten til å sanse, og derfor må det fokuseres på at meldinger er konsise og klare på alle måter. Coiera (2003: 35-41) skriver at fordi en melding som sendes ikke er den som blir mottatt (hviskeleken), er det best å automatisere og standarisere meldingen. Da vil man kunne være både på sender og mottakersiden, og dermed vite hva man skal lytte etter og på hvilken form meldingen kommer. Han advarer mot at strukturen på informasjonen som blir presentert helsearbeideren kan endre dennes oppfatning av den kliniske situasjonen. Det er derfor viktig å presentere sensitiv informasjon på en måte hvert og ett fagmiljø er familiær med. Dette kan for eksempel være et skjema som er kjent fra før, og når dette digitaliseres kan en ren remediering av dette gjøre at skjema fremdeles er familiært, selv om det er digitalt. være lukket eller offentlig og person- eller gruppebasert. For mer info om blogging er http://computer.howstuffworks.com/blog.htm et greit utgangspunkt. 29 Shannon og Weavers modell er basispensum flere steder. I deres lineære modell overføres kunnskap èn vei gjennom mediumet og til mottakeren, før mottakeren responderer. Det er med andre ord ingen påvirkning fra mediet. Side 22

Tjora skriver i flere tilfeller at den uformelle kontakten mellom de forskjellige aktørene i kontakt med AMK 30 og legevaktsentralene bedrer samarbeid, koordinasjon og er viktig for at ting fungerer (Tjora, 2002) Dette er ikke direkte overførbart til en sykehusavdeling da AMK og akuttmottak kun stabiliserer pasienten før de sendes videre til avdelingene (Reddy, Dourich 2002). Arbeidsmetodene er derfor annerledes. Likevel kan vi generelt si at det er viktig å ikke putte en terminal eller dings mellom den menneskelige kommunikasjonen. Vi ønsker med andre ord i utgangspunktet ikke å effektivisere bort turene innom pauserom og andre steder sykepleiere og leger møtes. 3.4 Script A large part of the work of innovators is that of inscribing this vision of (or prediction about) the world in the technical content of the new object. I will call the end product of this work a script or a scenario Akrich (1992: 208) Script er hvordan brukeren tar i bruk teknologien, og forskerens oppgave er å finne dette skriptet. Da kalles det gjerne de-scripting. Når noe lages er valgene i designet inn-scriptingen. (Akrich, M., Latour,B. 1992) Hvis du lager et håndtak med et spesielt grep fordi det skal brukes av venstrehendte er det inn-scriptingen. Hvis håndtaket i tillegg viser seg å bli brukt av leger som driver med artoskopi er dette et brukerdefinert script. Feenberg (1999) bruker uttrykket teknologiens potensialitet og forklarer dette med at hver innretning kan konfigureres på flere måter, og hver måte får frem den potenselle velvære for den unike brukeren. Et script er med andre ord utviklerens forsøk på å styre brukerens domestisering. En bruker temmer teknologien sin egen måte, og denne fleksible tolkningen av bruksmuligheten blir det nye brukerdefinerte scriptet som kan de-scriptes. Akrich (1992) er opptatt av at vi ikke sier oss fornøyd med å kun ha brukerens eller utviklerens synsvinkel, men gå frem og tilbake mellom disse. Videre vil vi ha muligheten til å komme frem til et script samfunnet som helhet enes om. Dette mener Akrich(1992) er den politiske styrken i scripet. Når forskjellige fagmiljø og brukerene har samlet seg om et script blir objektet naturalisert som dette, og etterpå vil få tenke seg at det kunne vært på noen annen måte. For eksempel tar vi det i som selvsagt at det er trukket elektrisitet til enhver liten avkrok av landet, men dette er i første rekke et resultat av en politisk beslutning. Denne ble fattet tildels på bakgrunn av vitenskapelige uttalelser, men også på bakgrunn av en politisk agenda som sa at det var viktig med bosetning i utkanten. Feenberg (1991) ser på teknologien som samfunnspåvirker og bruker uttrykket teknologisk ambivalens; det vil si teknolgiens samfunnspolitiske vesen. Han mener teknologien har to aspekter: En demokratisk side som bygger opp under samfunnet slik det er i dag, men han mener også at teknologien har et revolusjonært potensiale til å bryte ned det eksisterende samfunnshierarkiet, eller til å presse gjennom saker som er blitt ignorert. 30 AkuttMedisinsk Kommunikasjonssentral Side 23

Gjøen og Hård (2002) har sett på innføringen av el-bilen i Norge som et eksempel på script. Utviklerens innscripting for bruk av denne bilen var først og fremst at den var miljøvennlig og ideel til nærdistansetransport. I tillegg solgte de seg etterhvert inn mot familier på vestkanten i Oslo, som kunne tenke seg en bil som var lett å parkere og en god bil nummer to. Studien viser at brukeren utviklet sitt eget script i tillegg til å bruke bilen slik utvikleren hadde tenkt. Brukerscriptet definerte bilen både som feminin og som et leketøy. I tillegg inneholdt ikke elbil-produsentens script alle fordeler eller ulemper, men mer de som ble sett på som gode salgsargumenter for gruppen de trodde skulle kjøpe bilen (statlige institusjoner og miljøaktivister). Det at elbilsjåfører tilegner seg en mer forsiktig og mindre agressiv kjørestil enn andre bilister er ikke trukket frem, mens et miljøvennlig alternativ til bensindrevede biler ble fremhevet. Det viste seg riktignok i studien at en elbil like ofte brukes som et alternativ til kollektivtransport. Dette siste viser at en produsents script ofte kan være farget av ønske om å selge flere enheter, samtidig som det kan være mangelfullt fordi utvikleren mangler domenekunnskap. Side 24